søndag 25. mars 2012

Prøvde å ta noen planetbilder fra Byhaugen i dag, men fikk det ikke til, dessuten så kom tåka mens jeg holdt på å rigge opp. Kameraet peker ikke på samme stedet som jeg peker på med okularet! Det må være noe som er skjevt et sted. Javel, dette har vi fire måneder på å fikse, for sånn opplinjering kan gjøres med å sikte på Ullandhaugtårnet om nødvendig.

lørdag 24. mars 2012

Observasjonsrapport, 23. mars 2012

Observasjoner fra Arildsåsen med 22-tommeren, for første gang på over ett år! Sigmund og undertegnede var til stede. Observasjonene begynte kl. 21.00. Seeingen var god, og grensemagnituden i alle fall mag. 6. Melkeveien lå lavt mot nord og vest, men var grei å se gjennom bl.a. Cassiopeia og Perseus.

Sesongen tro, var galakseobservasjoner på dags- (eller nattes-) ordenen.

M106, galakse i Canes Venatici: Dette er en av de aller fineste Messier-galaksene. Umiddelbart stor, tykk og strukturert ved 120x. Ved 250x forstørrelse hadde den et lyst kjerneområde, og rett i kontakt med dette på vestsiden var nokså sikkert en støvsky. Den utstrakte haloen viste vakker langstrakt spiralstruktur i form av to armer, strukket langs galaksens store akse. Ved siden av armene, innenfor haloen, var det mørkere. Inntrykksfull!

Noen mindre galakser var i nærheten, mot vest. NGC 4217 var smal, med støvsky synlig. Den var lysest nord for dette støvbåndet. NGC 4226 var mye mindre, men en lett synlig flekk. NGC 4248 var avlang, med en svak overlagret stjerne. NGC 4231 og 4232 var vest for den; disse dannet et tett par. De var små og svake, især gjaldt dette 4231. 250x.

M51, galakse i Canes Venatici: Denne viste fabelaktig, utpreget spiral ved 120x. Ikke det aller beste synet vi kanskje har hatt av den, men rikelig bra. Satellittgalaksen hadde tydelige mørke og lysere områder. Ved 250x fulgte vi spiralen med blikket og så de avlange lysere og svakere områdene som armene bestod av.

M101, galakse i Ursa Major: Ved 120x ble spiralen sett i haloen, men den var mer følsom overfor himmelkontrast. Mange lyse klumper, en av dem spesielt langt utenfor den synlige haloen. Sidesyn viste struktur i de diffuse armene. Lyst kjerneparti. Også sett ved 188x, men 120x var best.

M63, galakse i Canes Venatici: Ved 250x lystterk, med kompakt lys kjerne og veldig tåkeaktig, diffus halo som var stor i sidesyn. Et heller jevnt utseende, men støvsky på én side gjorde at intensiteten avtok mer brått på sydsiden.

NGC 4631, galakse i Canes Venatici: Imponerende – Den strakte seg fra kant til kant i feltet ved 250x. Full av struktur, støvskyer og lysere områder. Den tykkeste delen lå assymetrisk plassert. NGC 4627 rett ved var en fint synlig diffus glød.

NGC 4656 og -57, galakse i Canes Venatici: I nærheten av den forrige, er dette hockeykølle-galaksen, som var smal og hadde en knekk i enden. Den hadde to lysere områder – étt i knekken, og ett lenger borte i den avlange delen. Videre bort var en meget svak smal lysning synlig i sidesyn. 250x.

M64, Blackeye-galaksen i Coma Berenices: Stor og lyssterk med elliptisk halo. Kjernen var intens, og rett ved var støvskyen krummet og befant seg godt innenfor haloen. Skyen hadde synlig bredde. 250x.

M66, galakse i Leo: En av trioen i Leo. Lyssterk og avlang, og med tydelig skråstilt stavparti i forhold til galaksens store akse. Den avlange haloen viste i sidesyn diffus, langstrakt spiralstruktur i form av mørkere og lysere områder. 250x.

M65, galakse i Leo: Den neste i denne gruppen var smalere og lengre, med rundere kjerneparti. Stor galakse og meget lyssterk, men uten synlig struktur. 250x.

NGC 3628, galakse i Leo: Den siste i trioen strakte seg langt i feltet ved 250x. Overflatelysstyrken var lav, men støvskyen grei å se. Galaksen var tydelig lysere og tykkere på en side av skyen.

