Stavanger Astronomiske Forening

Observasjonsrapport, 28. januar 2012

2012-01-29T12:40:00.001+01:00

Jeg utnyttet den værmessig sjeldne muligheten til å observere denne kvelden fra hagen med 22-tommeren. Månen var voksende sigd, men liten og den forstyrret lite i vest. Ikke dårlig transparens, men anslo ikke grensemagnitude. Speiltermikk forstyrret i begynnelsen, men seeingen viste seg etterhvert å bli bra. Temperaturen var et par grader under null. Begynte kl. 21.15.

Oriontåken var første objekt, og speiltermikken forstyrret på skarpheten ved dette tidspunktet. Ved 188x og med UHC-filter viste den likevel selvfølgelig mye detaljer. Returnerte til tåken senere på kvelden.

NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Dette er en liten planetarisk tåke høyt oppe i stjernebildet, nær hodet. Samme forstørrelse, m/filter. Tåken som helhet kontrastrik nok; var en skive med overlagret ringstruktur av litt laber kontrast rett innenfor skiven. Lufturo forstyrret nok.

NGC 2300, galakse i Cepheus: Ikke langt unna Polaris. Denne danner et par med NGC 2276, men sistnevnte galakse ble ikke sett grunnet dårlig kontrast (i alle fall for galaksekikking). 2300 var liten, med relativt høy overflatelysstyrke i den synlige delen, som nok bare var kjernepartiet. Økte litt mot en topp i sentrum. Antakelig 188x forstørrelse.

IC 351, planetarisk tåke i Perseus: En bitteliten planetarisk tåke, som ved 375x og med UHC-filter skilte seg tydelig fra øvrige stjerner som en skive. Kontrastrik ved denne forstørrelsen. Ikke jevn over sin utstrekning.

IC 2003, planetarisk tåke i Perseus: I nærheten av forrige, og av samme kategori, var denne tåken litt større og kraftigere. 375x og filtrert; seeingen tålte denne forstørrelsen nå. Også ujevn, og det kunne sees at den hadde en lysere knute i en rand. Strukturen kan ha vært ring-type, men ikke så greit å fastslå når tåken er så liten. Fremstod bra.

NGC 2392, Eskimo-tåken, planetarisk tåke i Gemini: Fin ved 375x! God seeing. Skiven var stor, kontrastrik og diffust avtakende mot randen. Den lille ringen innenfor, nær sentralstjernen, var godt synlig. Mørkere innenfor ringen før man kom til sentralstjernen. Med UHC-filter. Blålig i fargen.

Oriontåken var nå vesentlig bedre, ved 80x og med OIII-filter. Den lavere forstørrelsen her nede i "grøten" kan også ha hjulpet. Filteret gjorde tåken riktignok veldig grønn, men hjalp vesentlig sett herfra. Et vell av høy-kontrastdetaljer ble sett. Små og større områder av varierende styrke var overalt å se. Overflatelysstyrken i kjernen var intens. Det var gått uvanlig lenge siden jeg hadde sett den.

M35, åpen hop i Gemini: En skybanke hadde veldig sakte drevet inn over himmelen i løpet av sesjonen, så jeg måtte bestemme meg for noe å avslutte med. Det ble Messier-hopen i Gemini, som hadde kulminert, samt M37 i Auriga rett etterpå. Tross det reflekterte lyset fra de nære skyene var stjernene i M35 klare og mange! Et mylder ved 85x. NGC 2158 rett ved var lett å se, inkl. noen oppløste stjerner ved denne forstørrelsen. Skjønt, den krever mørk himmel for å sees virkelig bra.

M37 så jeg ikke på lenge, men var på vanlig vis rik i de sentrale områdene, med stjerner av respektabel lysstyrke.

Avsluttet etter ca. en times kikking.

Eric

Byhaugen tirsdag 24 jan.

2012-01-25T12:13:00.001+01:00

Kapasiteten vår med undervisningskveldene er litt sprengt for tiden, vi har tatt i bruk tirsdag, onsdag og torsdag for å få plass til alle. Derfor kjørte vi undervisning i dag.

Da jeg kom opp på Byhaugen var det begynt å klarne, så kveldens elever fikk se Jupiter i Henrietta, med ekvatorialbånd og fire måner. Sjekket ikke temperaturen, men en kuldegrad og to var det nok. Det kom et par vindråser, men ellers var det ikke plagsomt mye vind.

Månen viste en tynn sigd lavt i vest, så jeg viste elevene den med det samme de kom, etter foredraget til Svein så var den vekk i noen skyer i horisonten. Månen var bare en dag og åtte timer gammel, så det er noe av det tynneste jeg har sett den fra Byhaugen. Nymånen var mandag 08:39

Hadde stilt opp sekstommeren sånn at den brukte vi på Venus, den sto for lavt til at vi kunne bruke Henrietta. Den ble litt liten med 10,5mm okular, men da sekstommeren ikke har motor, så trenger vi litt plass så vi ikke behøver å etterjustere den for hver elev. Litt fargefeil, men da får vi demonstrert det også. Det viser tydelig at den ikke er helt rund, den har ca. 3/4 fase. Etterpå var elevene begynt å trekke hjem, så jeg viste de som var igjen Pleiadene med sekstommeren. Sekstommeren har 5° synsfelt, så da får vi hele hopen i feltet.

Det var et par fra Sandnes som hadde lyst å titte litt i teleskopet, så de kom da undervisningen var ferdig. Ettersom det er litt lenge siden vi har hatt en skikkelig observasjonskveld, og jeg ikke hadde regnet med at det skulle klarne, så var det ikke planlagt i det hele tatt. Etter at vi hadde sett litt mer på Jupiter, så vi på Oriontåken med UHC filter, sånn at den kom litt bedre frem. De var imponerte over at teleskopet selv kunne finne Oriontåken. Prøvde å finne M1, men den så vi ikke, regner med at jeg var på riktig plass, så den krever nok bedre kontrast. Dobbelstjerner pleier å falle i smak, så jeg viste Castor. Viste frem M82 for å vise frem en galakse også. Andromedagalaksen er jo der, men den er for stor til å gå i feltet, det er bedre med en som er mindre, sånn at hele kommer med.

Tenkte jeg skulle ta en bildeserie av Jupiter med månene, men jeg har for lite felt, her må det reducer til. Det kokte for mye til at det var vits i å ta bilder.

Det var varslet at det kunne bli nordlys, men det så vi ikke noe til.

Undervisning på Byhaugen

2012-01-18T20:00:00.001+01:00

Endelig var det en skoleklasse som fikk prøve teleskopene! Hadde Jupiter i Henrietta med 250x og Venus i sekstommeren, og hele klassen fikk se i teleskopene etter tur. Det ble et par små pauser på grunn av skyer foran Venus, men Jupiter var synlig hele tiden. Da siste elev hadde gått, så kom det en byge, da taket var på plass igjen og sekstommeren var akkurat båret i hus, så haglet det som bare det. Close call!

Da vi bruke vinkelprismet på Henrietta, så hadde jeg ikke vinkelprisme til sekstommeren. Løste for så vidt problemet med en forlenger og la en pute på bakken som vi kunne støtte kneet på, men vi skulle hatt et vinkelprisme til. Venus sto lavt, men objekter høyere på himmelen hadde blitt vanskelig, det teleskopet trenger vinkelprisme for å være brukbart.

Venus fra Byhaugen i 2008

2012-01-17T22:16:00.000+01:00

Trodde jeg hadde lagt ut en bildeserie som viser Venus sine faser her, men det var på saf.ux.uis.no/galleriet, klikk her så kommer du dit. De er tatt med et billig webkamera, som er blitt modifisert sånn at det passer på 2" fokuser. Bildene er såpass små at det var ingen vits i å legge ut ikoner som peker på bilder i full størrelse, dette er full størrelse. Det er et Creative Live! cam. Jeg har ikke brukt det til astrobilder etter at SAF fikk webkameraet sitt.

Tvilsom himmel

2012-01-15T00:20:00.001+01:00

Ser det er klart i kveld, men da jeg så ut i firetiden, så var det så mye slørskyer og dis, at jeg fant ut at denne kvelden egner seg ikke til astronomisk bruk. Det er mulig at jeg har tatt feil der, er det noen som har vært ute?

Objekter å observere, del 3

2011-12-31T10:33:00.001+01:00

Flere sesongaktuelle deep-sky-ting å se på.

Camelopardalis:

NGC 2336 er en galakse med ganske god utstrekning. Den er elliptisk og er lysere mot sentrum på en diffus måte. I midten er en ikke-helt punktformig kjerne. IC 3568 er en planetarisk tåke av høy intensitet. Er blitt sett tydelig i en 15-tommer selv med stor måne til stede. Den er grønnlig, avrund og øker i styrke mot midten. UHC-filter viste seg som bedre enn OIII.

Cetus:

Høst- og vinterstjernebildet Hvalfisken har store områder som ikke kommer høyt sett fra Norge. Det er rikt på galakser og noen av dem er plassert lagelig nok til å sees bra under mørk, klar himmel. M77 er den mest kjente, men vi har også flere lyssterke NGC-galakser. Her nevner jeg noen som ikke ligger altfor lavt: NGC 157 (mag. 10,4), NGC 584 (mag. 10,5), NGC 864 (mag. 10,8), NGC 936 (mag 10,2), NGC 1055 (mag. 10,6), NGC 1087 (mag. 10,9). Foruten 1055 har jeg ikke selv sett disse NGC-ene. Man kan ha en tendens til å kikke høyt oppe siden forholdene er best der, men da er det mye man går glipp av. Husk at det er mer enn bare total lysstyrke som teller, siden en lyssterk kjerne vil gjøre objektet vesentlig lettere å se.

Perseus:

NGC 1624 er en emisjonståke som er mer diffus og rundlig enn NGC 1491 (nevnt i tidligere innlegg) i samme stjernebilde. Jeg har sett tåken i by-strøk, hjulpet av filter. NGC 1624 er intet problem fra et mørkt sted. Hopen Stock 2 (St 2) er i nærheten av Dobbelthopen og krever stort synsfelt. Hopen har klare stjerner og er over en grad stor. Egner seg for mindre widefield-kikkerter.

Taurus:

Hopene NGC 1807 og 1817 er som en annen Dobbelthop, men selvsagt ikke så fremtredende som den i Perseus. De to er svært forskjellige i utseende, og er nokså store. NGC 1807 er en grov samling på en 16 til 17 lyssterke stjerner. NGC 1817 har langt svakere stjerner, men er mye rikere. Den er den fineste av de to - i alle fall når det er mørkt.

Eric

Observasjonsrapport, 16. desember 2011

2011-12-16T22:29:00.000+01:00

Jeg kikket hjemme fra hagen denne kvelden. Det var utmerket himmelklarhet, som medførte en grensemagnitude bedre enn 5. Eta Ursa Minoris var lett å se. Dessverre varte ikke sesjonen lenge, ettersom det gode været kom overraskende på og jeg måtte lage en observasjonsplan i hui og hast. Dette medførte noe bortkastet tid før skyer avbrøt kikkingen. Seeingen var halvbra. Temperaturen var rett under 0 grader, og første objekt ble sett kl. 19.55.

NGC 246, planetarisk tåke i Cetus: Denne store planetariske tåken har ikke høy overflatelysstyrke og led under forholdene så lavt på himmelen. Kontrasten ved 120x og 188x var dårlig tross OIII-filter, men den ble sett som en stor utblåst lysning, svakt ujevn i sidesyn og med bruk av tid.

Forholdene var vesentlig bedre høyt oppe, og jeg forsøkte meg på noen galakser, hvilket sjelden blir gjort når vi ikke er på Arildsåsen.

NGC 772 og 770, galakser i Aries: En gledelig overraskelse m.h.t. kontrast. Ved 250x var NGC 772 lett å se, oval i form og med en tydelig liten kjerne. Den syntes å vokse i sidesyn og hadde respektabel halo. Lille 770 rett ved var av lignende fasong, men mye mindre og svakere. Likevel enkel.

NGC 7331, galakse i Pegasus: Galaksen hadde en lyssterk, klar kjerne og var tydelig avlang. Det kunne også sees at den sluttet mer brått på vestsiden enn mot øst. Dette er grunnet støvskyen, selv om skyen ikke kunne sees direkte. Sidesyn fikk galaksen til å vokse ut til hver side av kjernen. Kontrastrik og fin galakse ved 250x.

Jeg så raskt på NGC 7662, den planetariske tåken "Blue Snowball" i Andromeda. Ufiltrert ved 250x var den kontrastrik og avrund. Den indre ringen i skiven var grei å se.

NGC 1569, galakse i Camelopardalis: Lett funnet ved 120x. Interessant ved 250x og 375x – Liten i utstrekning, men med nok overflatelysstyrke til å fremstå med god kontrast. Den var avlang, nærmest langstrakt, og den lyseste delen var klart asymmetrisk plassert. Dette fikk den til å anta en komet-form. Kjernen var ujevn, hvilket kan ha kommet av en svak overlagret stjerne.

Skyer drev nå inn fra vest, og siste objekt var M37 i Auriga. Himmelen her var fortsatt bra, og stjernene – deriblant de svakere – fremstod som et vakkert mylder. En passende avslutning, men jeg ville egentlig ikke slutte nå!

Eric

Jupiter, 07. desember 2011

2011-12-08T10:07:00.000+01:00

Medlemmer av SAF så på Jupiter gjennom foreningens 14-tommers SCT Henriette. Denne onsdagen var seeingen svært god, og det var ett av våre beste observasjoner av planeten. Vi forsøkte opp til 675x forstørrelse, men det ble for mye. Best kontrast var ved 250x, mens best romlig oppfattelsesevne med tid var ved 330x og 500x. Til stede var Per A. Amundsen, Eric Jensen, Harald Narvesen, Hans Alnes, Thorbjørn Løvik, Gaute Svela, Jon Helge ...(?), samt en til jeg ikke har navnet til. Det var et par minusgrader ute. Noen slørskyer var her og der.

Jupiter viste flere bånd, samt delinger innad i søndre ekvatorialbånd (SEB). Den Store Røde Flekken var spesielt tydelig. Det hjalp å se en stund på de enkelte detaljene. Fargen til flekken var blass, men en mørk stripe i SEB krummet seg tydelig rundt den og fremhevet den godt. Videre var SEB delt på langs av et lyst bånd og var i det hele tatt ujevnt og ruglete. Nordre bånd var smalt og ganske skarpt. Det var spesielt preget av en avlang, veldig mørk flekk – en "barge" eller "lekter". Nordre kalott var strukturert. To blasse stripesegmenter var her å se, samt et større, mer utblåst mørkere område nær nordenden. Søndre kalott var mindre detaljert, men viste av og til en hvit klump eller oval som kan ha vært en lokal utbulning i et smalt hvitt bånd. Månen Ganymede viste tydelig sirkulær skivekarakter ved høy forstørrelse. En annen måne rett ved, Io eller Europa, var vesentlig mindre. Videre hadde en måne i løpet av observasjonene begynt å kaste en sirkulær skygge på planeten. Dette var antakelig ikke Io, siden den sirkulære skyggen var forholdsvis stor. Jeg tipper Callisto, men vi sjekket ikke efemerider.

Vi obseverte til ca. kl. 21.45.

Eric

Objekter å observere, del 2

2011-12-04T10:18:00.002+01:00

Flere deep-sky-forslag.

Aries:

Galaksen NGC 772 er så vidt jeg husker den sterkeste galaksen i dette stjernebildet. Rundlig tåkedott som er lett å se når det er mørkt. Rett ved er NGC 770 som er mye svakere.

Auriga:

Ved siden av M38 befinner seg en mye mindre og svakere, men også tettere åpen hop; nemlig NGC 1907. Den kan se ut som en kornete tåke.

Camelopardalis:

Galaksene 2655 og 2715 er nær hverandre på kartet. NGC 2655 er rundlig, kompakt og lyssterk. Kjernen står godt ut fra bakgrunnen. NGC 2715 er mer krevende, men under rette betingelser fremstår den utblåst uten tydelig kjerne. NGC 1569 er i en 10-tommer beskrevet som en "tydelig liten flekk av en galakse" under forhold med grensemag. 5.

Cassiopeia:

Trumpler 1 er en særegen liten hop fordi dens 4 sterkeste stjerner alle er på en linje. En av stjernene er dobbel. Svakere stjerner er spredt rundt linjen. NGC 559 er en rik hop av svake stjerner, noe krevende. Den kan fremstå som veldig fin. NGC 654 og 659 er begge rett ved NGC 663 (som ble nevnt i det første innlegget). 659 er en utpreget nok samling av forskjellige stjernestyrke. NGC 654 er rikere og med mer jevnsterke stjerner.

Cepheus:

NGC 188 er den nordligste NGC-hopen; mindre enn 5 grader unna himmelpolen. En svært gammel åpen hop. Den er en rik, men lyssvak samling som må sees når det er mørkt. Avhengig av kikkert og betingelser ser den tåkete ut, eller mer eller mindre oppløst i veldig svake stjerner.

Cetus:

Galaksen M77 har en veldig lyssterk, nesten stellar kjerne som er utpreget i forhold til bakgrunnen. Den avtar raskt i lysstyrke utover. Den planetariske tåken NGC 246 befinner seg ved -12 grader deklinasjon, men det er ingen grunn til å la seg avskrekke. Den har stor utstrekning, og kontrastrike strukturer! En av de mer interessante planetariske tåkene. Bruk filter om tilgjengelig.

Gemini:

Paret M35 og NGC 2158 ligner M38 og NGC 1907 i Auriga i den forstand at det dreier seg om to vesensforskjellige hoper som ligger "nær" hverandre på himmelen. NGC 2158 er vesentlig rikere enn 1907, men har svakere stjerner. Det er en fjern hop som ville vært fabelaktig om den lå nærmere. Den fremstår som en rund tåke med noen oppløste stjerner. Større kikkert viser flere stjerner.

Lepus:

IC 418 er en lyssterk liten planetarisk tåke som ikke har en utpreget grønnfarge, den har snarere en varmlig farge som skyldes det røde lyset fra H-alfa-linjen (det hjelper med lysåpning for å se dette). Dog det skal ikke kreves stor kikkert for å se selve tåken. I og med at den er i Lepus, under Orion, kommer den ikke høyt selv fra Sør-Norge.

Lynx:

Stjernebildet Gaupen kommer høyere på himmelen utover vinteren – her er det en del spennende å se. NGC 2683 er den lyssterkeste galaksen her, stor er den også. Den er en langstrakt kantspiral som blir gradvis sterkere mot midten, men er uten sterk kjerne. NGC 2537 er en særing – "Bjørnelabb-galaksen" ser ut som en planetarisk tåke siden den er en rund skive uten sentral kjerne. NGC 2419 er den fjerneste kulehopen som tilhører Melkeveien. Den kan ikke oppløses i stjerner, men overflatelysstyrken på den er ikke lav. Styrken øker svakt mot et bredt kjerneområde. PK 164+31.1 (Jones-Emberson 1) er en utblåst, utfordrende planetarisk tåke. Mørk himmel er påkrevd, og helst også OIII-filter. Men den kan da bli grei å se, og fremstår som en "smultring".

Orion:

M78 er den lyseste refleksjonståken på himmelen. Tåken har et glatt utseende og omgir to stjerner. Den er ganske intens i sine lyseste deler, men i og med at den lyser i et kontinuerlig spektrum vil UHC/OIII-filter bare gjøre den verre. Mørk himmel hjelper, men stor kikkert trengs i alle fall ikke. Svakere tåker rundtom som tilhører samme kompleks kan sees i nærheten under bra forhold.

Taurus:

Den store planetariske tåken NGC 1514 er av og til kjent som "Crystal Ball" nebula. Den har ikke høy overflatelysstyrke, men stor total lysstyrke, og tydelig sentralstjerne. Tåkefilter (dvs. linjefilter; UHC- og OIII) hjelper godt. En favoritt.

Eric

Objekter å observere om høsten og vinteren

2011-11-28T13:08:00.003+01:00

Her er forslag til noen objekter å kikke på i disse tider. Jeg har arrangert etter stjernebilde. Samme liste er lagt ut under "Observasjonstips" på NAS-vevets forum.

Andromeda:

Nær Beta Andromeda befinner seg galaksen NGC 404. Den har høy overflatelysstyrke i kjernen, som hjelper når man skal observere den nær slik en sterk stjerne. NGC 7662 ("Blue Snowball") er en av de mest velkjente planetariske tåkene. Den befinner seg nord for Pegasus-firkanten, men er faktisk innenfor Andromeda. Lyssterk, rund og blålig, og med en liten ring rett utenfor sentralstjernen. Bruk så høy forstørrelse som kikkert og forhold tåler.

Auriga:

Auriga inneholder som kjent 3 flotte Messier-hoper, men også mye annet. Her følger et utvalg. NGC 1664 er en nokså rik, godt definert hop med svake til moderat sterke stjerner. NGC 1857 er en oppkonsentrering av stjerner omkring en gul-oransje stjerne, men er ikke så godt separert fra bakgrunnen.

IC 2149 er en elliptisk planetarisk tåke med høy overflatelysstyrke. Bruk høy forstørrelse. NGC 2281 er en hop som ikke har mange, men dog sterke stjerner. Den har høy konsentrasjon og er godt avgrenset. Jeg har i en 10-tommer logget at den "minner om en mindre variant av M36". NGC 1931 er en liten refleksjonståke av høy overflatelysstyrke, og som øker i intensitet mot midten.

Camelopardalis:

Her finner vi NGC 1501 og 1502. NGC 1501 er en planetarisk tåke som har ganske høy overflatelysstyrke (jeg logget den som tydelig i månelys), og er ringformet. NGC 1502 er en lyssterk åpen hop. Den står godt ut fra bakgrunnen og er ganske rik. NGC 2403 er potensielt det flotteste objektet i stjernebildet, en stor diffus spiralgalakse. Men merk - den må sees utenfor bylys på en månefri natt for å fremstå godt.

Cassiopeia:

Dette stjernebildet er kjemperikt på åpne hoper, inkludert to Messier-hoper: M52 og M103. Spesielt M52 er stjernerik, og M103 er en pen trekant av lyse stjerner i varierende farger. Blant NGC-hopene er NGC 7789 den fineste når det er mørkt. Den er fylt med masse svake stjerner. Blant enklere hoper å se er NGC 457 kanskje den flotteste. Den er ofte kjent som E.T.-hopen pga. fasongen. Den er rik og ganske stor og har grener av mange sterke stjerner. NGC 663 er en annen rik hop, ikke langt unna M103. Cassiopeia inneholder også en stor emisjonståke: NGC 281. Men igjen, den må sees når det er mørkt og gjerne helst med et OIII- eller UHC-filter.

Cepheus:

Dette stjernebildet står fortsatt høyt. Her finner vi NGC 40, en planetarisk tåke med sterk sentralstjerne og ringlignende struktur. I samme stjernebilde er hopen NGC 7510, liten i størrelse, men med til dels sterke stjerner. NGC 7160 er en annen åpen hop som skiller seg fra bakgrunnen, men er ikke rik. Den har to sterke stjerner.

Gemini:

Eskimotåken NGC 2392 er en av de fineste planetariske tåkene overhodet. Den er ganske stor og har høy overflatelysstyrke. Godt synlig i alle teleskop. Sentralstjernen er tydelig, og høy forstørrelse vil kunne vise en ring innenfor skiven. Jeg vet ikke hvor grensen går for å se ringen, men har i alle fall sett den i en 10-tommer. NGC 2266 er en stjernerik og tettpakket åpen hop av svake stjerner, men er kanskje litt krevende. NGC 2355 er en litt "grovere" hop enn forrige, en kompakt hop godt adskilt fra bakgrunnen. NGC 2371 og -72 er ett og samme objekt – en planetarisk tåke som er veldig bipolar. Dvs. den er separert i to lyse klumper.

Monoceros:

Det er først senere på vinteren at dette stjernebildet kommer høyt på himmelen ved fornuftige kveldstider. Det inneholder mye interessant, og objekter her blir kanskje ikke nevnt så mye. M50 er en flott, lyssterk og veldig rik stjernehop som er ved -8 grader deklinasjon, så det kan lønne seg å vente til den er nær kulminasjon. NGC 2301 er kanskje enda bedre, men annerledes. Den har kraftige stjerner langs en buktende linje, og en oppkonsentrering i en klump på midten. NGC 2261 er en kontrastrik refleksjonståke som er vifteformet. Den har en unik form. Det trengs ikke veldig mørke forhold for å se den, men som med alle tåker blir den bare bedre jo mørkere himmelen er. Smalbåndsfilter hjelper ikke. Rosettetåken er potensielt det fineste objektet i Monoceros. Den er en sværing som krever lav forstørrelse og mørk himmel. OIII-filter hjelper vesentlig også når det er mørkt, men du verden så bra den da blir! Den blir en svær, bred kantete ring av ujevn tåke med middels til lav overflatelysstyrke. Den har en hop av sterke stjerner i midten.

Orion:

Etterhvert kommer dette stjernebildet opp stadig tidligere på kvelden. For ikke å snakke om den berømte emisjonståken i Orion, nevnes her en liten åpen hop høyt oppe, i den nord-østre armen, nær "klubba". Dette er NGC 2169, en sterk åpen hop med stjernene arrangert i et parallellogram. En av hopens stjerner er dobbel. NGC 2022 er en planetarisk ringtåke, også plassert høyt. I en 10-tommer, og i månelys, er den beskrevet som en "gråflekk, antydning til ringstruktur". Den åpne hopen NGC 1662 er en tett gruppe av lyssterke stjerner i et sikk-sakk-mønster.

Pegasus:

På vei ned mot vest nå som vi nærmer oss vinter, men dog... NGC 7331 er den sterkeste galaksen i dette stjernebildet, og kan sees selv når det ikke er så mørkt, men som med alle galakser hjelper det å komme ut av bylyset. Den er kraftig i midten og har avlang halo. NGC 7814 er en annen sterk galakse. Den er avlang, men delene utenfor kjernen er svake.

Perseus:

Foruten Dobbelthopen, inneholder dette bildet mye annet. NGC 1528 er en stor hop med flere lyse stjerner. Den er godt egnet for lav forstørrelse. M76 er jo en velkjent planetarisk tåke og har høy overflatelysstyrke. Den er en av de enkleste bipolare tåkene som man kan se. NGC 1491 er en liten emisjonståke med relativt høy overflatelysstyrke (hva slike objekter angår), men som med alle slike diffuse objekter er mørk himmel å foretrekke. Filtrering hjelper godt. NGC 1245 er en stjernerik åpen hop som krever mørk himmel, og lysåpning hjelper, men den blir da flott. Stjernene befinner seg hovedsakelig nær randen. Galaksen NGC 1023 er avlang, og har en lyssterk kjerne.

Eric

2011-11-18T12:58:00.002+01:00

15.11-11 OBS-RAP fra Vitenfabrikken med Astriodene

Vi hadde en fin kveld på Vitenfabrikken med Astroidene, det var 3 grader og vindstille.

Det var 11 astroider , Sigmund , Terje , Per , Bjarte og meg. Vi hadde 2 teleskop , 102mm TeleVue (solteleskopet) og 14” Meade . Vi bytta fram og tilbake mellom okular .

Det lille teleskopet 101mm TeleVue, stod hele tiden på Jupiter. Vi så en fin Jupiter. Støvbånda var fine og 3 av månene , dannet en likebeinet trekant.

1.I 14” så vi dobbel stjerna Kappa Herkulis , Kalt Marfik.

2.M57 (ngc 6720) Lyren . Fint objekt å vise fram i Meaden.

Etter noe tid , ca 1 time , og etter at alle hadde sett objekter i 14” , satt vi den på Jupiter for å se bedere. Og det ble bedere . Alle astroidene så nå Jupiters struktur i skyene, og med farger.

Alle så objektene , og vi fortalte det vi kunne . En fet kveld sammen med Astroidene.

Tommy

2011-11-17T23:27:00.001+01:00

Høsten's første bilder!

Bobble-tåken med Ha-filter.

ngc884 rgb

Jupiter, 15. november 2011

2011-11-16T11:44:00.003+01:00

Dette bildet av Jupiter ble tatt gjennom okularet den kvelden beskrevet i rapporten for 15. november.

Eric

Observasjonsrapport, 15. november 2011

2011-11-16T11:39:00.001+01:00

Nok en stjerneklar natt, og kikkerten ble forskriftsmessig rullet ut. Seeingen var enda bedre enn forrige natt, især når det gjald lengden som de stabile periodene varte. Transparensen noe dårligere enn forrige natt, men nær 5. Begynte før kl. 20.30. Et par grader C i begynnelsen, det ble frost mot slutten av sesjonen.

I begynnelsen var speilet fortsatt noe ute av likevekt, men Jupiter så lovende ut selv ved bare 120x, bånd sett både nord og syd for NEB og SEB. Tre av månene (bare tre sett i begynnelsen) lå alle på vestsiden for planeten i en artig likebeint trekant, med kraftige Ganymede ytterst. Jupiter ble senere observert da den var kommet høyere og speilet var helt i termisk likevekt.

M34, åpen hop i Perseus: Ved 85x en pen lyssterk gruppe av stjerner som skilte seg ut i det store feltet ved denne forstørrelsen. Ikke tettpakket med stjerner.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Den var overraskende bra ved 120x, 188x og 250x, tatt i betraktning den heller store, diffuse tåken som den er. De to sistnevnte forstørrelsene var best. Mørkere i midten, men hadde ikke direkte ringpreg. Det mørke området var ikke-sirkulært. To motstående fortetninger var å se i yttre kant. 250x var i øvre del av hva objektet tålte, men med sidesyn var bildet givende og tåken stor. OIII-filter brukt.

IC 1747, planetarisk tåke i Cassiopeia: Denne ligger i nærheten av Epsilon Cass. Denne meget lille tåken ble observert først ved 250x hvilket var i minste laget for den. OIII-filteret var i. Sist jeg så den hadde jeg brukt UHC-filter, som kan ha vært mer passende – jeg husket den subjektivt som større da. Dog fremstod den synlige delen nå med høy kontrast, så OIII kan ha sine fordeler. 375x var mer egnet. Den lille sirkulære ringstrukturen ble etterhvert klar. Liten, men synlig med høy kontrast. Seeingen var god.

M76, planetarisk tåke i Perseus: Fortsatt filtrert, og observert ved 375x for en gangs skyld. Foruten de to lyse klumpene og den svakere tåke mellom dem, ble også en ytre hale av svakt lysende gass sett å krumme seg rundt den et stykke, ut fra en av klumpene. Kontrasten var ikke på sitt beste for denne strukturen, med det var givende å se uten å være på et mørkt sted.

IC 2149, planetarisk tåke i Auriga: Foreløpig en 35 til 40 grader over horisonten, men seeingen var ikke dårlig. Nå ufiltrert, grunnet liten størrelse og høy overflatelysstyrke. Ved 250x var den liten og med tydelig sentralstjerne. Den var oval/avlang. Videre: Innenfor denne ovale skiven var en diffus profil av høyere intensitet som var enda mer avlang, og rettet langs skivens store akse. Kan beskrives som et bånd tykkere på midten. Inntrykket ble bekreftet ved 375x, som gav bedre kontrast og oppfattelsesevne, uten at videre detaljer direkte ble sett.

Jupiter ble nå observert igjen, da den var steget høyere og forsatte å stige utover observasjonene. Jeg kikket over lengre tid på den, og den roterte merkbart over observasjonsperioden. Forstørrelsene var 188x og 250x. Seeingen tålte 250x og detaljene var skarpe i flere rolige perioder. Dog fremstod noen av detaljene som hadde lavest iboende kontrast bedre ved 188x. Dette gjaldt spesielt detaljer på kalottene og strukturer mellom hovedbåndene. Beskrivelsene gjelder de tilfellene og forstørrelsen hvor kontrasten var best.

Noen av detaljene var virkelig små og finfordelte. Det søndre båndet (SEB) var rotete og hadde nær nordranden flere hvite rundinger; en av de skilte seg ut som størst. De lå i begynnelsen mot øst. De syntes å ligge langs en deling i båndet. Sør for SEB var et smalt grå-brunt bånd av lavere kontrast. Dette var på sin side separert fra resten av kalotten av et smalt lysere bånd. Selve søndre kalott hadde strukturer, i et heldig øyeblikk ble en svak hvit kule sett, samt en hvit stripe av moderat-lav kontrast nokså nær sydenden; skarpt definert. NEB var som nevnt av høyest kontrast og smalest. Randen var ujevn, og ujevnhetene langs dens søndre kant synes å være begynnelsen på de grå strukturene kalt "festoons" på engelsk. Disse var av veldig lav kontrast i dag og var vanskelige å holde. På nordkanten av NEB, mot øst, var en liten mørkebrun "pram". På vestre del var også en som var vesentlig mindre. Nord for NEB var flere segmenter av tynne bånd å se, som ikke strakte seg fra rand til rand. Denne kalotten var i det hele tatt strukturert i kveld, mer enn den søndre. Den søndre av disse stripesegmentene (den nærmest NEB) strakte seg i lengde ca. halveis over kalotten. Videre, rett nord for den, var et kort segment som i likhet med den forrige var grå i farge. Etter et avbrudd så denne stripen ut til å fortsette på østsiden. Litt lenger mot nord var et diffust mørkere gråbrunt område. Seeingen var nesten kontinuerlig god. Planeten var et storslått syn av skarpe detaljer av høyere og lavere kontrast. Mot slutten av sesjonen begynte den Store Røde Flekken å rotere inn fra øst, men jeg gav meg kort etter. Kanskje det beste jeg hadde sett Jupiter. Rikelig tid til å ta inn detaljene hjalp dog. Det hjalp også å bikke litt på kikkerten for å få fram noen av strukturene.

Avsluttet etter 22.00.

Eric

Observasjonsrapport, 14. november 2011

2011-11-16T11:38:00.000+01:00

Jeg observerte hjemmefra med 22-tommeren fra litt før kl. 19.00. Transparensen var nokså god, med i hvertfall en grensemagnitude på 5. Seeingen var bra.

Slørtåken i Cygnus var første objekt. Jeg hadde ikke sett den så bra hjemmefra som ved denne anledningen, riktignok hjulpet av OIII-filter. Ved 120x og 188x forstørrelse var den smale vestre delen gjennom 52 Cygni delt i to parallelle bånd som divergerte. Den rotete østre delen var strukturert i nettverk og bestod spesielt i dens søndre del av isolerte klumper av tåke.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: En skive av betydelig størrelse ved 250x m/OIII-filter. Mørkere i midten, grå og sirkulær.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Meget kontrastrik, en ujevn og strukturert planetarisk tåke. Formet som en kantete "C", og i én ende spesielt var en lysere, ujevn klump. 250x m/OIII-filter. En stjerne var rett ved motsatte ende av C-fasongen.

NGC 7082, åpen hop Cygnus: En fin, klar liten anrikining av stjerner i et ellers stjernerikt felt; ikke godt adskilt fra bakgrunnen. To sterke stjerner skiller seg ut i hopen. Spredt og irregulær.

NGC 7062, åpen hop i Cygnus: Et par grader unna forrige, mot vest. Ved 120x mer kompakt og med vesentlig svakere stjerner, men også vesentlig bedre adskilt. Forholdsvis rik og godt definert. En lysere stjerne (overlagret) på vestsiden. Flere stjerner kom frem i sidesyn. 188x forstørrelse hjalp – stjernene ble enklere å plukke ut.

NGC 6819, åpen hop i Cygnus: Stjernene i kjerneområdet av denne fine hopen var godt oppløst i en kantete U-fasong, rik på stjerner ved 188x. I sidesyn ble ytterst svake stjerner (for forholdene) antydet i sidesyn. De fleste av disse ble ant mot vest i hopen. De svake stjernene danner en vakker "sky" rundt kjernen fra et mørkt sted. Ca. 1/3 av feltet bort fra hopen, omtrent i sydlig retning var en liten påfallende trekant av stjerner å se.

M52, åpen hop i Cassiopeia: Den stod omtrent i senit og var selvsagt fin. En kraftig stjerne skilte seg ut i kanten. På motsatte kant var 4 visuelle par av doble stjerner som lå på linje, og dannet en stjernerik kant på denne siden av hopen.

Markarian (Mrk) 50, åpen hop i Cepheus: På vei mot NGC 7510, ikke langt fra M52, kom jeg innom en påfallende liten bue av stjerner – dette var hopen Mrk 50. Ved 120x en liten bue av 6 stjerner, to av dem vesentlig sterkere enn de øvrige. 188x viste at en av disse to stjernene var en tett dobbel. Enn videre var noen svakere stjernene spredt rundt buen. En veldig liten hop.

NGC 7510, åpen hop i Cepheus: Dette var desidert en rikere hop. Den var kompakt og godt avgrenset ved 188x, samt trekantet i form. De to sterkeste stjernene i hopen var ved to av hjørnene. Hopen var også rikest nær forbindelseslinjen mellom de to. Dette var anslagsvis mot syd.

Jupiter ble observert nå ved 188x og 250x. Dette ble gjort over lengre tid. Det som umiddelbart var klart var to mørke, avlange "prammer" (engelsk barges) på nordsiden av nordre ekvatorialbånd (NEB). Den østre av disse var størst. Månen Io ble observert utenfor planetens østkant over tid og krysset til slut planetskiven på forsiden. Den synlig som en liten hvit prikk mot planeten, godt definert i perioder med god seeing. Senere kom skyggen. SEB var bredest og mest diffus, NEB godt definert. I rolige perioder ble videre bånd sett på kalottene, især nordre. Svakt grålige strukturer antydet mellom ekv. båndene. Jupiter ble sett bedre påfølgende kveld – videre beskrivelser er å finne i neste rapport.

Avsluttet i nærheten av kl. 22.00. Hadde slitt med dugg i løpet av planetobservasjonene, hårtørker brukt flittig!

Rene grøten

2011-10-28T22:19:00.003+02:00

Da det overraskende klarnet opp i dag, så tok jeg meg en tur på Byhaugen. Da jeg kom opp dit så så jeg en himmel så grøtet at jeg gikk hjem igjen, det fristet ikke engang å rulle av taket. Kunne skimte karlsvogna gjennom disen, men det var bare såvidt. Jupiter hadde tåkeslør. Det er mulig disen er lokal, håper de hadde bedre himmel på prekestolhytta.

Observasjonsrapport, 24. oktober 2011

2011-10-25T09:27:00.000+02:00

Jeg inviterte på sparket noen medlemmer i SAF til stjernekveld hjemme. Bare Per og Sigmund kom; de var der fra litt før kl 20.00. Seeingen var dårlig, til tider meget dårlig, med stjerner som synlig varierte i størrelse etterhvert som forholdene endret seg. Det var mye vind, men vi lå hovedsakelig i ly. Transparensen var mye av tiden laber, men noen ganger OK. Vi så Melkeveien svakt.

Før Per og Sigmund kom ble komet C/2009 P1 Garradd observert ved 120x. Den var liten i synlig utstrekning, men hadde en kjerne av høy overflatelysstyrke. Den lille haloen rundt var ikke symmetrisk plassert om sentrum, men syntes å være litt lenger i syd-østlig retning. Dette mente også Per da han så den.

NGC 6709 er en åpen hop i Aquila. Ved 85x var den en merkbar hul liten anrikning av feltet.

Cr 421 i Cygnus var også en påfallende mindre konsentrasjon av stjerner i feltet. Den hadde en svakt rødlig stjerne som dannet en likebeint trekant med to andre. En annen del av hopen rett ved bestod av flere svakere stjerner som lå tettere. I så måte kunne den kalles todelt. 85x.

Vi brukte mye 85x når seeingen var på sitt verste.

M29 i Cygnus var en lys, pen liten gruppe som bestod av svakt gule / varmt hvite stjerner. Foruten de lyseste var også noen svakere å finne over dens utstrekning. Den kan i utseende minne om Pleiadene, og også stjernebildet Crater.

Tre videre hoper i Cygnus ble så observert etter hverandre. Disse var - i kronologisk rekkefølge - NGC 6811, 6866 og 6819. NGC 6811 hadde størst utstrekning, bestod av svakere stjerner og var uthult. NGC 6866 hadde de sterkeste stjernene, spesielt i to parallelle buer, med en del ekstra spredt rundt. Noen sterkere stjerner var også å se et stykke bort fra disse (kan ha vært bakgrunnsstjerner). NGC 6819 var potensielt rikest. De sterkeste stjernene i midten var fordelt som et "shotglass" i fasong, med en sky av svakere stjerner rundt. Virkelig rik når det er mørkt – den ble sett ved 120x.

Ved ett tidspunkt så vi Jupiter, som lå lavt og var bak noen grener. Fryktelig seeing, lystap og diffraksjon fra grenene medførte at planeten fremstod gulaktig, diffus og uten detaljer. En lineær halo skapt av diffraksjonen fikk den nesten til å se ut som den hadde ringer! Alle de Galileiske månene var der. Antakelig var det Io og Europa som lå tettest sammen utenfor planetskivens vestre side.

M27 filtert var ganske bra ved 120x. Foruten de to største elliptiske polene var mye tåke å se til siden for dem.

M15 i Pegasus viste en god del grøtete oppløsning ved 188x. M2 syd for den led mer under forholdene, men viste mye stjerner over den synlige utstrekningen. Problemet var at stjernene ikke ville bli punkter i kveld.

M13 var i vesthimmelen, og i gløden fra et drivhus. Den hadde jo nokså kraftige enkeltstjerner som lett lot seg oppløse. Det påfallende var hvor bra den tross alt så ut mot en slik oransje bakgrunn. Kontrasten var dårlig. 188x.

NGC 404 i Andromeda er en galakse nær lyssterke Beta And. Bare kjerneområdet var synlig, men ble sett enkelt.

Slørtåken i Cygnus ble ved 120x og med OIII-filter sett tålig bra. Øst- og vest-komponentene var enkelt sett, og viste strukturer av lav kontrast. Den todelte formen av parallelle filamenter i den vestre delen var synlig. Øst-delen viste mye ujevne, rotete detaljer og strakte seg langt.

Vi avsluttet på Blue Snowball (NGC 7662) i Andromeda ved 120x og 188x. Seeingen var dårlig, men den hadde en blå-grønn farge og tåken var synlig med god kontrast. Per så sentralstjernen.

Vi avsluttet ved ti-tiden.

Eric

Tur til Knaben høsten 2011

2011-10-23T19:43:00.005+02:00

Denne helgen, 21.-23. oktober, dro 7 av oss i SAF til hytta Annetun i Knaben. Til stede var Terje, Hans Levi, Eric, Sigmund, Tom, Helge og Tor Anton. Dessverre tok vi med det dårlige været som har fulgt oss denne høsten og vi fikk ikke observert. Det ble et avslappet, hyggelig sosialt samvær. Noen av oss tok gåturer, og vi hadde morsomme samtaler. En kort stund på lørdag var det hull i skydekket. Et par av oss stakk ut og så Melkeveien bra i Svanen. Den viste hvor fine observasjonsforhold det kunne vært hvis det hadde holdt seg klart.

Nedenfor følger to bilder fra oppholdet.

Eric

Komet Garradd 13 okt fra Byhaugen

2011-10-14T14:29:00.001+02:00

Bilde av C/2009 P1 Garradd tatt 13.10.2011 med webkameraet i primærfokus på Henrietta. Eksponering 27s. Tatt sånn omtrent 23:00. Bildet er ikke stakket. Det ble litt sent, så etterarbeidet måtte vente til i dag.

Det var bare litt mindre enn 100% fullmåne! Da jeg fant kometen etter litt plunder, kunne jeg se den med sidesyn i 40mm okularet, og du kan se på bildet at det er lys bakgrunnshimmel. Den ble såpass utflytende at Registax ikke klarte å aligne skikkelig, derfor er ikke bildet stacket.

Det er noe galt med den serieporten! Bruke driver/avansert for å sette com port avslørte at alle portene opp til 15 var i bruk??? Tipper at her er det bug i driveren til comporten, den velger første og beste ledige port, og så blir den registrert som brukt. Det skjer ingenting når serieporten fjernes, sånn at alle portene blir brukt opp etterhvert. Javel, satte serieport til com2, men nå krasjer Meade Astronomical! Skal prøve å finne ut hva som skjer ved å prøve en serieport jeg hadde liggende hjemme

Jupiter, 12. oktober 2011

2011-10-14T09:03:00.003+02:00

Dette bildet av Jupiter tok jeg gjennom okularet. Det ble gjort samme kveld som beskrevet i rapporten for denne datoen. Kontrastøkning i Photoshop gjort. Vi merker oss den mørke avlange flekken til høyre i nedre (nordre) ekvatorialbånd. Dette var den mest påfallende strukturen på Jupiter denne kvelden.

Eric

Observasjonsrapport, 12. oktober 2011

2011-10-13T09:39:00.000+02:00

Jeg kikket i 22-tommeren hjemmefra etter foredraget på Byhaugen. Observeringen var fra kl. 23.00. Det hadde vært ekstremt mye dårlig vær i høst, så en senkveld var verdt det. Hovedsakelig var Jupiter målsetningen. Det var ved ett tidspunkt ca. 5 grader C og kan ha blitt kaldere.

En nesten full måne til tross var ikke forholdene så verst for visse typer objekter. Luften var tørr og seeingen nokså bra høyt oppe. Til å begynne med var Jupiter plaget av seeing, men mot slutten av kvelden kom den jo høyere, hvilket hjalp betraktelig. Samt ble speilet også bedre temperert.

Noen få objekter ble sett mellom periodene der jeg fulgte med på Jupiter. M76, Den Lille Dumbjellen i Perseus, viste rimelig kontrast på den lyse himmelen i et OIII-filter. De to klumpene var strukturerte. NGC 7008 ("Fetus nebula" eller "Fostertåken") er en planetarisk tåke i Cygnus som også har klare strukturer som ble sett bra filtrert. Især en lysere klump skilte seg ut i kanten. Den er forøvrig storartet under mørk himmel.

Ved ett tidspunkt tidligere så jeg kjapt på M81 og 82, ved 120x forstørrelse. De var overraskende bra nede i nord, og hadde faktisk passert sitt laveste punkt på himmelen.

Blinketåken så jeg på ufiltrert. Den høye overflatelysstyrken gjør at den står godt frem uansett. Det var en klar, skarpt definert og svakt ujevn skive ved 250x. Seeingen var god og stjernene var skarpe.

Stjernen S Cephei var blitt notert som en potensielt fin rød stjerne. I okularet hadde den en tydelig oransje farge.

Videre ble hopene M36 og M37 i Auriga sett. De var lavt mot øst og kontrasten kunne vært bedre. Likevel var spesielt M37 et rikt skue.

Jupiter var kommet tålig bra opp på himmelen mot slutten av sesjonen, og skuet var forbedret. Tidvis var seeingen meget rolig, men aldri i lange perioder. Det nordre båndet var smalest og hadde høy kontrast. Båndet viste en mørkebrun kort stripe mot øst. Stripen var av høy kontrast og ble oppløst som avlangt elliptisk i rolige øyeblikk. I slike øyeblikk ble også smale oppdelinger ovenfor og nedenfor båndene sett, og også antydninger til små hvite, runde strukturer fordelt i øst-vest-retningen. Andre, svakt mørkere, veldig smale striper ble sett. Det søndre ekvatorialbåndet var bredere og av lavere kontrast. Dette hadde jo stort sett vært borte i fjor. Ganymede, og i mindre grad Callisto, ble sett som urolige skiver. I lengre perioder forsvant mange av de finere detaljene beskrevet grunnet seeingen. Jeg kikket ved 188x, 250x og 375x forstørrelse. Det ble klart at ett av disse okularene (som gav 250x) trengte rengjøring!

Pakket sammen fra kl. 01.00.

Eric

Draconidene fra Byhaugen

2011-10-08T17:18:00.000+02:00

To Draconider fra Byhaugen. Foto: Tommy Jansen Kamera på stativ, eksponering 30s.

Det klarnet opp, men det var meldt overskya til natta, og det slo til. Kom opp på Byhaugen litt over åtte, og da var slørskyene begynt, det var ikke helt tett og de var veldig tynne, stjernene skinte i mellom, men av og til var det helt klart. Altfor mye måne, 75%. Da jeg kom var Tommy der allerede.

Vi fulgte med Draconidene et par timer. Tommy hadde vært smartere enn meg, han hadde båret ut en lenestol, så han hadde støtte for nakken. Han så 50 Draconider, mens jeg så kun noen få. Tommy fulgte et område fra senit og ned i Cassiopeia, mens jeg fulgte med et område rundt sommertrekanten. Tror Tommy så flere meteorer da den delen av himmelen var noe mørkere.

Da vi hadde holdt på et par timer, så kom det et par gående, som lurte på hva det sterke lyset i øst var for noe. Dro av taket og viste dem Jupiter med Henrietta i 40x og 300x, den gikk akkurat mellom trærne. De var meget imponert. Tenkte jeg skulle finne komet 2009/P1 Garradd ( det er flere komet Garradd ), men da jeg hadde klart å få Xephem til å virke, bladd opp riktig Garradd og funnet posisjonen, så var det skyet over. Pakka sammen og gikk hjem.

Forskningsdagen 01.10.2011

2011-10-02T12:15:00.004+02:00

Det var en fantastisk fin høstdag. Sol og varmt. Det var Hans Levi og meg som stilte opp denne gangen. Det ble salg av T-skjorte, solbrille og planisfærer.
Terje

2011-10-01T10:22:00.003+02:00

28.sept 2011 Bredebro, Danmark 23-00.30 Tommy og Geir J
Været var herlig , det var ca 18 grader vindstille.
Teleskop- Bressier 90mm vi brukte bare 20mm =35X
1. Jupiter med 3 av månene . Så ikke noe skybånd.
2.Ngc884-869 var som vanlig en pen/flott åpen hop.
3. Andromeda Så det lyse senter av galaksen, og noe difus utover.
4.Albeiro flott dobbel stjerne.
5. Dobel-dobbel i Lyra.
Siden søkekikkerten ikke var instilt/justert , tok det litt tid å finne objektene.
Fikk ikke tak i Lars på Jels Observatoriet.
En fin dag i Danmark.

