lørdag 26. januar 2013

UiS på Byhaugen 24 januar


Henning og Per holdt forelesning for studentene sine på torsdag. Tidlig på dagen var det klart, men så skyet det over. Men så skjer det at når jeg kommer til Byhaugen, så bryter skydekket opp, såpass at vi får vist Månen og Jupiter.
Sigmund gjør de siste forberedelser på sekstommeren.
Foto: Ole Jørgen Nordhagen


Vår Meade LX200 14" Henrietta
Foto: Ole Jørgen Nordhagen




Per viser frem et Galileoskop
Foto: Ole Jørgen Nordhagen

Per viser lysgangen i Henrietta
Foto: Ole Jørgen Nordhagen

Gruppebilde med sekstommeren
Foto: Ole Jørgen Nordhagen
Studentene deltar på et kurs i astronomi ved UiS, ansvarlig for kurset er Henning Knutsen (henning.knutsen@uis.no). Studiet går over ett semester og baserer seg på lærebok og forelesninger på UiS, samt en kveld på Byhaugen med SAF.

søndag 13. januar 2013

Observasjonsrapport, 12. januar 2013


Jeg og Sigmund tok 22-tommeren til Aridsåsen igjen da det var klart også på lørdagen. Forholdene var lignende kvelden før, både m.h.t. seeing og transparens – Altså gode forhold for et stort utvalg objekter. Temperaturen ble -8 grader C igjen. Vi begynte kl. 20.20.

NGC 3252, galakse i Draco: Ved 250x var den ikke stor. En veldig avlang glød med jevn lysprofil og antydning til kjerne i midten. Overflatelysstyrken var lav.

NGC 3183, galakse i Draco: Denne var nær forrige. Ved 120x og 250x var den merkbart sterkere og virket ujevn. Den hadde overlagrede stjerner. Den var også avlang, men tykkere. Sterkere mot midten, men uten utpreget kjerne.

NGC 3147, galakse i Draco: Litt under en grad syd for 3183, og var ved 120x vesentlig mer lyssterk. Rundlig/avrund med sterk kjerne og en halo som avtok diffust utover. Ved 250x var den utpreget og kraftig i feltet, med meget svake ujevnheter i haloen som antydet at det kunne være en spiralgalakse.

NGC 3144 og 3155, galakser i Draco: Et stykke nord for forrige. 3144 var kloss i en stjerne som forstyrret. 3155 hadde tilsynelatende lavere overflatelysstyrke og kanskje større utstrekning. Ingen av dem utpregede ved 120x. Ved 250x var NGC 3144 fortsatt liten og svak. 3155 var ved denne forstørrelsen synlig større, med litt konsentrasjon mot midten. Vokste noe i sidesyn; avrund.

NGC 3343, galakse i Draco: Nå mot øst. Den var veldig liten, men hadde en liten kjerne som gav den høy overflatelysstyrke. Avrund. 250x.

NGC 3403, galakse i Draco: Rett i nærheten. Den var vesentlig større, men hadde ingen kjerne. Tykt avlang i fasongen ved 250x.

NGC 4589, galakse i Draco: Denne var lysere og større enn de forrige. Rund i fasongen og med sterk kjerne. 250x. Rett nord-vest for denne var 4572, i samme felt ved denne forstørrelsen. Den var mye svakere, avlang og med mye lavere overflatelysstyrke. Ble sett med litt sidesyn. Disse to utgjorde sammen et eksempel på galakser med vesensforskjellig utseende.

NGC 4648, galakse i Draco: 1/4 grad øst-nord-øst for NGC 4589. Hadde lyssterk kjerne, men mindre utstrekning enn 4589.

IC 361, åpen hop i Camelopardalis: Ved 120x var dette en svak til meget svak hop, rik på stjerner av lav styrke, mot en delvis uoppløst kornete bakgrunn. Ganske liten i utstrekning. 188x hjalp på oppløsningen av dem. Ingen sentral konsentrasjon, godt avgrenset fra det øvrige feltet.