NGC 2903, galakse i Leo: Jeg konkluderte med at dette antakelig er den fineste galaksen i stjernebildet. En stor og lyssterk galakse med to lysere klumper på hver side av kjernen, innenfor haloen. Disse klumpene var begynnelsen på spiralarmer som strakte seg ut diffust og ikke veldig tydelig. Som helhet var galaksen utpreget ujevn og strukturert. 250x og 375x.

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Den hadde en lyssterk kjerne, med halo som strakte seg ut til hver side. Dette var staven, og begynnelsen av armer ble antydet som to svake klumper i hver ende. Denne var blitt sett bedre under mørkere forhold. 188x? Rett ved var en mye svakere galakse – NGC 4712.

M53, kulehop i Coma Berenices: Ved 250x godt oppløst i virkelig fine små stjerner. Stjernene hadde bare moderat lysstyrke, haloen var liten og hopen hadde ikke tett kjerneparti. Likevel vakker og godt definert.

NGC 5053, kulehop i Coma Berenices: Denne var rett ved, og bedre sett ved 188x. Veldig svak, men en 20-25 stjerner ble kanskje sett mot en øvrig svak glød. Kontrasten mot himmelen var ikke god. Hadde overhode ingen konsentrasjon mot midten.

M95, galakse i Leo (med supernova SN 2012aw): Motivasjonen for å se denne galaksen i kveld var den tydelige supernovaen. Bilde av supernovaen var medbrakt og posisjonen bekreftet. Helt enkel å se – den var ganske enkelt der, og lå godt utenfor galaksens synlige utstrekning. Selve galaksen var liten, men lys. 188x.

NGC 4157, galakse i Ursa Major: En smal galakse som strakte seg over kanskje halve feltet ved 250x. God overflatellysstyrke især i et avlangt kjerneparti uten noen punktkondensering. Støvsky var antydet, men det var vanskelig å fastslå hvor langs kanten den lå.

NGC 2683, galakse i Lynx: Den fineste galaksen i Lynx. En stor langstrakt kantspiral med et glatt, jevnt utseende. Galaksen økte gradvis i intensitet mot et bredt kjernefritt platå nær midten før den avtok igjen på motsatte side. Strakte seg 2/3 til 3/4 over synsfeltet ved 250x. Ingen utpregede detaljer, men et pent syn.

NGC 2419, "Den intergalaktiske vandrer", kulehop i Lynx: En rund glød av middels overflatelysstyrke. Den hadde ingen kjerne. Dog var dette kanskje det beste vi hadde sett den, fordi den var ikke helt glatt – noe kornethet/ujevnhet var antydet, uten at det dermed er sagt at den viste oppløsning. Seeingen hjalp nok. 250x.

NGC 2537, "Bjørnelabb-galaksen" i Lynx: En sær, kompakt og rund galakse som minnet om en planetarisk tåke. Høy forstørrelse (375x), viste små lysere knuter, især én i randen preget seg ut. Sidesyn og tid antydet strukturen sett på bilder. Irregulær, uten kjerne.

Ved dette tidspunktet slapp opptakeren opp for batteriladning, men mye mer ble sett. Nedenfor følger nok det aller meste av det vi så. Noen kronologifeil kan forekomme.

NGC 2841, galakse i Ursa Major: Denne var stor og veldig lyssterk i kjernen, men viste ved 375x ingen øvrige detaljer.

Sigmund gikk inn en stund og varmet seg.

M108, galakse i Ursa Major: Kantspiralen viste mye avdempet, ujevn struktur. Skyer og lysere områder var blandet i på en uordnet måte. Den hadde imponerende utstrekning. En overlagret stjerne var nær sentrum. 250x. Ugletåken M97 ble sveipet over da M108 ble søkt etter. Stor, rund og med mørkere ujevnheter.

Tre av de beste kulehopene på nordhimmelen ble så observert ved 250x. M3 i Canes Venatici viste fabelaktig definisjon av stjernene over kjerneområdet, foruten en kornete bakgrunn av en enorm mengde veldig svake stjerner. M13 i Hercules var klart større og lysere, men hadde også en mye grovere struktur – Enkeltstjernene var lysere og bedre separert, slik at man kunne "hoppe" med blikket fra en stjerne til den neste og konsentrere seg om enkelte asterismer innad i hopen. Den svært gode oppløsningen (av de lysere stjernene) gikk nærmest på bekostning av inntrykket av ekstrem stjernetetthet – de var så godt separert. M92 nord i Hercules var mye mindre, men svært lys. Den hadde en tett, sterk kjerne og betydelig halo rundt.

