Jeg observerte hjemmefra med 22-tommeren fra litt før kl. 19.00. Transparensen var nokså god, med i hvertfall en grensemagnitude på 5. Seeingen var bra.
Slørtåken i Cygnus var første objekt. Jeg hadde ikke sett den så bra hjemmefra som ved denne anledningen, riktignok hjulpet av OIII-filter. Ved 120x og 188x forstørrelse var den smale vestre delen gjennom 52 Cygni delt i to parallelle bånd som divergerte. Den rotete østre delen var strukturert i nettverk og bestod spesielt i dens søndre del av isolerte klumper av tåke.
NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: En skive av betydelig størrelse ved 250x m/OIII-filter. Mørkere i midten, grå og sirkulær.
NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Meget kontrastrik, en ujevn og strukturert planetarisk tåke. Formet som en kantete "C", og i én ende spesielt var en lysere, ujevn klump. 250x m/OIII-filter. En stjerne var rett ved motsatte ende av C-fasongen.
NGC 7082, åpen hop Cygnus: En fin, klar liten anrikining av stjerner i et ellers stjernerikt felt; ikke godt adskilt fra bakgrunnen. To sterke stjerner skiller seg ut i hopen. Spredt og irregulær.
NGC 7062, åpen hop i Cygnus: Et par grader unna forrige, mot vest. Ved 120x mer kompakt og med vesentlig svakere stjerner, men også vesentlig bedre adskilt. Forholdsvis rik og godt definert. En lysere stjerne (overlagret) på vestsiden. Flere stjerner kom frem i sidesyn. 188x forstørrelse hjalp – stjernene ble enklere å plukke ut.
NGC 6819, åpen hop i Cygnus: Stjernene i kjerneområdet av denne fine hopen var godt oppløst i en kantete U-fasong, rik på stjerner ved 188x. I sidesyn ble ytterst svake stjerner (for forholdene) antydet i sidesyn. De fleste av disse ble ant mot vest i hopen. De svake stjernene danner en vakker "sky" rundt kjernen fra et mørkt sted. Ca. 1/3 av feltet bort fra hopen, omtrent i sydlig retning var en liten påfallende trekant av stjerner å se.
M52, åpen hop i Cassiopeia: Den stod omtrent i senit og var selvsagt fin. En kraftig stjerne skilte seg ut i kanten. På motsatte kant var 4 visuelle par av doble stjerner som lå på linje, og dannet en stjernerik kant på denne siden av hopen.
Markarian (Mrk) 50, åpen hop i Cepheus: På vei mot NGC 7510, ikke langt fra M52, kom jeg innom en påfallende liten bue av stjerner – dette var hopen Mrk 50. Ved 120x en liten bue av 6 stjerner, to av dem vesentlig sterkere enn de øvrige. 188x viste at en av disse to stjernene var en tett dobbel. Enn videre var noen svakere stjernene spredt rundt buen. En veldig liten hop.
NGC 7510, åpen hop i Cepheus: Dette var desidert en rikere hop. Den var kompakt og godt avgrenset ved 188x, samt trekantet i form. De to sterkeste stjernene i hopen var ved to av hjørnene. Hopen var også rikest nær forbindelseslinjen mellom de to. Dette var anslagsvis mot syd.
Jupiter ble observert nå ved 188x og 250x. Dette ble gjort over lengre tid. Det som umiddelbart var klart var to mørke, avlange "prammer" (engelsk barges) på nordsiden av nordre ekvatorialbånd (NEB). Den østre av disse var størst. Månen Io ble observert utenfor planetens østkant over tid og krysset til slut planetskiven på forsiden. Den synlig som en liten hvit prikk mot planeten, godt definert i perioder med god seeing. Senere kom skyggen. SEB var bredest og mest diffus, NEB godt definert. I rolige perioder ble videre bånd sett på kalottene, især nordre. Svakt grålige strukturer antydet mellom ekv. båndene. Jupiter ble sett bedre påfølgende kveld – videre beskrivelser er å finne i neste rapport.
Avsluttet i nærheten av kl. 22.00. Hadde slitt med dugg i løpet av planetobservasjonene, hårtørker brukt flittig!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar