tirsdag 31. januar 2012

Observasjonsrapport, 30. januar 2012

Jeg observerte hjemmefra igjen. Det var noe vind og kjølig. Det begynte med en temperatur rundt null, og kjølnet utover kvelden. Seeingen var ikke god, men det var forholdsvis bra himmelklarhet. Månen var nær halv, og lå i vest. Begynte kl. 22.20.

Oriontåken var første objekt, og var bedre enn gangen før større måne til tross, i og med at luften var tørrere. Ved 120x filtrert var mye av de ytre delene å se. "Vingene" ut til hver side kunne følges et stykke, og en av dem var todelt.

NGC 2261, Hubble's Variable tåke, refleksjonståke i Monoceros: Overraskende kontrastrik ved 120x den lyse himmelen til tross. Tydelig vifteform som kondenserte mot et lyst punkt. Best ved 188x, det lyseste punktet var stellart.

M50, åpen hop i Monoceros: Ikke veldig god seeing her nede, men ved 85x var stjernene tålig punktformige. Noen tynne grener var i veien her. En lyssterk hop, den svakeste populasjonen av stjerner kom muligens ikke godt frem. Utpregede sterke stjerner, samt mange svakere. En lokal kondensering var i midten, og til hver side for denne var to åpne rom omkranset av lyse stjerner.

NGC 2371-72, planetarisk tåke i Gemini: Denne planetariske tåken ble sett ved 188x med OIII-filter. Den viste antydning til en skiveform som hadde to kraftige kondenseringer diametralt motsatt på randen. Den sterkeste kondenseringen var mot vest.

NGC 2301, åpen hop i Monoceros: Denne ble sett først i søkekikkerten som en buktende linje av stjerner. Ved 85x var den sterk, med 6 til 7 sterke enkeltstjerner. Den nevnte linjen dekket ca 1/3 av feltet ved 85x. I midten var en kondensering av stjerner. Den sterkeste stjernen lå her, og var gulfarget. De øvrige stjernene var for det meste blålige, men den søndre av de kraftigste på linjen var også varm i fargen. Videre gikk en gren av svakere stjerner ut fra den sentrale kondenseringen. Vakker!

M35, åpen hop i Gemini: Noe finere enn sist gang, men er ellers utførlig beskrevet. Hopen NGC 2158 rett ved var også bedre; en tydelig kornete tåke av en hop. Ved 188x ble anslagsvis en 15 stjerner oppløst mot en tåke.

M67, åpen hop i Cancer: De øvre grenene til naboens trær stjal lys her og reduserte kontrasten. Men selvsagt var mange stjerner å se. En haug med både sterkere og svakere stjerner fordelt utover uten noen retningsbestemt konsentrasjon. Rik. 85x.

M82, galakse i Ursa Major: Denne lå høyt på himmelen nå. Galaksen har stor iboende kontrast og strakk seg synlig over ca. 1/2 feltet ved 250x. Den "brant" seg gjennom den labre himmelen. Ujevn i de lyseste delene, det mørke hakket i midten var åpenbart. Avtok i lysstyrke til hver side.

M97, Ugletåken, planetarisk tåke i Ursa Major: Ved 120x og med OIII-filter var den overraskende bra. Stor planetarisk tåke uten spesielt høy overflatelysstyrke. "Bomullsdott"-karakteren var der, og de to mørkere "øynene" var å se.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Nå som filteret var satt i, beveget jeg kikkerten til denne diffuse planetariske tåken i Taurus, nå mot vest (og mot månen). Den ble sett fint, strukturen ble sett i form av et mørkere område innenfor skiven. Lys sentralstjerne. NGC 1514 var mindre enn M97, og hadde merkbart lavere overflatelysstyrke.

På vei mot et par Messier-galakser i Canes Venatici kom jeg tilfeldigvis over paret NGC 4485 og 4490. Kontrasten var dårlig for galaksejakt, men 4490 var tydelig i midten. NGC 4485 kunne bare skimtes.

NGC 4449, galakse i Canes Venatici: Denne hadde høy overflatelysstyrke og var tydelig å se som en klump med to kondenseringer; en av disse spesielt intens. En tykt avlang galakse, liten som helhet. 250x.

M106, galakse i Canes Venatici: Denne hadde en lyssterk kjerne i et avlangt kjerneparti. Den store avlange haloen ble skimtet i sidesyn og med teleskop-bikking. 250x.

NGC 2438, planetarisk tåke i Puppis: Dette er tåken som befinner seg i hopen M46. Ved 188x og med OIII-filter hadde den veldig åpenbar ringstruktur (filter var satt i på bekostning av hopen). Ringen var smalere i forhold til diameteren enn hva som er tilfellet med f.eks. M57.

NGC 2359, emisjonståke i Canis Major: Siste objekt for kvelden, og første gang jeg hadde sett det! Tåken lå lavt og var passert sitt høyeste punkt. Men ved 120x, igjen med OIII-filter, var den enkel å se selv om den ikke hadde god kontrast. Avlang ca. nord-sør, med mørkere område i midten. Nordre og søndre rand var lysest. Vesentlig utstrekning, og kan tenkes å være meget bra når det er mørkt

Eric

søndag 29. januar 2012

Observasjonsrapport, 28. januar 2012

Jeg utnyttet den værmessig sjeldne muligheten til å observere denne kvelden fra hagen med 22-tommeren. Månen var voksende sigd, men liten og den forstyrret lite i vest. Ikke dårlig transparens, men anslo ikke grensemagnitude. Speiltermikk forstyrret i begynnelsen, men seeingen viste seg etterhvert å bli bra. Temperaturen var et par grader under null. Begynte kl. 21.15.

Oriontåken var første objekt, og speiltermikken forstyrret på skarpheten ved dette tidspunktet. Ved 188x og med UHC-filter viste den likevel selvfølgelig mye detaljer. Returnerte til tåken senere på kvelden.

NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Dette er en liten planetarisk tåke høyt oppe i stjernebildet, nær hodet. Samme forstørrelse, m/filter. Tåken som helhet kontrastrik nok; var en skive med overlagret ringstruktur av litt laber kontrast rett innenfor skiven. Lufturo forstyrret nok.

NGC 2300, galakse i Cepheus: Ikke langt unna Polaris. Denne danner et par med NGC 2276, men sistnevnte galakse ble ikke sett grunnet dårlig kontrast (i alle fall for galaksekikking). 2300 var liten, med relativt høy overflatelysstyrke i den synlige delen, som nok bare var kjernepartiet. Økte litt mot en topp i sentrum. Antakelig 188x forstørrelse.

IC 351, planetarisk tåke i Perseus: En bitteliten planetarisk tåke, som ved 375x og med UHC-filter skilte seg tydelig fra øvrige stjerner som en skive. Kontrastrik ved denne forstørrelsen. Ikke jevn over sin utstrekning.

IC 2003, planetarisk tåke i Perseus: I nærheten av forrige, og av samme kategori, var denne tåken litt større og kraftigere. 375x og filtrert; seeingen tålte denne forstørrelsen nå. Også ujevn, og det kunne sees at den hadde en lysere knute i en rand. Strukturen kan ha vært ring-type, men ikke så greit å fastslå når tåken er så liten. Fremstod bra.

NGC 2392, Eskimo-tåken, planetarisk tåke i Gemini: Fin ved 375x! God seeing. Skiven var stor, kontrastrik og diffust avtakende mot randen. Den lille ringen innenfor, nær sentralstjernen, var godt synlig. Mørkere innenfor ringen før man kom til sentralstjernen. Med UHC-filter. Blålig i fargen.

Oriontåken var nå vesentlig bedre, ved 120x og med OIII-filter. Den lavere forstørrelsen her nede i "grøten" kan også ha hjulpet. Filteret gjorde tåken riktignok veldig grønn, men hjalp vesentlig sett herfra. Et vell av høy-kontrastdetaljer ble sett. Små og større områder av varierende styrke var overalt å se. Overflatelysstyrken i kjernen var intens. Det var gått uvanlig lenge siden jeg hadde sett den.

M35, åpen hop i Gemini: En skybanke hadde veldig sakte drevet inn over himmelen i løpet av sesjonen, så jeg måtte bestemme meg for noe å avslutte med. Det ble Messier-hopen i Gemini, som hadde kulminert, samt M37 i Auriga rett etterpå. Tross det reflekterte lyset fra de nære skyene var stjernene i M35 klare og mange! Et mylder ved 85x. NGC 2158 rett ved var lett å se, inkl. noen oppløste stjerner ved denne forstørrelsen. Skjønt, den krever mørk himmel for å sees virkelig bra.

M37 så jeg ikke på lenge, men var på vanlig vis rik i de sentrale områdene, med stjerner av respektabel lysstyrke.

Avsluttet etter ca. en times kikking.

Eric

onsdag 25. januar 2012

Byhaugen tirsdag 24 jan.

Kapasiteten vår med undervisningskveldene er litt sprengt for tiden, vi har tatt i bruk tirsdag, onsdag og torsdag for å få plass til alle. Derfor kjørte vi undervisning i dag.


Da jeg kom opp på Byhaugen var det begynt å klarne, så kveldens elever fikk se Jupiter i Henrietta, med ekvatorialbånd og fire måner. Sjekket ikke temperaturen, men en kuldegrad og to var det nok. Det kom et par vindråser, men ellers var det ikke plagsomt mye vind.


Månen viste en tynn sigd lavt i vest, så jeg viste elevene den med det samme de kom, etter foredraget til Svein så var den vekk i noen skyer i horisonten. Månen var bare en dag og åtte timer gammel, så det er noe av det tynneste jeg har sett den fra Byhaugen. Nymånen var mandag 08:39


Hadde stilt opp sekstommeren sånn at den brukte vi på Venus, den sto for lavt til at vi kunne bruke Henrietta. Den ble litt liten med 10,5mm okular, men da sekstommeren ikke har motor, så trenger vi litt plass så vi ikke behøver å etterjustere den for hver elev. Litt fargefeil, men da får vi demonstrert det også. Det viser tydelig at den ikke er helt rund, den har ca. 3/4 fase. Etterpå var elevene begynt å trekke hjem, så jeg viste de som var igjen Pleiadene med sekstommeren. Sekstommeren har 5° synsfelt, så da får vi hele hopen i feltet.


Det var et par fra Sandnes som hadde lyst å titte litt i teleskopet, så de kom da undervisningen var ferdig. Ettersom det er litt lenge siden vi har hatt en skikkelig observasjonskveld, og jeg ikke hadde regnet med at det skulle klarne, så var det ikke planlagt i det hele tatt. Etter at vi hadde sett litt mer på Jupiter, så vi på Oriontåken med UHC filter, sånn at den kom litt bedre frem. De var imponerte over at teleskopet selv kunne finne Oriontåken. Prøvde å finne M1, men den så vi ikke, regner med at jeg var på riktig plass, så den krever nok bedre kontrast. Dobbelstjerner pleier å falle i smak, så jeg viste Castor. Viste frem M82 for å vise frem en galakse også. Andromedagalaksen er jo der, men den er for stor til å gå i feltet, det er bedre med  en som er mindre, sånn at hele kommer med.


Tenkte jeg skulle ta en bildeserie av Jupiter med månene, men jeg har for lite felt, her må det reducer til. Det kokte for mye til at det var vits i å ta bilder.


Det var varslet at det kunne bli nordlys, men det så vi ikke noe til.

onsdag 18. januar 2012

Undervisning på Byhaugen

Endelig var det en skoleklasse som fikk prøve teleskopene! Hadde Jupiter i Henrietta med 250x og Venus i sekstommeren, og hele klassen fikk se i teleskopene etter tur. Det ble et par små pauser på grunn av skyer foran Venus, men Jupiter var synlig hele tiden. Da siste elev hadde gått, så kom det en byge, da taket var på plass igjen og sekstommeren var akkurat båret i hus, så haglet det som bare det. Close call!

Da vi bruke vinkelprismet på Henrietta, så hadde jeg ikke vinkelprisme til sekstommeren. Løste for så vidt problemet med en forlenger og la en pute på bakken som vi kunne støtte kneet på, men vi skulle hatt et vinkelprisme til. Venus sto lavt, men objekter høyere på himmelen hadde blitt vanskelig, det teleskopet trenger vinkelprisme for å være brukbart.


tirsdag 17. januar 2012

Venus fra Byhaugen i 2008

Trodde jeg hadde lagt ut en bildeserie som viser Venus sine faser her, men det var på saf.ux.uis.no/galleriet, klikk her så kommer du dit. De er tatt med et billig webkamera, som er blitt modifisert sånn at det passer på 2" fokuser. Bildene er såpass små at det var ingen vits i å legge ut ikoner som peker på bilder i full størrelse, dette er full størrelse. Det er et Creative Live! cam. Jeg har ikke brukt det til astrobilder etter at SAF fikk webkameraet sitt.

søndag 15. januar 2012

Tvilsom himmel

Ser det er klart i kveld, men da jeg så ut i firetiden, så var det så mye slørskyer og dis, at jeg fant ut at denne kvelden egner seg ikke til astronomisk bruk. Det er mulig at jeg har tatt feil der, er det noen som har vært ute?