mandag 28. april 2014

Byhaugen 27 - 28 april

Prøvde først på to svake kometer, 290P/2013 N1 Jager ( 12,7 mag ) og 209P Linear (16 mag ), men fant ingen av dem. Brukte 40mm og 27mm okular på Henrietta.

Jupiter obs. med 80x og 250x,  alle fire månene på en side, 3 av dem samlet og en litt lengre ute. To skybånd med litt struktur. Svak sydlig kalott. Ubetydelig koking.

M82 Supernovaen er der, men skiller seg ikke ut.

M104 kunne jeg bare se som en linseformet dott 250x. Fant den med en gang, nesten i senter i feltet med 80x.

Mars var utydelig, muligens på grunn av at det nå begynte  å komme inn noen tynne skyer den veien. Polkalotten fra i går kunne jeg ikke se, Eric hadde nok rett i at det er hvite skyer over Hellas bassenget, regner med at det området har rotert over på andre siden. Ellers kunne jeg se overflatedetaljer, men har ikke noe godt mars-kart for hånden.

søndag 27. april 2014

Byhaugen 27 april

Komet C/2012 K1 PANSTARRS
Seiichi Yoshida har en liste over de klareste kometene som til enhver tid befinner seg på himmelen her. Fant C/2012 K1 PANSTARRS her, og la den inn i Stellarium, og fant posisjon for et passende tidspunkt, midnatt. Den står nær Alkaid i hanken på Karlsvogna, nær senit. Synkroniserte på Alkaid. 00:28 Den var lett å finne med 80x, en liten dott med ikke så veldig tydelig kjerne. Prøvde å gå opp til 169x, men det hjalp ikke så mye. Prøvde å ta noen bilder, men fant ut at de kokte for mye til at det var noen vits i å bruke dem til noe, det blir bare smurt ut.

Mars
01:55 Observerte Mars med 254x, det kokte litt, men ellers var den fin. Polkalott tydelig øverst ( Tror det blir nord ). Trekantet mørkt område lett synlig, det er Syrtis Major. Det er en liten polkalott i syd også.

mandag 21. april 2014

Observasjonsrapport, 20. april 2014

Jon Helge og jeg tok en siste tur til åsen med 22-tommeren nå ved sesongslutt. Det var uvanlig behagelig temperatur; rundt 10 grader. Himmel og seeing var heller ikke verst. På planen for i dag var blant annet noen mer utfordrende galaksehoper.

Vi begynte igjen med Mars, som stod nær syd. Som forrige gang, viste den utpreget sky over Hellas-basenget.

M63, galakse i Canes Venatici: Stor og tykk, med lyssterk liten kjerne i midten. I hovedsak strukturløs, men med antydet støvbånd langs den ene siden.

M94, galakse i Canes Venatici: Ved 250x hadde de sentrale områdene en kraftig kjerne, omringet av en skive med en mørk ring-lignende struktur.

M104 i Virgo hadde jeg så vidt sett på helt i begynnelsen, men da var det for mye skumring. Returnerte da det var mørkere, og galaksen var som forrige gang artig med særegne, skarpt utpregede støvsky. Har en nærmest 50-talls sci-fi UFO-fasong.

Copeland's Septet, galaksegruppe i Leo: Var synlig umiddelbart ved 120x som en ujevn ansamling av grå flekker. Ved 250x ble i alt 6 stk. telt. Konsultering med detaljkart i etterkant fastslo identitetene: Lengst syd var NGC 3751, som var uten noen øvrig galakse i sin umiddelbare nærhet. Litt nord var et par, det nordligste medlemmet av paret var det mest lyssterke. Denne var NGC 3753, med noe kjerne sett, og den svakere NGC 3750. Videre nord-vest var en triplett, der alle tre komponentene ble sett i sidesyn. De dannet en omtrent likebeint trekant, og bestod av NGC 3745, 3746 og 3748. NGC 3745 var svakest. Ved 375x ble komponentene direkte godt adskilt.

Gikk nå til de sentrale områdene av galaksehopen Abell 1367 i Leo: NGC 3861 (rett nord-vest for en mag. 7,5 stjerne) var lett synlig og med kondensering mot en liten kjerne. Rett syd-vest for den nevnte stjernen var en liten flekk av en galakse, også med kjerne. Dette var MCG +3-30-98. Noe østover var NGC 3873 og 3875, som var et tett par. 3873 var sterkest. De hadde lignende synlig utstrekning. Videre øst, NGC 3886, som hadde en liten halo med kondensering. Mot vest igjen – NGC 3860, som var liten, svakt avlang og uten noe særlig kjerne.

Litt mot nord-vest kom vi til det virkelig tette området med galakser. Her ble i alt 9 galakser telt i samme synsfelt, og det var et imponerende syn selv om ingen kunne kalles sterke. De var (for det meste) ikke vanskelige. I dette området: En rad på tre stk. bestod (fra nord mot syd) av NGC 3845, 3841 og 3842. -42 var den kraftigste av disse. 3845 og -41 var omtrent jevnsterke. Rett øst for disse var NGC 3851, som også virket lignende i styrke som de to sistnevnte. Like vest for 3842  var en galakse som ikke var plottet på nærkartet i U2000.0. Luginbuhl og Skiff antyder at her er en galakse betegnet Z97-90, tydelig diffus i forhold til stjerner. Videre vest for den igjen var UGC 6697, som var synlig avlang/smal, dog ikke sterk. Syd for NGC 3842 var 3837, som var mindre enn -42, men av tilsynelatende lignende intensitet. Nå mot nord igjen var NGC 3844 og 3840. Den nordligste, NGC 3840, virket størst. Så et sprang mot syd, til en trio bestående av NGC 3864, -67 og -68. De to siste av trioen virket lignende i styrke og var lettest å se. NGC 3864 var vesentlig svakere og kom med tid og sideyn. Litt vest for trioen var NGC 3857 og 3859, ganske svake, små grå flekker. Nord for -57 var 3862, som igjen var vesentlig sterkere enn de to forrige. Faktisk dannet den et par med en som ikke var plottet på U2000.0 sitt nærkart. Luginbuhl viste at rett nord for 3862 skal IC 2955 ligge, så det må ha vært den jeg så.

Denne Abell-sesjonen gav bedre resultater enn forventet!

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Dette var en galakse med betraktelig halo av moderat/svak styrke, men sterk kjerne. Høyere forstørrelse viste stavstruktur, med økning i styrker ("klumper") nær hver av endene. Rett vest for galaksen var NGC 4712, som var avlang og strukturløs. På motsatt side av 4725 var NGC 4747, som var mer avlang en 4712 og økte i intensitet mot et platå.

Videre enkeltgalakser som ble sett var NGC 4565 og M64 i Coma. 4565 var selvsagt svært lang og smal, og er en av de beste kantspiralgalaksene med støvsky. M64 hadde stor elliptisk halo, og støvskyen nær den lyse kjernen hadde vesentlig bredde og var tydelig krummet.

Neste utordring var galaksehopen Abell 2199 i Hercules. Nær sentrum var her NGC 6166, klart den sterkeste. De øvrige som umiddelbart omgav den var mye svakere og krevde sidesyn og noe tid for å holde: Rett syd for 6166 var NGC 6166A og D, meget svake. Rett syd for -66D, og på forbindelseslinjen mellom -66 og -66D, var en uplottet galakse. Luginbuhl hjalp ikke. Søk på nettet viser at dette antakelig var MCG +7-34-64, og var minst like grei å se som -66D. Den hadde også større utstrekning. Øst for NGC 6166 var -66B, og vest var -66C. Disse kom og gikk, klarte å holde dem i sidesyn over litt tid. Syd-vest for denne gruppen var NGC 6158, nær en stjerne, og lettere å se enn de små som "omringet" 6166. Var kompakt, og hadde høyere overflatestyrke. Videre syd og øst for denne var et par MCG-galakser. Den første som kom til syne var MCG +7-34-43. Nord for den var MGC +7-34-45. Til slutt en tett ved -43, som var +7-34-44. Enda videre syd var MCG +7-34-36, og var lettere enn de tre forrige MGC'ene. Hadde til og med antydning til sentral konsentrasjon i en ellers veldig liten halo.

Øvrig vi så på var: M51, som hadde fabelaktig spiralstruktur. Smale M108 hadde mye uryddig struktur, og mer ble oppfattet over tid. M106 i Canes var imponerende, stor og detaljert. Kulehopen M5 hadde en flott fordeling av stjerner, inn mot en tett, kondensert kjerne. M57 i Lyra var også begynt å komme opp et godt stykke, og viste en veldig kontrastrik, utstrakt ring. NGC 7789 i nord var omtrent ved sin minst optimale stilling m.h.t. høyde over horisonten, men viste mange stjerner.