PK 147+4.1, planetarisk tåke i Camelopardalis: Nær forrige IC hop og mot syd. Ved 120x var tåken stjerne-lignende. Ved 250x og 375x var den klart en skive – sistnevnte forstørrelse best egnet. Seeingen var blitt ganske bra. Den var en liten rund skive, og ikke lyssterk, men synlig med god kontrast gjennom OIII-filter. Tåken hadde ujevnhet, muligens annulær.

Rosettetåken, emisjonståke i Monoceros: Ved 85x og med OIII-filter var den svær og strukturert! Strakte seg god utenfor feltets rand, så vi måtte sveipe. Overflatelysstyrken gankse lav, men kontrasten var god pga. filter og mørk nok himmel. Den nord-vestre randen var klart mest lyssterk, og hadde her utpregede avlange mørke flekker. Det dreide seg nok om mørk tåke. I det hele tatt et ujevnt og spettete tåkekompleks.

Vi gikk så til Orion-tåken, men til forskjell fra gårsdagen brukte vi nå OIII-filter. 85x forstørrelse. De midtre delene var mye grønnere og gjerne ikke så pene, men helheten av tåken ble sett med fantastisk kontrast! Hele den utstrakte boblen gikk rundt, rett innenfor feltranden til 31mm Nagler-okularet. Filteret gav mange synlige ujevnheter og strukturer også her ute. Rett innenfor tåkeranden var faktisk et stort mørkt område hvor det ikke var lys, noe som forsterket "boble"-inntrykket. Jeg har ofte foretrukket M42 ufiltrert, men innså at filtrering har sine fordeler også på et så kraftig objekt. Det kommer an på hvilken del av objektet man vil poengtere, og forstørrelsen som brukes.

M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: Ved 188x, var tåken stor og kontrastrik, og i så måte imponerende. Hadde et ujevnt ovalt utseende, og diffust lysere og svakere områder. Den var strukturert på en vanskelig definerbar måte.

NGC 1618, 1622 og 1625, trio av galakser i Eridanus: Disse var på en bue rett nord for en kraftig stjerne som det lønte seg å flytte utenfor feltet. Galaksene var av lignende styrke og ble ikke sett med veldig god kontrast grunnet beliggenheten. Men de var lyssterke nok og lette å se. Alle avlange, 1618 var mer avlang enn 1622 og hadde en viss sentral konsentrasjon. 1622 var mindre, men med litt sterkere kjerne. 1625 var den mest avlange, antakelig også størst, og hadde ikke så tydelig kjerne. 188x, 250x.

NGC 1587, 1588 og 1589, trio av galakser i Taurus: En annen triplett, i samme område av himmelen, men nå over Taurus-grensen. NGC 1587 og -88 var kloss i hverandre og dannet et tett par ved 250x. Begge runde og kompakte, men 1587 var vesentlig større enn 1588. Den var også sterkere. Begge hadde sentral konsentrasjon opp til en kjerne. NGC 1589 nord for de forrige var mer avlang, og hadde også en kjerne samt lignende overflatelysstyrke. Den var antakelig den sterkeste. Alle tre fikk så vidt plass i feltet ved denne forstørrelsen. Alle sett med grei kontrast.

NGC 2261, Hubbles variable tåke i Monoceros: Denne refleksjonståken ble sett veldig bra ved 250x. Den hadde en utpreget, skarpt definert komet-/viftefasong, med stjernen helt ytterst i "hodet". Den strakte seg utover og ble bredere; hadde et mørkere område mot én side innenfor sin utstrekning. I sidesyn vokste den og avslørte svakere tåke enda et kort stykke videre i retning bort fra stjernen. Et sært, unikt objekt av høy lysstyrke.

NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Denne ligger øst for hodet i Orion. Den var en fin, tydelig grå skive som stod godt ut fra bakgrunnen ufiltrert. Middels stor utstrekning. Skiven var ujevn i form av en tilsynelatende overlagret ring av lavere kontrast, innenfor tåkens sirkulære rand. 188x, 250x? Ufiltrert.

NGC 4102, galakse i Ursa Major: En lyssterk galakse med vesentlig halo i sidesyn. Tydelig sentral konsentrsajon. Noe mørkere var nær sentrum, muligens støv eller rom mellom armer. Selve kjerneområdet var lite og litt avlangt. Galaksen preget seg ut i feltet ved 250x.
NGC 4605, galakse i Ursa Major: Et høydepunkt blant de ymse NGC-ene! En lyssterk, langstrakt og stor kantspiral med asymmetrisk fortykning og konsentrasjonsprofil. Ujevn i lysstyrke, og med bruk av tid så disse ujevnhetene ut som støvskyer her og der. Kunne minne om M108. 250x.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Det flotteste objektet i stjernebildet. En stor galakse som fylte mye av feltet ved 188x. Kjernepartiet var bredt og av moderat-høy overflatelysstyrke. Den ovale haloen var veldig ujevn, med masse strukturer. Avlange mørke og lyse områder utgjorde spiralen, som var lettere å oppfatte over tid. Flere lyse flekker (emisjonståker) ble sett, en av disse var utenfor galaksens synlige utstrekning.

NGC 2903, galakse i Leo: Denne hadde vi sett også kvelden før. Ved 250x stor, detaljert og imponerende. Se beskrivelsen fra forrige rapport.

Vi pakket sammen etter 23.30.

Eric

lørdag 12. januar 2013

Observasjonsrapport, 11. januar 2013


Sigmund og jeg dro til Arildsåsen denne fredagen. Vi kom i gang med observasjoner etter kl. 22.30. Foholdene var gode. Masse stjerner fylte himmelen, vinterens Melkevei strakte seg over oss. Seeingen var i løpet av kvelden vekslende til nokså bra, avhengig av når og hvor vi så. Det var tørt og kaldt, ned mot -8 grader C. Fingre og tær merket dette mot slutten!

M42, Orion-tåken: Da denne hadde nådd sitt høyeste punkt, begynte vi her. Ved 85x fylte den, inkludert sin ytterrand, nærmest hele feltet som en svær boble. Vanvittig flott. Se ellers tidligere beskrivelser av samme objekt. Forøvrig ble det bemerket at M43 rett nordafor ville blitt ansett som en flott tåke på egenhånd om ikke M42 hadde vært der. M43 viste mange detaljer. Også sett ved 120x. Ufiltrert. Oriontåken var også fin og detaljert (dog på en helt annen skala) i 10x70-søkekikkerten.

NGC 1999, refleksjonståke i Orion: Denne er bare halvannen grad syd-syd-øst for Oriontåka. Krever ganske mørk himmel, men var fin i kveld. Hadde sett denne for første gang på Heart of America Star Party i oktober, hvor den kom høyere, men den skuffet ikke i kveld heller. Rund liten tåke av moderat kontrast, med mørk flekk antydet ved 120x. Ved 250x ble den mørke flekken i tåken sett med direktesyn, og var utpreget med litt sidesyn. Hadde et ujevnt, grovt sett triangulæt omriss. Opp mot øst-randen av det mørke ble tåken lysere, før den brått avtok. En stjerne var i én kant. Sært objekt.

M78, refleksjonståke i Orion: Denne var stor, og totalt sett lyssterk, med to overlagrede stjerner av lignende styrke. Det var imidlertid nok himmelglød til at kontrasten ikke var spesielt god. Vifteformet, sluttet brått på nordsiden. Rett nord for den ble sett det som nok var NGC 2067 (en relatert refleksjonståke), sett i sidesyn og av lav kontrast. 120x.

NGC 278, galakse i Cassiopeia: En kompakt galakse ved 120x, som hadde høy overflatelysstyrke og sentral konsentrasjon. Var først usikker på om det bare var kjernen vi så. Økning til 250x bekreftet imidlertid at vi hadde sett skiven i tillegg til kjernen, da den antydet spiralstruktur i form av mørkere/lysere områder.

M82, galakse i Ursa Major: Ved 250x svær, langstrakt og strukturert! Høykontrast- detaljer over utstrekningen i form av lyse knuter og støvbånd. Ellers utførlig beskrevet før.

M81, galakse i Ursa Major: Denne svært lyssterke galaksen hadde ovalt omriss og veldig kraftig kjerneparti. Når man vet hvor man skal se etter, er ikke spiralen vanskelig å se – forutsatt at det er mørkt nok og at kikkerten har en viss minimumsstørrelse. I kveld ble den sett. På nordsiden av galaksen, i én ende av ellipsen, var en diffus lysende fortetning. Ut fra denne gikk en smal, diffus arm av lav kontrast ut og rundt et godt stykke. Det var i sidesyn synlig mørkt mellom armen og resten av galaksen. 120x. Den andre armen ble ikke sett.

Galaksetrio i Ursa Major: Disse var på nedsiden av vognen i Karlsvogna, funnet tilfeldig da vi var på vei mot M108. Det dreide seg om NGC 3718, 3729 og UGC 6527. NGC 3718 var lengst mot vest, og klart sterkest og størst av dem. Diffus, moderat overfl. styrke, ujevn og så ut til å være spiral. 3729 hadde lignende overflatelysstyrke, var mindre strukturert dog ujevn. Nær 3718 var UGC 6527, som var svak og nær en stjerne som forstyrret. Stjernen var rett øst for den. Bare en flekk, men sett greit. Alle tre galakser fikk plass i feltet ved 188x.

M108, galakse i Ursa Major: Fin, stor og strukturert, som en nedtonet variant av M82. Flere overlagrede stjerner, især én utpreget seg. Avlange støvsegmenter ble sett. 250x.

NGC 2903, galakse i Leo: Kjempefin! Stor, detaljert og med høy overflatelysstyrke. Høydepunkt. Ved 188x var den definitivt en spiral, med en lys klump ved hver ende av den elliptiske utstrekningen. Et spiralsegment gikk ut fra hver av disse og fortsatte rundt til det smeltet sammen med den øvrige haloen. Enda finere ved 250x. Mørkere/lysere områder av god kontrast, detaljer av varierende art: Klumper, lys kjerne, spiralarmer og mørkt mellom armene.

M67, åpen hop i Cancer: Dette var en fin stjernefortetning i 10x70 søkekikkerten, sett som en flekk. I okularet var det en virkelig stjernerik, godt avgrenset hop med stjerner av varierende styrke, dog verken med veldig sterke (foruten én på østsiden) eller veldig svake stjerner. Ingen sentral fortetning. Dekket 1/2 feltet ved 120x.

NGC 2359, emisjonståke, Tors Hjelm, i Canis Major: Denne hadde kulminert, men lå lavt over horisonten. Timingen var perfekt, da den lå mellom to trær som ellers ville blokkert for synet. Storartet ved 120x og med OIII-filter! Lett gjenkjennelig fra bilder. En sentral boble av betydelig utstrekning viste lysere rand på vestsiden. Fra søndre og nordre ende av boblen, og pekende mot vest, var tydelige utstikkere av tåke. Den søndre utstikkeren var lysest og kortest. Mot øst og nord for hovedkomplekset ble mye svakere, utblåst tåke sett. Et høydepunkt.

M97, Ugletåken i Ursa Major: Da filteret var satt i, gikk vi til denne etterpå. Den runde skiven var lyssterk mot bakgrunnen, og ujevnhetene ble sett ved 120x.

NGC 2683, galakse i Lynx: Denne langstrakte kantspiralen fylte 2/3 av feltet ved 250x. Den var lyssterk og hadde et ganske jevnt utseende uten utpreget kjerne. Støvbånd kan ha vært antydet, det befant seg i så tilfelle på vestsiden hvor lysstyrken avtok raskest.

Vi observerte så noen galakser rundtom vogn-segmentet i Karlsvogna.

UGC 6767, galakse i Ursa Major: En svak flekk med liten utstrekning ved 250x. Laber overflatelysstyrke og uten kjerne.

NGC 3945, galakse i Ursa Major: Denne var rund, kompakt og hadde lyssterk kjerne. Ingen øvrige detaljer ble sett.

