søndag 31. mars 2013

Observasjonsrapport, 30. mars 2013


Jeg og Jon Helge tok 22-tommeren med til Arildsåsen. Månen var ikke et problem siden den først kom opp etter midnatt. Første halvdel av kvelden var forholdene bedre enn vanlig – svært tørr luft gav god kontrast. Seeingen var også god på objekter tålig høyt oppe. Temperaturen var -2 til -3 grader C det meste av kvelden; mye mer komfortabelt enn de svært kalde nettene vi hadde hatt tidligere i år. Jeg endte opp med å gjøre mye av den visuelle observeringen selv, mens Jon Helge gjorde astrofotografering med speilreflekskamera påmontert objektiv med kort brennvidde.

Igjen var galakser på programmet, da det ikke er mye annet å se på denne årstiden. Vi begynte i Ursa Major.

NGC  3577 og 3583, galakser i Ursa Major: NGC 3583 var en liten, tilsynelatende spiralgalakse. Kompakt halo rundt et lysere kjerneparti. Selve kjernen var ikke sterk, dog tydelig ved 250x. Svake, antydningsvis ringlignende ujevnheter sett. Middels overflatestyrke. 3577 var en lyssvak dott, med ørliten svak kjerne i sentrum.

NGC 3675, galakse i Ursa Major: Imponerende og sterk ved 120x! Linseformet halo, en spiralgalakse sett ikke helt fra kanten. Et avlangt kjerneparti inneholdt en liten kjerne. Antydning til støvsky på én side. Forholdsvis stor, avtok diffust ut til hver side. Ved 250x dekket galaksen ca. 1/3 av feltet. Kjernen var liten, men ikke stellar.

NGC 4096, galakse i Ursa Major: Også imponerende; en tykt avlang galakse som nesten er kantspiral. Asymmetrisk fasong: Den lyseste delen var plassert nærmere én av endene, som gav den litt av utseendet til Hvalgalaksen i Canes. Kjernen var ikke lys. Ellers avtok den diffust i hver ende, hadde moderat overflatelysstyrke og fremstod med god kontrast. Ingen øvrige strukturer, men svakt ujevn (?). 120x, 250x. Ved sistnevnte forstørrelse dekket galaksen ca. 1/2 feltet i sidesyn.

NGC 4100, galakse i Ursa Major: Nok en fin kantspiral, litt tykt avlang, med liten, nesten punktformig kjerne i midten. Hadde definitivt ujevnheter over sin utstrekning, dekket 1/4 av feltet ved 250x.

NGC 4085 og 4088, galakser i Ursa Major: To galakser, fine sammen i feltet. NGC 4088 lå nord for den andre og var sterkest, samt vesentlig større. 4085 var en smal kantspiral med høy overflatelysstyrke og synlig med god kontrast. Allerede ved 120x var 4088 merkbart ujevn og viste spirallignende struktur. Ved 250x var NGC 4088 ubestridelig en spiralgalakse. Kjernen var i midten av et avlangt, lyst område. Til hver side av kjerneområdet var en arm, separert via et mørkere felt. NGC 4085 viste ikke mer struktur, og var som før beskrevet smal. Paret var et høydepunkt!

NGC 3658 og 3665, galakser i Ursa Major: To mindre, men likevel lyssterke galakser. Begge var avrunde i form og hadde kjerner. 3658 var minst og hadde svakest halo. De passet inn i feltet sammen ved 120x, hadde høy overflatelysstyrke. Lignende fasonger. Også sett ved 250x: Dette avslørte ganske klart at den stellare kjernen til 3658 hadde vesensforskjellig lysstyrke fra resten av den heller svake haloen. 3665 sin lysstyrke økte mer gradvis mot sentrum. Denne viste antydningsvis struktur.

NGC 3652, galakse i Ursa Major: Halvannen grad syd-syd-vest for forrige par, var denne mer av en grå flekk, dog en tydelig en. Dens lysere parti syntes å være plassert på én kant, og viste i så måte en slags struktur. Kompakt, men med rimelig overflatelysstyrke.

NGC 3941, galakse i Ursa Major: Av moderat størrelse, kraftig, med sterk kjerne. Den hadde et lyssterkt parti rundt kjernen. Synlig en spiral med veldig diffuse armer. Mye av haloen hadde tålig bra overflatelysstyrke. 250x.

Nå til en gruppe av galakser halvannen grad nord-øst for stjernen Megrez i Ursa Major. Først var paret NGC 4284 og 4290, som lå tett ved hverandre og begge var synlige i samme felt ved 250x. NGC 4284 var svakest og minst; avlang og diffus. 4290 hadde kjerne med avrund halo rundt. Noe struktur antydet, moderat overfl. styrke. 1/3 grad nord-øst for disse var en gruppe på fire – NGC 4335, 4358, 4362 og 4364. De tre sistnevnte dannet en tett trio. NGC 4335 var lysest; rundlig og med relativt lys kjerne. -62 og -64 var lettest å se i trioen. Den siste, NGC 4358, var en svak lysning tett ved NGC 4364, synlig i sidesyn, og kom og gikk.

Vi gikk så til en ordentlig "showpiece", M82 i Ursa Major, som viste fabelaktig kontrast og svær størrelse i feltet. Veldig utpregede støvskyer gikk på kryss og tvers.

NGC 3432, galakse i Leo Minor: En interessant, smal, avlang galakse som krysset kanskje 1/5 av feltet ved 250x. Viste svake ujevnheter fra én ende til en annen, og hadde intet kjerneparti. Med bruk av tid fikk man inntrykk av at disse ujevnhetene delvis var støvskyer. Direkte tynn i fasong. Forgrunnsstjerner var iblandet.

NGC 3003, galakse i Leo Minor: En diffus, avlang galakse synlig med litt dårlig kontrast. Den økte gradvis mot et platå, og var uten synlig kjerne. Forholdene var også blitt dårligere.

Vi så dernest på M65 og 66 i Leo ved 250x. M66 fylte mye av feltet, den lyseste delen var den avlange staven, skråstilt langs haloens akse og med lys kjerne. Diffuse spiralarmer utgjorde mye av haloen, og den søndre armen var størst og lengst. M65 var veldig stor, lang og lyssterk gjennom 3/4 av synsfeltet. I det hele tatt en godt definert, smal galakse med rund kjerne i midten.

Galaksegruppe, "The Box" i Coma Berenices: Disse fire galaksene stod tett samlet og bestod av NGC 4169, 4173, 4174 og 4175. Ved 375x fylte gruppen 2/3 av feltet. To av disse skilte seg ut som små, runde og med høy overflatelysstyrke. Kraftigst av disse var NGC 4169. Den andre var 4174. De to øvrige var avlange, hadde lavere overflatelysstyrke og ingen kjerne. Den minste var 4175. I forlengelsen av denne lå NGC 4173, klart størst, og smal. Kontrasten på den var ikke optimal, men i sidesyn ble gruppen fint sett som helhet.

M99, galakse i Coma Berenices: Denne viste allerede ved 120x en fremtredende spiralstruktur, der én arm især skilte seg ut ved å peke godt vekk fra resten av galaksen. Det var mye mørkt mellom armen og kjernen. Den andre armen var ikke så veldefinert. Også sett ved 250x.

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Ved 250x strakte galaksen seg gjennom feltet med storartet definisjon! Kjernepartiet bulte ut, og selve kjernen var påfallende som et skarpt punkt helt i kanten av støvbåndet som gikk langs galaksen.

M51, galakse i Canes Venatici: Høyt oppe på himmelen, og kontrasten var fortsatt bra her. Fylte det meste av feltet sammen med sin satellittgalakse ved 250x. Fabelaktig! Godt definerte, ganske smale armer tvunnet rundt kjernen, med varierende overflatelysstyrke og god kontrast mot de mørke mellomrommene. Støvpartiet i satellitten var skarpt definert.

Vi sveipet dernest usystematisk ved 85x over områdene i Virgo – Den ene etter den andre lyssterke galaksen dukket opp. Tilfeldigvis kom vi over "De Siamesiske Tvillinger" – Det tette paret NGC 4567 og 4568, som ble observert også ved 250x. De dannet sammen en tydelig vinkel mellom sine respektive store akser. Begge galaksene var ovale i fasong, hadde høy overflatestyrke og moderat konsentrasjon mot sentrum. Rett nord for paret var NGC 4564; av høy overflatelysstyrke, med lysere kjerne og avlang i fasong.

Det nevnes at Jon Helge rundt disse tider tok et fint bilde av et skarpt, grønnlig stjerneskudd som gikk lavt over nordhorisonten.

Vi avsluttet på M3 og M13, begge ble sett ved både 120x og 375x. Begge forstørrelsene viste meget god oppløsning på M3, med skarpt definerte stjerner. Når det gjelder M13, var det påfallende hvor sterke stjernene enkeltvis stod ut i direktesyn. Det var virkelig god avstand mellom dem, og ved 375x var hele feltet fylt med stjerner. Denne forstørrelsen kan ha nærmet grensen for hva seeingen tålte.

Vi begynte å pakke sammen kl. 23.30. Det var veldig tilfredsstillende å ha fått denne sesjonen mens det enda var mulig å kikke "halvveis" tidlig på kvelden.

Eric

mandag 25. mars 2013

Panstarrs fra Kalandseidet

Fant C/2011 L4 PANSTARRS med en lånt 8x40 prismekikkert, jeg har jo prestert å glemme min egen igjen hjemme. Den var ikke synlig med bare øyet. Er på besøk hos kjentfolk i Hamreveien 16, her er forholdsvis gode observasjonsforhold uten veilys helt tett innpå ivertfall. Men mot vest har vi Valla som lager en 10° horisont, men det var en ca. halvtimes tid fra det gikk an å finne kometen til den gikk ned bak Valla 20:44. Det er endel veilys og bebyggelse på Valla, men det er jo et stykke dit, så det reduserer nok grensemagnituden litt på en mørk natt, men ok til å være i så tettbygd strøk. Huset ligger samen med et rekkehus ute på et nes mot Kalandsvannet, ellers er det et stykke til naboene. Nokså nær fullmåne ikveld.

Mens jeg prøver å se kometen med bare øyet, så ser jeg et flott stjerneskudd noe høyere opp på himmelen, det går mot høyre, er omtrent så sterkt som Jupiter, og med tydelig gulfarge. Det etterlater ikke noe røykspor.

søndag 24. mars 2013

Bilder av komet PanSTARRS fra 23. mars

Bildene nedenfor ble tatt med håndholdt kamera foran okularet i 22-tommeren. Kontrast og lysnivåer ble justert i ettertid. Merk komethodet som danner en strek på ett av bildene v/ 3. sek. eksponeringstid. Konsekvensene av manglende motordrift...  De andre bildene ble tatt med kortere tid, muligens også stødigere hånd.

Eric




lørdag 23. mars 2013

Observasjoner av komet PANSTARRS, 23. mars 2013


Jeg fikk endelig tatt ut 22-tommeren for å se vårens store komet, PANSTARRS. Nord-vest-horisonten hadde vært en utfordring grunnet noen buskvekster, så jeg måtte sette kikkerten ut på veien der vi bor. Kometen var allerede med hell sett i en 7x50 prismekikkert og undertegnedes 90mm refraktor (en enkel Meade akromat). Den viste allerede i disse en fin hale, og var også grei å se med det blotte øye når det var mørkt nok og man visste hvor den var.

I 22-tommeren ble den iakttatt i en periode mellom kl. 20.00 og 21.00. Den kom selvsagt lavere mot slutten av perioden, men var desidert best mellom halv ni og ni siden det var mørkest da.

Panstarrs er vakker! Ved 85 og 120x forstørrelse var kjernen intens og skarp, dog ikke helt stellar. Halen begynte nesten helt i hodet (kjernen) og sveipet seg nedover i okular-feltet med god definisjon.  Bare et svært tynt diffust segment var å se forkant av kjernen. Kjernen hadde en varm fargetone; svakt gul. Spesielt den vestre randen av halen endte brått langs kanten; mot øst sluttet kometen mer diffust. Den hadde et usedvanlig, utpreget, "klassisk" kometuseende, og var veldig lyssterk. Mørketilpasning av øynene var ikke nødvendig, men det hjalp når de utstrakte bakre delene skulle sees – det gjorde også sidesyn. Den synlige delen av kometen strakte gjennom seg en vesentlig del av feltet. Den lyse himmelbakgrunnen satte begrensningen. Absolutt et astronomisk høydepunkt for året!

Eric

lørdag 16. mars 2013

C/2011 L4 PANSTARRS fotografert fra Byhaugen

Leif Magne Svendsen tok dette bildet om 13 mars 20:51. Nikon kamera på stativ. 5 bilder som er stacket med noe hjemmesnekra noe.

onsdag 13. mars 2013

C/2011 L4 PANSTARRS fra Byhaugen

Fant den med en gang jeg prøvde med SAF sin Meade LX200 14" "Henrietta" kl. 19:05. Den var blass, og det gikk enda en halv time før vi klarte å se den med prismekikkert. Det var nok en fordel å vite akkurat hvor den kunne finnes, da den var synlig i søkekikkerten ( 10x70 ), og det var flere som hadde 10x70 som strevde med å finne kometen. Jeg fant den med hovedokularet, og sjekket ikke søkekikkerten med en gang, men litt senere.

Henrietta ble startet uten referansestjerner, bare satte den i utgangs-stilling og klikket på samtlige spørsmål. Hadde tenkt å bruke Solen å rette inn teleskopet på, men Solen står ikke i teleskopets database, og dermed går ikke det. Månen sto heldigvis gunstig til, sånn at jeg kunne bruke den. Henrietta ble synkronisert på Månen, og deretter ble kometens posisjon funnet med Xephem, som hadde fått helt ferske data. Fikk fram RA og dec på displayet og kjørte teleskopet til angitt posisjon med piltastene. Fant kometen i feltet med det samme, 40mm Pentax gir 90x og 44' felt. Riktignok begynte veggen på observatoriet å komme i veien etterhvert, men vi brukte da helst tuben til å sikte etter, og da fungerer det jo uansett.

Fant kometen med min 10x50 prismekikkert omtrent en halv time etterpå. Jeg så kometen stabilt med Henrietta, men i prismekikkerten kom og gikk den, det var nok derfor det tok litt tid å finne den.

tirsdag 12. mars 2013

Månefase app ute av drift

Månefase appen er ute av drift så lenge, da maskinen den kjørte på krasjet i går kveld. Feilen sitter på hovedkortet, og er ikke noe som enkelt kan rettes.
13/3: Månefasen er oppe og går igjen på en annen maskin.

mandag 11. mars 2013

Observasjonsrapport, 10. mars 2013


Sigmund og jeg observerte fra Arildsåsen med 22-tommeren denne søndagen. Vi begynte fra kl. 20.10 og utover. Det var kaldt; fra -7 til -9 grader. Det var mistanke om noe is i luften som kan ha redusert kontrasten, men høyt på himmelen var det bra.

Vi begynte på Oriontåka siden den var forbi kulminasjon og det var blant de siste sjansene å se dette vinterobjektet denne sesongen. Deretter var det nesten utelukkende galakser.

Leo Minor var første område for galaksejakt, ett heller neglisjert stjerne for vårt vedkommende.

NGC 3344, galakse i Leo Minor: Hadde betydelig utstrekning i sidesyn ved 120x, 3 stjerner var i nærheten/overlagret. Et tydelig, stellart (?) lite kjerneparti. Ved 250x ble den ytre haloen vrien da den ble for uttynnet.

NGC 3486, galakse i Leo Minor: Ved 120x var denne som en dott uten kjerne, men med jevnt over høyere overflatelysstyrke enn forrige. Den tålte derfor høyere forstørrelse. Ved 250x fremstod den fortsatt som kompakt, nå med en liten kjerne synlig i midten. Elliptisk i form.

Nå til en gruppe av 6 galakser i Leo Minor: I alle fall 5 av dem fikk akkurat plass innenfor feltet ved 120x, og var en pen samling Vi besøkte denne gruppen to ganger i løpet av kvelden, den andre gangen var mot slutten, da den var høyere på himmelen og med merkbart bedre kontrast. Beskrivelsene gjelder for synet av dem ved 250x. NGC 3430 var sterkest, tykkest – stor og avlang med lite synlig kjerne. Rett syd-vest for den var NGC 3424, som var mindre og smalere – nærmest en kantspiral. Den viste noen svake ujevnheter. Enda videre syd-vest var 3413, som var minst av de tre og med høy overflatestyrke. Vest for disse var NGC 3395 og 3396, et tett par. De så ut til å ha overlappende haloer. Begge var svakt avlange. 3395 var sterkest og tykkest av dem. Ved det andre besøket mot slutten av kvelden hadde 3395 en synlig spiralarm, som en "hale", tross sin lille størrelse. Denne armen var på den siden av galaksen som pekte vekk fra 3396. Syd-syd-vest for paret var IC 2604 – bare en svak lysning lettest å se i sidesyn.

NGC 2419, "den intergalaktiske vandrer", kulehop i Lynx: Ved 250x var den en i og for seg lyssterk dott av høy kontrast. Definitivt ujevnheter, men jeg vil ikke gå så langt som å si at den var kornete.

NGC 2444 og 2445, galakser i Lynx: Ikke langt fra forrige objekt på kartet, var disse to et tett par. NGC 2444 var mest kompakt, sterkest og veldefinert. 2445 hadde en halo med udefinerbar størrelse, en stjerne forstyrret. Synlig kjerne. 250x.

NGC 4242, galakse i Canes Venatici: En diffus, utstrakt lysning uten kjerne ved 120x. Haloen var stor i sidesyn, men kontrasten laber.

M106, galakse i Canes Venatici: Galaksen viste spiralstruktur allerede ved 120x. Svær utstrekning i feltet, lyssterk kjerne, mørkt rett ved kjernen. Svært imponerende ved 250x. Hver enkelt av de to armene ble sett i den elliptiske haloen, den ene enklere enn den andre.