Rundt dette tidspunktet ble Mars observert. Tross noe lavfrekvent dirring i luften ble en god del detaljer sett. En liten polkappe var veldefinert, samt noen større mørkere områder. Til tider var kontrasten på disse strukturene god. 250x.

Sigmund kom ut, og vi observerte igjen noen av kulehopene sammen, samt også Mars. Videre sveipet vi innom Virgo-området nær M84 og M86 og så kort på flere av galaksene der. Imidlertid ble M100 og M99 (Begge i Coma Berenices) valgt ut for nærmere studie. M100 hadde en kjerne med rund halo rundt som viste ringformede mørkere og lysere områder som var spiralstrukturen. Mente å ha sett den bedre før. M99 viste bedre separerte spiralarmer, med større mørkere områder mellom. I sidesyn strakte spesiselt én av disse seg rundt og ble bredere og svakere utover. Den andre armen holdt seg tettere innenfor haloen. Ant. 250x.

M82, galakse i Ursa Major: Mye observert før, men det ble heldigvis besluttet å se den også nå. 375x forstørrelse ble valgt, hvilket passet bra. Strukturene, og ujevnheter innenfor dem ble godt oppløst. Galaksen var meget stor og hadde svært høy overflatelysstyrke i sine lysere deler, foruten mørke støvskyer som begynte til dels brått. Storartet og unik.

NGC 4449, galakse i Canes Venatici: En annen unik galakse, også observert ved 375x. Igjen, høy overflatelysstyrke og usedvanlig utpregede strukturer. I ett hjørne i ytterkanten av den synlige haloen var det en klump som skilte seg ut. Dette var antakelig ett av HII-områdene. I de sentrale områdene til galaksen var to kondenseringer av høy intensitet å se. En irregulær dverggalakse.

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Ved 120x var den imponerende smal og tynn, og var som en nål i synsfeltet. Støvskyen var tydelig og kjernen liten og intens. Ved 250x gikk den gjennom feltet. Velkjent som en av de fineste og største kantspiralene overhode.

M5, kulehop i Serpens: Denne var nå kommet høyt nok til å vises bra, og den fremstod virkelig bedre enn ventet. Seeingen var god, og den hadde fabelaktig intensitet i en utpreget kjerne, foruten en utstrakt halo der stjernetettheten var vesentlig lavere. En svært vakker Messier-kulehop ved forstørrelsene 250x og 120x. Sistnevnte forstørrelse viste den utstrakte haloen bedre i sammenheng med resten av bakgrunnen.

NGC 7789, åpen hop i Cassiopeia: Cassiopeia hadde begynt å stige igjen over nordhorisonten, og mørk nok himmel gjorde hopen til et fint syn. Den hadde betydelig bredde i feltet ved 120x, med masse svake stjerner, men også flere påfallende åpne rom innenfor. Ingen konsentrasjon i noen bestemt retning.

M61, galakse i Virgo: En mindre Messier-galakse, men overraskende fin. En liten kjerne var i sentrum av det som så ut som en stav, og bruk av tid og sidesyn viste fin spiralstruktur tross den lille utstrekningen. 250x og/eller 375x.

Vi avsluttet kl. 01.00, etter drøyt fire timers observering! Høydepunkter var gjerne M106 og M5. Det var en velfortjent kveld etter det dårlige været vi har hatt det siste året.

Eric

søndag 11. mars 2012

Objekter å observere, del 4

I vårsesongen er det stjernebilder oppe som er fullspekket med galakser; mange av disse er lyssterke. Her følger et lite utvalg av hva som kan være verdt å se på.

Boötes:

Dette store stjernebildet er overraskende tomt for lyssterke ting å se på. To objekter bør nevnes: En av dem er en galakse med (svakt) synlig spiralstruktur – NGC 5248. Den har en elliptisk rand og en liten kjerne. Ved høyere forstørrelse er spiralen blitt sett som en veldig diffus "S". Det andre objektet er kulehopen NGC 5466. Den er veldig lite konsentrert til kulehop å være, men den trenger ikke være vanskelig. Mørk himmel kan avsløre flere stjerner mot en kornete bakgrunn. Den har ikke noen synlig kjerne, eller kan eventuelt sies å utgjøre sin egen kjerne.

