søndag 29. mai 2011

Sekstommeren: Elevasjon-sveiva hakker fortsatt

Hvis du sveiver teleskopet nedover, så begynner det å hakke. Dette er avhengig av hvordan teleskopet er balansert. Vi har lurt litt på hva som forårsaker problemet, og kommet til at det er slark et sted. Nå har jeg lagd nye lager-foringer for elevasjons sveiva, og fått vekk slarken i tannhjulet, men hakkinga er der fortsatt. Nå begynner jeg å lure på hva som skjer her.

torsdag 26. mai 2011

Sekstommers-refraktoren: Az sveiva på plass

Nå har jeg fått til girkassa ( den hvite terningen ), montert på snekkedrevet og fått tak i kjede, sånn at az-sveiva er på plass. Akselen mellom girkassa og rattet ble for lang, så den er delt i to. Det kommer bare en kort tapp ut av girkassa, akselen til sveiva er en stang som ikke er maskinert, dermed kan den bli ganske lang uten at det blir problem å få den til. Måtte dreie den ned litt i ene enden for å få sveiva på, men i og med at stangen går inn i chucken, så går det helt fint. Denne akselen har sin egen opplagring, og er koplet til girkassa med en Oldham-kopling.
Da az sveiva ble prøvd første gangen, så gikk tannhjulet men ikke teleskopet. Vi hadde en diskusjon på dette på Byhaugen i går kveld, og fant ut at det var friksjon som ikke burde være der, et eller annet sted. Fant ut at det var boringen til skiva som holder armene som var for trang. Nå har jeg boret skiva ut litt, og teleskopet kan sveives rundt som det skal.
Nå er det bare detaljer og malingen som gjenstår.

mandag 16. mai 2011

Sekstommeren: Plassering av ratt

Bildet viser sekstommeren med ratt for elevasjon på høyre side og ratt for retning på venstre side. Girboksen er ikke ferdig enda, så den er ikke med. Er det praktisk for oss å ha et ratt på hver side? Det kan hende at det går å ha begge rattene på høyre side, men det kan også hende at de kolliderer.

fredag 13. mai 2011

Elevasjon sveiva på plass

Jeg har nå klart å få elevasjons-sveiva på plass i dag. Lånte okularkassa til Tommy for anledningen, og måtte en tur på Byhaugen for å få tak i forlengere. Det som var det store spørsmålet var om kløtsjen og tannhjulet klarte å håndtere moment-belastningen. Bildet viser sekstommeren med Tommy sin 31mm Nagler ( 0.93 Kg ) og den lange ( 118 mm, veier 0.65 Kg ) forlengeren. Kløtsjen holdt, og det går an å sveive opp og ned. Når det tåler den belastninga der, så vil jeg si at giret er godkjent . Da det er overskyet for tiden, så prøvde jeg bare teleskopet ut gjennom kjøkkenvinduet, det går fint an å peke teleskopet, det virker som jeg har fått utvekslinga passe også.
Jeg ser at snekkeskrua kommer til å ruste ( vanlig stål ), det er et spørsmål om ikke den bør skiftes ut med en skrue i rustfritt eller messing.

søndag 8. mai 2011

Sola fra Byhaugen


Tok et bilde av sola i dag, det var antydning til slørskyer men bestemte meg for å gjøre det likevel. Det blåste bris, UiS rapporterte 5,4 m/s, så teleskopet ristet endel, men 1/1000 s eksponering klarte å fryse det. Bildet er prosessert med Registax, 50 av 93 bilder silt automatisk. Litt uskartpt på grunn av luft-uro.

Observasjonsrapport, Kansas - 04.mai 2011

Dette er fjerne og siste rapport fra Kansas. Vi begynte ca. kl. 21.10. I vest var en vakker, syltynn månesigd synlig. Resten av måneskiven viste tydelig gjenskinn fra Jorda, også med hint av mørkere områder på skiven. Da den kom bak noen trær så vi at månen beveget seg, idet lyset fra den blinket i gapene mellom bladene på trærne. (Noen ildfluer ble også sett) Dette ble gjerne den klareste natten, med bekreftet grensemagnitude på 6.

Det var siste kveld der for meg, og Ricks kone Carol var med og observerte en stund i skumringen. Vi gikk innom M35, M48, M104, M46 og M47 i denne perioden. Sistnevnte beskrives her; hopen M47 er i Puppis og var lys, med 5-6 spesielt sterke stjerner. En var dobbel. Kjernen var åpen, med rom mellom stjernene. Øvrige stjerner var spredt. Stor ved 82x.

Carol gikk inn nå, og jeg tok farvel med henne.

Det var nå astronomisk mørkt, og vi kikket på trioen i Leo (M65, M66 og NGC 3628). De var vakkert innrammet i feltet i 31mm Nagleren. De viste tydelige forskjeller.

M66 ved 213x var så bra som jeg hadde sett den. Staven i midten var et fremtredende avlangt område med kjerne. Staven dannet en vinkel med galaksens store akse. Galaksens avlange, store halo hadde lavere overflatelysstyrke, men var strukturert. Spiral var synlig i haloen på hver side av kjernen. Den søndre, utblåste armen var størst og klarest, og utgjorde en vesentlig del av den søndre haloen. Med rikelig sidesyn var galaksen stor (1/3 av feltet?) og viste ujevnhet/spettethet i kantene. Kontrastrikt, storartet bilde! Et klart høydepunkt blant alle observasjonene.

Vi klarte også å få både M65 og M66 inn i samme synsfelt i 10mm Ethos (213x)! De forble detaljerte langt der ute ved randen.

M65 ved 213x hadde et jevnere utseende og hadde lignende utstrekning, men var smal. Galaksen hadde et rundt kjerneområde. Den endte mer plutselig på dens vest-syd-vestre side, som kan indikere støvbånd. Den var litt ujevn, men hadde ikke på langt nær strukturen til M66.

Transparensen var god nå.

NGC 3628, trioens tredje medlem, strakte seg ved 213x opp mot 1/2 av feltet. Den var meget lang og smal, med moderat til lav overflatelysstyrke. Definitivt lysere nord for støvbåndet enn syd. Den oppnådde i dette område grei overflatelysstyrke. Støvbåndet var tydelig her.

M95, galakse i Leo: Dette er en stavspiral, men er krevende å oppfatte visuelt. Den hadde en lys kjerne, og staven var diffust avlang. En meget diffus halo omringet den, med mørkt på hver side av staven. Rick nevnte en antydet ringstruktur; ytre del av haloen var svakt lysere. Dette var ikke synlig med høy kontrast. 213x. En kompakt Messier-galakse.

M51, galakse i Canes Venatici: Denne galaksen har jeg beskrevet før når den er sett virkelig bra, og det er ikke mye nytt å si. Sprialen var utpreget, for å si det mildt. 213x.

M101, galakse i Ursa Major: Denne var storartet og svær ved 163x. Mange klumper av ganske høy kontrast ble sett. Især en stor var laangt ute i periferien, antydningsvis vest-syd-vest. Videre var armene veldig ujevne, med et oppbrutt utseende – De bestod av mange segmenter av lokalt høyere overflatelysstyrke. Jeg fikk også inntrykk av forgrening i en arm. Kjernen var lysere enn resten.

På dette tidspunktet så vi noe som vi igjen trodde var ISS, men denne viste seg å ha blinklys i tillegg. Og til slutt hørte vi den :-)

Nå begynte forholdene å forverres; cirrus-skyer drev inn fra nord. De ble til slutt bedre igjen, men en stund kikket vi lokalt i gap hvor himmelen var best.

M105, sammen med NGC 3384 og 3389, galakser i Leo: Disse dannet en fin, lyssterk trio. M105 var kraftigst, men NGC 3384 var også lys, og noe mer avlang, samt mindre. Mot øst var NGC 3389, en vesentlig mindre galakse uten kjerne, men jevnt over middels høy overflatelysstyrke. Også avlang. Forstørrelsen var ikke notert – 163x eller 213x?