Til slutt nevnes at gjennom hele kvelden var det et bånd av nordlys som ikke strakte seg høyt over horisonten. Men flere fine, tynne søyler ble sett fra tid til annen. Ved ett tidspunkt var en tett liten gruppe av korte grønne søyler synlig, og som nærmest flokket seg sammen til en klump. Jon Helge tok flere gode bilder.

Vi avsluttet etter 01.30. Flott kveld!

Eric

søndag 20. april 2014

Observasjonsrapport, 18. april 2014

Per, Jon Helge og jeg var på tur til Arildsåsen, rett før de lyse sommernettene tar over. Teleskopet var 22-tommeren, og vi fikk et par timer med gode observasjoner før månelyset begynte å sjenere. Helt fra begynnelsen var det klart at seeingen var god, så vi begynte på Mars, som omtrent hadde kulminert.

Fint syn ved 250x! Syrtis Major var kontrastrik og mørk, og en markant hvit flekk som vi trodde var polkalotten var rett ved. Men det kunne ikke stemme, for det som er rett syd for den er ikke kalotten, men Hellas-basenget. Det vi så var et utpreget dis-/skylag som fylte basenget! I tillegg var dis synlig nær et sted på planetens rand. Mot nord ble mer subtil, utstrakt, mørk struktur sett.

Deretter ble det i hovedsak galakseobservasjon. Grovt sett kronologisk beskrivelse nedenfor.

NGC 4038 og -39, Antennegalaksen i Corvus: Lavt nede, så kontrasten var dårlig. Men begge komponentene ble sett. Liten utstrekning.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo var også nær kulminasjon, og viste alt ved 120x vakkert sin langstrakte, krummede skygate, med lys fra galaksen enkelt sett også på "bortsida" av båndet. Den lyse delen av galaksen var kondensert mot en kraftig kjerne. Tålte 250x fint. En lyssterk galakse, men ikke stor sammenlignet med andre i Messier-katalogen.

NGC 4517 i Virgo var en stor, smal kantspiral med laber overflatelysstyrke, uten synlig kjerne, men med økning mot et platå nær sentrum. En støvsky var antydet som en bråere slutt på lysstyrken langs en side.

Vi observerte så senter-områdene til galaksehopen Abell 1656 - Coma-hopen: Da den gled inn ved 120x kom umiddelbart mange grå flekker til syne. En økning til 188x bedret kontrast og oppløsning betraktelig. De to mest lyssterke er NGC 4874 og 4889. Ved denne forstørrelsen var 4874 og et par andre rett ved oppløst som en tett triplett av galakser. De to andre var 4871 og -73. 4872 var også rett i denne gruppen og ble antakelig sett da den har en magnitude på 14,4. Nord-øst for 4889 var en rad på 4 galakser som alle ble sett over litt tid. Disse var, fra nord mot syd: NGC 4907, IC 4045, NGC 4908 og IC 4051. Rett vest for raden ble også IC 4040 sett. Det som slo oss var at helhetsinntrykket av hopen på ingen måte var av en uoppløst smørje av grå flekker, men at galaksene var individuelt oppløste og entydig identifiserbare.

M82 i Ursa Major viste ved 250x fabelaktig kontrast og oppløsning i støvskyer og knuter av høy intensitet. Supernovaen var fortsatt lett synlig, men hadde merkbart avtatt i styrke i forhold til forrige obsevasjon.

M3, kulehop i Canes Venatici: Kulehopen hadde veldig veldig fin, tiltalende oppløsning i store mengder ganske svake stjerner inn mot sentrum. Den er i det hele tatt ikke så kraftig, sammenlignet f.eks. både med M13 og en rekke av hopene i sydligere himmelstrøk, men har en vakker fordeling av stjerner og stjernestyrker.

Vi sveipet også gjennom Virgo-området. Selvsagt kom den ene lyssterke galaksen etter den andre inn, og vi gjorde ingen identifiseringer. De sentrale områdene omkring M84 og M86 var velkjente, men vi syntes at kontrasten her manglet. 

NGC 4631, "Hval-galaksen" i Canes Venatici: Overflatelysstyrken er moderat, men den var svær og strakte seg gjennom det meste av feltet ved 188x. Den viste mye struktur eller ujevnheter, spesielt i form av to lysere områder ikke langt unna midten, foruten en lysning nær den ene enden. Satellitt-galaksen NGC 4627 rett ved var strukturløs, men hadde god størrelse.

NGC 4656 og -57, galakse i Canes Venatici: Disse utgjør to deler av samme galakse og befinner seg 1/2 grad syd-øst for 4631. Ujevn og smal, vesentlig mindre enn 4631. Delen 4657 var synlig som en påfallende krok i den ene enden, som dannet en ca. 45-graders vinkel med hoveddelen. 188x.

NGC 4449, galakse i Canes Venatici: Ved 250x hadde denne dverggalaksen moderat ustrekning, men høy overflatelysstyrke og ujevnheter av høy kontrast. Flere knuter av stjerneskyer og emisjonståker var lett synlige. En svakere klump var separert fra de lyseste sentrale delene og befant seg i ett hjørne.

M106, galakse i Canes Venatici: En del lenger nord. Denne var svær og flott – En spiralgalakse sett på skrått innover, som viste betydelig ujevnhet og synlig spiralstruktur. Elliptisik i omriss, hadde en kraftig kjerne som befant seg rett ved et mørkere område på vestsiden. En av de mest imponerende av vår-galaksene.

Lys fra månen, som nå ikke var langt under horisonten, begynte å forstyrre.

M5, kulehop i Serpens: Denne kulehopen hadde en utstrakt halo av lav stjernetetthet, før man kom til kjernen som viste en meget brå økning i tetthet og intensitet. En del kraftigere stjerner skilte seg ut. God oppløsning og kraftig visuelt inntrykk. Høyt på himmelen kan denne gjerne betraktes som finere enn M13.

Vi fortsatte til et par Messier-kulehoper i Ophiucus, som nå var begynt å komme tålig bra opp. M12 var imidlertid ikke spesielt høyt over horisonten, så kontrast og oppløsning led under dette. Den hadde en god del oppløste stjerner, inn mot en kjerne som dog var delvis smørjete. M10 et par grader syd-øst hadde sterkere stjerner og noe bedre oppløsning i kjernen.

M13 var siste objekt, og den store mengden av kraftige enkeltstjerner var det som først og fremst gjorde at den skilte seg fra øvrigheten. Grunnet beliggenheten på himmelen var den klart et flottere syn i kveld enn f.eks. M5.

Vi avsluttet mot kl. 01.20.

Eric

søndag 6. april 2014

Astrofotografering på Arildsåsen 29/3-14

Tok bilder av galaksetrioen M65, M66 og NGC 3628 i stjernebildet Leo. Begge Messier galaksene viste tydelig lysstyrke, mens NGC 3628 var litt mer diffus.


Tok deretter bilde av galaksen M51 og nabogalaksen NGC 5195. M51 vist en svært tydelig spiralstruktur. NGC 5195 var også lyssterk, men mer diffus i strukturen.


Prøvde meg deretter på den store galaksehopen i stjernebildet Virgo ( Jomfruen ). Fikk enormt med galakser, ca. 14 stykker på en eksponering! Galaksene M85, M86 og M84 hadde svært diffus kontrast, men sterke kjerner. Noen av de andre var sterke i lysstyrke og klare spiralstrukturer.


Prøvde også å ta bilde av Bikubehopen (M44) i stjernebildet Krepsen.


Prøvde meg også på Coma Berenices ( Berenikes hår ). Fikk med meg "Nålegalaksen" ( NGC 4565 ).


Kommentar til slutt: En fantastisk kveld etter en lang periode med dårlig vær!

Jon H

fredag 4. april 2014

M51 fra Byhaugen

Etter at Bjarte kjørte "PEC training" på Henrietta i går kveld, ville jeg se om jeg nå kunne eksponere litt lengre, og dermed bruke UHC filteret. Ville ta noen bilder av Mars, Jupiter og C/2012 K1, men det gikk i dass. Mars og Jupiter kokte, så det var ikke mye vits i å ta bilde. Kometen fikk jeg ikke skikkelig posisjon på, prøvde å lete litt med søkekikkerten uten å se noe. Den skal være ca. 9 mag, så den er vel for svak til det.
  • M51 3/4-2014 fra Byhaugen, omtrent midnatt.
  • Imagesource kamera i primærfokus på Henrietta.
  • UHC filter
  • f=6.3 reducer
  • 34 bilder à 45s
  • Stakket med Registax
  • Kontraststrukket med Gimp
Kjernen er bedre definert enn i går, det tyder på at kuren har virket. Men det er mindre av skiven enn i går, det skulle ha vært eksponert lengre. UHC filteret stjeler endel lys, ser det ut for.