NGC 4036 og 4041, galakser i Ursa Major: Disse var i nærheten av forrige. Begge synlige i samme felt ved 120x. NGC 4036 var linseformet, med lyssterk kjerne. 4041 var mer kompakt og avrund, med lavere overflatestyrke, men også med kjerne. Videre nord-øst var IC 758, sett som en svak glød. Ca. 1/2 grad nord-øst for 4041. Ved 250x var NGC 4036 en pen, smal lentikulær galakse med ganske god utstrekning. Utstikkere til hver side av kjernen. 4041 og IC 758 også sett ved denne forstørrelsen. Sistnevnte var klart synlig i sidesyn, men hadde ingen kjerne og var marginal.

M51, galakse i Canes Venatici: Kontrasten hadde gjerne vært bedre ved visse tidligere anledninger, men den var selvsagt svær. Ved 250x var det veldig god avstand mellom de utpregede, relativt smale armene, og selve spiralen hadde ujevn tetthet der den kunne følges rundt med blikket.

M106, galakse i Canes Venatici: En av de aller flotteste objektene i dette galakserike stjernebildet. Ved 250x var spiralstrukturen klar i denne store galaksen. Spiralen var som en diffus langstrukken "S". Nær kjernen var et mørkere parti som kan ha vært støv. I det hele tatt veldig ujevn over haloens utstrekning.

Siste deep-sky-objekt var galaksen M101 i Ursa Major. Kontrasten var etter forholdene grei på den ved 120x, selv om det med fordel kunne vært mørkere. Ujevn og klumpete. Spiralen sett, selv om enkeltarmer var vanskelige å følge. Skiven hadde lav overflatelysstyrke.

Vi avsluttet med Jupiter. Seeingen var laber, den var på vei ned på vestsiden av himmelen. De to ekvatorialbåndene var tydelige, men fine detaljer var utvisket.

Avsluttet en tid etter kl. 01.00. En vellykket, givende astronomisk begynnelse på året.

Eric

Stjernekikking hjemmefra, 10. januar 2013

Da det klarnet fint opp, tok jeg 22-tommeren ut i hagen på torsdag. Det ble en -4 til -5 grader på det kaldeste. Seeingen ble bra til slutt og himmeltransparens OK. Ingen opptak ble gjort; beretningen ikke kronologisk eller nødvendigvis fullstendig.

Messier-hopene i Auriga tok seg fint ut etter at et tynt dislag forsvant. M37 var penest og stjernerik ved 85x. M38 var svakere og tynnere i stjernefordelingen. NGC 1907 rett ved viste flere stjerner oppløst.

NGC 2392, Eskimotåken i Gemini var ikke så bra da speilet ikke var helt nedkjølt, og noe dis forstyrret. Gikk videre.

Den lille tette hopen NGC 2158 rett ved M35 i Gemini viste også oppløsning av flere stjerner (men mørkere himmel ville hjulpet), og det var klart at den var et tett mylder som i stor grad så tåkete ut.

M42 var storslagent vakker, spesielt fordi seeingen var god. Trapesstjernene enkle, også noen svakere stjerner i nærheten rundt trapeset. Er ikke sikker på om disse kan ha vært G, H,.. -komponentene da jeg ikke vet hvor disse er eller hvor sterke de er. Selve tåken var i midtpartiet fabelaktig strukturert, med vekselvis boblestrukturer og detaljer lignende flammetunger. I tillegg kunne de ytre utstikkerne følges et godt stykke ut. Intet filter brukt, 120x.

NGC 2261, Hubbles variable tåke: Utpreget liten vifteformet tåke sett med god kontrast, og som endte i et punkt hvor en stjerne var. Mørkere område/hakk innenfor tåkens utstrekning.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Med OIII-filter ved 120x. Overflatelysstyrken var ikke høy, og kontrasten ikke den beste, men denne rundlige tåken var ujevn, ganske stor og mørkere i midten.

Jupiter ble sett ved to-tre anledninger denne kvelden. Den ble til slutt fin, med mye fine strukturer i båndene sett i kortere perioder. Grå-blå "festoons" var mellom ekvatorialbåndene. Selve båndene var ujevne, og det var svakere bånd både nord og syd for ekvatorområdent. Ved begynnelsen av kvelden var en av månene rett ved den østre randen av planeten. Senere ble skyggen av denne månen sett på skiven.

Avsluttet ca. kl. 22.30.

Eric