NGC 4217, galakse i Canes Venatici: Nær M106. Dette var en kantspiral med støvsky synlig i sidesyn. Galaksen var lysest og bulte vesentlig mer ut på den nord-nord-vestre siden. Sidesyn måtte til for å se lyset på motsatte side av støvskyen. 250x.

NGC 5005, galakse i Canes Venatici: Ved 250x en stor, langstrakt (lentikulær) og lyssterk galakse! Tydelig, lys kjerne. Struktur antydet i haloen. Selve kjernepartiet rundt midten var også avlangt. Sluttet på sin syd-syd-østre kant mer brått enn den motsatte siden.

NGC 5033, galakse i Canes Venatici: Denne var også veldig lyssterk og ganske stor, dog mindre enn forrige. Smalere. Hadde også utpreget kjerne. 250x.

Nå til en tett gruppering av 5 galakser i Canes Venatici: Dette var et høydepunkt for kvelden – Da gruppen gled inn i feltet ved 120x fremstod den ene etter den andre av galaksene umiddelbart, sammen med noen klare stjerner som dannet et vakkert syn. Galaksene var: NGC 5350, 5353, 5354, 5355 og 5358. Alle fikk plass i feltet ved 250x. De tre førstnevnte især hadde høy overflatelysstyrke, og lå nesten på linje. Sterkest var NGC 5353 og 5354, som hadde kjerner og var nær en klar stjerne. -53 var avlang. Disse dannet også det tetteste paret. NGC 5358 var svakest, 5355 nest svakest.

Vi returnerte nå til gruppen av galakser i Leo Minor. Beskrivelsen tidligere omfatter hva som ble sett.

Vi avsluttet kvelden med noen fine kraftige objekter – M51 i Canes befant seg nå høyt, og avslørte sin spiralstruktur meget flott! Det var faktisk lenge siden vi hadde sett den så bra – smale, ekstremt veldefinerte armer ble visuelt fulgt rundt og rundt, med avlange områder av varierende intensitet. Den slo meg som et absurd objekt; det er ingenting annet som ser ut som Malstrøm-galaksen.

NGC 2903 i Leo er også en av de klare favorittene. Stor, kraftig og detaljert, med spiralarmer og diffuse stjerneskyer i ytterrandene, foruten en sterk kjerne

Siste deep-sky beskuelse var ikke en galakse, men kulehopen M3. Oppløsningen i sterkere og svakere stjerner var svært god over hele utstrekningen, mot en veldig kornete grå bakgrunn.

Vi så raskt på Jupiter før vi gav oss, men seeingen var ikke mye å skryte av her nede i vest. Avsluttet ca. kl. 22.30.

Eric

søndag 10. mars 2013

Endring på websiden - astronomiske data

På høyre side av websiden finner du astronomiske data. Helt nederst er skumring begynner og slutter, disse to er beregnet ut i fra en estimert vinkel for solen under horisonten. Denne vinkelen er endret fra -18° til -12°. -18 er "astronomisk tussmørke", da skal det være helt mørkt. Jeg og Eric kom fram til at det var å ta vel hardt i. Vi estimerte -12 til å være en passe verdi, akkurat i dag førte det til at det blir mørkt omtrent 20 minutter tidligere.

onsdag 6. mars 2013

Jupiter med måneskygge

I kveld hadde jeg og Svein den siste puljen med elever for i år, fra Kongsgård vgs. Som vanlig fikk de se Jupiter gjennom Henrietta, men denne gangen fikk de med seg noe som ikke er helt vanlig: Måneskygge på planetskiva. Skyggen av Io var godt inne på skiva når vi begynte ca. 19:00, Io selv var ikke å se, mens Europa lå litt over og Callisto og Ganymedes på den andre siden. Io kom fram senere på kvelden. Jeg forsøkte å ta noen bilder, men de ble visst grøtete, det var endel slørskyer etterhvert.

Jupiter
Jeg tok noen hundre bilder, og slettet endel av dem som hadde blitt sløret eller overeksponerte. Det var nok slørskyer, da histogrammet varierte endel. Det ble tatt endel flatfield bilder og darkframe og prosessert med Registax, men det var nok for dårlige forhold.

Masse spennende i vente!

Hei alle sammen, de neste 2 åra vil by på masse spennende ting å oppleve.
Nå er det 2 kometer på vei, den første kommer nå i midten av Mars og så en enda større i høst, men kanskje den største hendelsen blir om komet Sliding Springs treffer Mars!
Vi får vente å se.