M101 SN2011fe

2011-09-17T11:51:00.000+02:00

Tok først et dypt bilde for å forsikre meg om at jeg er på riktig sted. Eksponeringstid 46s. Teleskopet rista litt ( enda det var vindstille ), så jeg måtte ta noen eksponeringer før jeg fikk et brukbart bilde. Riktignok var det full fest i Byhaugskafeen, men jeg tror ikke det var det som fikk teleskopet til å riste. Det er endel diffuse flekker på bildet, jeg tror det er H2 områder i M101. Den overeksponerte stjerna er supernovaen. Gikk direkte til M101 med goto, etter først å ha synkronisert på Alkaid.

Dette bildet er eksponert i 1s, det er bare noen få piksler som har verdi 255.

Serieporten ville ikke være med å leke i dag, den ville plent være com16, og det fungerte ikke, Meade programmet kom bare med feilmelding: Kan ikke åpne com16.

Mer rakk jeg ikke, for det skya over.

Solflekk 1289

2011-09-16T16:07:00.004+02:00

Endelig
fikk vi en liten solgløtt, den ble liten, men jeg fikk i hvertfall tatt
dette detaljbildet av solflekken 1289. Var ute 04:00 i natt, men det
var fortsatt skyer, så jeg vurderte det sånn at det ikke var bryet
verdt å gå helt opp på Byhaugen bare for å finne ut at det ligger ei
sky der komet Garradd skulle vært. Observerte sola med Henrietta,
solfilter og 40mm okular, så mange solflekker! Men feltet til kameraet
er lite, og det kokte noe helt forferdelig i dag, så jeg tok dette
bildet og sa meg fornøyd med det.

Byhaugen, Stavanger
Meade LX200 14" Henrietta
Kamera Imagingsource DMK41AU02
felt 6'x4'

Hadde et heng på kameraet igjen, men fant ut at det kom av at framerate
var satt til 15, det ble av en eller annen grunn litt for mye.

Bilder av solen

2011-09-04T00:26:00.004+02:00

Teleskop: Vitenfabrikkens Meade med solfilter.

Kamera : Canon 450d (samt FR 6.3)

mine 1. bilder av sola , rå foto.

2011-09-03T02:36:00.004+02:00

M101 forsøkt fotografert

2011-09-02T00:54:00.003+02:00

Ettersom det ble litt åpning i skydekket i dag, så tok jeg turen til Byhaugen i går, for om mulig fotografere M101. Dessuten ville jeg se om jeg fikk Meade programvaren til å styre teleskopet. Det ble endel skyer som truet med å gro helt igjen, men jeg fikk da hull til observasjonene.

Fant ikke M101 samme hvor jeg lette, tipper den er for lyssvak til å kunne ses fra Byhaugen med Henrietta. Synkroniserte teleskopet på Alkaid, fokuserte, men fant ut at det var litt sterk, brukte en svakere stjerne litt til høyre istedet. Ettersom jeg nå hadde Meade programvaren oppe, og serieporten tilkoplet Henrietta og konfigurert, så satt jeg med laptopen og fokuserte med motorfokuseren. Lettere enn å tøye ledningen, men det er en forsinkelse som ikke er helt enkel å beregne. Det tok likevel ikke mange minuttene før spikene til Bathinov masken var på plass. Ser Eric har observert den fra Texas og Arildsåsen, ivertfall på Arildsåsen er det mørkt, og det ble brukt 162x, jeg hadde bare 90x, men burde da ha sett noe. Prøvde å ta noen bilder med opptil ett minutt eksponering, men det kom ikke fram noe som lignet på en galakse. Startet sånn i nitiden, omtrent kl elleve, så begynte teleskopet å ta inn taket på observatoriet.

Koplet serieporten og kameraet til USB hubben, som igjen er koplet til laptopen, USB hubben er også tilkoplet strømforsyning. Serieporten er koplet til "rs232" uttak på Henrietta. Etter det fant jeg ut hvilken port serieporten hadde fått, kontrollpanel og enhetsbehandling viste com4. Så må Meade Astronimical software konfigureres, velg telescope og set com port. Kom til å klikke på "custom" og dermed så ville den ikke gi slipp på den, måtte lukke vinduet og ta det opp igjen. Aktiverte deretter programvaren med telescope/protocol og serieport.

Prøvde å finne M101 med Meade programmet, men før jeg fikk sukk for meg så skvatt skjermen tilbake til der teleskopet peker. Fant ut at du må skru av auto tracking telescope, det er telescope og auto tracking ( eller ctrl + t ). Deretter kunne jeg finne M101, søk den opp med select object. Fikk teleskopet til å peke på den med å klikke M101, og velge slew telescope fra menyen som poppet opp.

Tenkte på å fotografere komet Garradd også, men det hadde blitt for mye skyer. Hvis jeg klarer å oppdatere banedataene for Meade programvaren, så skulle det bare være å bruke dette programmet for å sikte inn teleskopet. Det ser ut som du kan synkronisere teleskopet på vanlig måte.
Merket at kameraet pekte ikke der jeg ville ha det med okular, det er mulig okularet kan flytte på seg, og dermed treffer man ikke.

Komet Garradd

2011-08-20T01:50:00.005+02:00

Endelig ble det klar himmel! Benyttet anledningen til å ta meg en
tur på Byhaugen for å fotografere komet c/2009 Garradd. Hadde akkurat
fått av taket da det praktisk talt var skya over, men skyene drev bort
etter en stund. Det var en og annen sky som forstyrret innimellom, men
ikke noe problem. Vindstille, men enda så kan man se av rå-bildene at
her er det et vibrasjons-problem. Riktignok listet jeg meg ut av
observatoriet og inn igjen etter en stund, men det var for mange bilder
som ikke var gode til at det kunne være årsaken. Altså, det må tas mer
enn bare ett bilde, uansett om det skal stakkes eller ikke. Det var
ikke nødvendig å skru av gatelyset, det er bare det nede ved
parkeringsplassen og det bak kafeen som virker, og de sjenerte ikke.
Byhaugskafeen var tydeligvis ikke utleid denne kvelden.

Etter vanlig oppstart og alignment, så monterte jeg opp kameraet og brukte Bathinov masken for å fokusere skikkelig. Da kometen var funnet, så viste det seg at kameraet var endel ute av fokus allikevel, så jeg måtte gjøre fokuseringen omigjen. Brukte da beta Delphinus for å fokusere med Bathinov masken, og denne gangen fungerte det mye bedre, kanskje var Vega for sterk.

Finne kometen gikk helt greit. Synka teleskopet på beta Delphinus, og brukte Xephem for å finne kometens koordinater. Du holder "mode" knappen nede på tablået til Henrietta i 3s, når du slipper den så kommer koordinatene teleskopet peker på opp på displayet. Jeg skulle flytte meg noen grader, så jeg trykket "speed" og valgte 16x og så "enter", nå kunne jeg kjøre teleskopet med piltastene til angitt posisjon for kometen. Da teleskopet var på plass, så fant jeg kometen med 40mm okularet med det samme. Brukte et 14mm okular for å finsikte, og kometen var i synsfeltet til kameraet. Måtte bruke 10s eksponeringstid for i det hele tatt å se kometen, så den ble sentrert med 2x fart og små forflytninger.

Tok 18 bilder med eksponeringstid 30s. Kjernen ble litt overeksponert, men jeg ville gjerne ha med komaen da. Med lengre eksponeringstid så ble det flere varme piksler, jeg tok et darkframe- bilde med samme eksponeringstid. Det ble også tatt et flatfield bilde med å henge duken over veggen og feste smørpapir på teleskopet. Gadd ikke å hente prosjektøren, jeg ser det går helt fint med bare det vanlige lyset også. Stakka med Registax på vanlig måte, etter at jeg tok vekk de bildene som jeg nevnte tidligere. Du ser helt tydelig spor etter stjernene, det viser at kometen har flytta seg litt under eksponeringene. Det ble ikke guida eller gjort noe med tracking, under stakking så ble komethode brukt for å aligne bildene og da ordner du kometbevegelsen med det samme.

Prøvde å legge inn denne blogg-posten fra laptopen, men det gikk dårlig, den krasjer bare den skal starte bloggen. Laptopen krasjer skikkelig også, det er kun den store knappen som virker. Vippa bilde over på bh og la inn bloggposten derifra.

19.08.11 23:07-23:16

Observatoriet på Byhaugen

Webkameraet til SAF svart-hvitt

14" Meade LX200 Shmitt-Cassagrain speilteleskop Henrietta

18 bilder eksponert 30s stakket

Bildet er 6'x4'

Sola- Persidene - Kometen C2009Garradd

2011-08-13T13:42:00.001+02:00

Observarsjon av sola 12 aug – Peresidene - Kometen

Vitenfabrikken, 12.aug 21 grader ingen skyer , fra 12 – 15

TeleVue 102mm med mer med H-alfa 90mm o,7Å

Satt opp teleskopet og det var noen flekker , de numererte var 1268-1269 – 1270

Solflekkene var i teleskopet over og under solas ekvator. 1268 var en liten flekk på 2-3 JD.Ganske liten og markant, med tydlige overganger fra det lyse og til det svarte. Over 1268 , var det en liten annen flekk uten nr. Den var noe under halvparten , av 1268 . 1269 er mye mer utbredt, med et helt annet mønster . Så ut som en dårlig E. Vent mot andre del av 1269. 1269 er nok 8 – 10 JD på langs , så kommer de utstikkerne på 2-4 JD. Det var noen lyse flekker mellom E’en og resten av 1269. 1270 ligger mot kanten av sola , og det var 2 litt større en 1268 . Her på 1270 var overgangene fra det lyse mot det svarte en del større. Får følge med 1270 , siden den nettopp kom fra fra siden av sola.

Rundt kanten av sola var det en del spiculer, og et par protubanser. På toppen av sola var det en protubans som ligna et reindyr/elg , denne ble bare bort etter et par timer. Den tynna seg ut , som tiden gikk. . Langs hele kanten ned til ca 16-17 på solranden, var det mengder av spiculer. I alle tykkelser og former. De var sånn 1 – 3 JD ut fra solranden . Nede ved 16 -17 tiden på solranden var det en fet protubans, med et stort hull i. Protubansen var nok 4 – 6 JD utover med en bue som gikk oppover mot 15 -16 , på klokkeskiva. Buen var nok 12 -15 JD lang, med hullet i protubansen som kunne vært 3x5 JD. Resten av solranden var veldig jevnt fordelt på spiculer , helt rundt opp til toppen igjen.

Fikk dagens setning av Victor 8 år og 5 mnd ; ”- den orange kula er full av pigger”.

Så fett. Det kommer alltid en liten kul person. Det redder eller topper dagen ved solteleskopet.

For å toppe dagen fløy jeg og tok noen bilder av solnedgangen og fikk med flekkene og fargespillet i havet, fra flyet. Parkerte flyet og dro på Byhaugen. Det er Persidene og kometen også i kveld.

På Byhaugen var Per , Terje, Sigmund, Bjarte og Eric. Jeg kom etter de. Teleskopet stod klart.

Kometen 2009 Garradd var i Delphinus, ikke langt fra Gamma Delphinius. I 14” var den en liten vifte formet , tydlig komet. Kjærnen var et lyst punkt som ikke det var problem å se. Enda det var fullmåne , som ikke stod langt unna kometen.

Persidene kom regelmessig. De jeg så gikk fra Persus og under Andromeda . Jeg så bare 4 stk. Før jeg måtte ta kvelden 01.00 Var heller opptatt med kometen Garradd. Gikk i shorts.

Takk til foreningen.

Tommy

Observasjonsrapport, 11. august 2011

2011-08-12T20:20:00.000+02:00

Høstsesongens første observasjoner for min del, hjemme fra hagen med 22-tommeren. Hovedmålet var komet C/2009 P1 (Garradd). Forholdene var behagelig varme, og seeingen ganske god. Jeg begynte kl. 23.25, det var da skumring som reduserte kontrasten.

Kometen ved 120x fremstod som kompakt i disse forholdene og med høy overflatelysstyrke, opp til en liten stellar kjerne. Enkel å se. Litt senere på kvelden og ved 188x fremstod den bedre. Imidlertid var den nesten fulle månen kommet høyere opp (den var dog lav), noe som reduserte kontrasten. Muligens en svak asymmetri i form av en forlengelse mot vest var å se.

Andre sensommer/tidlig høst-høydepunkter sett denne kvelden var Ringtåken, Dumbjelletåken, NGC 7048, NGC 7027 og NGC 6826 (Blinketåken – meget kontrastrik også ufiltrert). Dumbjellen og 7048 var synlige med god kontrast filtrert. Bitte lille 7027 var svært grønn ved 120x, bipolar og med en ekstrem kondensering i et hjørne. 375x passet på denne tåken.

Noen hoper ble også sett: NGC 6910 i Cygnus (nær Gamma) var en attraktiv liten bue med et par korte forgreininger og to vesentlig sterkere stjerner. M29 var en åpnere ansamling, ikke veldig rik bestående av 6 til 7 sterkere stjerner og noen svakere spredt utover. M52 i Cassiopeia ble observert. NGC 6811 og 6866 var to attraktive hoper av moderat sterke stjerner, noe apertur lønner seg. Ville vært bedre uten fullmåne naturlig nok.

M15 i Pegasus, selv om den var stjernerik, var sett med mangelfull kontrast grunnet månelyset. Seeingen her ved dette tidspunktet kunne vært bedre.

Dobbelthopen ble siste objekt, og var som alltid veldig givende å se, fullmåne til tross. Den gjør alltid inntrykk, især etter sommerpausen. 85x.

Avsluttet kl. 00.45. En del tid var gått bort til leting på himmelen uten kart, til jeg til slutt gikk inn og hentet det. :-)

Onsdag på Byhaugen

2011-07-21T00:25:00.005+02:00

Grillparty! Det skulle bare vært litt flere her, men vi hadde det helt ok vi som var der.

Terje og svigerdatteren.

Solen tittet frem noen minutter. Ettersom jeg akkurat hadde laget ferdig et solfilter til sekstommeren, så kunne vi like godt teste det. Da jeg ikke kunne finne Baader folien, så brukte jeg like godt noe røntgenfilm jeg fant, den gir et pent, skarpt bilde der solen er signalgul. Det gikk helt fint å finne solen, men jeg skulle gjerne hatt noe å sikte med. Prøvde meg fram med noen okularer, fant at 10.5mm Pentax så går sola inni med god margin, men teleskopet må justeres litt ofte. Med 14mm Pentax så er det bedre plass, men du har fortsatt såpass stort bilde at du får med deg små solflekker og detaljer.

Sola kom fint fram, når det ikke var skyer, vel og merke, med lite luft-uro, vi så tre store grupper med solflekker.

60 mm Kellner okularet er ikke så lurt å bruke, da objektet bare blir mindre uten at feltet blir større.

Bathinov maske

2011-07-16T17:09:00.008+02:00

Nå har jeg nettopp skåret ut Bathinov maske til Henrietta.
På onsdag vil jeg sjekke at den passer.

En Bathinov maske er et verktøy vi bruker for å fokusere teleskopet, spesielt når vi skal fotografere. Jeg har skåret ut seks ører langs periferien, når masken er på plass på teleskopet så kan du feste masken med klesklyper her.

Den ligger i nederste hylla i skapet med okularene, i tegneblokka for "veldig store ideer" (A2).

Bruksanvisning finner du her.

Onsdag: Den passet på første forsøket, men den er ganske bløt i formen, bør bruke alle seks klesklypene til å feste den med.

Måneformørkelsen 15/6-2011

2011-06-27T22:03:00.004+02:00

Jon

Torbjørn

Tommy

Istvan setter opp teleskopet sitt

Sigmund sørger for at programvaren virker, både kjøpt og hjemmelaget

Det kom en delegasjon fra Vitenfabrikken; Sven, Ida og en til

Per

Sven

Robert

Per stiller inn teleskopet

Eric

Istvan

Vitensenterets 4" Vixen refraktor Shlumberger-montert på Per sin gamle Meade

Tor Anton

Gaute

Sigurd

Hans Levi, formannen i SAF

Dette er en ny kar, og det er vi glade for

23:14 Vi oppdaget ikke månen før totaliteten var over

23:15.51

23:15:52

23:16:18

23:16:57

23:16:58

23:17:48

23:18:27

23:18:28

23:19:09

23:19:34

23:19:51

23:20:12

23:21:53

23:22:41

23:22:59

23:23:06

23:23:32

23:24:04

23:24:31

23:24:50

23:28:09

23:28:32

23:28:35

23:29:21

23:30:42

23:30:59

23:36:01

23:36:59

23:37:52

23:38:05

23:38:13

23:38:42

23:39:07

23:40:49

23:41:40

23:42:10

23:42:52

23:43:24

23:44:57

23:46:35

23:47:29

23:47:38

23:49:05

23:50:07

23:50:34

23:52:36

23:53:06

23:53:32

23:53:56

23:54:47

23:55:17

23:56:05

23:56:23

23:57:07

23:57:33

23:57:53

23:58:33

23:58:56

23:59:57

00:00:34

00:00:45

00:00:48

00:01:05

00:01:44

00:02:09

00:02:51

00:03:14

00:03:59

00:04:20

00:05:38

00:05:49

00:05:58

00:06:26

00:06:33

00:06:49

00:07:08

00:07:20

00:07:51

00:08:05

00:08:16

00:12:06

00:13:01

00:15:38

Alle bildene tatt av Leif Magne Svendsen

Lagt inn på vegne av Leif Magne Svendsen

nonemørkelse via teleskopet mitt

2011-06-24T17:54:00.000+02:00

15. 06. 20011.
Fint dag, pent været og hyggelig folk.
Om begynnelse har jeg ingen bilder. Uten okular og litt finjusterig fikk jeg bedre bilder. Men ikke om full mørkelse, men neste gang ... videoene på youtube

Bilder av måneformørkelsen, 15. juni 2011

2011-06-16T13:56:00.004+02:00

Nedenfor er et par bilder av måneformørkelsen onsdag den 15., tatt fra Byhaugen med digitalkamera, gjennom Per sin 10x70 Fujinon. Det nederste bildet har fått kontrasten økt og er blitt gjort lysere for å frem skyen foran. Det ser ut som skyen går inn fra venstre og kommer ut av et hull til høyre i månen! Dette ble sett bedre visuelt.

Måneformørkelsen 15/6

2011-06-16T12:28:00.005+02:00

Vi hadde regnet med å rekke akkurat i totaliteten, men der blingsa vi litt. Dette er det første bildet vi tok, 23:12. Kan hende vi ikke klarte å beregne når månen ville komme opp over fjellkammen, dessuten, den formørkede månen var så mørk at det var veldig vanskelig å se den mot den lyse himmelen. Vi var litt tidlig ute med å sette i gang webcasten, så det ble noen bilder av Dalsnuten... Til sammen er 138 bilder lagt ut på http://www.astro.viten.no/ , det siste tatt 00:20, da var totaliteten over. Merk at det viser litt jordskygge på månen etter at totaliteten teoretisk skulle vært over, sikkert lys spredd i Jordens atmosfære.

Hadde eksponeringstiden på auto til å begynne med, men Månen ble overeksponert. Hadde den på 1/60 en stund, men måtte reduseres hele tiden for at ikke månen skulle bli så overeksponert. Gjorde et forsøk på å få med meg den mørke delen, men droppa det, den ga for liten kontrast.

Da måneoppgangen kom bakom noen trær sett fra observatoriet, så rigga vi oss til på plattingen med Vitenfabrikkens Televue 101, Shlumberger piggyback på Per sin 8" Meade. Meade en sørget for tracking, den følger stjernehimmelen, så jeg måtte følge med og justere litt innimellom. Kameraet som ble brukt er SAF sitt ImagingSource DMK41AU02. Da dette kameraet på Televue en ikke har stort nok felt til å ta hele månen, fikk vi låne Bjarte sin f6.3 focal reducer, prøvde f3.3 også, men klarte ikke å få den i fokus, fokuseringstuben kom ikke langt nok inn. Kameraet festet med følgende arrangement:
Som vi ser øverst, så ble det god plass til månen med f6.3, med f3.3 hadde den blitt enda mindre. Reduceren har gjenger som er oppgitt til 2"-24, det skal passe på alle Shmitt-Cassagrain teleskoper. Denne gjenga sto ikke i boka. 2" okular til 2"-24 hadde vi, men 2"-24 mellom reducer og kamera måtte lages.

Måneformørkelse 15/16.juni

2011-06-16T12:11:00.002+02:00

Byhaugen 15. Juni

Ankom Byhaugen ca kl 20.15 , tilstede var så å si hele foreningen .+ 8-10 forbipasserende og noen andre oppmøtende. Det var 15 grader fin kveldssol og ingen vind. Noe dis i horisonten.

Vitenfabrikken kom også med en gjeng. Tror Sven endelig ble medlem hos oss. G til Sven.

Sigmund,Bjarte og Per hadde rigga opp 8” Meade til Per , med Vitenfabrikken sin 127mm TeleVue Piggiback på toppen . Og kamera montert ,med ledning inn i observartoriet. Så vi var ONLINE. J

Vi venta og venta. Og bare for å få de andre litt kokt i toppen . Sa jeg at månen kom opp ca 15 grader lengre øst enn den skulle. Det ble liv i leieren. Ha ha. Med mine anvisninger skulle månen komme opp litt bak observatoriet. Det ble 30 min med diskusjoner. Og de som hadde Iphone og lignene, hadde jo alt av programmer på dem. Alt ble benyttet, for å lokalisere hvor månen kom opp. Nøyaktig punkt. Månen kom opp mellom der jeg viste ,og der de andre mente. Så der delte vi den seieren.

Noe over 23 kom månen opp over fjellene bak Sandnes/Hommersåk. En eller annen naut. I starten var jo månen bare en bitte liten sigd, sett fra Byhaugen. En del av månen var i dis. Og alle gledet seg over det vakkre synet. Noen minutter senere var månen oppe , klar og tydlig. Sigmund og de andre retta teleskopet med kamera noen få grader mot øst ,nå var vi ONLINE og sendte på nett. Vi følgte også med på Oslo,Sandefjord og Risør. Bildene kom noe forskjellig , men de kom. Sakte men sikkert ”vokste” månen seg stor igjen , mens den steg høyere på himmelen. Alle hadde kamera. Alt fra mitt Sony CyberShoot til de råeste Nikon. Det kommer bilder på våres hjemmeside. Så å si alle var der til det var slutt sånn nærmere 00.30.

Det ble en fet kveld på foreningen, som lenge blir husket.

Takk til alle.

Tommy J

SAF

Månen gjennom Galileoskop

2011-06-09T21:18:00.003+02:00

Månen
fotografert gjennom et Galileoskop nå i kveld. Den går akkurat inn i
feltet, dermed kan den kombinasjonen brukes til å lage webcast av
måneformørkelsen 15/6. Vi har tenkt å bruke Vitenfabrikkens
solteleskop, men da går ikke månen inn i feltet. Vi har tenkt å bruke
en 3.3 reducer, men så fikk vi problem med at ting ikke passer sammen.
Skal forsøke å lage en overgang.
Det klarnet opp nå i ettermiddag, så jeg bestemte meg for å prøve
Galileoskopet. Piggybackmonterte det på Henrietta. Da jeg hadde fått av
taket på observatoriet og rigga meg til, så var det overskya. Det ble
dog såpass mye gløtt i skydekket at jeg fikk stilt inn fokus og tatt
dette bildet.
100911: Fiksa den siste buggen i webcast programmet, og testa det
sammen med Galileoskopet. Alt virker nå som det skal, har bare lasta
opp noen bilder av månen. viten.astro.no er ikke satt opp til å vise
disse bildene enda. Ser vi trenger å fokusere skikkelig neste gang.

Sekstommeren levert

2011-06-09T21:10:00.002+02:00

Sekstommeren er nå gjort ferdig og fraktet opp på Byhaugen, men det regnet, så vi nøyde oss med å finne ut hvordan den kunne bæres inn i observatoriet uten å demonteres. Med vinkelprisme og 40mm Pentax okular ble den litt baktung, men det kan ordnes ved at tuben forskyves. Det er bare å måle hvor mye tuben skal forskyves, så kan jeg lage en stopper som holder den på plass. Det får bli når det blir anledning til å ta kikkerten ut.

Sekstommeren: Elevasjon-sveiva hakker fortsatt

2011-05-29T21:49:00.003+02:00

Hvis du sveiver teleskopet nedover, så begynner det å hakke. Dette er avhengig av hvordan teleskopet er balansert. Vi har lurt litt på hva som forårsaker problemet, og kommet til at det er slark et sted. Nå har jeg lagd nye lager-foringer for elevasjons sveiva, og fått vekk slarken i tannhjulet, men hakkinga er der fortsatt. Nå begynner jeg å lure på hva som skjer her.

Sekstommers-refraktoren: Az sveiva på plass

2011-05-26T19:02:00.002+02:00

Nå har jeg fått til girkassa ( den hvite terningen ), montert på snekkedrevet og fått tak i kjede, sånn at az-sveiva er på plass. Akselen mellom girkassa og rattet ble for lang, så den er delt i to. Det kommer bare en kort tapp ut av girkassa, akselen til sveiva er en stang som ikke er maskinert, dermed kan den bli ganske lang uten at det blir problem å få den til. Måtte dreie den ned litt i ene enden for å få sveiva på, men i og med at stangen går inn i chucken, så går det helt fint. Denne akselen har sin egen opplagring, og er koplet til girkassa med en Oldham-kopling.
Da az sveiva ble prøvd første gangen, så gikk tannhjulet men ikke teleskopet. Vi hadde en diskusjon på dette på Byhaugen i går kveld, og fant ut at det var friksjon som ikke burde være der, et eller annet sted. Fant ut at det var boringen til skiva som holder armene som var for trang. Nå har jeg boret skiva ut litt, og teleskopet kan sveives rundt som det skal.
Nå er det bare detaljer og malingen som gjenstår.

Sekstommeren: Plassering av ratt

2011-05-16T22:00:00.002+02:00

Bildet viser sekstommeren med ratt for elevasjon på høyre side og ratt for retning på venstre side. Girboksen er ikke ferdig enda, så den er ikke med. Er det praktisk for oss å ha et ratt på hver side? Det kan hende at det går å ha begge rattene på høyre side, men det kan også hende at de kolliderer.

Elevasjon sveiva på plass

2011-05-13T20:47:00.003+02:00

Jeg har nå klart å få elevasjons-sveiva på plass i dag. Lånte okularkassa til Tommy for anledningen, og måtte en tur på Byhaugen for å få tak i forlengere. Det som var det store spørsmålet var om kløtsjen og tannhjulet klarte å håndtere moment-belastningen. Bildet viser sekstommeren med Tommy sin 31mm Nagler ( 0.93 Kg ) og den lange ( 118 mm, veier 0.65 Kg ) forlengeren. Kløtsjen holdt, og det går an å sveive opp og ned. Når det tåler den belastninga der, så vil jeg si at giret er godkjent . Da det er overskyet for tiden, så prøvde jeg bare teleskopet ut gjennom kjøkkenvinduet, det går fint an å peke teleskopet, det virker som jeg har fått utvekslinga passe også.
Jeg ser at snekkeskrua kommer til å ruste ( vanlig stål ), det er et spørsmål om ikke den bør skiftes ut med en skrue i rustfritt eller messing.

Sola fra Byhaugen

2011-05-08T15:01:00.003+02:00

Tok et bilde av sola i dag, det var antydning til slørskyer men bestemte meg for å gjøre det likevel. Det blåste bris, UiS rapporterte 5,4 m/s, så teleskopet ristet endel, men 1/1000 s eksponering klarte å fryse det. Bildet er prosessert med Registax, 50 av 93 bilder silt automatisk. Litt uskartpt på grunn av luft-uro.

Observasjonsrapport, Kansas - 04.mai 2011

2011-05-08T13:54:00.003+02:00

Dette er fjerne og siste rapport fra Kansas. Vi begynte ca. kl. 21.10. I vest var en vakker, syltynn månesigd synlig. Resten av måneskiven viste tydelig gjenskinn fra Jorda, også med hint av mørkere områder på skiven. Da den kom bak noen trær så vi at månen beveget seg, idet lyset fra den blinket i gapene mellom bladene på trærne. (Noen ildfluer ble også sett) Dette ble gjerne den klareste natten, med bekreftet grensemagnitude på 6.

Det var siste kveld der for meg, og Ricks kone Carol var med og observerte en stund i skumringen. Vi gikk innom M35, M48, M104, M46 og M47 i denne perioden. Sistnevnte beskrives her; hopen M47 er i Puppis og var lys, med 5-6 spesielt sterke stjerner. En var dobbel. Kjernen var åpen, med rom mellom stjernene. Øvrige stjerner var spredt. Stor ved 82x.

Carol gikk inn nå, og jeg tok farvel med henne.

Det var nå astronomisk mørkt, og vi kikket på trioen i Leo (M65, M66 og NGC 3628). De var vakkert innrammet i feltet i 31mm Nagleren. De viste tydelige forskjeller.

M66 ved 213x var så bra som jeg hadde sett den. Staven i midten var et fremtredende avlangt område med kjerne. Staven dannet en vinkel med galaksens store akse. Galaksens avlange, store halo hadde lavere overflatelysstyrke, men var strukturert. Spiral var synlig i haloen på hver side av kjernen. Den søndre, utblåste armen var størst og klarest, og utgjorde en vesentlig del av den søndre haloen. Med rikelig sidesyn var galaksen stor (1/3 av feltet?) og viste ujevnhet/spettethet i kantene. Kontrastrikt, storartet bilde! Et klart høydepunkt blant alle observasjonene.

Vi klarte også å få både M65 og M66 inn i samme synsfelt i 10mm Ethos (213x)! De forble detaljerte langt der ute ved randen.

M65 ved 213x hadde et jevnere utseende og hadde lignende utstrekning, men var smal. Galaksen hadde et rundt kjerneområde. Den endte mer plutselig på dens vest-syd-vestre side, som kan indikere støvbånd. Den var litt ujevn, men hadde ikke på langt nær strukturen til M66.

Transparensen var god nå.

NGC 3628, trioens tredje medlem, strakte seg ved 213x opp mot 1/2 av feltet. Den var meget lang og smal, med moderat til lav overflatelysstyrke. Definitivt lysere nord for støvbåndet enn syd. Den oppnådde i dette område grei overflatelysstyrke. Støvbåndet var tydelig her.

M95, galakse i Leo: Dette er en stavspiral, men er krevende å oppfatte visuelt. Den hadde en lys kjerne, og staven var diffust avlang. En meget diffus halo omringet den, med mørkt på hver side av staven. Rick nevnte en antydet ringstruktur; ytre del av haloen var svakt lysere. Dette var ikke synlig med høy kontrast. 213x. En kompakt Messier-galakse.

M51, galakse i Canes Venatici: Denne galaksen har jeg beskrevet før når den er sett virkelig bra, og det er ikke mye nytt å si. Sprialen var utpreget, for å si det mildt. 213x.

M101, galakse i Ursa Major: Denne var storartet og svær ved 163x. Mange klumper av ganske høy kontrast ble sett. Især en stor var laangt ute i periferien, antydningsvis vest-syd-vest. Videre var armene veldig ujevne, med et oppbrutt utseende – De bestod av mange segmenter av lokalt høyere overflatelysstyrke. Jeg fikk også inntrykk av forgrening i en arm. Kjernen var lysere enn resten.

På dette tidspunktet så vi noe som vi igjen trodde var ISS, men denne viste seg å ha blinklys i tillegg. Og til slutt hørte vi den :-)

Nå begynte forholdene å forverres; cirrus-skyer drev inn fra nord. De ble til slutt bedre igjen, men en stund kikket vi lokalt i gap hvor himmelen var best.

M105, sammen med NGC 3384 og 3389, galakser i Leo: Disse dannet en fin, lyssterk trio. M105 var kraftigst, men NGC 3384 var også lys, og noe mer avlang, samt mindre. Mot øst var NGC 3389, en vesentlig mindre galakse uten kjerne, men jevnt over middels høy overflatelysstyrke. Også avlang. Forstørrelsen var ikke notert – 163x eller 213x?

M90, galakse i Virgo: En stor galakse, avlang. Den dekket ca. 1/5 av feltet ved 213x. Noe struktur i den kan ha indikert spiral. Den hadde en bitteliten intens kjerne, som brått økte i intensitet over et meget lite område. Jeg har ikke sett noen annen galakse med så brå økning.

Vi observerte nå litt i stjernebildet Crater, mot syd, da dette var fritt for slørskyer. Dette har jeg ikke (og Rick sjelden) observert i før.

NGC 3511 og 3513, galakser i Crater: NGC 3511 var en fin kantgalakse, synlig med god kontrast. Dette var den lyseste av de to. Den hadde en overlagret stjerne på øst-nord-øst-kanten. NGC 3513, mot syd, var rundere og mindre. 163x.

NGC 3887, galakse i Crater: Denne var kompakt, med en liten kjerne. Ujevnheter i den lille kjernen indikerte en (stav-?) spiralgalakse. Liten, diffus, og minket ut mot kanten. 163x. Om den hadde en stav, syntes den å gå nord-nord-vest til syd-syd-øst. Uklar struktur.

NGC 3672, galakse i Crater: Ved 163x var den tykt avlang, med brød-fasong. En subtil økning ble sett i et avlangt lysere område. Den hadde moderat størrelse. Kontrasten her var nå ikke så bra, men galaksen var klart synlig.

Nå var forholdene bedre i Virgo, da slørskyen hadde drevet.

NGC 4365, galakse i Virgo: Virket som en stor elliptisk galakse, med lys kjerne og avtakende intensitet utover. Nokså stor og lys. Rett mot nord-øst var NGC 4366 og 4370. NGC 4366 var ganske liten og svak, synlig i sidesyn. 4370 litt nord-øst var større og lysere med noe økning mot kjernen. Syd-øst for disse igjen (ca. 1/4 til 1/3 grad) var en smal galakse. Den var veldig avlang, dog ikke stor. Dette var IC 3322A (!). Den virket spettete. På motsatte side av lyssterke NGC 4365 var en gruppe på 5 galakser. Disse passet alle inn i feltet ved 213x. Alle var klart synlige, dette var et fint syn. En lys feltstjerne var i bunnen av feltet. Lengst nord var IC 3259, en diffus glød uten kjerne. Dette var den svakeste, men ble sett lett. NGC 4341 rett syd hadde høyere overflatelysstyrke, men virket mindre. Hadde litt lysning mot midten – var veldig liten. Syd-vest for den igjen var NGC 4342. Dette var den som skilte seg ut, da den var veldig liten, med en veldig liten kjerne av høy overflatelysstyrke. Den var dessuten smal. Rett øst for den var IC 3267. Denne virket mest utblåst/diffus, med litt økning i midten. NGC 4343 var den sydligste av de 5. Den hadde høy intensitet i kjernen og var synlig avlang.

Alle spor av slørskyer var nå forsvunnet.

Vi observerte så "Boksen" (Hickson 61) i Coma, som Rick ikke hadde sett sammen med meg. Kontrasten på dem var bra, galaksene hadde tilstrekkelig overflatelysstyrke. Se rapport for 3. mai for beskrivelse.

NGC 4147, kulehop i Coma Berenices: En liten kulehop ved 213x, ganske grei oppløsning, flere stjerner sett. Den hadde vesentlig konsentrasjon mot midten. En tett, lys liten hop.

NGC 5053, kulehop i Coma Berenices: Denne svake kulehopen var bra! Det beste både Rick og jeg hadde sett den, han estimerte en rundt 30 stjerner, og mange av disse stjernene var tydelige. Selv den uoppløste bakgrunnen stod frem med akseptabel kontrast. Den hadde ujevnt utseende. Det uvanlige var at den så ut som en hop. Den hadde ikke kjerne. 213x.

Vi fortsatte så galaksejakten i Virgo: NGC 4261 ble sett på kartet (Uranometria, nærkart A15) inne i en lokal konsentrering av galakser, nær +6 grader dek. Vi så denne tidligere, men tok nå for oss omkringliggende galakser grundigere. Observasjonene ble gjort ved 213x. Selve 4261 var elliptisk i utseende; hadde lys kjerne og var avtakende ut i en halo av moderat størrelse. Mange galakser var nær den i og utenfor synsfeltet. Nærmest var NGC 4264 rett nord-øst. Den var liten og hadde høy overflatestyrke. En viss konsentrering. Litt nord-vest for den var MCG +1-31-53, som var meget liten, men hadde høy overflatelysstyrke og var helt synlig. På motsatte side av NGC 4261 var NGC 4257, som ikke hadde så høy overfl.styrke som de andre. Var -litt- avlangog med noe konsentrasjon.

Nå nord for NGC 4261 igjen – Rett ved en ca. 8. mag. stjerne var et tett par av galakser. Disse var hhv. NGC 4269 og IC 3155. Førstnevnte var definitivt den lyseste, men de syntes å ha lignende utstrekning. Den hadde en liten kjerne. IC 3155 var også veldig liten, men mer diffus. Begge ble enkelt sett. Sammen med stjernen dannet de en crika likebeint trekant. Litt videre vest-nord-vest var NGC 4260, som var mye større og sterkere. Synlig ganske avlang, dog av moderat størrelse. Hadde en kjerne, og noe spettethet.

Vi gikk nå igjen sydover, ca. 1/2 grad syd for NGC 4261 til en rik gruppering av 8 galakser. Alle passet inn i synsfeltet til 10mm Ethosen ved 213x! Dette var et tilfelle hvor 100-gradersfeltet lønte seg. Den mest nordre i gruppen var nær en stjerne som forstyrret; dette var NGC 4266. Bare en svak, avlang lysning. Rett syd for den var 4270, som var avlang og hadde kjerne i midten. Ganske høy kontrast på den. Så, rett syd-vest for den, var IC 3153. Dette var nok den vanskeligste av de 8, men ikke direkte vanskelig når den var funnet. Den var liten, og uten høy overflatelysstyrke. – En klassisk "grå lysning"! Rett vest var NGC 4259, som var liten, men lysere, og hadde noe konsentrasjon.

Så til de siste 4 i denne gruppen av 8, som lå til syd-øst for de forrige. Her var noen lyse medlemmer. Den lengst øst var NGC 4281. Den hadde ikke-ubetydelig utstrekning (som "anonym" NGC betraktet), var ganske avlang og hadde et avlangt kjerneparti med liten kjerne i midten. Rett mot vest – NGC 4277, som var den svakeste av de siste 4 (av 8). Hadde noe sentral konsentrasjon, men var mest rund, liten og diffus. Meget nær den var NGC 4273, som var mye lysere; den så faktisk lysest ut av de 8. En avlang, litt tykk galakse med kjerne. Til slutt: NGC 4268, med liten utstrekning, men tålig bra overflatelysstyrke. Hadde kjerne og var også avlang.

Gruppen av 8 galakser var et høydepunkt.

Relativt lavt i øyeblikket, valgte vi likevel å kikke på M80 i Scorpius. Seeingen var dårlig her nede, men den var lyssterk, hadde tett kjerne og grøtete stjerner.

Rick avsluttet her. Jeg snakket litt med ham og sa farvel etter midnatt. Jeg fortsatte alene, og gikk mye til galakser som jeg tilfeldig så på kartet, av og til fordi de var plottet som store, fordi de utgjorde påfallende grupperinger eller bare var nær det forrige jeg hadde sett. (Noe ble gjerne også tatt fra Ricks lister) Det ble mange av dem!

NGC 4517, galakse i Virgo: Ved 213x var det en meget stor, tynn avlang galakse som dekket 1/3 til 1/2 feltet. En klar stjerne lå på nordkanten av den. Den var noe ujevn og svakt sterkere mot sentrum. Moderat overflatelysstyrke. NGC 4517A nord for den var såvidt synlig som en diffus lysning.

NGC 4235, galakse i Virgo: Ved 213x var dette en fin, liten ikke-helt-kantspiral. Strukturmessig lignende NGC 7331 i Pegasus, men mye svakere og mindre. Den hadde et tydelig avlangt lite kjerneparti.

NGC 4246 og 4247, galakser i Virgo: Disse var øst for den forrige. Den søndre var 4246 og var størst og kraftigst, men med mest diffus kjerne. 4247 var vesentlig mindre, men hadde lysere kjerne.

Nord-nord-vest for NGC 4235 var NGC 4224, som var ganske lyssterk (dog svakere enn -35), var litt mindre avlang og hadde nesten stellar kjerne. Var litt nord for en mag. 8 til 9 stjerne. Nord-øst for 4224 var NGC 4233, som var mindre dog med høy overflatestyrke. Den hadde liten halo rundt.

NGC 4197, galakse i Virgo: Ved 213x var den enda en ganske avlang galakse. Den var lysere i et avlang kjerneområde. Forholdsvis liten, med moderat overflatelysstyrke.

NGC 4666 og 4668, galakser i Virgo: Disse var et fint par. Især 4666 var fin, en nokså stor nesten-kantspiral med et avlangt kjerneparti som ble kondensert til et lite område. God overflatelysstyrke over det meste, forsvant diffust ut til hver ende. NGC 4668 rett mot øst var mye mindre.

Vest for dette paret var NGC 4653 og 4642. Den første var størst, lysest og rundest i form. Hadde bred konsentrering mot et platå, var relativt kompakt. NGC 4642 var mer avlang, syntes å ha en overlagret stjerne. Fortsatt 213x.

Nord-nord-vest for det forrige paret var NGC 4632, som igjen var lysere og tykt avlang. Noe ujevnhet ble skimtet foruten et litt diffust kjerneparti, som ikke var helt sentralt plassert.

De siste 5 galaksene var innenfor ca. en grads diameter.

Jeg fant deretter en tett liten trio av galakser på kartet, og trykket en av dem inn på GOTO-en. Alle tre kom til syne nær hverandre ved 213x. De var i Coma Berenices og utgjorde en liten likebeint trekant. Den søndre var NGC 4614 og var den mellomste i størrelse, hadde høyest overflatelysstyrke. Den østre, 4615, var størst. Den nordre og siste var NGC 4613. Det morsomme ved dem var at de lå så tett. 213x sannsynligvis.

Jeg kom så til en annen påfallende trio av galakser i Coma, nesten på linje. De hadde forskjellige styrker og utseender. Alle passet inn i midtre del av feltet ved 213x. Den (nord-?) vestre var lysest og var NGC 4278. Det var en elliptisk galakse med kjerne, høy overflatelysstyrke og en del halo rundt. Litt mot øst lå NGC 4283, som også var elliptisk, men vesentlig mindre. Hadde også en liten kjerne, kanskje ikke riktig så høy overflatestyrke. Den siste, mot øst, var NGC 4286. Den var forskjellig fra de andre – Var diffus, uten synlig kjerne, med lavere overflatelysstyrke. Var avlang.

Ca. 1/3 grad nord for disse var NGC 4274: En nokså stor galakse, vesentlig større enn de forrige. Var avlang med kjerne og diffust lysere område rundt kjernen. Var så stor at ujevnhet ble sett. Det kunne være en spiralgalakse sett fra et sted mellom "ovenfra" og fra siden. (Ingen spiral ble sett) Fin. 213x.

Nå øst for trioen som var nevnt sist ovenfor: NGC 4310 var kompakt, litt avlang på en kort, "tykk" måte. Den hadde sentral konsentrasjon og var synlig med god kontrast. 213x?

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Jeg ville nå se noe flott, og denne enorme, smale galaksen skuffet ikke. I tillegg økte jeg forstørrelsen litt til 266x. Den strakte seg over nesten hele feltet (100 grader!). Den hadde en stellar kjerne omgitt av en lys halo. Dette var rett ved støvbåndet, noe som gav båndet meget god kontrast her. Båndet kunne følges et stykke ut til siden. Selve galaksen kunne sees "evig" langt ut i sidesyn. Svake ujevnheter var skimtet utover i galaksen. Også tydelig lys på motsatte side av båndet ble sett nær kjernen. Jeg stirret lenge på denne, og fikk inntrykk av å se inn i en fremmed Melkevei, kanskje med andre sivilisasjoner!

En annen mindre galakse var å finne syd-vest for 4565; dette var NGC 4562. Det var en diffus ellipse uten kjerne. 266x.

M64, Blackeye-galaksen, i Coma Berenices: Kveldens siste objekt. En fabelaktig, meget stor galakse med elliptisk halo. Fortsatt 266x. Den hadde et veldig lyssterkt kjerneparti, og et bredt, tykt krummet støvbånd rett ved kjernen sett i direktesyn. Båndets krumning fikk det til å se ut som et smil i denne orienteringen. Et objekt sett med meget høy kontrast. Jeg fikk inntrykk av at helt inne ved støvbåndets rand, ble overflatestyrken i galaksens halo brått litt større. Men det kan skyldes en optisk illusjon grunnet kontrast mellom støv og halo (?).

Jeg avsluttet kl. 01.30. (Jeg telte siden opp mer enn 70 loggede objekter)

En fabelaktig kveld, og en storartet tur til Kansas/Missouri-området!! Jeg ble veldig godt mottatt av familien hos Starmaster.

Observasjonsrapport, 03. mai 2011

2011-05-07T19:28:00.000+02:00

Den tredje stjerne-beretningen fra Kansas. Denne kvelden viste seg å ha bedre transparens enn de foregående, især bedre enn den forrige kvelden vi observerte. Grensemagnitude rundt 6? Seeingen ble etterhvert også ganske bra. Batteri var nå installert satt inn i sekundærspeilvarmeren, som hovedsakelig fikset duggproblemet (2 nivoltsbatterier ble brukt opp denne kvelden).

Vi begynte kl. 21.00 på Saturn, fortsatt i skumringen. Seeingen var tidvis litt urolig, men vi så en veldig tynn stripe av skyggen fra ringen, rett ved ringens sydkant. Et mørkere bånd på planeten var på nordre del av skiven. Cassini-delingen ble sett helt i ytterkantene av ringen i rolige øyeblikk.

Fortsatt i skumringen, M35 i Gemini var vakkert innrammet i feltet til en 31mm Nagler (69x). Det var mye plass rundt hopen med den brennvidden teleskopet har. Merk: Komakorrektor ble alltid brukt, som øker effektiv brennvidde med 15%; forstørrelsene er beregnet ut i fra dette.

Videre gikk vi til NGC 2169 i Orions øvre del, dens lyse stjerner dannet en påfallende liten boks / et trapes.

NGC 2392, Eskimo-tåken, planetarisk tåke i Gemini: Denne tålte skumringen godt, vi gikk til 354x. Det var fortsatt noe termikk i speilet, men tåken var fin og detaljert. Skiven var stor og avtakende ut mot kanten. Ringen i midten var tydelig.

Det fortsatte å bli mørkere. På tampen ønsket vi å få med oss noen av vinter-/tidlig vår-hopene mens de enda stod tålig bra over horisonten.

M46 og NGC 2438, hhv. åpen hop og planetarisk tåke i Puppis: Ved 125x var dette en stor rik hop som fylte mye av feltet. Tåken var en fremtredende grå skive mot de øvrige stjernene, svak ringstruktur ble sett (ufiltrert). Tåken var plassert nord-øst for hopens sentrum. En stjerne ble sett midt i tåken, noe som -kan- ha vært en sentralstjerne. Gikk ned til (antakelig) 82x, som viste hopen bedre i forhold til resten av feltet.

M50, åpen hop i Monoceros: En lyssterk hop. Mer eller mindre konsentrert til et kjerneområde med lyssterke enkeltstjerner. Hopen hadde en halo av sjerner ujevnt fordelt. Ganske rik og godt adskilt fra bakgrunnen. Noen stjerner hadde en varm farge. 82x.

M48, åpen hop i Hydra: Selv i 31mm Nagler slet vi med å få plass til den store hopen; virket en grad eller mer i diameter. Den hadde mange lyse stjerner og var noe konsentrert i midten. I grunnen var den godt adskilt fra feltet, vi måtte bare sveipe rundt for å fastslå det. Hopen hadde flere åpne rom. Kjerneområdet var i hovedsak definert av en sikk-sakk av stjerner.

M67, åpen hop i Cancer: Denne var mye mindre og mye mer veldefinert i feltet. Rik og vakker! Den bestod i hovedsak av et bredt kjerneområde med få spredte stjerner utenfor. Moderat sterke og svake stjerner ble sett. 69x.

Vi hadde nå kommet til nær astronomisk mørke.

Vi så for moro skyld på M44 i Cancer, altfor stor for synsfeltet. Det som slo Rick var mengden av påfallende par og trekanter av sterke stjerner. 69x.

På dette tidspunktet (kl. 21.43) sveipet romstasjonen ISS over oss. Det var en rask, meget lys, stødig lysende satellitt som gikk høyt på himmelen over oss, faktisk gjennom vognen i Karlsvognen, sett fra disse breddegrader. Den ble svakere og svakere da den kom inn i Jordskyggen, og forsvant til slutt.

Vi gikk iblant til noen objekter vi hadde sett en av de foregående kveldene.

NGC 5466, kulehop i Boötes: Ganske bra oppløsning for den typen kulehop det var. Den hadde middels-lav "overflate"-lysstyrke og intet kjerneparti (eller var som helhet kjernepartiet). En del stjerner ble oppløst mot en tåkete bakgrunn. 163x.

Vi observerte så M81 og M82 i Ursa Major. M82 ved 163x viste mye kontrastrik struktur tilsvarende beskrivelser i andre rapporter av undertegnede. Ved 266x var den stor og meget flott. Et par knuter av høyere konsentrasjon kunne sees i dens lyseste område, foruten selvsagt det klare støvbåndet som kuttet den i to, samt strukturer av mer avdempet kontrast utover mot endene. Alltid storartet.

Vi gikk til 69x i Nagleren, som rammet inn begge flott. Især i sidesynn var det klart at M81 var svær i forhold til M82; en stor, diffus ellipse omringet den sterke kjernen.

Ved høyere forstørrelse på M81 (ant. 125x) kom spiralstruktur frem! Det var bra forhold nå. Jeg hadde aldri sett slik spiralstruktur før; bare en begynnende klump i en ende ved en tidligere anledning. Nå, i sidesyn, ble en diffus arm sett å gå rundt et stykke; den begynte omtrent i syd-enden av ellipsen. Den ble oppfattet fordi det var mørkere imellom denne utblåste armen og galaksens kjerneområde. Vi vil nok klare dette på en god kveld fra åsen hjemmefra, men denne vinteren slet vi med lav temperatur og snø på bakken, som påvirket grensemagnituden med noen tiendeler. På noen kvelder så vi ikke alltid etter en gang.

M83, galakse i Hydra: Denne lå lavt igjen, men bedre forhold denne kvelden bedret kontrasten her noe. Vi brukte også en del tid på å studere den. Galaksen hadde en intens liten kjerne (ikke stellar), som raskt avtok i intensitet ut i en halo av mye lavere overflatelysstyrke. Den hadde en synlig, diffus stav, og halo ovenfor og nedenfor denne. I sidesyn ble mørkt skimtet innenfor haloen. Dette måtte være rommet mellom staven og armene. Kontrasten var laber her nede, men struktur ble sett!

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Dette var en stor galakse, og en fin stavspiral! Nå sett under bedre forhold enn forrige gang. Den hadde en lys liten kjerne, og en fremtredende stav. Korte segmenter av spiralarmer ble sett å gå opp og ned et stykke i hver ende av staven. Den utstrakte haloen rundt hadde mørke områder inni. Desidert en av de fineste synlige stavspiralene. Krever relativt mørk himmel. Et høydepunkt, og er blitt en av mine favoritter. Stor ved 213x.

I samme synsfelt som NGC 4725, ved 213x, var en annen galakse synlig. Den lå ca. vest for 4725 og var en tydelig elliptisk/avlang liten galakse med god overflatelysstyrke og ingen utpreget kjerne. Rick gjorde oppmerksom på den – Jeg hadde vært for opptatt med å stirre på NGC 4725! Har sjekket i ettertid at denne nærliggende galaksen var NGC 4712.

NGC 4559, galakse i Coma Berenices: Galaksen var en tykt avlang affære, ganske stor (dog mindre enn 4725) og lyssterk. Den hadde et diffust kjerneområde av høyere overflatestyrke. Over dens lengde var områder diffust mørkere og lysere (den var spettete/klumpete). 213x, fin.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo: Igjen observerte vi denne, nå som himmelen var bra. Støvbåndet var synlig i direktesyn nær den lyse, lille kjernen. Den strakte seg det meste av galaksens lengde. Hovedforskjellen fra foregående kvelder var at det svake lyset fra motsatte side av båndet var tydeligere. Et kontrastrikt, strukturert objekt. Det er sjelden at galakser har så skarpe (ikke-diffuse) detaljer. 213x.

M61, galakse i Virgo: Denne lille spiralen var et høydepunkt! Vi hadde slitt med å få strukturen godt frem fra Knaben i vår. Den lå lavere over horisonten derfra, og vi hadde 4 tommer mindre lysåpning. I kveld viste den nokså intrikat, litt rotete spiralstruktur. Også denne hadde en synlig stav! Kjernen var fremtredende, og et par armer var nokså tett tvunnet rundt. Lett å fastslå spiralens retning. Rikelig sidesyn viste litt mer diffus forlengelse utover i én arm. Et kompakt høydepunkt ved 213x.

M99, galakse i Coma Berenices: Også en spiral; en av armene krummet seg især bort fra galaksen i forhold til den andre, og ble utblåst utover. Galaksen hadde lys kjerne. 213x?

NGC 4038 og 4039, Antenne-galaksene i Corvus: God kontrast ble sett i de sentrale områdene av dette vekselvirkende paret. Vi brukte flere forstørrelser opptil 354x, men 266x var best. Den ringformede nordre komponenten 4038 viste i sidesyn noen kondenseringer eller klumper i sin rand. Hver komponent hadde faktisk en liten kjerne, som var vrient å fastslå sist vi så dem (jeg kan også ha sett nøyere etter nå). Den søndre av komponentene, 4039, var ganske avlang. Et kompakt, men detaljert, par.

NGC 3972, galakse i Ursa Major, inkludert supernova: En supernova skulle være synlig i galaksen i disse tider. Supernovaen var lyssterk og ble sett meget tydelig. Posisjonen ble bekreftet i forhold til et par feltstjerner i en tegning gjort på forhånd. Tegningen var basert på et bilde fra nettet. Supernovaen var rett i randen av den avlange galaksen. 213x måtte til for å få de to svake referansestjernene godt frem. Galaksen for seg var som nevnt avlang, hadde ingen synlig kjerne og ganske høy overflatelysstyrke.

Rett ved NGC 3972 var et par andre galakser: Rett nord-øst var lille NGC 3977, som var vesentli mindre; rundere. Hadde litt sentral konsentrasjon. Syd for 3972 var NGC 3982, som var rund med høy overflatelysstyrke; høyere enn 3972. Den hadde en liten kjerne. Kanskje (?) litt struktur. 213x.

Vi hadde nå batterisikfte av antiduggeren til sekundæren, og kaffepause inne mens den varmet opp. Rick tok kvelden. Jeg observerte alene igjen fra ca. midnatt.

NGC 4051, galakse i Ursa Major: Jeg ville observere denne igjen siden den hadde vist noe stavspiral en av de forrige kveldene. En ganske stor galakse, med tydelig kjerne. Korte armsegmenter ble sett i sidesyn ut fra en bred stav, især den til nord-vest. 213x.

Besøkte igjen M83 i Hydra (som nordmann måtte jeg benytte anledningen), som var nærmere kulminasjon. Forholdene der kan også ha vært noe bedre. Staven var synlig. Retningen på armene kunne -kanskje- skimtes. Haloen viste klart de mørke områdene hhv. syd-øst og nord-vest for staven, og som er mellom staven og armene. Haloen var riktignok veldig diffus, men struktur kunne altså sees. Kontrasten ville vært bedre om ikke Pittsburg, en by på ca. 30.000 innbyggere, hadde befunnet seg mot syd. En stor galakse som kanskje fylte 1/8 til 1/7 av feltet til en 13mm Ethos.

Gikk så til galaksen Centaurus A, NGC 5128, i Centaurus. Den var langt nede, men sett bedre enn på den første kvelden. Den bestod av to utstrakte, diffuse gløder separert av et virkelig tykt, mørkere bånd. Kontrasten var dårlig her nede men det betød ikke så mye siden vinkelen mellom nordre og søndre del var så stor. Søndre halvdel var sterkest, og hadde en lys overlagret stjerne. Nordre halvdel av galaksen hadde lavere intensitet. Asymmetri i lysprofilen til den lysere halvdelen gav galaksen et pac-man utseende (i alle fall under forholdene her nede). En svakere stjerne ble også sett på vestre side av støvbåndets søndre kant. Kanskje ble 163x brukt.

NGC 5139, Omega Centauri (!!), kulehop i Centaurus: Denne befant seg bare -rett- over horisonten, noen ytterst få grader (3 til 4?), og var forståelig nok nær kulminasjon. Den var lett å se. Kontrasten var dårlig, men jeg så et tykt, ganske stort kornete kjerneparti med mange utsmurte stjerner! Den var selvsagt sterkt svekket i atmosfæren. Haloen, og antakelig kjernens ytre del, var forsvunnet, så det ble med de sentrale deler. Men det er noe å ha oppløst stjerner i den, om enn dårlig definerte. 163x. Et høydepunkt grunnet sin berømthet og veldig sydlige beliggenhet.

NGC 5102, galakse i Centaurus: Dette var en diffus, elliptisk galakse med vesentlig sentralkonsentrasjon, stellar kjerne. Den var lysstrek, men lå nokså langt syd. En kraftig stjerne (synlig det blotte øye) lå vest-syd-vest for galaksen, ca. et halvt synsfelt fjernet fra den ved 163x.

M100, galakse i Coma Berenices: En stor vakker spiral, hvis struktur kom godt frem med tid. Tydelig kjerne. Spiralens retning ble fastslått. Vakker ved 213x. To andre galakser, svake lysninger, var rett ved den. Rett øst var NGC 4328, greit sett. Mot nord var en med lavere overflatelysstyrke, antakelig litt mindre. Dette var NGC 4322.

NGC 4312, galakse i Coma Berenices: Denne var syd for M100. Den var ganske avlang, nærmest tynn. Den hadde en viss økning mot midten og virket litt spettete. En lyssterk, kontrastrik liten galakse.

M98, galakse i Coma Berenices: Stor og langstrakt i feltet. En lyssterk galakse med kjerne. Det mest påfallende var at den var svakt bøyd, eller hadde en knekk. Den syntes å ha støvbånd på vest-syd-vest-siden; den sluttet mest brått her. 213x.

M5, kulehop i Serpens: Grunnet god seeing og transparens, var denne flotte kulehopen verd nok et besøk. Ved 213x: Storartet! Meget stor, rammet inn med akkurat passe mengde felt rundt haloen. På dette objektet, med denne forstørrelsen, kan poenget med Ethos forstås. Kjernen var meget kondensert, og hadde en fremtredende samling lysere stjerner. Rett utenfor denne mest intense delen, avtok den uoppløste bakgrunnen jevnt utover. Og utenfor denne ytre delen av kjernen var en utstrakt halo av spredte stjerner som dog var rik. Seeingen var dog et hakk bedre den 28. april.

Hickson 61, "Boksen", galaksegruppe i Coma Berenices: Alle 4 komponentene ble meget enkelt sett i denne tette grupperingen. Ganske kontrastrikt. De 4 så forskjellige ut. Især avlange NGC 4173 var gjenkjennelig fra bilder. NGC 4169, nærmest 4173, hadde høyest intensitet og var rund. De andre to var mot syd. Den vestre av disse to var NGC 4174; minst og hadde høyest overflatelysstyrke. NGC 4175 mot øst var litt mer avlang, uten så klar kjerne. Paret mot nord skilte seg ut; dette fordi 4173 var så lang/smal, og fordi 4169 hadde så høy styrke (relativt sett). Et høydepunkt. 213x.

M80, kulehop i Scorpius: En attraktiv kulehop. Moderat utstrekning, og den hadde en tett kjerne. Den avtok jevnt utover. Mange oppløste stjerner var sett i haloen; den hadde utenom dette et litt glatt utseende. 213x?

NGC 6144, kulehop i Scorpius: Denne var lyssvak og liten, selv ved 213x. Noen stjerner ble oppløst mot en glød av moderat intensitet. Ingen utpreget kjerne.

M4, kulehop i Scorpius: Denne på den annen side var flott og stor. Kjernen var ikke godt adskilt fra haloen, men hadde som nevnt før en artig linje av lysere stjerner som går diametralt gjennom den kornete bakgrunnen. I tillegg var andre oppløste stjerner sett. Haloen bestod av uordnet spredte stjerner. 213x.

Jeg forsøkte meg så på M22 i Sagittarius, men den var fortsatt altfor lavt til å sees bra. Stjerner ble oppløst, men denne ellers storartede kulehopen var ikke flott nå. Det samme gjaldt M28 i samme stjernebilde. Den hadde dog synlig forskjellig profil, med mye mer kondensert kjerne. Begge ved 213x.

Jeg så meg deretter om i kjerneområdet i Virgo-hopen, inkl. Markarians kjede av galakser. Kontrasten var nå dårligere. En tynn slørsky ble sett i området. Likevel rikelig med galakser! 125x.

M101, galakse i Ursa Major: Kontrasten virket nå jevnt over å ha blitt dårligere, og dette ble kveldens siste objekt. Dog: Galaksen var svær ved 163x. Flere brutte, ujevne spiralsegmenter ble sett utenfor den lyse kjernen, og tre klumper (emisjonståker) ble sett. En var langt ute i feltet. Denne hadde bedre kontrast fra Knaben i vår.

Avsluttet kl. 01.30. Temperaturen var da 5 til 6 grader C (sett fra leiebilens termometer). Igjen en vellykket kveld!

Observasjonsrapport, Kansas - 29. april 2011

2011-05-07T15:13:00.002+02:00

Andre rapport fra Kansas. Rick og jeg satt og pratet i 1/2 time og så på at stjernene tittet frem i skumringen. Veldig behagelig temperatur, med bris som føltes sval.

Vi begynte rundt kl. 21.20, det var da mørkt. Dis i himmelen begrenset grensemagnituden til under 6 (mellom 5,5 og 6), og seeingen var laber. Dugg var imidlertid intet problem. Vi så store mengder ting, og teleskopets lysåpning samt visse galaksers iboende intensitet "brant" likevel godt gjennom disen. Mange strukturer og fasonger ble sett.

NGC 2610, planetarisk tåke i Hydra: En grå skive med en stjerne overlagret i nord-randen. Ved 213x viste den ujevnhet, ufiltrert. Vag skallstruktur.

NGC 3166 og 3169, galakser i Sextans: To runde, lyse galakser tilsynelatende elliptiske. Formet et fint par ved 125x, med høy overflatelysstyrke og var kompakte, konsentrerte til kjernen. Hadde lignende lysstyrker. Kontrasten var bedre ved 163x.

Hickson 44, galaksegruppe i Leo: Vi trykket NGC 3190 inn i GOTO-en og 4 galakser kom til syne! De var fint innrammet ved 125x. Den sentrale galaksen var avlang, med ganske høy overflatestyrke. Nede til høyre i okularet var en rund galakse med sentral konsentrasjon, også med høy styrke. I bunnen av feltet var en svakere galakse uten konsentrasjon, også avlang. Oppe til venstre i feltet var den fjerde, beskrivelsen mangler, men den var sterkere enn den nederste. Galaksene utenom NGC 3190 var NGC 3185, -87 og -93. Senere referanse til bilder identifiserer den til høyre som 3193, den i bunnen som 3187, og den oppe til venstre som 3185. Også sett ved 163x. Et lite høydepunkt.

NGC 3344, galakse i Leo Minor: En fin, større skive ved 125x som gav inntrykk av å være en spiral sett rett på flaten. Hadde en tett liten kjerne; sidesyn viste en halo av god størrelse, svakere utover. Svakt ujevn. Fin ved 213x; ujevnhetene "ønsket" å se ut som en spiral, men det var vanskelig å oppfatte.

NGC 4559, galakse i Coma Berenices: Tykt avlang galakse ved 125x, ganske stor. Den hadde jevn, svak konsentrasjon mot en diffus kjerne. Var ujevn, og hadde moderat overflatelysstyrke. Den var asymmetrisk – Dens lyseste del slå litt syd-øst for sentrum. Så egentlig ikke mer ved 163x, men dens diffuse kjerne var avlang.

NGC 4157, galakse i Ursa Major: En smal galakse som var middels stor. Den økte i lysstyrke til et smalt kjerneområde. Vi slet med å se støvsky i denne. Støvskyen ble sett ganske bra en gang på en klar natt på Arildsåsen. Forholdene nå tillot ikke dette. 125x, 213x.

NGC 4127, galakse i Corvus: En liten, greit sett glød av moderat overflatestyrke, hadde bred konsentrering mot midten. 125x.

NGC 4361, planetarisk tåke i Corvus: Denne ble sett bra ved 125x. Det var en skive med moderat-høy overflatelysstyrke og synlig sentralstjerne. Ikke liten, syntes å ha en symmetriakse gjennom den; ikke-sirkulær. Hadde tiltakende intensitet mot midten. Kontrasten var bedre ved 213x, og ekstra størrelse hjalp, men flere detaljer ble ikke sett. Sentralstjernen kom bedre frem. Potensielt strukturert og filter ville ha hjulpet, men dette var ikke tilgjengelig.

Mange lyse galakser i Ursa Major ble så sett, flere av disse var på en liste jeg hadde med.

NGC 3079, galakse i Ursa Major: En smal, veldig avlang galakse ved 125x. Den hadde ingen vesentlig konsentrasjonsgradient, men økte mot en tynn, sterkere del. Kantspiralen var litt krummet, noe som gjorde den sær. Den hadde moderat overfl.lysstyrke, men var synlig med grei kontrast. Fin og stor ved 213x – Krumningen/vridningen var påfallende.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Meget stor ved 125x eller 163x, med en diffus bred kjerne og et par klumper og ujevnhet. Kontrasten for å få frem spiralen ordentlig manglet i kveld. Likevel strukturert.

NGC 3184, galakse i Ursa Major: Nok en galakse som gav inntrykk av å være spiral uten at vi klarte å se det. Hadde moderat-lav overflatelysstyrke i skiven, som økte mot en diffus kjerne av litt høyere styrke. Sidesyn viste diffuse, lysere og mørkere områder ikke uforenelig med spiral i skiven. Ellers fin, ganske stor galakse.

Nær 3184 var en meget liten galakse med høy overflatelysstyrke. Hadde kjerne, måtte til 266x for å se den bra. Dette var NGC 3179. Var ved et par stjerner; på linje med dem.

Gikk så tilbake til NGC 3184 ved 163x, som var på grensen. Inntrykket av en spiral forble.

NGC 3198, galakse i Ursa Major: En tykt avlang galakse av moderat intensitet. Ingen fremtredende kjerne ble sett, galaksen var svakt spettete. Kjerneområdet var litt asymmetrisk plassert, i den grad den hadde kjerne. God størrelse, antakelig ved 163x.

NGC 3726, galakse i Ursa Major: Ved 163x lignet den på den forrige, men var bredere; ikke så avlang. Hadde moderat styrke, stor utstrekning og var diffus. Hadde også en meget liten, svak kjerne i midten.

NGC 3949, galakse i Ursa Major: Vesensforskjellig fra de forrige to; var mye mer kompakt og hadde høyere overflatelysstyrke. Elliptisk fasong. Den hadde sentral konsentrasjon til en liten kjerne. Det var god kontrast på denne galaksen.

NGC 3938, galakse i Ursa Major: Var i motsetning til den forrige rund. Hadde kompakt halo og sentral konsentrasjon med høy overflatelysstyrke. 163x.

NGC 4051, galakse i Ursa Major: Ved 163x var den diffus med en meget liten stellar kjerne. Galaksen hadde interessant struktur: En diffus, tykk S-fasong i haloen, åpenbart en diffus stavspiral! Desidert ikke-rund. Den var imponerende disen tatt i betraktning. Et litt obskurt høydepunkt.

NGC 3610, galakse i Ursa Major: En meget kompakt galakse, med veldig høy overflatelysstyrke. Den hadde en liten kjerne og var noe avlang. Antakelig sett ved 163x. Vi hadde 13mm Ethos mye i teleskopet under bruk av GOTO, da feilpekingen var konsekvent, og da ble lett å finne med piltastene som beveget teleskopet.

NGC 3642, galakse i Ursa Major: Hadde lavere overflatelysstyrke, litt større utstrekning, men også økning mot kjernen. Delen av galaksen vi så var synlig med bra kontrast, men en del halo må ha forsvunnet i bakgrunnslyset. Dette gjaldt naturligvis også andre galakser.

Vi kom så til en trio av galakser i synsfeltet, i Ursa Major: NGC 3613 var kompakt, med høy overflatelysstyrke; litt avlang. NGC 3619 litt mot syd var mindre og hadde lavere overflatelysstyrke. NGC 3625 var mer mot øst, og var en svak glød for disse forholdene; kompakt. Alle ble sett ved 163x; igjen overraskende bra synlige for forholdene.

NGC 3631, galakse i Ursa Major: Nok en face-on. Den hadde fremtredende kjerne og var ganske stor. Hadde lav overflatelysstyrke i haloen etter forholdene. Og igjen – Den viste ujevnheter som "ønsket" å antyde til spiralstruktur. 163x.

NGC 3718, galakse i Ursa Major: En stor, diffus avrund glød, med en bred kjerne. Noe spettethet. NGC 3729 i samme synsfelt var også diffus, og vesentlig mindre. Den hadde også en bred konsentrering, men i sidesyn også en liten kjerne. Litt avlang. De utgjorde et fremtredende, diffust par ved 163x.

Rick forlot meg på omtrent dette tidspunktet, (ca. kl. 23.30), og jeg brukte kikkerten alene resten av kvelden.

M108, galakse i Ursa Major: Stor og flott ved 213x. Den var langstrakt og strukturert. Bruk av tid brakte frem flere lysere og mørkere områder, foruten overlagrede stjerner. Jeg kikket på denne en stund. Den strakte seg gjennom 1/3 av feltet ved 213x (Ethos).

NGC 4631, "Hvalen", galakse i Canes Venatici (sammen med kompanjong NGC 4627): Selv om den var blitt observert med bedre kontrast ved andre anledninger, var 4631 svær ved 213x. Den hadde definitivt en asymmetrisk plassert utbulning, og den lange galaksen dekket mer enn halve synsfeltet. Veldig ujevn, med dens lyseste del i utbulningen. Lysere/mørkere områder av lavere kontrast ble sett lenger ut. Alltid et høydepunkt! Den mye mindre, avrunde satellitten NGC 4627 ble sett nedenfor som en flekk.

NGC 4656, "Hockey-køllen", galakse i Canes Venatici: Mye mindre enn 4631, men hadde ikke liten utstrekning. Ved 213x var den strukturert, men disse detaljene var av lavere kontrast. Knekken i enden var enkel å se. Galaksen hadde sin lyseste del i retning bort fra knekken, og den bulet ut her. I selve avbøyningen økte lysstyrken igjen.

Jeg reduserte så forstørrelsen til 82x (Nagler). Kontrast og detaljer i hver enkelt galakse ble redusert, men nå passet både NGC 4631 og 4656 inn i synsfeltet, hvilket var et fint syn. Forskjellen i størrelse og intensitet mellom dem var åpenbar.

NGC 4100, galakse i Ursa Major: Ganske avlang, en bred og lys galakse ved 82x. Ved 213x vistes ikke mye mer; den hadde en bitteliten svak kjerne sett i sidesyn. Lite veldefinerte ujevnheter ble skimtet; noe spettete?

NGC 4244, galakse i Canes Venatici: Dette var en stor kantspiral som strakte seg gjennom 1/2 feltet ved 163x. Dens lyseste del var asymmetrisk plassert i forhold til sentrum. Milde ujevnheter ble sett i lysprofilen dens, langs aksen. Veldig stor, med middels-høy overflatelysstyrke.

NGC 5466, kulehop i Boötes: Denne lite konsentrerte, svakere kulehopen stod frem overraskende godt; ganske mange stjerner var oppløst, noen sterkere stjerner skilte seg ut mot en tåkete, kornete bakgrunn. Intet klart skille mellom halo og kjerne ble sett. Kjernen syntes å ende i intet, med noen få spredte stjerner rundt. Hadde middels-lav overflatelysstyrke. Ble antakelig sett ved 163x.

NGC 5053, kulehop i Coma Berenices: Denne ble ikke sett med god kontrast; var en svak, diffus glød med noen få oppløste stjerner. Hadde ikke liten utstrekning. Tror forstørrelsen var 163x i hovedsak.

M53, kulehop i Coma Berenices: Dette var en fin, mindre Messier-hop med ganske høy lysintensitet. Den bestod av heller svake stjerner, men mange var oppløst. Den hadde en noenlunde konsentrert kjerne, med en halo av moderat størrelse. Stjerner var oppløst mot en veldig kornete rik bakgrunn. Seeingen var ikke så verst nå (men ikke som forrige kveld).

M5, kulehop i Serpens: Denne kulehopen med veldig konsentrert kjerne og svær halo rundt var flott, men ikke så bra som den foregående kvelden, da seeingen var meget stabil. Hadde ikke nevn forstørrelsene på de siste objektene i opptakeren, de to siste ble ant. sett ved 213x.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo: Den ble observert ved 213x hovedsakelig. En stor, flott galakse, som jeg mente ble sett litt bedre kvelden før. Den hadde en stor utbulning på en side av et bredt, krummet støvbånd. Lys på motsatte side ble sett i sidesyn.

Jeg tror det var på dette tidspunktet jeg glemte å ta ut 10mm Ethos okularet (213x), og fortsatte å finne objekter med GOTO og justering med piltaster. Jeg hadde trodd at 13mm var i til jeg oppdaget 10mm okularet. Følgende beskrivelser refererer altså til en forstørrelse på 213x helt til noe annet sies.

M88, galakse i galakse i Coma Berenices: Den var stor, avlang og hadde en lys liten kjerne. Noe spettethet ble skimtet.

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Dette var en stor galakse, en spiral sett på flaten. Den hadde en synlig stav av stor utstrekning med en lys liten kjerne. En ujevn, stor halo omringet den, med brede mørkere områder inni. Den ville ha hatt godt av bedre kontrast, men var et interessant objekt.

Nå gikk jeg over til noen galakser i Virgo av høyere intensitet: M60 utgjorde et fint par sammen med NGC 4647, som var meget nær den. M60 hadde høy overflatetlysstyrke og moderat størrels; kjernen var veldig konsentrert. NGC 4647 var bare litt nord-vest, og hadde ikke på langt nær så lys kjerne.

Vest-syd-vest for disse var NGC 4638 og 4637 plottet på kartet. En av disse ble sett. Den hadde høy overflatelysstyrke, men var meget liten. Dog var den synlig avlang. En litteratursjekk viser at NGC 4638 var klart lysest (mag. 11,2), følgelig er det sikkert denne som ble sett.

Videre vest var M59, som var svakere enn M60, dog den hadde høy overflatelysstyrke. Den hadde mindre størrelse, og var mer avlang. Kjernen var ganske intens.

Litt mot nord-vest var NGC 4606 og 4607. Begge ble sett; NGC 4606 var vesentilg sterkere enn 4607, som ble sett etter en liten stund. NGC 4607 var en avlang, veldig diffus lysning etter forholdene, sett i sidesyn. NGC 4606 hade mye høyere overflatelysstyrke, var også avlang. Den var liten og syntes å være ujevn. Noen stjerner var nesten overlagret.

Nesten en grad lenger vest var M58, som var noe avrund, diffus og hadde en lys liten kjerne. Igjen, ikke så stor og rund som M60.

Lenger syd-syd-vest var NGC 4567 og 4568, de "Siamesiske Tvillinger" i Virgo: De var klart synlige galakser arrangert sammen til en V-eller kileform. Den søndre, 4568 virket lengre, og 4567 var tykkere og kortere. Begge hadde diffus økning mot midten, svake kjerner.

Lenger syd i Virgo var M49, som jeg ikke hadde sett på lenge. Det var en veldig lys galakse, med sterk kjerne. Ganske stor utstrekning, men ytterkantene forsvant i bakgrunnslyset.

M51, galakse i Canes Venatici: Litt av nysgjerrighet ville jeg undersøke denne, som vi har sett svært bra i SAF ved tidligere anledninger. Spiralstrukturen var observert veldig lett, med ujevnheter langs armene, men kontrasten kom ikke opp mot anledninger hvor himmelen var klarere. Satellittgalaksen hadde det avkuttede "halvmåne"-preget grunnet støvskyen.

Nå var vestre del av Skorpionen begynt å komme opp tålig bra, og jeg forsøkte kulehopen M4: Det var en hyggelig overraskelse, den var ganske kontrastrik, med mange oppløste stjerner. Flere lysere stjerner skilte seg ut. Både halo og kjerne var ujevn. Det var mange svakere stjerner, og en kornete bakgrunn. Hadde ingen veldefinert konsentrasjon mot midten. 163x. Jeg merket at de lyseste stjernene hovedsakelig var på en linje som gikk på tvers av kjernen. Fin.

Klokka var nå rundt. 01.10

Jeg gikk nå til tre av Messier-kulehopene i Ophiucus, som også lå bra over horisonten:

M10 hadde en bredt konsentrert kjerne med noen sterkere enkeltstjerner som skilte seg ut. Meget godt oppløst ved 163x. Intensiteten falt brått ved kjernens rand, og haloen hadde spredte stjerner. En fin, ganske lyssterk kulehop. Den hadde en fin kombinasjon av oppløste stjerner og kornete bakgrunn.

M12 syntes litt mindre, og kjernens enkeltstjerner var ikke så lyse. Gjerne var haloen heller ikke så stor, men lignende. Dog: En pen kulehop, godt oppløst til kjernen. Mange svake stjerner ble sett mot en bakgrunsglød. Hopen hadde moderat utstrekning. 163x.

Kommentar: Merkelig nok virket akkurat disse kulehopene finere nå (etter hukommelse) enn da jeg så dem fra Østerrike i 17,5-tommeren, hvor grensemagnituden kan ha vært nærmere 6,5. I så fall må det være 22-tommerens ekstra lyssamling som hjalp på stjernene. På diffuse, utstrakte objekter er det annerledes.

M14, også i Ophiucus, var helt annerledes fra M10 og M12. Den var liten og vanskelig å løse opp. Den var diffus og ujevn, med bred konsentrasjon, noen få stjerner ble løst opp i kanten. Som helhet var den bare litt kornete. 163x.

Jeg avsluttet kl. 01.20, etter å ha sett en enorm mengde objekter. Storartet kveld!

(~58 objekter! GOTO hjalp selvsagt)

Bilder fra Starmaster Telescopes

2011-05-07T12:31:00.004+02:00

Nedenfor er et bilde av Rick sammen med teleskopet vi brukte, samt et av lageret med teleskopkomponenter. Klikk for å se større. Under dette innlegget er første rapport fra observasjonene. De andre vil komme over.

Eric

Observasjonsrapport fra Kansas - 28. april 2011

2011-05-07T12:06:00.002+02:00

Dette var første observasjonskveld fra Rick Singmaster sitt hjem i østre Kansas. Teleskopet var en 22-tommer f/3.3 Starmaster, med GOTO og tracking. Vi befant oss i et jordbruksdistrikt, og forholdene tilsvarte grovt sett Arildsåsen – En grensemagnitude på rundt 6 under gode forhold, og nærmere 5,5 når det var disig. Dog: Vi var over 20 grader lenger syd, hvilket selvsagt utgjorde en vesensforskjell fra Norge. Det som hovedsakelig preget observasjonene var den svære mengden galakser – typisk for våren. GOTO var effektivt!

Denne kvelden var grensemag. ca. 6, eller tidvis litt dårligere, med en svak lys-dom fra sydhorisonten. Seeingen var meget stabil. (Med litt dis) Til stede: Jeg og Rick.

Vi begynte i skumringen og ting ble stadig bedre. Mens det enda var for lyst til ordentlige observasjoner så vi M3, M35 (samt NGC 2158 rett ved som da var såvidt synlig i skumringen), og dernest sesongens siste observasjon av M42 idet den var på vei ned i vest.

Trioen i Leo ble veldig fin da det ble mørkt, passet fint inn i en 26mm Nagler (82x forstørrelse). M65 og M66 viste tydelig forskjell. Ved 125x var støvskyen i NGC 3628 fin, og galaksen var tydelig lysere på nordsiden av båndet. M66 viste sin diffuse stav på skrå med galaksens store akse, og da astronomisk mørke var inntruffet var den i sidesyn stor og avlang, med en utblåst avlang spiral i haloen. M65 rett ved var lang og smal med fremtredende kjerne. Vestkanten endte mer plutselig enn den østre.

M98, galakse i Coma Berenices: Denne var også smal, mer eller mindre en kantspiral med en liten kjerne i midten. Den hadde god utstrekning ved 125x og noe ujevnheter. Ved 213x var den definitivt ujevn og virket krum. Den dekket 1/4 til 1/3 av feltet i Ethosen (som har 100 graders "tilsynelatende" synsfelt). Stor og fin!

Rett syd for den var NGC 4186, som lå på linje med M98 sin akse. Den var liten, med noe sentral konsentrasjon.

M85, galakse i Coma Berenices: En meget lyssterk, elliptisk galakse med vesentlig konsentrasjon opptil en nesten stellar kjerne. I sidesyn hadde den ganske god utstrekning.

Ca. øst for den var en annen ganske lys galakse, dog vesentlig svakere enn M85. Dette var NGC 4394, som også hadde lys kjerne.

M64, Blackeye-galaksen, i Coma Berenices: Denne viste støvbåndet i direktesyn, rett ved en intens liten kjerne. Båndet hadde visuelt oppløsbar bredde og var krummet. Galaksens halo var stor og objektet kontrastrikt. Alltid flott under mørk himmel. 213x.

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Storartet galakse! Støvbånd av høy kontrast var nær en lys kjerne. Kjernen hadde en fremtredende liten utbulning rundt seg. Galaksen strakte seg langt, fylte det meste av synsfeltet og var noe ujevn langs sin lengde. 213x.

NGC 4562 ble funnet som en liten klump vest-syd-vest for NGC 4565. Den hadde litt sentral økning, men var uten definerbar kjerne. 213x.

På Ricks forslag observerte vi Antennegalaksene, NGC 4038 og 4039, i Corvus (Kråken): Ved 82x var de to avlange gløder som var orientert som en "V" i forhold til hverandre. 163x forstørrelse og nærmere ettersyn gav en vesensforbedring! Den ene (4038, den nordre) var strukturert og bestod i sin vestre kant av en ring-lignende bue, som er en av de forstyrrede spiralarmene. Den var kompakt. 266x forbedret kontrasten – Løkken (buen) var fremtredende og galaksen irregulær. Den søndre galaksen, NGC 4039, var i hovedsak avlang. Hadde ingen fremtredende kjerner. De utstrakte tide-halene fra bilder ble ikke sett.

NGC 3242, "Jupiters ånd", planetarisk tåke i Hydra: Ved 125x var den en lyssterk, avrund tåke i direktesyn; med ring inne i skiven. Sentralstjernen ble sett. God seeing gjorde at vi gikk til høy forstørrelse. (I flere skritt – Rick brukte en Barlow som jeg tror gav 600x) Ved 354x var den stor og sterk. Ringen var godt oppløst og hadde to spisser, vagt rugbyballformet. Skiven rundt var stor og svakt ujevn. Ved 600x forble den skarp, men vi så ikke flere detaljer. Den hadde dog imponerende størrelse. Strukturen minnet ellers om "Blue Snowball" i Pegasus.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo: Veldig fin ved 266x, dog et tynt dugglag på sekundæren hadde begynt å redusere kontrasten. Støvbåndet kunne følges ganske langt rundt og hadde synlig oppløsbar bredde. Sterk kjerne og utbulning var på en side av galaksen. I sidesyn ble lys fra motsatte side av båndet sett. Stor. Forøvrig så jeg en satellitt drive parallelt galaksens akse i en kort periode. Det beste jeg hadde sett galaksen (noe dugg til tross) grunnet den høyere beliggenheten på himmelen.

Duggen reduserte seg og tiltok periodevis, men ble ikke til et tykt lag. Dog, dette og dis i luften gjorde ikke galakseobservasjon optimalt. Sterkere galakser "brant gjennom" til en viss grad.

NGC 3115, galakse i Sextans: En smal galakse med høy overflatelysstyrke, og kraftig sentralkonsentrasjon. En av de to galaksene som kalles "Spindelen". Den hadde nesten stellar kjerne, kjernepartiet selv var også avlangt. En viss utbulning i midten. Størrelsen ikke så stor som visse fremtredende kantspiraler, men den var lyssterk. 213x. Ved 354x begynte den å fylle en del av feltet, ~1/3? Ønsket å se et smalt støvbånd som den visstnok har, men så ikke dette.

NGC 5248, galakse i Boötes: Ved 125x hadde denne elliptisk rand og svakt synlig spiral selv ved denne forstørrelsen, som disen må ha redusert kontrasten på. En liten kjerne var i midten. Høyere forstørrelse hjalp. Den diffuse spiralstrukturen kunne nå fastslås – Den nordre armen pekte mot ca. øst og den søndre mot vest. Som en veldig diffus "S", fin galakse. 163x eller 213x.

NGC 4535, galakse i Virgo: Ved 10mm hadde denne mer diffus, "uggen" struktur enn den forrige, var mer som en ujevn halo. Galakser av denne typen begynte å lide under forholdene.

NGC 5128, Centaurus A, galakse i Centaurus: Vi var dristige og gikk langt ned mot syd-horisonten og lyset derfra. Centaurus A kunne sees som en glød, ytterst svak mot den lyse, disige bakgrunnen der. Støvbåndet ble sett grunnet dens store bredde. Det var som to, labre lysninger separert fra hverandre. Ville ha vært fin under bedre forhold, da strukturen var stor og grov.

M83, galakse i Hydra: Det var fortsatt noe dugg på sekundæren. Kontrasten var dårlig hvor denne befant seg i syd, den hadde nok heller ikke kulminert. Den hadde en stor halo, med ujevnheter kanskje forenelig med kantspiral, men ikke sett bra. Dog: Kjernen var lys, liten og sett med god kontrast. Meget stor forskjell i intensitet mellom halo og kjernen. Kanskje 125x.

M68, kulehop i Hydra: Ved 125x hadde den moderat utstrekning og et bredt kjerneparti. Denne var, dugg til tross, flott, med et mylder av svake stjerner og en jevn konsentrasjonsøkning mot et platå. Noen sterkere stjerner skilte seg ut. Den minnet noe om M2 pga. svake sterjer og jevn "kornethet". Ved 213x var den godt oppløst i individuelle stjerner mot en kornete bakgrunn. Enkeltstjerner var spredt rundt i haloen.

NGC 2903, galakse i Leo: En stor, strukturert galakse med avlang, lys kjerne. En fremtredende klump ble sett til hver side av kjernen; især den ene. Strukturen var forenelig med spiral. Galaksen hadde høy iboende kontrast.

NGC 3521, galakse i Leo: En sterk, tykt avlang galakse med tydeligvis en skygate langs syd-vest-kanten (den endte brått her). Diffus, hadde noe utbulning om kjernen om kjernen, som var liten og lys. Ganske høy overflatelysstyrke. Ble antakelig observert ved 125x og 213x, som var de mest brukte forstørrelsene.

NGC 4261, galakse i Virgo: Denne befant seg i en lokal kondensering i Virgo-hopen, blant noen andre. Den var lys og rund, med fremtredende sentral konsentrasjon. Ikke optimale forhold nå, med dugg og dis, men en del galakser ble sett ikke så verst. Rett vest for 4261 var NGC 4264, som var vesentlig mindre, men også med sentral kons. Vest-syd-vest var NGC 4257, liten og vesentlig svakere enn 4261, men enkelt sett. Litt avlang, uten synlig sentral konsentrasjon. 213x.

Vi gikk så til M5 i Serpens, som var fabelaktig og gjerne kveldens høydepunkt. Den fremstod med stor kontrast. De lyse stjernene lot seg ikke påvirke av forholdene, og seeingen var kjempestabil. Hopen var konsentrert til en kraftig kjerne med lyssterke enkeltstjerner, som man kunne feste blikket på. Haloen var stor, og med de ytre, spredte stjernene fylte den mye av feltet ved 213x (Ethos). Ved 354x holdt stjernene seg punktformige, men mest estetisk var den ved 213x da objektet var bedre rammet inn. Stjernene viste fantastisk definisjon. Det var det beste synet både Rick og jeg hadde hatt av M5.

M13, kulehop i Hercules: Storartet som denne var, kom den estetisk ikke helt opp mot M5. M13 hadde bredere kjerne, med masse klare enkeltstjerner mot en veldig kornete bakgrunn.

M92, kulehop i Hercules: Hadde en kondensert liten kjerne, med klare, godt oppløste stjerner. Haloen rundt var av moderat størrelse. Begge sistnevnte ble antakelig sett ved 213x.

På sparket avsluttet vi med M101. Ved 163x var det først og fremst de lyse klumpene i armene som var fremtredende. Især én lå langt ute. Galaksen hadde stor utstrekning i feltet. Spiralen var synlig men vi hadde sett den med bedre kontrast.

Vi avsluttet kl. 00.30. GOTO-funksjonen var enkel å lære, og Rick var glad for at noen opererte teleskopet og skiftet okularer.

2011-04-16T16:45:00.002+02:00

Dette her er en 6" refraktor som vi har hatt en stund, men som ikke har blitt brukt, da vi manglet stativ. Den hang piggyback på 10" Cassagrain reflektoren vi hadde før, men den ble for tung for Henrietta. Vi har en trefot som ble kjøpt til Henrietta, som vi kan bruke, og jeg holder på å lage en alt-az montering.

Var hos Metallproduksjon oppe i gata her og fikk laget armene i går. Nå begynner teleskopmonteringa å ta form, men det er mye arbeid igjen enda. Det blir helst neste sesong vi får begynne å bruke det, men håper å prøvekjøre endel på planeter i sommer.

Månen, 09. april 2011

2011-04-09T23:10:00.007+02:00

Seeingen var stabil på lørdag, og månen var veldig fin i 22-tommeren. Jeg gikk opp til 375x, men kikket hovedsakelig ved 250x. Månen var en voksende sigd, og det var store mengder godt oppløste detaljer (til dels små). Ujevnheter i Mare Serenitatis nær terminatoren ble sett veldig godt grunnet den gunstige fasevinkelen. Kraterparet Messier A og B, med sine rettede kraterstråler, skilte seg ut. Se forøvrig vedlagte bilder tatt gjennom okularet. Jeg hadde lånt foreningens månefilter, noe som visuelt gav et behagelig lysnivå. Men til fotografiske formål lønte det seg å fjerne filteret.

Planetstien i Sandnes

2011-04-05T20:39:00.004+02:00

Planetstien i Sandnes ble offisielt åpnet mandag 28. mars 2011 av Sandnes ordfører Norunn Østråt Koksvik. Stavanger Astronomiske Forening er ansvarlig for det faglige vedrørende stien. Planetstien er en modell av solsystemet vårt i målestokk 1:1 milliard langs Storånå og Stokklandsvatnet.

(Foto: Hans L. Alnes)

Obs rap fra Vitenfabrikke av sola med Astroidene

2011-03-29T20:44:00.002+02:00

Obs rap fra Vitenfabrikken 29. mars med ”Astroidene”

Observarsjon av sola (Helix) med Vitenfabrikkens telskop , TeleVue 102mm med 90mm H-alfa 0.7Å. Tilstede var Astrioidene , Bjarte , Terje , Per , Sigmund og meg.

Vi starta med solfilteret skrudd helt inn , så at solas midtpunkt var i fokus. Da kom det fram den apelsinstrukturen , som kalles Granulasjonsceller. I dag var sola kjempefin . Masse av solflekker , de hadde nr fra 1176 til 1183 . De største av disse var 1176 og en annen solflekk uten noen nr. Disse var kansje av størelse orden 3-5 JD (jorddiameter) , meget pene å se på . Med tydlige overganger fra granulasjnscellene, til solflekkene. En fin overgang. 1176 og den andre av de store solflekkene , var mellom senter og kl 3 på solskiva. Andre solflekker , som var i samme avstand fra sentrum av sola . Var 1178 , 1181 , 1180 , 1177. 1177 var den minste , kansje max 1 JD. Den lå mellom senter og ca kl 2 på solskiva. 1180 var helt rund , og kansje 1 JD. Den var mot kl 11. Litt lengere ut enn 1177, fra senter. 1178 , lå ned mot 7 på solskiva. Den var litt mindere enn 1180. 1183 , var den største av solflekkene. Det var samlet i hvert fall 8 stk flekker rundt selve hoved solflekken. Denne 1183 lå mot kanten av sola , sånn ca kl 9..

Når jeg stilte fokus mellom senter og solranden, kom det fram 2 veldig lange tynne ”solflekker” opp. Disse var kansje en sånn 8-10 JD lange. De var noe lysere enn solflekkene med nr . De gikk fra senter og mot kl 7-8 på solskiva . De var max ½ JD i bredde og meget lange.

Når solfiltret var skrudd helt ut , kom solranden i fokus. Det var masse av ”Spiculer” . De var mest konsentrert fra ca 3 på solskiva til ca 8. Men det var også mange små rundt resten av sola også. Så ingen prototubanser , bare spiculer på ca 3-7 JD ut fra sola. Sola gikk bak veggen kl 19.

Når jeg skriver at jeg ser ting kl, er det opptil observatøren hvor han/hun står og ser i teleskopet. Så kansje det er litt andreledes hos deg.

Obs. rapport, 26. mars 2011

2011-03-28T22:43:00.000+02:00

Vi fikk også en klar kveld på lørdag, men forholdene var ikke riktig så gode som på fredagen. De bedret seg imidlertid etterhvert, og det ble en mørk, fin kveld med god seeing. Vi så på galakser til dels ved litt høyere forstørrelser denne gangen. Det refereres til forøvrig til forrige rapport. Observasjonene begynte kl. 21.30.

NGC 2537, "Bjørnelabb-galaksen", galakse i Lynx: Den ble sett i Tommys teleskop, og han bemerket at det så ut som en planetarisk tåke, hvilket andre også har sagt. Den var en sær rund liten skive med små ujevnheter eller flekker. 190x.

NGC 2903, galakse i Leo: Denne så vi også kvelden før, men da den var så flott så vi på den igjen. Forstørrelsen var nå økt til 190x, som hjalp. Galaksen var en stor, lyssterk, langstrakt oval med merkbare ujevnheter. Især en diffus klump ca. nord-nord-vest for kjernen skilte seg ut, men andre subtile strukturer ble også sett. Med rikelig sidesyn var den svær, og i ytterkanten ble en diffus spiralarm sett. Storartet galakse! Sett i Tommy sin kikkert.

I SAFs kikkert Annie var noen andre observatører samtidig på M35 og NGC 2158 i samme felt. M35 var som alltid rik og kraftig, men lille 2158 var også kontrastrik og fylt med svake stjerner.

M106, galakse i Canes Venatici: Denne galaksen var sett ved 200x i Annie, og var stor, lyssterk og avlang. Vakker, med glatt asymmetrisk struktur. En utblåst spiralarm var synlig nord-vest i galaksen. Den lille kjernen i midten var også avlang. Kan minne litt om Andromeda-galaksen grunnet sin store styrke og jevne, avlange utseende. Litt mot vest ble NGC 4248 sett; denne var liten og smal.

M3, kulehop i Canes Venatici: Var i Annie fint oppløst ved 200x, seeingen var god. Utførlig logget flere ganger før.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Denne ble sett i Tommys kikkert ved 140x. Den var veldig stor, utblåst og ujevn! Kontrasten var god, med diffuse spiralarmer synlige. I tillegg var noen kondenseringer sett her og der, samt flere overlagrede stjerner. Et flott syn – himmelen hadde nå også bedret seg.

Vi gikk så til en tett trio av galakser i Leo: Disse var M105, NGC 3384 og NGC 3389. Disse passet alle fint inn i feltet ved 200x i Annie, og dannet en likebeint trekant som var et spesielt syn. To av galaksene var kraftige, dette inkluderte M105, som var den vestre av dem. Den var rund med sterk sentral konsentrasjon. NGC 3384 var marginalt svakere, med mindre kjerneparti. NGC 3389 var vesensforskjellig, var avlang og uten synlig kjerneparti. Videre mot vest, et godt stykke utenfor feltet var M96, som var avlang med antydning til struktur og en vesentlig sentral konsentrasjon. Kjernepartiet var avlangt. M95 nær ved hadde en rund kjerne og halo, og var krevene mht. struktur. Den utstrakte haloen kunne i sidesyn sees å ha svake ujevnheter – forholdene var ikke riktig gode nok for dem.

Vi gikk kort til NGC 2903 igjen, ved 200x i Annie, for å vise den til noen som ikke hadde sett den. (Selvsagt var dette en god unnskyldning for undertegnede til å se den igjen)

NGC 4449, galakse i Canes Venatici: I Annie ved 200x var galaksen kompakt, kontrastrik, strukturert og hadde høy overflatelysstyrke! Denne dverggalaksen hadde to utpregede knuter nær midten, samt et par andre diffuse klumper lenger ut. Ujevn. En særegenhet verd et (eller flere) besøk.

M67, åpen hop i Cancer: Denne kom vi også denne kvelden innom, sett i Tommys kikkert ved 65x. Denne forstørrelsen gjorde den passende tett og rik på stjerner, og var et pent syn.

M51, galakse i Canes Venatici: Ble sett i Annie, og nå ved 200x, til forskjell fra kvelden før. Den økte forstørrelsen hadde merkbar effekt, og gjorde den visuelt bedre. Spiralstrukturen var fantastisk, og alle som så den lovpriste synet. Det var lett å følge spiralene med blikket ut fra kjernen og rundt. Sammen med satellittgalaksen fylte galaksen det meste av feltet. Stjerner var overlagret. Forholdene må ha vært gode på dette tidspunktet.

NGC 3338, galakse i Leo: For å gå litt utenfor allfarvei, ble dette mer anonyme objektet observert, tatt fra observasjonslisten. En utstrakt diffus klump, med svak sentral konsentrasjon. Middels overflatelysstyrke, men ikke svak totalt sett. Sett i Annie ved 150x.

Vi slet med dugg og frost på okularet nå, og avsluttet. Klokka var nå 23.20.

Turen til Knaben var storartet. Selskapet var hyggelig og vi hadde usedvanlig flaks med været.

Knaben 25-27.mars

2011-03-28T13:43:00.001+02:00

Knaben 25-27.mars

2011-03-28T13:41:00.001+02:00

Knaben 25-27.mars

2011-03-28T13:37:00.003+02:00

Obs. rapport, 25. mars 2011

2011-03-27T17:31:00.000+02:00

12 medlemmer fra SAF ble med på dette årets helgetur til Knaben. Foruten å være en hyggelig sosial sammenkomst, ble det også svært givende astronomiske observasjoner. Det ble full klaff med været både fredag og lørdag kveld. SAF sin 18-tommer Annie, Tommys 18-tommer samt Hans Levi sin 16-tommer var medbrakt. I hovedsak ble galakser observert, og spesielt fine strukturer ble sett. Fredag den 25. var himmelen best, med en grensemagnitude bedre enn 6. Det var kjølig, med bris og kuldegrader.

Denne kvelden ble observasjonene begynt rundt kl. 22.55. Til stede var undertegnede, Per, Sigmund, Terje, Hans, Tommy, Leif Magne, Anne-Berit, Gaute, Helge, Tom og Sigurd. Det var likevel ikke mye kø, grunnet nok kikkerter og fordi det var sjelden alle var ute samtidig.

Bare objekter sett i 18-tommerene er logget – Det ble tildels skytteltrafikk mellom disse kikkertene!

M109, galakse i Ursa Major: Denne hadde i sidesyn en utstrakt halo, med en liten kompakt kjerne. Kjernepartiet rundt var avlangt. Svakt lysere/mørkere områder utover tydet på spiraler. En overlagret stjerne var i en av disse armene. I det hele tatt strukturert. 140x i Tommys kikkert.

Vi så dernest "samtidig" på NGC 2903 i Tommys teleskop og M101 i Annie. Begge var flotte. NGC 2903 er en stor, strukturert galakse i Leo. Ved 65x var sistnevnte tykk og avlang, med skikkelig overflatelysstyrke og kjerne. Og ved 52x hadde M101 synlig spiralstruktur. Ved 75x strakte den seg svært utover, og man kunne følge de diffuse armene utover – virkelig flott og kontrastrik! Tilbake til 2903, dette var tydeligvis en spiral sett på skrå, med lysere og mørkere områder. Kjernen var avlang, og en utpreget klump var til siden for den. Forstørrelsen var blitt økt, muligens til 140x. Et høydepunkt blant NGC'er.

M51, galakse i Canes Venatici: Denne var så flott som vi forventet under forholdene. Veldig utpregede armer, den ene armen kunne følges rundt og ut til den ble bredere og forsvant ut til "intet" i sidesyn. Den andre gikk mot satellittgalaksen, og den mørke broen ble også sett i sidesyn. Spiralarmene hadde avlange, ujevne lysere og mørkere områder.

NGC 5474, galakse i Ursa Major: Denne var rett ved M101, som vi hadde sett på i Annie. Den var liten, rund og diffus, men utgjør en kuriositet - Den hadde jevnt over respektabel overflatelysstyrke, og en utpreget intensitetsøkning mot en kant, ca. mot nord, som gav den et spesielt utseende. I denne kanten hadde den en knute av høyere overflatelysstyrke. Ble fin og tydelig ved 150x i Annie. M101 ble også meget fin ved denne forstørrelsen.

M65, M66 og NGC 3628, "Trioen i Leo", galakser i Leo: Observert i Tommys teleskop. Dette var et virkelig høydepunkt! De var kontrastrike og kraftige, og især to av dem hadde tydelige strukturer. Den mørke himmelen gav den spesielt gode kontrasten. Ved 65x passet de vakkert inn i feltet til Nagleren. Støvbåndet i NGC 3628 var synlig også ved denne forstørrelsen. Galaksen var svært avlang. M65 og M66 var merkbart forskjellige. M66 var tykkere, og det lyse kjerneområdet var ikke parallelt med galaksens store akse; dette var staven i spiralen. M65 var lengre og tynnere.

Over i Annie, galaksene NGC 4485 og 4490 var lyssterke, kontrastrike og synlig vekselvirkende. Den store – 4490 – var avlang og tykkere på midten, og i en ende kunne den i sidesyn sees å krumme seg ned mot kompanjongen 4485. Forstørrelsen antakelig 150x.

Tilbake til M66 og co. i den andre kikkerten, nå ved 140x. M66 hadde synlig stavspiralstruktur, en av armene skilte seg ut i kanten som et lysere avlangt, diffust område.

M108, galakse i Ursa Major: I Tommys teleskop, ved 140x, viste denne fin, intrikat struktur bestående av små, mørkere og lysere områder. Minner om M82, men M108 sine detaljer var mindre utpregede, og mer finfordelt, som et nettverk. Vakker og kontrastrik; stor. En utpreget overlagret stjerne, samt noen mindre. Noe av det beste vi hadde sett den.

NGC 4565, galakse i Coma: Fantastisk i Annie ved 150x! Denne storartede kantspiralen hadde høy overflatelysstyrke i sin sentrale utbulning; den hadde her en kraftig sentral konsentrasjon. Støvskyen var av stor kontrast i dette området. De ytre delene kunne følges langt ut til siden og galaksen utgjorde en stor nål som fylte brorparten av feltet.

NGC 2683, galakse i Lynx: Dette var en fin, avlang kantspiral, sett ved 140x i Tommy sin kikkert. Høy overflatelysstyrke. Ganske stor utstrekning, hadde et avlangt lyst kjerneparti. Kanskje støvbånd langs en kant. Den strakte seg lengre i en retning bort fra kjernen enn den andre retningen, dette var grovt sett nordover. En av de finere kantgalaksene.

Vi gikk så til de sentrale områdene i Virgo-hopen i Annie, forstørrelsen var høyst sannsynlig 75x (28mm Williams-okularet). Vi så hauger av lyssterke galakser, uten å bruke tid på dem. Vi logget ikke systematisk. Vi endte opp i Markarians-kjede ved tilfeldigvis å finne tre galakser som utgjorde en rett vinkel. Dette var nok galaksene NGC 4473, 4477 og 4479. De to første var sterke, sistnevnte vesentlig mindre og svakere. Dernest fulgte vi kjeden av galakser mot området rundt M84 og M86.

M61, galakse i Virgo: Ved 75x var denne ikke så stor for et Messier-objekt, men lyssterk. Det var klart ujevnheter i den, men litt vanskelig å definere ved denne forstørrelsen. Det var en rund skive av høy overflatelysstyrke og med liten kjerne i midten. Ved 150x ble den sett å ha en tett spiral over en liten skive. Armene var romlig vanskelige å oppløse. Skal ha en stav, men kunne ikke entydig se den. Den så i såfall ut til å ligge ca. nord-syd. Kjernen var nesten stellar.

Noen svake galakser ble sett ved M61. Øst for den ble det sett en svak dott av en galakse uten kjerne. Vest for M61 var det noen stjerner, samt en galakse som var litt mer kompakt, med høyere overflatelysstyrke. Den østre var NGC 4303A, den vestre var 4292. Videre litt nord, var NGC 4301, som var svak og diffus og bare synlig i sidesyn. Fortsatt 150x.

M64, "Blackeye-galaksen", galakse i Coma: Denne var fin ved 67x (tror det var i Annie), og især ved 150x. Galaksen hadde en stor utblåst halo, med et intenst kjerneparti, og et krummet godt oppløst støvbånd tett i kjernen. Dette gav båndet god kontrast.

M67, åpen hop i Cancer: Dette var kveldens siste objekt, sett i Tommys kikkert såvidt jeg husker. Ved moderat/lav forstørrelse var hopen rik og ujevn, uten direkte sterke stjerner, men med både klarere og svakere.

Vi avsluttet kl. 00.45.

Månen i 18" hjemme

2011-03-20T02:40:00.001+01:00

2011-03-20T02:39:00.000+01:00

Månen i 18" hjemme

2011-03-20T02:11:00.001+01:00

Obs rap 19.mars av månen og Saturn

2011-03-20T02:01:00.004+01:00

Obs rap 19. mars fra 21 til 00 3 grader meget tynne skyer og ingen vind, hjemme. Det var meg ,Geir og Kristin.

Dagens objekter var månen og Saturn. Vi begynte med månen . Tok de samme krater som i går + noen til. Jeg starta med 13mm – 177X Månen var meget klar . Noe klarer enn i går. Jeg viste Geir og Kristin de samme krater som de andre i går.Krater Kepler,Copernicus og Tycho. Geir påpekte at Krater Tycho, var det krateret som ga han et kick. Han hadde aldri sett hvor klare og lange de utkastrillene var ut fra krateret i alle retninger. Dette krateret ble Geir imponert av. Han brukte ord , som at krateret ”strålte”. Av de enormt lange og fete utkastrillene fra krater Tycho. Geir syntes at krater Copernicus var noen hakk over ,av detaljer på ”strålene”, enn krater Tycho. Jeg tok å bytta okular til 10mm – 231X Bare for å følge kantene rundt havene(Marene). De kom så bra fram i Mare Nubium , Mare Humorum og Mare Tranqulitatis. Så jeg tok også en kikk langs ytter kanten på månen. Der var der mange fete krater med tydlige skygger nede i kraterbassenga. Fant ingen navn på disse nå. Med denne 10mm – 231X kom det fram mange , veldig mange ganske like krater rundt overalt. Disse kraterne hadde så å si samme form/struktur , farge og var overalt. De lignet på hvite ”smulteringer”. Jeg har brukt litt tid nå i natt med å finne noen av navna på disse fete små kratera. På en eller annen måte så de så like ut i størelse og mønster. Jeg fant nvnet på noen av dem nå . De heter krater Proclus(28km), krater Menelaus(26km) , krater Hill(16km) , Krater Brewster(10km) , Krater Suess(8km). Alle disse kraterne her noe til felles. De er meget hvite , de er lignende pupiller. Et lite sort omeråde i midten og så meget hvit , som fader ut kjapt . Som en pupil. Disse var det hundre vis av. Dere må jo også ha sett disse. De var spredt gjevnt rundt. Fant ikke så mye info om disse små hvite kratera på nett, elle i noen av mine månekart eller bøker. Så også på Saturn . Måtte bare det, i 10mm – 231X. Saturn kom tydlig fram og ringene var nå litt tilta. Så ikke så mye , siden månen ikke var så langt unna planeten. Så også noen måner på Saturn . Tok også bilder med Sony CyberShot gjennom okularet , bare håndholdt. Ligger på Saf sin Blogg http://www.ux.uis.no/saf/ Det er av månen – 13mm – 177X, og Saturn.

Tommy

18"hjemme med Tord, på månen

2011-03-19T18:10:00.000+01:00

Månen 18 mars

2011-03-19T18:09:00.002+01:00

Obs rap 18. mars fra kl 20 til ca 21.15, 5 grader ,hjemme(Stavanger) med 18” og besøk fra Haugesund ,Tord. Rune og Istvan var også med.

Månen: Eneste objekt for kvelden. Starta med 21mm - 110X månen kom rett i teleskopet, trengte ikke å bruke søkekikkerten. Med en gang var månen tydlig , og det var mye å se . Tord og Rune ville ha på 21mm litt på , for å ta noen bilder gjennom okularet. Månen dekket nå ca halvparten av okularet . Krater Kepler , Krater Copernicus og Krater Tycho var de som markerte seg . Uten om havene (Mare) Fra de 3 kraftige kratera , var det tydlige utkastriller som gikk langt utover både ”havene” og div høyland.

Etter litt tid kasta jeg i 10mm – 231X Nå var månen i hele okularet, bare en liten tynn ring rundt. Nå kom kraterne mye bedere fram . Krater Copernicus , hadde en tydlig ”centralpeak” midt i bassenget nede i krateret. De meget høye kraterveggene (3800m) , hadde div struktur opp mot toppen/midten. Utkastrillene var et vakkert mønster ut fra krateret. Det var en del små krater som var i disse lyse utkastrillene. Krater Kepler som er noe mindere i høyde (2000m).Tok igjen det høydetaptet , med det lyse mønstret i utkastrillene . Det er så veldig kraftig og lys struktur. Noen små krater også der. Vet ikke hvor lange disse utkastrillene er. Skal finne det ut. Krater Tycho(4300m) , som ligger på den sørlige delen av måneekvator. Og i høylandet . Hadde en tydlig skygge nedi krateret. Kansje , fordi at det er så høyt?Utkastrillene til Tycho er kansje det mest imponerende på månen. De strekker seg i alle mulige retninger. Her er det store og små krater i utkastrillene. Hundrevis av krater. Kompisene mine tok også nå en del bilder gjennom okularet.

Så tok jeg 13mm (177X) med 2XBig Barlow – 355X . Bare for å komme oss noe nærmere.Alle objekter som er beskrevet ble bare bedere. De tok også noen bilder av dette. Besøkende blir alltid glade for å se månen. Så avslutta vi etter 1 t og 15 min.

Tommy SAF

Sammenstilling av Merkur og Jupiter

2011-03-17T16:19:00.004+01:00

På onsdagen den 16. mars møtte flere av foreningens medlemmer på Byhaugen. Henning Knutsens foredrag om Edwin Hubble var på programmet.

Men før det, en stund etter kl. 19.00, så vi på en vakker sammenstilling av Merkur og Jupiter over vesthorisonten. Vi kikket fra plattingen utenfor huset. Været var tørt og klart, og planetene var vakre i den rødlige himmelen over horisonten. Det som slo noen av oss, var hvor relativt liten magnitudeforskjell det var mellom dem - i forhold til det vi var vant til (dog Jupiter var klart den sterkeste). Separasjonen var et par grader, og Jupiter lå syd for Merkur - "ned mot venstre".

Studenter fra Universitetets astronomikurs var også til stede, så vi var heldige med været. Etter foredraget ble de blant annet vist månen gjennom 14-tommeren.

Jupiter

2011-02-24T10:21:00.003+01:00

Jupiter høsten 2010 en gang
Tatt av Jon Helge
8" Shmitt-Cassagrain, Nikon D60 i primærfokus
Redigert med Registax, ikke stakket.

Lagt inn for Jon Helge

Obs. rapport, 20. februar 2011

2011-02-21T20:36:00.000+01:00

Sigmund og jeg dro til Arildsåsen med 22-tommeren og begynte observasjonene kl. 19.25. Forholdene var bra, med tørr luft, men ikke på høyde med det aller beste vi kan få der. Anslagsvis sedvanlige mag. 6 grensemagnitude. Seeingen var ganske god. Temperaturen krøp ned mot -9 i løpet av kvelden.

NGC 1664, åpen hop i Auriga: En hop av noe svakere stjerner, forholdsvis rik. Ikke veldig godt adskilt fra bakgrunnen. "Ruglete" utseende, litt mindre stjerner i midten. 85x.

PK 173-5.1, planetarisk tåke i Auriga: En hyggelig overraskelse blant PK-tåker – Var synlig umiddelbart ved 120x med OIII-filter som en utstrakt (men ikke stor) skive/boble. Relativt lav overflatelysstyrke, ujevn. Gikk opp i forstørrelse, antakelig til 188x, den hadde svakt høyere overflatelysstyrke mot ca. nord.

NGC 2371-72, planetarisk tåke i Gemini: En kontrastrik, veldig bipolar tåke av moderat utstrekning. Tåken strakte seg litt lenger ut fra de mest intense to knutene enn den gjorde sett hjemmefra, og begynte å gi den inntrykk av en slags skive, antydningsvis rugbyballformet. 250x og OIII-filter.

M97, Ugletåken, planetarisk tåke i Ursa Major: Stod frem stor og tydelig. Har et ordentlig bomullsdott-utseende, med diffuse kanter. De to mørkere områdene var greie å se. 120x, OIII-filter.

Oriontåken hadde nå kulminert, og vi så på den. Filteret var fortsatt i. Ved 85x strakte den seg fantastisk utover. Ytterranden av tåken var synlig helt rundt, rett innenfor synsfeltets kant. Kjerneområdet måtte da plasseres nær en rand av feltet. Uten filter var synet penere (bl.a. pga. alle stjernene som kom til syne), og det var fortsatt mulig å se ytterranden. De lyse delene var kontrastrike og svært detaljerte. Den rette fronten øst i kjernepartiet var påfallende rødlig. Et vakkert aspekt var å se hvordan lysstyrken gradvis avtok mot syd-vest, fra den intense kjernen og ut mot randen. Randen var ujevn og ruglete. Vi gikk ikke til høyere forstørrelse, og ganske enkelt nøt widefield-synet av tåken.

IC 342, galakse i Camelopardalis: Denne var blitt observert fra åsen ikke så lenge siden. Da jeg nå visste mer hva jeg skulle se etter, forsøkte vi om de større ytre delene var synlige. Det var de ikke – galaksen ble sett som en tydelig liten kjerne med lite halo rundt. Det var ikke mørkt nok.

NGC 6217, galakse i Ursa Minor: En nokså sterk galakse, og interessant – Ujevn ved 120x, tydelig ujevn ved 188x. Elliptisk i form, ikke av veldig stor utstrekning. Ujevnheter og mørkere deler gjorde at den så ut som en spiral. Best kontrast ved 250x, gav indirekte inntrykk av å være stavspiral. Hadde en sterk liten, stellar kjerne. Et par svake overlagrede stjerner ble skimtet. Et lite høydepunkt for kvelden. Bilder viste i ettertid at det faktisk var en stavspiral.

NGC 6251 og 6252, galakser i Ursa Minor: Dette var et tett par. Ved 250x var disse mindre og svakere enn forrige. 6251 var tydelig sterkere og hadde mest utpreget kjerne.

NGC 2218, åpen hop i Gemini: Var en meget liten knute av 6 eller 7 forholdsvis svake stjerner, så ut som en tilfeldig asterisme. 120x, 250x.

NGC 2537, "Bjørnelabb-galaksen", galakse i Lynx: Denne var sær. Ved 120x en rund, ujevn liten skive av ganske høy overflatelysstyrke. Den så ut som en planetarisk tåke. 250x viste den godt, den hadde tydelig klumper og kontrastrike ujevnheter. I sidesyn og med litt observasjon skilte en av klumpene seg ut som sterkere. Kompakt og uten kjerneparti. Et interessant syn for kvelden.

NGC 2683, galakse i Lynx: En hyggelig overraskelse, og et høydepunkt. En lyssterk, meget stor galakse. Det var en tynn, langstrakt kanspiral som gradvis ble tykkere og sterkere på midten. Støvsky antydet ved 120x som bråere slutt langs en kant. Ved 250x var den flott og strakte seg over mye av feltet. Lysstyrken gikk opp mot et bredt platå nær senter, i sidesyn ble en liten kjerne sett. Galaksen syntes å slutte bråere på nord-vestsiden. Føyer seg inn i rekken av flere fine kantspiraler som vi etterhvert har fått se.

NGC 2237-39, 2246, Rosettetåken, emisjonståke i Monoceros: Ved 85x og med OIII-filter strakte den seg godt utenfor synsfeltet. Tåken hadde store, diffuse klumper, og i nord-vest økte intensiteten i et stort, litt kileformet område. I dette var variasjoner og mørkere områder (kanskje mørke tåker) å se. I midten var hopen NGC 2244, og her var ingen tåke. Interessant og stort tåkekompleks.

IC 434 og Barnard 33, Hestehodetåken i Orion: Ved 120x med H-Beta-filter var emisjonståken IC 434 stor i synsfeltet. Den strakte seg utenfor feltet og hadde lav overflatelysstyrke. Hestehodet ble sett som en kølsvart klump.

Sigmund ville kjapt se om vi fant Merope-tåken i M45. Den var i ferd med å bevege seg mot lys-domen fra byen, men tåken ble sett som ekstremt diffus, avlang halo opp fra Merope. Andre, sterkere stjerner i hopen hadde ikke en slik "sky".

Siste objekter var noen galakser i Cancer (Cancer-hopen). NGC 2562 og -63. Begge var nokså sterke eller hadde tydelig kjerneparti ved 250x. 2562 var minst. Begge hadde ganske høy overflatelysstyrke. NGC 2560 litt mot vest var nær en 8. mag. stjerne. Den var mindre og flatere i form enn de forrige. Hadde også kjerne. NGC 2556 var den hittil svakeste, var diffus og liten i utstrekning. Den var lettest å se i sidesyn, syntes å ha en liten kjerne. Mot nord var 2557, som var sterkere, avrund og hadde kjerne med liten halo rundt. Rett syd-øst for denne var IC 2293. Denne tok jeg ikke med en gang. Men i sidesyn og litt bikking ble den etterhvert grei som en veldig blass lysning av lav overflatelysstyrke. Til slutt, helt vest i hopen, var NGC 2545, som var tydelig og gjerne den sterkeste og største av hopens galakser. Avlang.

Avsluttet kl. 21.25.

Solflekker fotografert

2011-02-19T20:45:00.003+01:00

Da ... har skaffa oss et solfilter til Henrietta, og himmelen omsider var uten skyer, så ville jeg prøve å fotografere sola med ccd kameraet vårt. Dessuten var vi på Byhaugen uansett i forbindelse med en dugnad.

Det ble ikke helt enkelt å stille inn teleskopet, prøvde med skyggen, men det var ikke så enkelt. Trenger tydeligvis et sol-sikte.

Vi kunne se hele sola i feltet med 40mm Pentax wide field okular. Der var to ( egentlig tre ) grupper med tydelige solflekker ispedd endel mindre, en omtrent midt på sola, og en langt oppe mot høyre. Den midt i solskiva er iflg. spaceweather.com to grupper, 1162 og 1161 som driver og lager utbrudd om dagen, og som sikkert kommer til å lage flere. Den andre, 1158 ligger et stykke syd for ekvator, men siden vi ser dette opp-ned, og endel på skrå, så så det ut som den var nokså nær solens nordpol. Det er lenge siden jeg har sett så mange flekker på en gang.

Tok noen bilder av 1161/1162 med ccd kameraet i primærfokus på Henrietta, og solfilter. Tok 80 bilder, sletta de dårligste og satt igjen med 55, som så ble stacka med Registax5. Lukkertid 1/2000 s. Live bilde viste at det kokte endel, så det skulle brukes så kort eksponeringstid som mulig. Flatfield bilde ble laget ved å rette teleskopet mot en vilkårlig del av himmelen og ta vekk solfilteret, samt justere eksponeringstiden til histogrammet var midt på. På rå-bildene ser man endel støvringer, så det er tydelig at flatfield virker. Registax tar ikke mer enn ett flatfield bilde, og det ser ikke ut som det er vits i å stacke flere til ett bilde for å eliminere støy. En merkelig ting er at ccd kameraet insisterte på at darkframe og flatfield bildene skulle være i bmp format, men ok, det var det formatet Registax hadde bruk for også.

2011-02-19T13:11:00.002+01:00

Observasjonsraport 18. februar 2011

Vi ankom Byhaugen fra kl 19 til 1930. Tommy,Eric, Sigmund og Per

Det var -2 og vindstille, noe dis som ble tettere utover kvelden.Men den var ikke plagsom.

Vi brukte min 18” og 14” Meade. Vi hadde ikke noe andre mål enn månen og kansje SN 2011B i Camelopardalis.

Prøvde først å se SN2011B i 18” , men det var ikke lett å surfe i det omeråde rett opp i zenit med meget få og svake stjerner . Nå det var fullmåne også. Så vi hjalp Sigmund med å få av taket ,og bruke 14” Meade med goto. Da kunne vi skimte NGC 2655 Cameloparalis som bare en liten knute . Og det var nok galaksesenter vi så, og ikke SN2011B. I kveld må fullmånen ta skylda for det.

Så tok vi Orion , siden den var på sitt beste før den begynte å” gå ned”. Vi brukte da 18” og 13mm Ethos 154,6X. Siden det var fullmåne tok vi bare Oriontåka/M42-M43. Siden vi hadde den fullmånen så vi faktisk en del detaljer i tåkene. I trapeset så både jeg og Eric e-theta orionis , og Eric var sikker på at han så f-theta orionis. Det er altså den 5 og 6 stjerna i Trapezium.

Vi så tydlige de buene som går ut fra senter av M42 ved Trapezium, og folder seg bakover. Med tydlig struktur i buene og de bakenforliggende tynnere ”tåkearmer”. Vi brukte kjapt 30-40 min bare på M42 –M43.

Så tok vi kjapt også Eskimotåken /NGC2392 i Gemini. Tok også den med 13mm Ethos 154,6X. Tåken kom kjapt i fokus i okularet. Og der var den et lite lys i en knute , med en mørkere ring ganske jevn. Utenfor dette lyse partiet rundt denne mørke ringen, var det en tydlig tåkedått som avtok ganske brått. Etter at alle hadde sett Eskimotaken gikk vi på månen.

Månen hadde komet seg såpass opp nå at jeg satt i 21mm Ethos 95,7X. Det holdt med det okularet hele tiden. Vi starta først uten filter. Det var så bra/fet seeing . I dag kom det fram mange og diverse utkastriller fra kraterene. Et av disse som vi kikka på og studerte var den tynne lyse utkastrilla som starta ved krater Daniell ,gikk over hele Mare Serentatis ,og traff i et krater som heter Menelaus. Mye av kraterveggen mot senter av månen var skikkelig opplyst . Vi så centralpeaken også, opplyst . Den var vist ca 2000 m høy, og krateret hadde en diameter på 26 km. Vi så også krater Li`nne. Lo litt av historier vi har hørt om dette krater. Krater Li`nne er en lite hvit flekk uten synlige kraterkanter.

