Jeg utnyttet den værmessig sjeldne muligheten til å observere denne kvelden fra hagen med 22-tommeren. Månen var voksende sigd, men liten og den forstyrret lite i vest. Ikke dårlig transparens, men anslo ikke grensemagnitude. Speiltermikk forstyrret i begynnelsen, men seeingen viste seg etterhvert å bli bra. Temperaturen var et par grader under null. Begynte kl. 21.15.
Oriontåken var første objekt, og speiltermikken forstyrret på skarpheten ved dette tidspunktet. Ved 188x og med UHC-filter viste den likevel selvfølgelig mye detaljer. Returnerte til tåken senere på kvelden.
NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Dette er en liten planetarisk tåke høyt oppe i stjernebildet, nær hodet. Samme forstørrelse, m/filter. Tåken som helhet kontrastrik nok; var en skive med overlagret ringstruktur av litt laber kontrast rett innenfor skiven. Lufturo forstyrret nok.
NGC 2300, galakse i Cepheus: Ikke langt unna Polaris. Denne danner et par med NGC 2276, men sistnevnte galakse ble ikke sett grunnet dårlig kontrast (i alle fall for galaksekikking). 2300 var liten, med relativt høy overflatelysstyrke i den synlige delen, som nok bare var kjernepartiet. Økte litt mot en topp i sentrum. Antakelig 188x forstørrelse.
IC 351, planetarisk tåke i Perseus: En bitteliten planetarisk tåke, som ved 375x og med UHC-filter skilte seg tydelig fra øvrige stjerner som en skive. Kontrastrik ved denne forstørrelsen. Ikke jevn over sin utstrekning.
IC 2003, planetarisk tåke i Perseus: I nærheten av forrige, og av samme kategori, var denne tåken litt større og kraftigere. 375x og filtrert; seeingen tålte denne forstørrelsen nå. Også ujevn, og det kunne sees at den hadde en lysere knute i en rand. Strukturen kan ha vært ring-type, men ikke så greit å fastslå når tåken er så liten. Fremstod bra.
NGC 2392, Eskimo-tåken, planetarisk tåke i Gemini: Fin ved 375x! God seeing. Skiven var stor, kontrastrik og diffust avtakende mot randen. Den lille ringen innenfor, nær sentralstjernen, var godt synlig. Mørkere innenfor ringen før man kom til sentralstjernen. Med UHC-filter. Blålig i fargen.
Oriontåken var nå vesentlig bedre, ved 120x og med OIII-filter. Den lavere forstørrelsen her nede i "grøten" kan også ha hjulpet. Filteret gjorde tåken riktignok veldig grønn, men hjalp vesentlig sett herfra. Et vell av høy-kontrastdetaljer ble sett. Små og større områder av varierende styrke var overalt å se. Overflatelysstyrken i kjernen var intens. Det var gått uvanlig lenge siden jeg hadde sett den.
M35, åpen hop i Gemini: En skybanke hadde veldig sakte drevet inn over himmelen i løpet av sesjonen, så jeg måtte bestemme meg for noe å avslutte med. Det ble Messier-hopen i Gemini, som hadde kulminert, samt M37 i Auriga rett etterpå. Tross det reflekterte lyset fra de nære skyene var stjernene i M35 klare og mange! Et mylder ved 85x. NGC 2158 rett ved var lett å se, inkl. noen oppløste stjerner ved denne forstørrelsen. Skjønt, den krever mørk himmel for å sees virkelig bra.
M37 så jeg ikke på lenge, men var på vanlig vis rik i de sentrale områdene, med stjerner av respektabel lysstyrke.
Avsluttet etter ca. en times kikking.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar