Objekter å observere, del 3

Flere sesongaktuelle deep-sky-ting å se på.

Camelopardalis:

NGC 2336 er en galakse med ganske god utstrekning. Den er elliptisk og er lysere mot sentrum på en diffus måte. I midten er en ikke-helt punktformig kjerne. IC 3568 er en planetarisk tåke av høy intensitet. Er blitt sett tydelig i en 15-tommer selv med stor måne til stede. Den er grønnlig, avrund og øker i styrke mot midten. UHC-filter viste seg som bedre enn OIII.

Cetus:

Høst- og vinterstjernebildet Hvalfisken har store områder som ikke kommer høyt sett fra Norge. Det er rikt på galakser og noen av dem er plassert lagelig nok til å sees bra under mørk, klar himmel. M77 er den mest kjente, men vi har også flere lyssterke NGC-galakser. Her nevner jeg noen som ikke ligger altfor lavt: NGC 157 (mag. 10,4), NGC 584 (mag. 10,5), NGC 864 (mag. 10,8), NGC 936 (mag 10,2), NGC 1055 (mag. 10,6), NGC 1087 (mag. 10,9). Foruten 1055 har jeg ikke selv sett disse NGC-ene. Man kan ha en tendens til å kikke høyt oppe siden forholdene er best der, men da er det mye man går glipp av. Husk at det er mer enn bare total lysstyrke som teller, siden en lyssterk kjerne vil gjøre objektet vesentlig lettere å se.

Perseus:

NGC 1624 er en emisjonståke som er mer diffus og rundlig enn NGC 1491 (nevnt i tidligere innlegg) i samme stjernebilde. Jeg har sett tåken i by-strøk, hjulpet av filter. NGC 1624 er intet problem fra et mørkt sted. Hopen Stock 2 (St 2) er i nærheten av Dobbelthopen og krever stort synsfelt. Hopen har klare stjerner og er over en grad stor. Egner seg for mindre widefield-kikkerter.

Taurus:

Hopene NGC 1807 og 1817 er som en annen Dobbelthop, men selvsagt ikke så fremtredende som den i Perseus. De to er svært forskjellige i utseende, og er nokså store. NGC 1807 er en grov samling på en 16 til 17 lyssterke stjerner. NGC 1817 har langt svakere stjerner, men er mye rikere. Den er den fineste av de to - i alle fall når det er mørkt.

Eric