søndag 19. oktober 2014

Museumsnatta 17/10

Sigmund og sekstommeren var på Stavanger Museum under museumsnatta 17/10 fra kl. 19:00 til 23:00. Det ble litt problem med å få ting på plass, for alle var opptatt med sitt. Fikk låne lastebilen på jobb, blir litt overkill med et 40Kg teleskop på en 7,5t lastebil, men pytt, teleskopet kom da på plass.

Det var overskyet til ca. 21, da var det helt klart. Meteorologene kommer seg! De hadde varslet klart fra 20, det kaller vi presisjon!

Det rant inn med folk hele tiden, jeg har ingen formening om hvor mange som testet sekstommeren, men det var bånn gass hele kvelden!

I starten var det helt overskyet, så jeg måtte bare rette teleskopet på en vegg, for demonstrasjonsformål. Da det ble sprekker i skylaget, så rettet jeg det mot den største sprekken jeg fant, det viste seg at det var alltid noen små stjerner som jo var et mere interessant objekt enn veggen. Da det klarnet, så brukte jeg en stund Andromedagalaksen, men så kom Syvstjernen opp, og da brukte jeg heller den. Det var veldig mange som syntes det var spennende å teste et teleskop, noen for første gang. Kanskje jeg skulle hatt en folder om SAF med meg neste gang.

Brukte et 32mm Plössl okular hele kvelden, det gir omtrent 20x.

Lyse hadde koblet ut flombelysningen for kvelden, så det var muligens en tanke mørkere her enn på Vitensenteret, helt ok for en observasjonsplass midt i en by.

fredag 17. oktober 2014

Byhaugen 13/10-2014

Jeg og Jon Helge dro på Byhaugen, da vi ville utnytte det gode været vi har for tiden. Det ble ikke tid til å gjøre så mye, det er jo arbeidsdag dagen etter, men vi hadde da et par timers tid å rutte med. Resultatet be dette gode bildet av Ringtåken i Lyra:
  • fire bilder som er stakket
  • Jon Helge sitt Nikon kamera
  • Montert i primærfokus på Henrietta

Melsvatn 6/10-2014

Jon Helge og Sigmund dro til Melsvatn for å finne ut om stedet kunne brukes som observasjonsplass. Vi kom vel fram til at Arildsåsen er bedre astronomisk sett, og tilgjengeligheten er omtrent likt. Melsvatn er ganske nærme en vei, og det medfører litt lys fra biler.

Vi satte opp teleskopet til Jon Helge, og tok følgende bilde av Andromeda-galaksen:
  • Jon Helge 
  • Melsvatn 6/10 2014
  • Nikon montert piggyback m/300mm objektiv

søndag 5. oktober 2014

Observasjonsrapport, 02. oktober 2014

Bra forhold hjemmefra tross halv måne lavt over horisonten. Slørskyer forsvant etterhvert, og seeingen var veldig bra. Teleskopet var 22-tommeren. I hovedsak så jeg på planetariske tåker. Melkeveien i Cygnus kunne skimtes. Opptak ble ikke gjort, så det nedenfor er bare halvveis kronologisk.

NGC 6826, Blinketåken i Cygnus, var en virkelig sterk blå-grå skive. Ved 380x forstørrelse hadde den stor utstrekning, sentralstjerne og svake ujevnheter. Ujevnheten var for det meste et bånd som strakte seg over den, og ikke skarpt definert.

NGC 6543, Katteøyetåken, var svært grønn ved lav forstørrelse. 380x gav et av de beste synene jeg hittil hadde hatt av objektet. Bruk av tid avslørte svake overlappende ringstrukturer. En "ellipse" var orientert normalt på store aksen til den elliptiske skiven som utgjør tåken som helhet, og lysstyrken falt utenfor den.

NGC 7027, planetarisk tåke i Cygnus: Veldig liten, men intens, og uryddig bipolar. En lys knute befant seg i ett hjørne; en av polene. 380x.

NGC 7026, planetarisk tåke i Cygnus: Også bipolar, men helt annerledes enn forrige. Lav forstørrelse viste bare en flekk nær en stjerne. Men 380x viste en avlang greie og avtakende styrke vekk fra de sentrale delene. Det lyseste midtområdet var delt i to veldig små, avlange poler (som en hamburger), og hver av disse polene hadde på sin siden en liten kondensering.

M15, kulehop i Pegasus: Denne hadde en kraftig kondensert kjerne og mye stjerner utenfor, men kontrast og utstrekning av ytre deler manglet grunnet månelys og øvrig lysforurensning.

NGC 7048,  planetarisk tåke i Cygnus: Denne fant jeg ikke i feltet før OIII-filter var satt i. Den viste da en svak (for forholdene) grå skive. Høyere forstørrelse viste at den sirkulære tåken var svakt ujevn.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Denne hadde derimot sterke ujevnheter. Den kalles av og til Foster-tåken, direkte oversatt fra engelsk. 250x (antakelig) viste knuter og øvrig uryddig tåke, en av knutene dobbel.

M27, Dumbjelle-tåken i Vulpecula, var kontrastrik, stor og detaljert ved 120x med OIII-filter. Utenfor de to utstrakte lyse skyene, slynget svakere tåke seg omrkring. Antydning til boblestruktur på hver side av aksen som de lyse delene ligger på.

M57, Ringtåken i Lyra, var ikke overraskende kraftig, kontrastrik og utstrakt. Veldig eksplisitt, nokså bred ring ved 250x. Den ikke-sirkulære fasongen var åpenbar.

NGC 7662, Blue Snowball, planetarisk tåke i Andromeda: Kraftig, intens og med god størrelse på skiven ved 250x eller 380x. Den overlagrede ringen var påfallende, med en diameter på gjerne 1/3 av skivens utstrekning. Ringen var ikke-sirkulær.

M27, Lille Dumbjelle i Perseus: Denne ganske store planetariske tåken hadde uryddig bipolar struktur med god kontrast filtrert. Imidlertid vil ordentlig mørke forhold vise øvrig, nesten spirallignende detaljer utenfor, og disse ble ikke sett i kveld.

NGC 869 og NGC 884, Dobbelthopen i Perseus: Disse nydelige ansamlingene av stjerner gjør seg alltid, og passet fint inn i feltet både i 31mm Nagler og foreningens nye 41mm Panoptic som jeg prøvde ut. Stjernene beholdt god skarphet ut til kanten, Paracorr-komakorrektor ble benyttet. Begge hopene har sentral konsentrasjon, men den ene har merkbart større tetthet. Det var forskjellige styrker og farger på stjernene.

Noen hoper i Cassiopeia ble også sett: NGC 457 og M103, som hadde sterke stjerner, og NGC 7789, som hadde veldig svake. 7789 var som en sky av svake punkter og egner seg best for mørke forhold.

Når det er sagt – Det er imponerende hva som kan sees selv med måne og fra urbane strøk, når man velger ut passende objekter.

Eric