Krater Aristarchus , var helt hvitt. Det utrolige utkastrillene var et komplisert mønster, kansje kaotisk. Men de var helt hvite og nydlige å følge over Oceanus Porcellarum. Kepler og Copernicius kratara var kansje det råeste. Ufatlige anntall og mønster i utkastsrillene, og for noen lengder det er på dem. Jeg tok også å kikka litt på Jansen krater i Mare Tranquillitatis + noen av de andre mindere Jansen kratrene og Rima Jansen. Det siste jeg tok var i et omeråde vi i foreningen har en tomt, Campanus Krater, det ligger mellom Mare Humorum og Mare Nubium.

Vi avslutta ca kl 22

Tommy

Obs. rapport, 11. februar 2011

2011-02-12T09:46:00.001+01:00

Sigmund og jeg observerte fra hagen med 22-tommeren på fredag. Vi ville se supernova SN 2011B i Camelopardalis, og fikk med oss litt annet i tillegg. Vi begynte litt før kl. 19.45, og det var et par kuldegrader. Det var omtrent halvmåne, men den forstyrret ikke så mye grunnet tørr luft. Seeingen var middels, og grensemagnituden nær 5.

Supernovaen i NGC 2655 var første objekt. Galaksen hadde en tydelig, lys liten kjerne (hele galaksen fremstår større og meget kraftig fra Arildsåsen). Supernovaen kom greit frem til siden for kjernen, men var blitt svakere siden min forrige observasjon den 29. januar.

Andre ting vi så – NGC 2169 i Orion (høyt oppe, nær "klubben"): Denne tok seg godt ut ved 85x. Et kompakt parallelogram av både sterkere og svakere stjerner med forskjellige farger. Er pen også når det ikke er så mørkt. Den sterkeste stjernen fremstod som tett dobbel ved denne forstørrelsen. M35 var som alltid vakker. Den tørre luften gjorde at den litt svakere populasjonen av hopens stjerner vistes godt. Lille, fjerne NGC 2158 rett ved fremstod som en tydelig kornete dott, men ikke av høy kontrast i kveld. 85x. NGC 2392, Eskimotåken, ved 85x var en rund skive nær en annen stjerne og hadde økende intensitet mot midten. Den hadde en grad av blinkekarakter: Fint sett i direktesyn, men i sidesyn økte den tilsynelatende styrken påfallende. Ved 250x ble den sentrale ringstrukturen sett. Seeingen var imidlertid vesentlig dårligere enn sist, da jeg kunne gå til 500x. Vi så på Oriontåken først med OIII-filter og så H-Beta filter. I OIII var kjernens strukturer kontrastrike, og de to vingene av støv kunne følges et godt stykke ut til hver side. I H-Beta ble tåken svak, men hadde merkbart forskjellige strukturer – Især en rett, lang front i tåkens vestkant. M43 vistes også bedre i H-Beta. I søkekikkerten var tåken vakkert arrangert med stjernene i sverdet. 120x. M97, Ugletåken i Ursa Major, var en stor, litt blass skive ved 120x med OIII-filter. Ujevnheter ble sett av begge – jeg kunne kjenne dem igjen som "øynene", men kontrast manglet definitivt sammenlignet med Arildsåsen. NGC 1514 befant seg i nærheten av Månen i kveld, men strølyset var ikke så ille som fryktet og den bød ikke på problemer filtrert ved 120x. Mindre enn Ugletåken, litt blass, men viste mørkere område nær sentralstjernen. Denne er flott når det er mørkt, og er en av mine favoritter. Enda en planetarisk tåke var bipolare NGC 2371 og -72 (hver pol har eget nummer). Disse er påfallende separerte, kompakte klumper. Især den vestre var liten og hadde høy overflateintensitet. Den ble nesten stellar i midten. Østre komponent var bredere. Imellom dem var det mørkt. 250x og OIII-filter. Hopen NGC 2301 i Monoceros var en stor lyssterk hop ved 85x. Med sine grener av lyse stjerner strakte den seg over en vesentlig del av feltet. I midten, som grenene går ut fra, var den rikest og hadde her også sine svakeste (dog klare) stjerner. Dette er en attraksjon i dette stjernebildet. Siste deep-sky objekt var M82 ved 250x. Det siste vi så på var månen (ved 188x). Her ble det klart at luften kokte en del, men terminatoren var velplassert nær midten. Det var påfallende kontrast mellom den veldig kraterrike søndre delen og den mer lavafylte nordre. Den mest utpregede strukturen i kveld var Rupes Recta – Straight Wall, som var nær terminatoren og viste en bredere skygge en det som ofte er normalt. Den gunstige fasevinkelen gjorde også ujevnheter i lavaslettene godt synlige. Fjellene i vestkanten av Platon kastet også fine skygger innover den flate kraterbunnen. Vallis Alpes ble sett blant noen fjellformasjoner (rimelig ut fra navnet). Vi avsluttet antakelig rundt kl. 21.30, og gikk inn og spiste vafler og drakk te før vi pakket sammen!

Obs. rapport, 29. januar 2011

2011-01-30T17:50:00.002+01:00

Jeg observerte hjemmefra med 22-tommeren. Det var disig, og grensemagnituden var kanskje litt dårligere enn 5. Temperaturen var på et par plussgrader. Seeingen var god, og tillot 500x forstørrelse eksempelvis på Eskimotåken. Begynte rundt kl. 19.40.

Hovedmålet var supernova SN 2011B i NGC 2655. Dette er i Camelopardalis. Begge ble enkelt sett da de kom inn i feltet ved 120x. NGC 2655 hadde en lys kjerne som stod godt frem mot den labre bakgrunnen. Supernovaen var en liten prikk ikke langt fra kjernen, og var sterkere enn det stellare punktet i galaksens kjerne. Ved 250x ble kontrasten bedre både på galaksen og supernovaen. Med et bilde skrevet ut ble observasjonen bekreftet ved sammenligning med andre stjerner i feltet.

Noen andre attraksjoner ble også sett. M82 ved 250x var et meget fint syn også fra hagen. Den var stor, og de sterkeste ujevne delene stod frem tydelig. Hovedforskjellen fra et mørkt sted er at den fremstod blassere, og hadde nok mindre synlig utstrekning.

M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: Det passet å se M1 etter å ha sett en supernova i en annen galakse. Den var tydelig, utstrakt, men var blass mot bakgrunnen. Ytterkantene forsvant. Svakt ujevn ved 120x.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Denne store planetariske tåken har ikke høy overflatelysstyrke, men OIII-filter hjalp godt og synet var givende ved 188x. Med tid ble ujevnhetene sett, inkl. et mørkt område rundt sentralstjernen etterfulgt av den diffuse tåken lenger ut.

NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Denne mindre tåken ble observert som en skive med ringstruktur ved 375x og m/UHC-filter. Ringen var ikke av høy kontrast. Den var synlig overlagret en skive av lavere intensitet. Skiven syntes å fortsette et kort stykke utenfor ringen. En ellers tydelig planetarisk tåke nær Orions hode.

NGC 2392, Eskimotåken, planetarisk tåke i Gemini: Denne var meget fin ved 375x (ant. ufiltrert) grunnet god seeing og den høye overflatelysstyrken. Den overlagrede ringen i midten fremstod meget bra og var synlig i direktesyn, dog med bedre kontrast med litt sidesyn. Utenfor dette fortsatte skiven med avtakende intensitet. Ved 500x ble tåken stor og imponerende, det var god avstand mellom ringen og sentralstjernen.

Siste objekt ble Oriontåken, som ble observert først m/OIII-filter i kveld ved 188x. De sentrale delene fremstod med stor kontrast og detaljrikdom. Den store ytre kanten ble ikke sett i kveld, men tåken fortsatte utenfor kjernen et stykke. Ufiltrert ble E og F i trapeset sett.

Metode for flat-field bilde testet

2011-01-19T22:12:00.003+01:00

Flatfield-bildet så greit ut der og da, jevnt belyst med noen støvringer, men jeg fikk ikke sett skikkelig på det, da det ikke ble lagret. Det er ett eller annet med SAF sitt webkamera, det er fort gjort at du tror du lagrer bildet, men så er det ikke lagret likevel. Prøvde å ta bilde av Jupiter, men den kokte såpass at det hadde ikke blitt noe særlig uansett. Pytt, det kommer flere fine kvelder.

Jeg vil beskrive hva jeg gjorde:
Jeg har fått tak i et stort prosjektør-lerret, det har jeg lagret inne på bakrommet. Jeg klippet til et stykke matpapir som jeg festet foran på teleskopet, tape ville ikke feste på teleskopet, brukte klesklyper. Jeg hengte lerretet opp på taket over døren til bakrommet, og sikret det med en plankebit som lå der. Overhead prosjektøren var hentet fra kontoret og lyste opp lerretet, den sto rett ved siden av søylen, og det passet helt fint. Teleskopet ble så rettet mot lerretet, og eksponeringstiden ble justert med toppen på histogramkurven sånn midt på. Jeg kunne nå se et jevnt belyst bilde på skjermen. Men så var det noe som gikk gale da bildet skulle lagres.

Det blir endel arbeid å rigge opp og ned dette her, så det går ikke en onsdagskveld når det er andre som skal bruke teleskopet.

Vi ser hva jeg får til ved neste anledning.

Brumle

Obs. rapport, 02. januar 2011

2011-01-03T19:27:00.001+01:00

Sigmund og jeg begynte året tidlig med en tur til Arildsåsen med 22-tommeren. Hans kom kort etterpå. Det ble en bra kveld; noen tynne skyer ved vest-horisonten løste seg opp og det ble gode forhold, anslagsvis grensemagnitude på 6. En del av snøen i distriktet hadde også smeltet, som nok hjalp. Seeingen ble også god, med små, smukke stjerner. Det eneste aberet var dugg, og jeg måtte hyppig til med hårtørker både på okular og søkekikkerten. Primær og sekundærspeil forble duggfrie. Det var -4 til -5 grader C og vindstille.

Vi begynte kl. 18.55 med galaksehopen Abell 426 i Perseus. Observasjonene ble gjort ved 250x, og det var et litt omfattende prosjekt å identifisere alt. Kjerneområdet viste flere klare galakser, kanskje 7 til 8 stk. sett samtidig, men telte ikke nøyaktig. Mange grå diffuse flekker i feltet, og de var ganske klare. NGC 1275 og 1272 var de klart kraftigste, NGC 1275 hadde høyere overflatelysstyrke i et kraftig kjerneområde. NGC 1272 hadde synlig lignende utstrekning, men ikke så sterk kjerne. Rett nord for 1275 var plottet på kartet tre galakser tett i hverandre. Her så jeg i alle fall to greit, disse må ha vært NGC 1277 og 1278, som har magnituder som gjør dem enkle. Vest for disse var NGC 1274, som var svakere. NGC 1273 videre vest var liten, men hadde igjen høyere overflatelysstyrke. Gikk så syd for kjerneområdet, til NGC 1283 og 1282. NGC 1283 var nordligst av dem. NGC 1282 hadde både større utstrekning og litt høyere overflatelysstyrke enn 1283. Så, nord igjen og litt vest for kjerneområdet; NGC 1270 var nokså liten, men med grei overflatelysstyrke. Litt videre vest for denne var NGC 1267 og 1268. NGC 1267 var liten med høy overflatelysstyrke (kompakt kjerne), NGC 1268 var mer utblåst. Litt nord igjen for hopens kjerneområde var IC 1907, en liten flekk enkelt sett. Ved en liten trekant av stjerner var NGC 1260 og 1259, nå vestover igjen i hopen. Begge hadde moderat utstrekning, 1260 var klarest. NGC 1259 var rett ved en stjerne som forstyrret litt. På motsatte side av nevnte trekant av stjerner var NGC 1264 som var mer diffus, med lavere overflatelysstyrke og som ble sett i sidesyn. Nå, motsatte vei (igjen) mot vest var IC 310 som ikke var noe verre å se enn mange av NGC-ene, faktisk virket den visuelt å ha høyere integret magnitude enn NGC 1259 og 1260, som den lå i nærheten av. Diffus, med økende konsentrasjon mot midten. Et stykke mot nord, var NGC 1257 lå kloss i en ganske forstyrrende stjerne, men ble grei i sidesyn. Var en veldig liten avlang/oval lysning. Enda videre vest var NGC 1250, som var kompakt eller hadde kompakt kjerne (opptaket var uklart her) og hadde høyere overflatelysstyrke enn f.eks. IC 310. Etter nok et besøk hos NGC 1282 og 1283 (grunnet noe forvirring pga. galaksemengden), gikk vi et stykke øst til NGC 1293 og 1294. NGC 1293 var nordligst. Denne var minst av de to. De syntes begge å ha lignende overflatelysstyrke, men NGC 1294 var størst. Nå ca. en halv grad mot syd var UGC 2689, som ikke hadde så lav overflatelysstyrke, en liten grå flekk med antydning til kjerne. Veldig liten utstrekning. Litt videre øst var UGC 2698, som var rett ved en stjerne, klart diffus i nærheten av stjernen og greit sett. Liten utstrekning. Stjernen bekreftet v/sammenligning med kartet at det faktisk var denne galaksen jeg så. Hadde gjerne vel så sterk overflatelysstyrke som forrige UGC-galakse.

Som konklusjon til Abell 426 kan nevnes at især kjerneområdet var imponerende da så mange galakser der var klare. Egentlig mer imponerende enn Coma-hopen Abell 1656, da 1656 har mange meget svake galakser, og man må se nøyere etter for å se dem. Abell 426 hadde en umiddelbarhet hvor man så mye galakser med en gang man kikket i okularet v/250x. De fleste øvrige loggede galaksene utenfor kjerneområdet var også enkle til ganske enkle. Forstørrelsen som ble benyttet økte kontrasten og oppfattelsesevnen.

PK 164+31.1, Jones-Emberson 1: Denne hadde vi sett den 28. desember, men forholdene var nå betydelig bedre. Fortsatt en svak boble av lav overflatelysstyrke ved 120x og OIII-filter. Enkel. Nå merket jeg imidlertid at i to områder diametralt motsatt hverandre var overflatelysstyrken høyere. (Jeg så også nøyere etter denne gangen)

IC 342, galakse i Camelopardalis: Denne var plottet stor på kartet, men vi så bare en liten kjerne av høy intensitet med liten halo rundt. Dette ble klarest ved 250x. Jeg merket meg asterismen av stjerner rundt, og ved sammenligning m/bilder bekreftes at det faktisk var denne galaksen vi så. Bare den lyse kjernen i denne ellers store galaksen ble altså sett.

NGC 4236, galakse i Draco: Denne var enda ikke nær senit, og var synlig med laber kontrast grunnet lav overflatelysstyrke. Stor, avlang i feltet, bare litt lysere enn bakgrunnen ved 120x.

NGC 4125 og 4121, galakser i Draco: Disse var nær hverandre, men hadde vesensforskjellig magnitude. NGC 4125 var veldig lyssterk, med høy overflatelysstyrke i kjernen. Nokså stor utstrekning, oval. NGC 4121 var både vesentlig mindre og hadde lavere overflatelysstyrke, men hadde en tydelig liten kjerne. 250x.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Et av kveldens høydepunkter! En stor galakse ved 120x. Stor i sidesyn, oval og diffus. Hadde et diffust, bredt lysere kjerneparti. Strukturer og ujevnheter synlige ved denne forstørrelsen, inkl. mørkere område mellom kjernen og en av armene. Overlagrede stjerner sett. Best ved 188x; et par spirarmer synlige, især en i omtrent vestkanten. Denne viste kontrast mot det mørkere område mellom den og kjernen (nevnt ovenfor). Et par klumper også sett, øst for kjernen var især en utpreget liten diffus klump. I vestkanten var en mer utblåst fortetning synlig. Flere overlagrede stjerner.

M81, galakse i Ursa Major: Grunnet gode forhold ville jeg forsøke om det var mulig å se spiralstruktur i denne. Noe ble faktisk sett – Ikke oppfattet som spiralform, men: I cirka øst syd øst-kanten var en klump eller et kort segment som var skilt fra resten av galaksen av et litt mørkere område. Dette må ha vært en av armene. Det kan ikke bekreftes at noe tilsvarende ble sett på motsatte side av galaksen. Den observerte strukturen ville antakelig ha vært synlig også ved tidligere anledninger på åsen hvis vi hadde sett nøye etter – Den nevnte klumpen var ikke vanskelig under gjeldende forhold. 188x.

M82, galakse i Ursa Major: Et mye besøkt objekt, men nå var forholdene meget bra. Seeingen var også god, og stjernene små. Ved 250x var galaksen fantastisk. Ved å observere galaksen over lengre tid (både med og uten sidesyn) var detaljene så små og fintfordelte at den gode seeingen må ha hjulpet, i tillegg til den mørke himmelen. De lyseste delene hadde flere ujevnheter i seg, også den mørkeste støvskyen var irregulær. Flere vekselvis lysere og mørkere områder ble sett utover, og galaksen var svær og kontrastrik. Det beste jeg, og antakelig de andre, hadde sett den.

NGC 188, åpen hop i Cepheus: Også observert sist gang, men igjen tillot forholdene et ordentlig skue av den denne gang. Store mengder svake og meget svake stjerner ble sett, og de stod frem nokså bra mot bakgrunnen. Inntrykket var av en svær sky eller sverm av stjerner som betraktelig anriket feltet lokalt. Flere overlagrede sterkere stjerner også sett. 120x.

M33, galakse i Triangulum: Denne var forbi kulminasjon og begynt å komme inn i lysdomen fra byen, men var fortsatt høyt oppe og viste spiralstruktur. Den så ut omtrent tilsvarende tidligre beskrivelser; store diffuse stjerneskyer fordelt langs der hvor spiralarmene var. En diffus, forstrukket "S", og stor i feltet. 120x. Emisjonståken NGC 604 var veldig utpreget med høy overflatelysstyrke.

NGC 2392, Eskimo-tåken, planetarisk tåke i Gemini: Denne var nå kommet tålig bra opp, og seeingen var god. Ved 250x ufiltrert var den en veldig klar, lys sirkulær skive. Intensiteten avtok gradvis ut mot kanten. Den overlagrede ringen innenfor ble sett fint ved denne forstørrelsen. Sentralstjernen var lys.

M42, Orion-tåken, emisjons-/refleksjonståke i Orion: Vi så bare på denne ufiltrert, da den inneholder betydelig refleksjonskomponent, og det var mørkt. Seeingen også bra, så stjernene var små! Ved 120x ble E- og F-komponentene i Trapeset sett mye av tiden, som veldig små punkter. Og den stabile luften hjalp også på oppløsningen av de fine detaljene i tåken. Ved 188x hadde variasjoner og kanter svært god definisjon og kontrast, og E-og F-komponentene ble sett nesten hele tiden. Kanskje det beste vi hadde sett objektet, fordi vi nå fikk kombinert mørk himmel og god seeing! M43 var også detalj- og kontrastrik. Etter å ha sett på tåkekomplekset, merket jeg at en del av nattesynet til det aktuelle øyet var borte... Ubeskrivelig objekt, og sammen med M82 og NGC 2403 kveldens høydepunkt.

Nord for Oriontåken ble NGC 1977, "Running Man Nebula", sett. Hovedsakelig observert som en helt diffus, utblåst lysende sky, vest for de involverte stjernene.

Vi avsluttet raskt med Flammetåken NGC 2024 nær Zeta Orionis. Det hjalp betraktelig å få denne sterke stjernen rett utenfor synsfeltet. Tåken var fint synlig som ganske store, diffuse bånd mot bakgrunnen. Noe lys himmel her nede reduserte kontrasten. 120x.

Avsluttet kl. 21.40. Fin kveld!

Obs. rapport, 28. desember 2010

2010-12-29T11:59:00.006+01:00

Jeg og Sigmund dro til Arildsåsen med 22-tommeren. Det var sære forhold. En skybanke lå over byen mot vest, og det var vind med retning omtrent langs kanten av fronten, så den lå omtrent stille – Bare krøp sakte men sikkert nærmere oss. Lys fra byen ble reflektert fra banken og mot oss. Men en times tid var den langt nok unna til å utføre givende observasjoner på det meste av himmelen, og grensemagnituden var kanskje 5,5. Melkeveien var synlig, men ikke av god kontrast. Seeingen var dårlig. Temperaturen var -6 grader C og det blåste! Vi begynte kl. 19.40.

NGC 821, galakse i Aries: Ble observert ved 250x. Stjernene rundt var tykke pga. seeingen. Galaksen hadde en kjerne med høy overflatelysstyrke og var litt avlang, hadde ikke stor utstrekning. Seeingen var av den ordenen hvor diffuse objekter som galakser begynte å lide!

NGC 877, galakse i Aries: Var rett ved en stjerne av ca. 8. magnitude. Galaksen var diffus, avlang, samt tykkere og større enn forrige. Kanskje ujevn? Uten klart kjerneparti. Økte mot et bredt intensitetsplatå. Stod greit frem ved 250x. Forstørrelsen hjalp også på å redusere bakgrunnslyset i disse mindre enn gode forholdene.

NGC 870 og 871, galakser i Aries: Disse var rett ved 877, mot vest. Begge var mindre. NGC 871 var den største av de to, men hadde lavest overflatelysstyrke (dog ikke direkte lav). NGC 870 var veldig liten, men hadde høyere overflatelysstyrke i det som må ha vært en liten intens kjerne. 250x.

(Kommentar, 29.12.2010: NGC 870 er for svak til at jeg kan ha sett den i kveld – mag. 15.5. Selv om denne oppførte magnituden kan være feil, var det nok en utsmurt stjerne jeg så.)

NGC 972, galakse i Aries: Var tydelig avlang, nokså lyssterk. Kjernepartiet hadde ikke veldig høy intensitet, men var sterkere enn resten, og dessuten avlangt. 250x, og seeingen fortsatt ille – Men galaksen var likevel diffus i forhold til stjernene rundt :-)

NGC 2146, galakse i Camelopardalis: Denne hadde vi observert nylig ved en av våre andre turer hit, og slo meg som en av de mer interessante. Kontrasten var dårligere i kveld, men ved 250x var fortsatt en støvsky synlig i sidesyn nær kjernen, hvor den stod frem tydeligst. Med sidesyn og tid hadde galaksen betydelig utstrekning. På bilder sees at den korte støvskyen ikke er parallell med galaksens store akse, og dette kunne også sees visuelt. Et flott objekt under gode forhold.

NGC 3183, galakse i Draco: En galakse av moderat størrelse, tykt avlang uten tydelig kjerneparti. 250x.

Skybanken hadde nå drevet litt lenger innover på vesthimmelen.

Vi gikk kjapt innom M81 og 82 ved 120x for å gå innom minst ett høydepunkt. De måtte sees separat ved den forstørrelsen. Forholdene til tross – M82 var vakker, kontrastrik og med nesten skarpt definerte strukturer. Både de lyse samt svakere delene utover ble sett godt. M81 var kraftig, stor, men strukturløs.

PK 164+31.1 (Jones-Emberson 1), planetarisk tåke i Lynx: Denne hadde jeg ønsket å se lenge og nå hadde jeg endelig fått den på observasjonslisten. Merk at dette ikke er det samme som Jones 1, som er i Pegasus. J.-E.-1 befant seg i den beste delen av himmelen, og med OIII-filter ble den sett greit i sidesyn da den drev inn i feltet. Det var en stor, diffus, utblåst boble av lav overflatelysstyrke. Hadde et mørkegrått utseende. Sigmund så den også etter kort tid. Så vidt jeg kunne huske var den mindre enn Jones 1, og hadde litt mer smultringkarakter (men av lav kontrast). 120x.

NGC 188, åpen hop i Cepheus: Denne befinner seg under 5 grader syd for den nordlige himmelpolen. Skybanken med sitt reflekterte lys hadde sakte kommet nærmere og forholdene led. Hopen var ganske stor, og hadde i sidesyn mange, ytterst svake stjerner, foruten noen sterkere som kan ha vært overlagret. Ved bevegelse av feltet skilte hopen seg ut som en utstrakt sky av stjerner, men ikke tettpakket.

Trumpler 1, åpen hop i Cassiopeia: Nå hadde noen tynne skyer utenfor skyfronten kommet nær dette området. Tr 1 var likevel en attraktiv hop med 4 sterke stjerner på en linje (en var dobbel), omringet av noen svakere som gav den moderat rikdom, og den var godt adskilt fra bakgrunnen. De svakeste stod frem dårlig nå.

Vi gikk så kjapt innom et par åpne hoper, mens det enda var mulig. M103 i Cassiopeia var vakker med flere lyse stjerner, samt en oransje, og stod frem pent mot bakgrunnen. Sigmund gikk så inn i huset og varmet seg. M35 og NGC 2158 i Gemini var vakre sammen ved 85x, og svært forskjellige. M35 var stor, med lyse stjerner og "åpen" karakter. NGC 2158 var en veldig kornete, kompakt sky med flere oppløste stjerner. NGC 2392, Eskimotåken, var en veldig lyssterk rund skive ved 85x. Seeingen var veldig dårlig her nede mot øst, så det var ikke mye vits i å gå opp i forstørrelse på den.

Vi avsluttet rundt kl. 20.45.