Canes Venatici:

Her er det mange sterke, til dels spesielle, galakser å se. NGC 4631 og 4656 (og -57) er to kantspiraler som kan sees i samme synsfelt ved lav forstørrelse. Ved stor forstørrelse og med en del lyssamling er især NGC 4631 storartet – I henhold til en loggføring krysser den feltet fra kant til kant ved 250x, sett fra et mørkt sted. Den er ujevn, med et par lysere områder som skiller seg ut, og har støvskyer iblandet. NGC 4656 er også langstrakt, men mye mindre enn 4631. Den kalles "Hockey-køllen" fordi den har en knekk i enden der NGC 4657 begynner. NGC 4449 er en dverggalakse med uvanlig høy overflatelysstyrke. Den er liten og har to utpregede lyse klumper. Videre har den ujevnheter langs randen. M106 er en av de virkelig fine Messier-galaksene. Det er en spiralgalakse sett på skrått, og den er stor og lyssterk. Kjernen er kraftig, og haloen strekker seg langt til hver side, spesielt i sidesyn. Strukturer og lysvariasjoner kan sees. To avlange diffuse lysere områder innad i haloen er spiralarmene.

Coma Berenices:

M99 er en stor galakse som vender sin skive mot oss. Den viser nokså utpreget struktur. Den har tydeligere spiralarmer enn de fleste andre galakser siden de ikke er så tett tvunnet. De to armene er merkbart forskellige fra hverandre. Én av dem viser spesielt tydelig det mørke området mellom seg og kjernen. De ender diffust og utblåst. M100 er en annen spiral, noe mer krevende, men faktisk finere under rette forhold. Armene er tettere og galaksen har i større grad et "skillingsbolle"-preg i sidesyn. Én spiral til nevnes i dette stjernebildet: NGC 4725, hvilket er en av mine favoritter. De ytre områdene i denne store galaksen har lav intensitet, men den spesielle spiralstrukturen er i form av en stav med en ring rundt. I områdene mellom ringen og staven er det litt mørkere. Kjernen er liten og konsentrert. Galaksen NGC 4559 er tykt avlang og lyssterk. Den har et diffust kjerneområde og over dens lengde varierer lysstyrken svakt. Coma Berenices inneholder også et par kulehoper. Én av dem er M53 – En av de svakere Messier-kulehopene. Likevel er den fin, med en tykk kjerne av oppløste stjerner. Haloen rundt kjernen er liten, og enkeltstjernene er svakere enn i f.eks. M3. Den andre kulehopen er NGC 5053, vesensforskjellig fra M53. NGC 5053 minner mer om NGC 5466, men er enda mer ekstrem – Selv under mørk himmel kan det hende den bare vil fremstå som en glød mot bakgrunnen. Et større teleskop vil kunne løse opp noen stjerner.

Leo:

NGC 2903 er sammen med M66 kanskje den fineste galaksen i dette stjernebildet. 2903 er stor og avlang med sterk kjerne og til dels høy overflatelysstyrke. Under gode forhold viser den struktur i form av lysere og mørkere områder, samt en utblåst spiralarm. Nevnte M66 er en spiral sett på skrå – Den kan kanskje betegnes som stavspiral, og de to spiralarmene utgjør en vesentlig del av den store haloen. Som ofte er tilfellet, er hver av armene ikke like lette å se.

Ursa Major:

M101 har en stor skive som vender flatsiden mot oss. Overflatelysstyrken er ikke høy, men når det er mørkt er den utpreget og har mye detaljer. Med nok kikkert kan vakker spiralstrukture avsløres, samt flere lyse klumper som er lokale emisjonståker. Vi har hatt mye hell med ca. 150x forstørrelse på denne galaksen. M108 er en stor kantgalakse som befinner seg nær bunnen av Karlsvognen. Kan minne om M82 i samme stjernebilde, men har ikke på langt nær så utpregede strukturer. Dog – den er synlig med god kontrast under mørk himmel og har faktisk mye spettete, ujevn struktur. En lys stjerne overlagret midten skiller seg ut. NGC 2841 er veldig lyssterk NGC-galakse. Den har et intenst, stellart kjerneparti og er avlang.

Virgo:

Jomfruen er kjent for området som er tett med lyse galakser, især omkring de elliptiske M84 og M86. Nord og øst for disse kan man følge en kjede av lyse NGC-er (Markarians Chain). Her nevnes imidlertid noen enkeltgalakser (og ett par) som er nevneverdige. M104 - Sombrero-galaksen - er velkjent, og en av de fineste på himmelen. Men den ligger langt syd, ved rundt -12 grader deklinasjon. Fra Sør-Norge kan den likevel sees med god kontrast under mørk himmel. Kjernen og mye av galaksen ellers har veldig høy overflatelysstyrke, og støvskyen ved randen defineres ved at lysstyrken avtar brått. Lys på motsatte side av båndet er heller ikke vanskelig å se, men er selvsagt mindre intenst. Galaksene NGC 4567 og 4568 er et tett par kalt de Siamesiske Tvillinger. De to ellipseformede galaksene danner en kile sammen, er tydelige og forholdsvis lyssterke. M61 er en liten spiralgalakse med en struktur som er krevende å stadfeste hvis det ikke er mørkt, og man ikke har nok lyssamling. Skiven har høy overflatelysstyrke, og om man ikke alltid klarer å følge armene direkte vil sidesyn i det minste kunne avsløre ringlignende ujevnheter. Da den er et Messier-objekt, er galaksen som sådann ikke krevende å få øye på. M90 i Virgo er stor og avlang. Det som setter preg på den er en ekstremt liten, lyssterk kjerne. Jeg har ikke sett noen annen galakse med en kjerne som begynner så brått og kraftig.

Eric

lørdag 3. mars 2012

Observasjonsrapport, 01. mars 2012

Det ble noen observasjoner i 22-tommeren, under himmelforhold med grensemag. 5 eller litt bedre. Det var tørr luft og til tider bra seeing. Bris forstyrret litt i kastene. Observeringen begynte etter kl. 21.30.

Første objekt var Mars, som lå i Leo. Det var klart at seeingen var lovende, men jeg ventet til at den var litt høyere på himmelen.

Månen, som befant seg høyere og forbi kulminasjon, viste til tider skarpe detaljer. I krateret Platon ble 4, muligens 5, småkratere telt. Det største av disse viste en oppløst rand med skygge inni grunnet gunstig fasevinkel. Straight wall var svært utpreget, igjen pga. fasevinkelen. Buktningene i lavabasengene nær terminatoren var spesielt fine. Forstørrelser brukt var 250x og 375x.

Diverse deep-sky objekter ble sett og i områder bort fra månen var flere av disse fine.

M52 i Cassiopeia var rik på mange stjerner, flere av disse relativt svake, men de var ekstremt punktformige i kveld. 120x.

NGC 7789, den (potensielt) flotteste hopen i Cassiopeia var overraskende bra for forholdene. I sidesyn ble en drøss av meget svake stjerner sett spredt utover en del av feltet. 120x.

M3, kulehop i Canes Venatici, var godt oppløst og ganske kontrastrik. Intensitet og stjernetetthet økte mot et middels bredt platå. Stjerner var oppløst over hele utstrekningen. Opp til 250x.

M51 i Canes Venatici viste ved 120x og 188x i hovedsak de to kjernepartiene, som begge var intense nok og fremstod bra. Sidesyn viste imidlertid også skiven rundt hovedkjernen, med strukturer antydet. Her ville mørkere forhold ha hjulpet.

M108 i Ursa Major hadde laber kontrast, et lyssvakt bånd strakte seg langt og en lys stjerne var å se på midten. Lite eller ingen strukturer ble sett.

Ved ett tidspunkt ble Mars igjen observert og speilet hadde dessuten blitt mer temperert. En god del var å se på skiven. Nordpol-kappen var klar, foruten et mørkere område som grenset mot det og strakte seg øst-vest. To mindre mørke flekker av mindre kontrast befant seg i midten av planetskiven. Mot syd var igjen et mørkt område av høyere kontrast. Jeg hadde mistanke om at skyer/dis ble sett på planeten: En lys struktur ble skimtet på sydranden, kanskje også et annet sted. 250x.

Så noen flere galakser: I Trioen i Leo var kjernepartiene til M65 og 66 tydelige og galaksene strakte seg avlangt et stykke i sidesyn. NGC 3628 var sett med veldig dårlig kontrast, bare en svak avlang lysning i sidesyn. Galaksene M105, NGC 3384 og 3389 danner en annen, tett trio. M105 og 3384 hadde begge veldig lyssterke kjerner. NGC 3389 var mye dårligere synlig, som en svak flekk i sidesyn. NGC 2903 nær Løvens hode var stor, med avlangt kjerneparti og utstrakt halo i sidesyn.

Galaksen NGC 4449 i Canes Venatici hadde stor kontrast og egner seg for urban observering med sine intense detaljer. Var irregulær, nærmest rekatngulær i form og hadde to "kjerner", en av disse var spesielt lyssterk og punktformig. Sidesyn viste også en ujevn rand. Opp til 250x.

Avsluttet litt etter kl. elleve.

Eric