M90, galakse i Virgo: En stor galakse, avlang. Den dekket ca. 1/5 av feltet ved 213x. Noe struktur i den kan ha indikert spiral. Den hadde en bitteliten intens kjerne, som brått økte i intensitet over et meget lite område. Jeg har ikke sett noen annen galakse med så brå økning.

Vi observerte nå litt i stjernebildet Crater, mot syd, da dette var fritt for slørskyer. Dette har jeg ikke (og Rick sjelden) observert i før.

NGC 3511 og 3513, galakser i Crater: NGC 3511 var en fin kantgalakse, synlig med god kontrast. Dette var den lyseste av de to. Den hadde en overlagret stjerne på øst-nord-øst-kanten. NGC 3513, mot syd, var rundere og mindre. 163x.

NGC 3887, galakse i Crater: Denne var kompakt, med en liten kjerne. Ujevnheter i den lille kjernen indikerte en (stav-?) spiralgalakse. Liten, diffus, og minket ut mot kanten. 163x. Om den hadde en stav, syntes den å gå nord-nord-vest til syd-syd-øst. Uklar struktur.

NGC 3672, galakse i Crater: Ved 163x var den tykt avlang, med brød-fasong. En subtil økning ble sett i et avlangt lysere område. Den hadde moderat størrelse. Kontrasten her var nå ikke så bra, men galaksen var klart synlig.

Nå var forholdene bedre i Virgo, da slørskyen hadde drevet.

NGC 4365, galakse i Virgo: Virket som en stor elliptisk galakse, med lys kjerne og avtakende intensitet utover. Nokså stor og lys. Rett mot nord-øst var NGC 4366 og 4370. NGC 4366 var ganske liten og svak, synlig i sidesyn. 4370 litt nord-øst var større og lysere med noe økning mot kjernen. Syd-øst for disse igjen (ca. 1/4 til 1/3 grad) var en smal galakse. Den var veldig avlang, dog ikke stor. Dette var IC 3322A (!). Den virket spettete. På motsatte side av lyssterke NGC 4365 var en gruppe på 5 galakser. Disse passet alle inn i feltet ved 213x. Alle var klart synlige, dette var et fint syn. En lys feltstjerne var i bunnen av feltet. Lengst nord var IC 3259, en diffus glød uten kjerne. Dette var den svakeste, men ble sett lett. NGC 4341 rett syd hadde høyere overflatelysstyrke, men virket mindre. Hadde litt lysning mot midten – var veldig liten. Syd-vest for den igjen var NGC 4342. Dette var den som skilte seg ut, da den var veldig liten, med en veldig liten kjerne av høy overflatelysstyrke. Den var dessuten smal. Rett øst for den var IC 3267. Denne virket mest utblåst/diffus, med litt økning i midten. NGC 4343 var den sydligste av de 5. Den hadde høy intensitet i kjernen og var synlig avlang.

Alle spor av slørskyer var nå forsvunnet.

Vi observerte så "Boksen" (Hickson 61) i Coma, som Rick ikke hadde sett sammen med meg. Kontrasten på dem var bra, galaksene hadde tilstrekkelig overflatelysstyrke. Se rapport for 3. mai for beskrivelse.

NGC 4147, kulehop i Coma Berenices: En liten kulehop ved 213x, ganske grei oppløsning, flere stjerner sett. Den hadde vesentlig konsentrasjon mot midten. En tett, lys liten hop.

NGC 5053, kulehop i Coma Berenices: Denne svake kulehopen var bra! Det beste både Rick og jeg hadde sett den, han estimerte en rundt 30 stjerner, og mange av disse stjernene var tydelige. Selv den uoppløste bakgrunnen stod frem med akseptabel kontrast. Den hadde ujevnt utseende. Det uvanlige var at den så ut som en hop. Den hadde ikke kjerne. 213x.

Vi fortsatte så galaksejakten i Virgo: NGC 4261 ble sett på kartet (Uranometria, nærkart A15) inne i en lokal konsentrering av galakser, nær +6 grader dek. Vi så denne tidligere, men tok nå for oss omkringliggende galakser grundigere. Observasjonene ble gjort ved 213x. Selve 4261 var elliptisk i utseende; hadde lys kjerne og var avtakende ut i en halo av moderat størrelse. Mange galakser var nær den i og utenfor synsfeltet. Nærmest var NGC 4264 rett nord-øst. Den var liten og hadde høy overflatestyrke. En viss konsentrering. Litt nord-vest for den var MCG +1-31-53, som var meget liten, men hadde høy overflatelysstyrke og var helt synlig. På motsatte side av NGC 4261 var NGC 4257, som ikke hadde så høy overfl.styrke som de andre. Var -litt- avlangog med noe konsentrasjon.

Nå nord for NGC 4261 igjen – Rett ved en ca. 8. mag. stjerne var et tett par av galakser. Disse var hhv. NGC 4269 og IC 3155. Førstnevnte var definitivt den lyseste, men de syntes å ha lignende utstrekning. Den hadde en liten kjerne. IC 3155 var også veldig liten, men mer diffus. Begge ble enkelt sett. Sammen med stjernen dannet de en crika likebeint trekant. Litt videre vest-nord-vest var NGC 4260, som var mye større og sterkere. Synlig ganske avlang, dog av moderat størrelse. Hadde en kjerne, og noe spettethet.

Vi gikk nå igjen sydover, ca. 1/2 grad syd for NGC 4261 til en rik gruppering av 8 galakser. Alle passet inn i synsfeltet til 10mm Ethosen ved 213x! Dette var et tilfelle hvor 100-gradersfeltet lønte seg. Den mest nordre i gruppen var nær en stjerne som forstyrret; dette var NGC 4266. Bare en svak, avlang lysning. Rett syd for den var 4270, som var avlang og hadde kjerne i midten. Ganske høy kontrast på den. Så, rett syd-vest for den, var IC 3153. Dette var nok den vanskeligste av de 8, men ikke direkte vanskelig når den var funnet. Den var liten, og uten høy overflatelysstyrke. – En klassisk "grå lysning"! Rett vest var NGC 4259, som var liten, men lysere, og hadde noe konsentrasjon.

Så til de siste 4 i denne gruppen av 8, som lå til syd-øst for de forrige. Her var noen lyse medlemmer. Den lengst øst var NGC 4281. Den hadde ikke-ubetydelig utstrekning (som "anonym" NGC betraktet), var ganske avlang og hadde et avlangt kjerneparti med liten kjerne i midten. Rett mot vest – NGC 4277, som var den svakeste av de siste 4 (av 8). Hadde noe sentral konsentrasjon, men var mest rund, liten og diffus. Meget nær den var NGC 4273, som var mye lysere; den så faktisk lysest ut av de 8. En avlang, litt tykk galakse med kjerne. Til slutt: NGC 4268, med liten utstrekning, men tålig bra overflatelysstyrke. Hadde kjerne og var også avlang.

Gruppen av 8 galakser var et høydepunkt.

Relativt lavt i øyeblikket, valgte vi likevel å kikke på M80 i Scorpius. Seeingen var dårlig her nede, men den var lyssterk, hadde tett kjerne og grøtete stjerner.

Rick avsluttet her. Jeg snakket litt med ham og sa farvel etter midnatt. Jeg fortsatte alene, og gikk mye til galakser som jeg tilfeldig så på kartet, av og til fordi de var plottet som store, fordi de utgjorde påfallende grupperinger eller bare var nær det forrige jeg hadde sett. (Noe ble gjerne også tatt fra Ricks lister) Det ble mange av dem!

NGC 4517, galakse i Virgo: Ved 213x var det en meget stor, tynn avlang galakse som dekket 1/3 til 1/2 feltet. En klar stjerne lå på nordkanten av den. Den var noe ujevn og svakt sterkere mot sentrum. Moderat overflatelysstyrke. NGC 4517A nord for den var såvidt synlig som en diffus lysning.

NGC 4235, galakse i Virgo: Ved 213x var dette en fin, liten ikke-helt-kantspiral. Strukturmessig lignende NGC 7331 i Pegasus, men mye svakere og mindre. Den hadde et tydelig avlangt lite kjerneparti.

NGC 4246 og 4247, galakser i Virgo: Disse var øst for den forrige. Den søndre var 4246 og var størst og kraftigst, men med mest diffus kjerne. 4247 var vesentlig mindre, men hadde lysere kjerne.

Nord-nord-vest for NGC 4235 var NGC 4224, som var ganske lyssterk (dog svakere enn -35), var litt mindre avlang og hadde nesten stellar kjerne. Var litt nord for en mag. 8 til 9 stjerne. Nord-øst for 4224 var NGC 4233, som var mindre dog med høy overflatestyrke. Den hadde liten halo rundt.

NGC 4197, galakse i Virgo: Ved 213x var den enda en ganske avlang galakse. Den var lysere i et avlang kjerneområde. Forholdsvis liten, med moderat overflatelysstyrke.

NGC 4666 og 4668, galakser i Virgo: Disse var et fint par. Især 4666 var fin, en nokså stor nesten-kantspiral med et avlangt kjerneparti som ble kondensert til et lite område. God overflatelysstyrke over det meste, forsvant diffust ut til hver ende. NGC 4668 rett mot øst var mye mindre.

Vest for dette paret var NGC 4653 og 4642. Den første var størst, lysest og rundest i form. Hadde bred konsentrering mot et platå, var relativt kompakt. NGC 4642 var mer avlang, syntes å ha en overlagret stjerne. Fortsatt 213x.

Nord-nord-vest for det forrige paret var NGC 4632, som igjen var lysere og tykt avlang. Noe ujevnhet ble skimtet foruten et litt diffust kjerneparti, som ikke var helt sentralt plassert.

De siste 5 galaksene var innenfor ca. en grads diameter.

Jeg fant deretter en tett liten trio av galakser på kartet, og trykket en av dem inn på GOTO-en. Alle tre kom til syne nær hverandre ved 213x. De var i Coma Berenices og utgjorde en liten likebeint trekant. Den søndre var NGC 4614 og var den mellomste i størrelse, hadde høyest overflatelysstyrke. Den østre, 4615, var størst. Den nordre og siste var NGC 4613. Det morsomme ved dem var at de lå så tett. 213x sannsynligvis.

Jeg kom så til en annen påfallende trio av galakser i Coma, nesten på linje. De hadde forskjellige styrker og utseender. Alle passet inn i midtre del av feltet ved 213x. Den (nord-?) vestre var lysest og var NGC 4278. Det var en elliptisk galakse med kjerne, høy overflatelysstyrke og en del halo rundt. Litt mot øst lå NGC 4283, som også var elliptisk, men vesentlig mindre. Hadde også en liten kjerne, kanskje ikke riktig så høy overflatestyrke. Den siste, mot øst, var NGC 4286. Den var forskjellig fra de andre – Var diffus, uten synlig kjerne, med lavere overflatelysstyrke. Var avlang.

Ca. 1/3 grad nord for disse var NGC 4274: En nokså stor galakse, vesentlig større enn de forrige. Var avlang med kjerne og diffust lysere område rundt kjernen. Var så stor at ujevnhet ble sett. Det kunne være en spiralgalakse sett fra et sted mellom "ovenfra" og fra siden. (Ingen spiral ble sett) Fin. 213x.

Nå øst for trioen som var nevnt sist ovenfor: NGC 4310 var kompakt, litt avlang på en kort, "tykk" måte. Den hadde sentral konsentrasjon og var synlig med god kontrast. 213x?

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Jeg ville nå se noe flott, og denne enorme, smale galaksen skuffet ikke. I tillegg økte jeg forstørrelsen litt til 266x. Den strakte seg over nesten hele feltet (100 grader!). Den hadde en stellar kjerne omgitt av en lys halo. Dette var rett ved støvbåndet, noe som gav båndet meget god kontrast her. Båndet kunne følges et stykke ut til siden. Selve galaksen kunne sees "evig" langt ut i sidesyn. Svake ujevnheter var skimtet utover i galaksen. Også tydelig lys på motsatte side av båndet ble sett nær kjernen. Jeg stirret lenge på denne, og fikk inntrykk av å se inn i en fremmed Melkevei, kanskje med andre sivilisasjoner!

En annen mindre galakse var å finne syd-vest for 4565; dette var NGC 4562. Det var en diffus ellipse uten kjerne. 266x.

M64, Blackeye-galaksen, i Coma Berenices: Kveldens siste objekt. En fabelaktig, meget stor galakse med elliptisk halo. Fortsatt 266x. Den hadde et veldig lyssterkt kjerneparti, og et bredt, tykt krummet støvbånd rett ved kjernen sett i direktesyn. Båndets krumning fikk det til å se ut som et smil i denne orienteringen. Et objekt sett med meget høy kontrast. Jeg fikk inntrykk av at helt inne ved støvbåndets rand, ble overflatestyrken i galaksens halo brått litt større. Men det kan skyldes en optisk illusjon grunnet kontrast mellom støv og halo (?).

Jeg avsluttet kl. 01.30. (Jeg telte siden opp mer enn 70 loggede objekter)

En fabelaktig kveld, og en storartet tur til Kansas/Missouri-området!! Jeg ble veldig godt mottatt av familien hos Starmaster.

lørdag 7. mai 2011

Observasjonsrapport, 03. mai 2011

Den tredje stjerne-beretningen fra Kansas. Denne kvelden viste seg å ha bedre transparens enn de foregående, især bedre enn den forrige kvelden vi observerte. Grensemagnitude rundt 6? Seeingen ble etterhvert også ganske bra. Batteri var nå installert satt inn i sekundærspeilvarmeren, som hovedsakelig fikset duggproblemet (2 nivoltsbatterier ble brukt opp denne kvelden).

Vi begynte kl. 21.00 på Saturn, fortsatt i skumringen. Seeingen var tidvis litt urolig, men vi så en veldig tynn stripe av skyggen fra ringen, rett ved ringens sydkant. Et mørkere bånd på planeten var på nordre del av skiven. Cassini-delingen ble sett helt i ytterkantene av ringen i rolige øyeblikk.

Fortsatt i skumringen, M35 i Gemini var vakkert innrammet i feltet til en 31mm Nagler (69x). Det var mye plass rundt hopen med den brennvidden teleskopet har. Merk: Komakorrektor ble alltid brukt, som øker effektiv brennvidde med 15%; forstørrelsene er beregnet ut i fra dette.

Videre gikk vi til NGC 2169 i Orions øvre del, dens lyse stjerner dannet en påfallende liten boks / et trapes.

NGC 2392, Eskimo-tåken, planetarisk tåke i Gemini: Denne tålte skumringen godt, vi gikk til 354x. Det var fortsatt noe termikk i speilet, men tåken var fin og detaljert. Skiven var stor og avtakende ut mot kanten. Ringen i midten var tydelig.

Det fortsatte å bli mørkere. På tampen ønsket vi å få med oss noen av vinter-/tidlig vår-hopene mens de enda stod tålig bra over horisonten.

M46 og NGC 2438, hhv. åpen hop og planetarisk tåke i Puppis: Ved 125x var dette en stor rik hop som fylte mye av feltet. Tåken var en fremtredende grå skive mot de øvrige stjernene, svak ringstruktur ble sett (ufiltrert). Tåken var plassert nord-øst for hopens sentrum. En stjerne ble sett midt i tåken, noe som -kan- ha vært en sentralstjerne. Gikk ned til (antakelig) 82x, som viste hopen bedre i forhold til resten av feltet.

M50, åpen hop i Monoceros: En lyssterk hop. Mer eller mindre konsentrert til et kjerneområde med lyssterke enkeltstjerner. Hopen hadde en halo av sjerner ujevnt fordelt. Ganske rik og godt adskilt fra bakgrunnen. Noen stjerner hadde en varm farge. 82x.

M48, åpen hop i Hydra: Selv i 31mm Nagler slet vi med å få plass til den store hopen; virket en grad eller mer i diameter. Den hadde mange lyse stjerner og var noe konsentrert i midten. I grunnen var den godt adskilt fra feltet, vi måtte bare sveipe rundt for å fastslå det. Hopen hadde flere åpne rom. Kjerneområdet var i hovedsak definert av en sikk-sakk av stjerner.

M67, åpen hop i Cancer: Denne var mye mindre og mye mer veldefinert i feltet. Rik og vakker! Den bestod i hovedsak av et bredt kjerneområde med få spredte stjerner utenfor. Moderat sterke og svake stjerner ble sett. 69x.

Vi hadde nå kommet til nær astronomisk mørke.

Vi så for moro skyld på M44 i Cancer, altfor stor for synsfeltet. Det som slo Rick var mengden av påfallende par og trekanter av sterke stjerner. 69x.

På dette tidspunktet (kl. 21.43) sveipet romstasjonen ISS over oss. Det var en rask, meget lys, stødig lysende satellitt som gikk høyt på himmelen over oss, faktisk gjennom vognen i Karlsvognen, sett fra disse breddegrader. Den ble svakere og svakere da den kom inn i Jordskyggen, og forsvant til slutt.

Vi gikk iblant til noen objekter vi hadde sett en av de foregående kveldene.

NGC 5466, kulehop i Boötes: Ganske bra oppløsning for den typen kulehop det var. Den hadde middels-lav "overflate"-lysstyrke og intet kjerneparti (eller var som helhet kjernepartiet). En del stjerner ble oppløst mot en tåkete bakgrunn. 163x.

Vi observerte så M81 og M82 i Ursa Major. M82 ved 163x viste mye kontrastrik struktur tilsvarende beskrivelser i andre rapporter av undertegnede. Ved 266x var den stor og meget flott. Et par knuter av høyere konsentrasjon kunne sees i dens lyseste område, foruten selvsagt det klare støvbåndet som kuttet den i to, samt strukturer av mer avdempet kontrast utover mot endene. Alltid storartet.

Vi gikk til 69x i Nagleren, som rammet inn begge flott. Især i sidesynn var det klart at M81 var svær i forhold til M82; en stor, diffus ellipse omringet den sterke kjernen.

Ved høyere forstørrelse på M81 (ant. 125x) kom spiralstruktur frem! Det var bra forhold nå. Jeg hadde aldri sett slik spiralstruktur før; bare en begynnende klump i en ende ved en tidligere anledning. Nå, i sidesyn, ble en diffus arm sett å gå rundt et stykke; den begynte omtrent i syd-enden av ellipsen. Den ble oppfattet fordi det var mørkere imellom denne utblåste armen og galaksens kjerneområde. Vi vil nok klare dette på en god kveld fra åsen hjemmefra, men denne vinteren slet vi med lav temperatur og snø på bakken, som påvirket grensemagnituden med noen tiendeler. På noen kvelder så vi ikke alltid etter en gang.

M83, galakse i Hydra: Denne lå lavt igjen, men bedre forhold denne kvelden bedret kontrasten her noe. Vi brukte også en del tid på å studere den. Galaksen hadde en intens liten kjerne (ikke stellar), som raskt avtok i intensitet ut i en halo av mye lavere overflatelysstyrke. Den hadde en synlig, diffus stav, og halo ovenfor og nedenfor denne. I sidesyn ble mørkt skimtet innenfor haloen. Dette måtte være rommet mellom staven og armene. Kontrasten var laber her nede, men struktur ble sett!

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Dette var en stor galakse, og en fin stavspiral! Nå sett under bedre forhold enn forrige gang. Den hadde en lys liten kjerne, og en fremtredende stav. Korte segmenter av spiralarmer ble sett å gå opp og ned et stykke i hver ende av staven. Den utstrakte haloen rundt hadde mørke områder inni. Desidert en av de fineste synlige stavspiralene. Krever relativt mørk himmel. Et høydepunkt, og er blitt en av mine favoritter. Stor ved 213x.

I samme synsfelt som NGC 4725, ved 213x, var en annen galakse synlig. Den lå ca. vest for 4725 og var en tydelig elliptisk/avlang liten galakse med god overflatelysstyrke og ingen utpreget kjerne. Rick gjorde oppmerksom på den – Jeg hadde vært for opptatt med å stirre på NGC 4725! Har sjekket i ettertid at denne nærliggende galaksen var NGC 4712.

NGC 4559, galakse i Coma Berenices: Galaksen var en tykt avlang affære, ganske stor (dog mindre enn 4725) og lyssterk. Den hadde et diffust kjerneområde av høyere overflatestyrke. Over dens lengde var områder diffust mørkere og lysere (den var spettete/klumpete). 213x, fin.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo: Igjen observerte vi denne, nå som himmelen var bra. Støvbåndet var synlig i direktesyn nær den lyse, lille kjernen. Den strakte seg det meste av galaksens lengde. Hovedforskjellen fra foregående kvelder var at det svake lyset fra motsatte side av båndet var tydeligere. Et kontrastrikt, strukturert objekt. Det er sjelden at galakser har så skarpe (ikke-diffuse) detaljer. 213x.

M61, galakse i Virgo: Denne lille spiralen var et høydepunkt! Vi hadde slitt med å få strukturen godt frem fra Knaben i vår. Den lå lavere over horisonten derfra, og vi hadde 4 tommer mindre lysåpning. I kveld viste den nokså intrikat, litt rotete spiralstruktur. Også denne hadde en synlig stav! Kjernen var fremtredende, og et par armer var nokså tett tvunnet rundt. Lett å fastslå spiralens retning. Rikelig sidesyn viste litt mer diffus forlengelse utover i én arm. Et kompakt høydepunkt ved 213x.

M99, galakse i Coma Berenices: Også en spiral; en av armene krummet seg især bort fra galaksen i forhold til den andre, og ble utblåst utover. Galaksen hadde lys kjerne. 213x?

NGC 4038 og 4039, Antenne-galaksene i Corvus: God kontrast ble sett i de sentrale områdene av dette vekselvirkende paret. Vi brukte flere forstørrelser opptil 354x, men 266x var best. Den ringformede nordre komponenten 4038 viste i sidesyn noen kondenseringer eller klumper i sin rand. Hver komponent hadde faktisk en liten kjerne, som var vrient å fastslå sist vi så dem (jeg kan også ha sett nøyere etter nå). Den søndre av komponentene, 4039, var ganske avlang. Et kompakt, men detaljert, par.

NGC 3972, galakse i Ursa Major, inkludert supernova: En supernova skulle være synlig i galaksen i disse tider. Supernovaen var lyssterk og ble sett meget tydelig. Posisjonen ble bekreftet i forhold til et par feltstjerner i en tegning gjort på forhånd. Tegningen var basert på et bilde fra nettet. Supernovaen var rett i randen av den avlange galaksen. 213x måtte til for å få de to svake referansestjernene godt frem. Galaksen for seg var som nevnt avlang, hadde ingen synlig kjerne og ganske høy overflatelysstyrke.

Rett ved NGC 3972 var et par andre galakser: Rett nord-øst var lille NGC 3977, som var vesentli mindre; rundere. Hadde litt sentral konsentrasjon. Syd for 3972 var NGC 3982, som var rund med høy overflatelysstyrke; høyere enn 3972. Den hadde en liten kjerne. Kanskje (?) litt struktur. 213x.

Vi hadde nå batterisikfte av antiduggeren til sekundæren, og kaffepause inne mens den varmet opp. Rick tok kvelden. Jeg observerte alene igjen fra ca. midnatt.

NGC 4051, galakse i Ursa Major: Jeg ville observere denne igjen siden den hadde vist noe stavspiral en av de forrige kveldene. En ganske stor galakse, med tydelig kjerne. Korte armsegmenter ble sett i sidesyn ut fra en bred stav, især den til nord-vest. 213x.

Besøkte igjen M83 i Hydra (som nordmann måtte jeg benytte anledningen), som var nærmere kulminasjon. Forholdene der kan også ha vært noe bedre. Staven var synlig. Retningen på armene kunne -kanskje- skimtes. Haloen viste klart de mørke områdene hhv. syd-øst og nord-vest for staven, og som er mellom staven og armene. Haloen var riktignok veldig diffus, men struktur kunne altså sees. Kontrasten ville vært bedre om ikke Pittsburg, en by på ca. 30.000 innbyggere, hadde befunnet seg mot syd. En stor galakse som kanskje fylte 1/8 til 1/7 av feltet til en 13mm Ethos.

Gikk så til galaksen Centaurus A, NGC 5128, i Centaurus. Den var langt nede, men sett bedre enn på den første kvelden. Den bestod av to utstrakte, diffuse gløder separert av et virkelig tykt, mørkere bånd. Kontrasten var dårlig her nede men det betød ikke så mye siden vinkelen mellom nordre og søndre del var så stor. Søndre halvdel var sterkest, og hadde en lys overlagret stjerne. Nordre halvdel av galaksen hadde lavere intensitet. Asymmetri i lysprofilen til den lysere halvdelen gav galaksen et pac-man utseende (i alle fall under forholdene her nede). En svakere stjerne ble også sett på vestre side av støvbåndets søndre kant. Kanskje ble 163x brukt.

NGC 5139, Omega Centauri (!!), kulehop i Centaurus: Denne befant seg bare -rett- over horisonten, noen ytterst få grader (3 til 4?), og var forståelig nok nær kulminasjon. Den var lett å se. Kontrasten var dårlig, men jeg så et tykt, ganske stort kornete kjerneparti med mange utsmurte stjerner! Den var selvsagt sterkt svekket i atmosfæren. Haloen, og antakelig kjernens ytre del, var forsvunnet, så det ble med de sentrale deler. Men det er noe å ha oppløst stjerner i den, om enn dårlig definerte. 163x. Et høydepunkt grunnet sin berømthet og veldig sydlige beliggenhet.

NGC 5102, galakse i Centaurus: Dette var en diffus, elliptisk galakse med vesentlig sentralkonsentrasjon, stellar kjerne. Den var lysstrek, men lå nokså langt syd. En kraftig stjerne (synlig det blotte øye) lå vest-syd-vest for galaksen, ca. et halvt synsfelt fjernet fra den ved 163x.

M100, galakse i Coma Berenices: En stor vakker spiral, hvis struktur kom godt frem med tid. Tydelig kjerne. Spiralens retning ble fastslått. Vakker ved 213x. To andre galakser, svake lysninger, var rett ved den. Rett øst var NGC 4328, greit sett. Mot nord var en med lavere overflatelysstyrke, antakelig litt mindre. Dette var NGC 4322.

NGC 4312, galakse i Coma Berenices: Denne var syd for M100. Den var ganske avlang, nærmest tynn. Den hadde en viss økning mot midten og virket litt spettete. En lyssterk, kontrastrik liten galakse.

M98, galakse i Coma Berenices: Stor og langstrakt i feltet. En lyssterk galakse med kjerne. Det mest påfallende var at den var svakt bøyd, eller hadde en knekk. Den syntes å ha støvbånd på vest-syd-vest-siden; den sluttet mest brått her. 213x.

M5, kulehop i Serpens: Grunnet god seeing og transparens, var denne flotte kulehopen verd nok et besøk. Ved 213x: Storartet! Meget stor, rammet inn med akkurat passe mengde felt rundt haloen. På dette objektet, med denne forstørrelsen, kan poenget med Ethos forstås. Kjernen var meget kondensert, og hadde en fremtredende samling lysere stjerner. Rett utenfor denne mest intense delen, avtok den uoppløste bakgrunnen jevnt utover. Og utenfor denne ytre delen av kjernen var en utstrakt halo av spredte stjerner som dog var rik. Seeingen var dog et hakk bedre den 28. april.

Hickson 61, "Boksen", galaksegruppe i Coma Berenices: Alle 4 komponentene ble meget enkelt sett i denne tette grupperingen. Ganske kontrastrikt. De 4 så forskjellige ut. Især avlange NGC 4173 var gjenkjennelig fra bilder. NGC 4169, nærmest 4173, hadde høyest intensitet og var rund. De andre to var mot syd. Den vestre av disse to var NGC 4174; minst og hadde høyest overflatelysstyrke. NGC 4175 mot øst var litt mer avlang, uten så klar kjerne. Paret mot nord skilte seg ut; dette fordi 4173 var så lang/smal, og fordi 4169 hadde så høy styrke (relativt sett). Et høydepunkt. 213x.

M80, kulehop i Scorpius: En attraktiv kulehop. Moderat utstrekning, og den hadde en tett kjerne. Den avtok jevnt utover. Mange oppløste stjerner var sett i haloen; den hadde utenom dette et litt glatt utseende. 213x?

NGC 6144, kulehop i Scorpius: Denne var lyssvak og liten, selv ved 213x. Noen stjerner ble oppløst mot en glød av moderat intensitet. Ingen utpreget kjerne.

M4, kulehop i Scorpius: Denne på den annen side var flott og stor. Kjernen var ikke godt adskilt fra haloen, men hadde som nevnt før en artig linje av lysere stjerner som går diametralt gjennom den kornete bakgrunnen. I tillegg var andre oppløste stjerner sett. Haloen bestod av uordnet spredte stjerner. 213x.

Jeg forsøkte meg så på M22 i Sagittarius, men den var fortsatt altfor lavt til å sees bra. Stjerner ble oppløst, men denne ellers storartede kulehopen var ikke flott nå. Det samme gjaldt M28 i samme stjernebilde. Den hadde dog synlig forskjellig profil, med mye mer kondensert kjerne. Begge ved 213x.

Jeg så meg deretter om i kjerneområdet i Virgo-hopen, inkl. Markarians kjede av galakser. Kontrasten var nå dårligere. En tynn slørsky ble sett i området. Likevel rikelig med galakser! 125x.

M101, galakse i Ursa Major: Kontrasten virket nå jevnt over å ha blitt dårligere, og dette ble kveldens siste objekt. Dog: Galaksen var svær ved 163x. Flere brutte, ujevne spiralsegmenter ble sett utenfor den lyse kjernen, og tre klumper (emisjonståker) ble sett. En var langt ute i feltet. Denne hadde bedre kontrast fra Knaben i vår.

Avsluttet kl. 01.30. Temperaturen var da 5 til 6 grader C (sett fra leiebilens termometer). Igjen en vellykket kveld!

Observasjonsrapport, Kansas - 29. april 2011

Andre rapport fra Kansas. Rick og jeg satt og pratet i 1/2 time og så på at stjernene tittet frem i skumringen. Veldig behagelig temperatur, med bris som føltes sval.

Vi begynte rundt kl. 21.20, det var da mørkt. Dis i himmelen begrenset grensemagnituden til under 6 (mellom 5,5 og 6), og seeingen var laber. Dugg var imidlertid intet problem. Vi så store mengder ting, og teleskopets lysåpning samt visse galaksers iboende intensitet "brant" likevel godt gjennom disen. Mange strukturer og fasonger ble sett.

NGC 2610, planetarisk tåke i Hydra: En grå skive med en stjerne overlagret i nord-randen. Ved 213x viste den ujevnhet, ufiltrert. Vag skallstruktur.

NGC 3166 og 3169, galakser i Sextans: To runde, lyse galakser tilsynelatende elliptiske. Formet et fint par ved 125x, med høy overflatelysstyrke og var kompakte, konsentrerte til kjernen. Hadde lignende lysstyrker. Kontrasten var bedre ved 163x.

Hickson 44, galaksegruppe i Leo: Vi trykket NGC 3190 inn i GOTO-en og 4 galakser kom til syne! De var fint innrammet ved 125x. Den sentrale galaksen var avlang, med ganske høy overflatestyrke. Nede til høyre i okularet var en rund galakse med sentral konsentrasjon, også med høy styrke. I bunnen av feltet var en svakere galakse uten konsentrasjon, også avlang. Oppe til venstre i feltet var den fjerde, beskrivelsen mangler, men den var sterkere enn den nederste. Galaksene utenom NGC 3190 var NGC 3185, -87 og -93. Senere referanse til bilder identifiserer den til høyre som 3193, den i bunnen som 3187, og den oppe til venstre som 3185. Også sett ved 163x. Et lite høydepunkt.

NGC 3344, galakse i Leo Minor: En fin, større skive ved 125x som gav inntrykk av å være en spiral sett rett på flaten. Hadde en tett liten kjerne; sidesyn viste en halo av god størrelse, svakere utover. Svakt ujevn. Fin ved 213x; ujevnhetene "ønsket" å se ut som en spiral, men det var vanskelig å oppfatte.

NGC 4559, galakse i Coma Berenices: Tykt avlang galakse ved 125x, ganske stor. Den hadde jevn, svak konsentrasjon mot en diffus kjerne. Var ujevn, og hadde moderat overflatelysstyrke. Den var asymmetrisk – Dens lyseste del slå litt syd-øst for sentrum. Så egentlig ikke mer ved 163x, men dens diffuse kjerne var avlang.

NGC 4157, galakse i Ursa Major: En smal galakse som var middels stor. Den økte i lysstyrke til et smalt kjerneområde. Vi slet med å se støvsky i denne. Støvskyen ble sett ganske bra en gang på en klar natt på Arildsåsen. Forholdene nå tillot ikke dette. 125x, 213x.

NGC 4127, galakse i Corvus: En liten, greit sett glød av moderat overflatestyrke, hadde bred konsentrering mot midten. 125x.

NGC 4361, planetarisk tåke i Corvus: Denne ble sett bra ved 125x. Det var en skive med moderat-høy overflatelysstyrke og synlig sentralstjerne. Ikke liten, syntes å ha en symmetriakse gjennom den; ikke-sirkulær. Hadde tiltakende intensitet mot midten. Kontrasten var bedre ved 213x, og ekstra størrelse hjalp, men flere detaljer ble ikke sett. Sentralstjernen kom bedre frem. Potensielt strukturert og filter ville ha hjulpet, men dette var ikke tilgjengelig.

Mange lyse galakser i Ursa Major ble så sett, flere av disse var på en liste jeg hadde med.

NGC 3079, galakse i Ursa Major: En smal, veldig avlang galakse ved 125x. Den hadde ingen vesentlig konsentrasjonsgradient, men økte mot en tynn, sterkere del. Kantspiralen var litt krummet, noe som gjorde den sær. Den hadde moderat overfl.lysstyrke, men var synlig med grei kontrast. Fin og stor ved 213x – Krumningen/vridningen var påfallende.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Meget stor ved 125x eller 163x, med en diffus bred kjerne og et par klumper og ujevnhet. Kontrasten for å få frem spiralen ordentlig manglet i kveld. Likevel strukturert.

NGC 3184, galakse i Ursa Major: Nok en galakse som gav inntrykk av å være spiral uten at vi klarte å se det. Hadde moderat-lav overflatelysstyrke i skiven, som økte mot en diffus kjerne av litt høyere styrke. Sidesyn viste diffuse, lysere og mørkere områder ikke uforenelig med spiral i skiven. Ellers fin, ganske stor galakse.

Nær 3184 var en meget liten galakse med høy overflatelysstyrke. Hadde kjerne, måtte til 266x for å se den bra. Dette var NGC 3179. Var ved et par stjerner; på linje med dem.

Gikk så tilbake til NGC 3184 ved 163x, som var på grensen. Inntrykket av en spiral forble.

NGC 3198, galakse i Ursa Major: En tykt avlang galakse av moderat intensitet. Ingen fremtredende kjerne ble sett, galaksen var svakt spettete. Kjerneområdet var litt asymmetrisk plassert, i den grad den hadde kjerne. God størrelse, antakelig ved 163x.

NGC 3726, galakse i Ursa Major: Ved 163x lignet den på den forrige, men var bredere; ikke så avlang. Hadde moderat styrke, stor utstrekning og var diffus. Hadde også en meget liten, svak kjerne i midten.

NGC 3949, galakse i Ursa Major: Vesensforskjellig fra de forrige to; var mye mer kompakt og hadde høyere overflatelysstyrke. Elliptisk fasong. Den hadde sentral konsentrasjon til en liten kjerne. Det var god kontrast på denne galaksen.

NGC 3938, galakse i Ursa Major: Var i motsetning til den forrige rund. Hadde kompakt halo og sentral konsentrasjon med høy overflatelysstyrke. 163x.

NGC 4051, galakse i Ursa Major: Ved 163x var den diffus med en meget liten stellar kjerne. Galaksen hadde interessant struktur: En diffus, tykk S-fasong i haloen, åpenbart en diffus stavspiral! Desidert ikke-rund. Den var imponerende disen tatt i betraktning. Et litt obskurt høydepunkt.

NGC 3610, galakse i Ursa Major: En meget kompakt galakse, med veldig høy overflatelysstyrke. Den hadde en liten kjerne og var noe avlang. Antakelig sett ved 163x. Vi hadde 13mm Ethos mye i teleskopet under bruk av GOTO, da feilpekingen var konsekvent, og da ble lett å finne med piltastene som beveget teleskopet.

NGC 3642, galakse i Ursa Major: Hadde lavere overflatelysstyrke, litt større utstrekning, men også økning mot kjernen. Delen av galaksen vi så var synlig med bra kontrast, men en del halo må ha forsvunnet i bakgrunnslyset. Dette gjaldt naturligvis også andre galakser.

Vi kom så til en trio av galakser i synsfeltet, i Ursa Major: NGC 3613 var kompakt, med høy overflatelysstyrke; litt avlang. NGC 3619 litt mot syd var mindre og hadde lavere overflatelysstyrke. NGC 3625 var mer mot øst, og var en svak glød for disse forholdene; kompakt. Alle ble sett ved 163x; igjen overraskende bra synlige for forholdene.

NGC 3631, galakse i Ursa Major: Nok en face-on. Den hadde fremtredende kjerne og var ganske stor. Hadde lav overflatelysstyrke i haloen etter forholdene. Og igjen – Den viste ujevnheter som "ønsket" å antyde til spiralstruktur. 163x.

NGC 3718, galakse i Ursa Major: En stor, diffus avrund glød, med en bred kjerne. Noe spettethet. NGC 3729 i samme synsfelt var også diffus, og vesentlig mindre. Den hadde også en bred konsentrering, men i sidesyn også en liten kjerne. Litt avlang. De utgjorde et fremtredende, diffust par ved 163x.

Rick forlot meg på omtrent dette tidspunktet, (ca. kl. 23.30), og jeg brukte kikkerten alene resten av kvelden.

M108, galakse i Ursa Major: Stor og flott ved 213x. Den var langstrakt og strukturert. Bruk av tid brakte frem flere lysere og mørkere områder, foruten overlagrede stjerner. Jeg kikket på denne en stund. Den strakte seg gjennom 1/3 av feltet ved 213x (Ethos).

NGC 4631, "Hvalen", galakse i Canes Venatici (sammen med kompanjong NGC 4627): Selv om den var blitt observert med bedre kontrast ved andre anledninger, var 4631 svær ved 213x. Den hadde definitivt en asymmetrisk plassert utbulning, og den lange galaksen dekket mer enn halve synsfeltet. Veldig ujevn, med dens lyseste del i utbulningen. Lysere/mørkere områder av lavere kontrast ble sett lenger ut. Alltid et høydepunkt! Den mye mindre, avrunde satellitten NGC 4627 ble sett nedenfor som en flekk.

NGC 4656, "Hockey-køllen", galakse i Canes Venatici: Mye mindre enn 4631, men hadde ikke liten utstrekning. Ved 213x var den strukturert, men disse detaljene var av lavere kontrast. Knekken i enden var enkel å se. Galaksen hadde sin lyseste del i retning bort fra knekken, og den bulet ut her. I selve avbøyningen økte lysstyrken igjen.

Jeg reduserte så forstørrelsen til 82x (Nagler). Kontrast og detaljer i hver enkelt galakse ble redusert, men nå passet både NGC 4631 og 4656 inn i synsfeltet, hvilket var et fint syn. Forskjellen i størrelse og intensitet mellom dem var åpenbar.

NGC 4100, galakse i Ursa Major: Ganske avlang, en bred og lys galakse ved 82x. Ved 213x vistes ikke mye mer; den hadde en bitteliten svak kjerne sett i sidesyn. Lite veldefinerte ujevnheter ble skimtet; noe spettete?

NGC 4244, galakse i Canes Venatici: Dette var en stor kantspiral som strakte seg gjennom 1/2 feltet ved 163x. Dens lyseste del var asymmetrisk plassert i forhold til sentrum. Milde ujevnheter ble sett i lysprofilen dens, langs aksen. Veldig stor, med middels-høy overflatelysstyrke.

NGC 5466, kulehop i Boötes: Denne lite konsentrerte, svakere kulehopen stod frem overraskende godt; ganske mange stjerner var oppløst, noen sterkere stjerner skilte seg ut mot en tåkete, kornete bakgrunn. Intet klart skille mellom halo og kjerne ble sett. Kjernen syntes å ende i intet, med noen få spredte stjerner rundt. Hadde middels-lav overflatelysstyrke. Ble antakelig sett ved 163x.

NGC 5053, kulehop i Coma Berenices: Denne ble ikke sett med god kontrast; var en svak, diffus glød med noen få oppløste stjerner. Hadde ikke liten utstrekning. Tror forstørrelsen var 163x i hovedsak.

M53, kulehop i Coma Berenices: Dette var en fin, mindre Messier-hop med ganske høy lysintensitet. Den bestod av heller svake stjerner, men mange var oppløst. Den hadde en noenlunde konsentrert kjerne, med en halo av moderat størrelse. Stjerner var oppløst mot en veldig kornete rik bakgrunn. Seeingen var ikke så verst nå (men ikke som forrige kveld).

M5, kulehop i Serpens: Denne kulehopen med veldig konsentrert kjerne og svær halo rundt var flott, men ikke så bra som den foregående kvelden, da seeingen var meget stabil. Hadde ikke nevn forstørrelsene på de siste objektene i opptakeren, de to siste ble ant. sett ved 213x.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo: Den ble observert ved 213x hovedsakelig. En stor, flott galakse, som jeg mente ble sett litt bedre kvelden før. Den hadde en stor utbulning på en side av et bredt, krummet støvbånd. Lys på motsatte side ble sett i sidesyn.

Jeg tror det var på dette tidspunktet jeg glemte å ta ut 10mm Ethos okularet (213x), og fortsatte å finne objekter med GOTO og justering med piltaster. Jeg hadde trodd at 13mm var i til jeg oppdaget 10mm okularet. Følgende beskrivelser refererer altså til en forstørrelse på 213x helt til noe annet sies.

M88, galakse i galakse i Coma Berenices: Den var stor, avlang og hadde en lys liten kjerne. Noe spettethet ble skimtet.

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Dette var en stor galakse, en spiral sett på flaten. Den hadde en synlig stav av stor utstrekning med en lys liten kjerne. En ujevn, stor halo omringet den, med brede mørkere områder inni. Den ville ha hatt godt av bedre kontrast, men var et interessant objekt.

Nå gikk jeg over til noen galakser i Virgo av høyere intensitet: M60 utgjorde et fint par sammen med NGC 4647, som var meget nær den. M60 hadde høy overflatetlysstyrke og moderat størrels; kjernen var veldig konsentrert. NGC 4647 var bare litt nord-vest, og hadde ikke på langt nær så lys kjerne.

Vest-syd-vest for disse var NGC 4638 og 4637 plottet på kartet. En av disse ble sett. Den hadde høy overflatelysstyrke, men var meget liten. Dog var den synlig avlang. En litteratursjekk viser at NGC 4638 var klart lysest (mag. 11,2), følgelig er det sikkert denne som ble sett.

Videre vest var M59, som var svakere enn M60, dog den hadde høy overflatelysstyrke. Den hadde mindre størrelse, og var mer avlang. Kjernen var ganske intens.

Litt mot nord-vest var NGC 4606 og 4607. Begge ble sett; NGC 4606 var vesentilg sterkere enn 4607, som ble sett etter en liten stund. NGC 4607 var en avlang, veldig diffus lysning etter forholdene, sett i sidesyn. NGC 4606 hade mye høyere overflatelysstyrke, var også avlang. Den var liten og syntes å være ujevn. Noen stjerner var nesten overlagret.

Nesten en grad lenger vest var M58, som var noe avrund, diffus og hadde en lys liten kjerne. Igjen, ikke så stor og rund som M60.

Lenger syd-syd-vest var NGC 4567 og 4568, de "Siamesiske Tvillinger" i Virgo: De var klart synlige galakser arrangert sammen til en V-eller kileform. Den søndre, 4568 virket lengre, og 4567 var tykkere og kortere. Begge hadde diffus økning mot midten, svake kjerner.

Lenger syd i Virgo var M49, som jeg ikke hadde sett på lenge. Det var en veldig lys galakse, med sterk kjerne. Ganske stor utstrekning, men ytterkantene forsvant i bakgrunnslyset.

M51, galakse i Canes Venatici: Litt av nysgjerrighet ville jeg undersøke denne, som vi har sett svært bra i SAF ved tidligere anledninger. Spiralstrukturen var observert veldig lett, med ujevnheter langs armene, men kontrasten kom ikke opp mot anledninger hvor himmelen var klarere. Satellittgalaksen hadde det avkuttede "halvmåne"-preget grunnet støvskyen.

Nå var vestre del av Skorpionen begynt å komme opp tålig bra, og jeg forsøkte kulehopen M4: Det var en hyggelig overraskelse, den var ganske kontrastrik, med mange oppløste stjerner. Flere lysere stjerner skilte seg ut. Både halo og kjerne var ujevn. Det var mange svakere stjerner, og en kornete bakgrunn. Hadde ingen veldefinert konsentrasjon mot midten. 163x. Jeg merket at de lyseste stjernene hovedsakelig var på en linje som gikk på tvers av kjernen. Fin.

Klokka var nå rundt. 01.10

Jeg gikk nå til tre av Messier-kulehopene i Ophiucus, som også lå bra over horisonten:

M10 hadde en bredt konsentrert kjerne med noen sterkere enkeltstjerner som skilte seg ut. Meget godt oppløst ved 163x. Intensiteten falt brått ved kjernens rand, og haloen hadde spredte stjerner. En fin, ganske lyssterk kulehop. Den hadde en fin kombinasjon av oppløste stjerner og kornete bakgrunn.

M12 syntes litt mindre, og kjernens enkeltstjerner var ikke så lyse. Gjerne var haloen heller ikke så stor, men lignende. Dog: En pen kulehop, godt oppløst til kjernen. Mange svake stjerner ble sett mot en bakgrunsglød. Hopen hadde moderat utstrekning. 163x.

Kommentar: Merkelig nok virket akkurat disse kulehopene finere nå (etter hukommelse) enn da jeg så dem fra Østerrike i 17,5-tommeren, hvor grensemagnituden kan ha vært nærmere 6,5. I så fall må det være 22-tommerens ekstra lyssamling som hjalp på stjernene. På diffuse, utstrakte objekter er det annerledes.

M14, også i Ophiucus, var helt annerledes fra M10 og M12. Den var liten og vanskelig å løse opp. Den var diffus og ujevn, med bred konsentrasjon, noen få stjerner ble løst opp i kanten. Som helhet var den bare litt kornete. 163x.

Jeg avsluttet kl. 01.20, etter å ha sett en enorm mengde objekter. Storartet kveld!

(~58 objekter! GOTO hjalp selvsagt)

Bilder fra Starmaster Telescopes

Nedenfor er et bilde av Rick sammen med teleskopet vi brukte, samt et av lageret med teleskopkomponenter. Klikk for å se større. Under dette innlegget er første rapport fra observasjonene. De andre vil komme over.

Eric



Observasjonsrapport fra Kansas - 28. april 2011

Dette var første observasjonskveld fra Rick Singmaster sitt hjem i østre Kansas. Teleskopet var en 22-tommer f/3.3 Starmaster, med GOTO og tracking. Vi befant oss i et jordbruksdistrikt, og forholdene tilsvarte grovt sett Arildsåsen – En grensemagnitude på rundt 6 under gode forhold, og nærmere 5,5 når det var disig. Dog: Vi var over 20 grader lenger syd, hvilket selvsagt utgjorde en vesensforskjell fra Norge. Det som hovedsakelig preget observasjonene var den svære mengden galakser – typisk for våren. GOTO var effektivt!

Denne kvelden var grensemag. ca. 6, eller tidvis litt dårligere, med en svak lys-dom fra sydhorisonten. Seeingen var meget stabil. (Med litt dis) Til stede: Jeg og Rick.

Vi begynte i skumringen og ting ble stadig bedre. Mens det enda var for lyst til ordentlige observasjoner så vi M3, M35 (samt NGC 2158 rett ved som da var såvidt synlig i skumringen), og dernest sesongens siste observasjon av M42 idet den var på vei ned i vest.

Trioen i Leo ble veldig fin da det ble mørkt, passet fint inn i en 26mm Nagler (82x forstørrelse). M65 og M66 viste tydelig forskjell. Ved 125x var støvskyen i NGC 3628 fin, og galaksen var tydelig lysere på nordsiden av båndet. M66 viste sin diffuse stav på skrå med galaksens store akse, og da astronomisk mørke var inntruffet var den i sidesyn stor og avlang, med en utblåst avlang spiral i haloen. M65 rett ved var lang og smal med fremtredende kjerne. Vestkanten endte mer plutselig enn den østre.

M98, galakse i Coma Berenices: Denne var også smal, mer eller mindre en kantspiral med en liten kjerne i midten. Den hadde god utstrekning ved 125x og noe ujevnheter. Ved 213x var den definitivt ujevn og virket krum. Den dekket 1/4 til 1/3 av feltet i Ethosen (som har 100 graders "tilsynelatende" synsfelt). Stor og fin!

Rett syd for den var NGC 4186, som lå på linje med M98 sin akse. Den var liten, med noe sentral konsentrasjon.

M85, galakse i Coma Berenices: En meget lyssterk, elliptisk galakse med vesentlig konsentrasjon opptil en nesten stellar kjerne. I sidesyn hadde den ganske god utstrekning.

Ca. øst for den var en annen ganske lys galakse, dog vesentlig svakere enn M85. Dette var NGC 4394, som også hadde lys kjerne.

M64, Blackeye-galaksen, i Coma Berenices: Denne viste støvbåndet i direktesyn, rett ved en intens liten kjerne. Båndet hadde visuelt oppløsbar bredde og var krummet. Galaksens halo var stor og objektet kontrastrikt. Alltid flott under mørk himmel. 213x.

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Storartet galakse! Støvbånd av høy kontrast var nær en lys kjerne. Kjernen hadde en fremtredende liten utbulning rundt seg. Galaksen strakte seg langt, fylte det meste av synsfeltet og var noe ujevn langs sin lengde. 213x.

NGC 4562 ble funnet som en liten klump vest-syd-vest for NGC 4565. Den hadde litt sentral økning, men var uten definerbar kjerne. 213x.

På Ricks forslag observerte vi Antennegalaksene, NGC 4038 og 4039, i Corvus (Kråken): Ved 82x var de to avlange gløder som var orientert som en "V" i forhold til hverandre. 163x forstørrelse og nærmere ettersyn gav en vesensforbedring! Den ene (4038, den nordre) var strukturert og bestod i sin vestre kant av en ring-lignende bue, som er en av de forstyrrede spiralarmene. Den var kompakt. 266x forbedret kontrasten – Løkken (buen) var fremtredende og galaksen irregulær. Den søndre galaksen, NGC 4039, var i hovedsak avlang. Hadde ingen fremtredende kjerner. De utstrakte tide-halene fra bilder ble ikke sett.

NGC 3242, "Jupiters ånd", planetarisk tåke i Hydra: Ved 125x var den en lyssterk, avrund tåke i direktesyn; med ring inne i skiven. Sentralstjernen ble sett. God seeing gjorde at vi gikk til høy forstørrelse. (I flere skritt – Rick brukte en Barlow som jeg tror gav 600x) Ved 354x var den stor og sterk. Ringen var godt oppløst og hadde to spisser, vagt rugbyballformet. Skiven rundt var stor og svakt ujevn. Ved 600x forble den skarp, men vi så ikke flere detaljer. Den hadde dog imponerende størrelse. Strukturen minnet ellers om "Blue Snowball" i Pegasus.

M104, Sombrero-galaksen i Virgo: Veldig fin ved 266x, dog et tynt dugglag på sekundæren hadde begynt å redusere kontrasten. Støvbåndet kunne følges ganske langt rundt og hadde synlig oppløsbar bredde. Sterk kjerne og utbulning var på en side av galaksen. I sidesyn ble lys fra motsatte side av båndet sett. Stor. Forøvrig så jeg en satellitt drive parallelt galaksens akse i en kort periode. Det beste jeg hadde sett galaksen (noe dugg til tross) grunnet den høyere beliggenheten på himmelen.

Duggen reduserte seg og tiltok periodevis, men ble ikke til et tykt lag. Dog, dette og dis i luften gjorde ikke galakseobservasjon optimalt. Sterkere galakser "brant gjennom" til en viss grad.

NGC 3115, galakse i Sextans: En smal galakse med høy overflatelysstyrke, og kraftig sentralkonsentrasjon. En av de to galaksene som kalles "Spindelen". Den hadde nesten stellar kjerne, kjernepartiet selv var også avlangt. En viss utbulning i midten. Størrelsen ikke så stor som visse fremtredende kantspiraler, men den var lyssterk. 213x. Ved 354x begynte den å fylle en del av feltet, ~1/3? Ønsket å se et smalt støvbånd som den visstnok har, men så ikke dette.

NGC 5248, galakse i Boötes: Ved 125x hadde denne elliptisk rand og svakt synlig spiral selv ved denne forstørrelsen, som disen må ha redusert kontrasten på. En liten kjerne var i midten. Høyere forstørrelse hjalp. Den diffuse spiralstrukturen kunne nå fastslås – Den nordre armen pekte mot ca. øst og den søndre mot vest. Som en veldig diffus "S", fin galakse. 163x eller 213x.

NGC 4535, galakse i Virgo: Ved 10mm hadde denne mer diffus, "uggen" struktur enn den forrige, var mer som en ujevn halo. Galakser av denne typen begynte å lide under forholdene.

NGC 5128, Centaurus A, galakse i Centaurus: Vi var dristige og gikk langt ned mot syd-horisonten og lyset derfra. Centaurus A kunne sees som en glød, ytterst svak mot den lyse, disige bakgrunnen der. Støvbåndet ble sett grunnet dens store bredde. Det var som to, labre lysninger separert fra hverandre. Ville ha vært fin under bedre forhold, da strukturen var stor og grov.

M83, galakse i Hydra: Det var fortsatt noe dugg på sekundæren. Kontrasten var dårlig hvor denne befant seg i syd, den hadde nok heller ikke kulminert. Den hadde en stor halo, med ujevnheter kanskje forenelig med kantspiral, men ikke sett bra. Dog: Kjernen var lys, liten og sett med god kontrast. Meget stor forskjell i intensitet mellom halo og kjernen. Kanskje 125x.

M68, kulehop i Hydra: Ved 125x hadde den moderat utstrekning og et bredt kjerneparti. Denne var, dugg til tross, flott, med et mylder av svake stjerner og en jevn konsentrasjonsøkning mot et platå. Noen sterkere stjerner skilte seg ut. Den minnet noe om M2 pga. svake sterjer og jevn "kornethet". Ved 213x var den godt oppløst i individuelle stjerner mot en kornete bakgrunn. Enkeltstjerner var spredt rundt i haloen.

NGC 2903, galakse i Leo: En stor, strukturert galakse med avlang, lys kjerne. En fremtredende klump ble sett til hver side av kjernen; især den ene. Strukturen var forenelig med spiral. Galaksen hadde høy iboende kontrast.

NGC 3521, galakse i Leo: En sterk, tykt avlang galakse med tydeligvis en skygate langs syd-vest-kanten (den endte brått her). Diffus, hadde noe utbulning om kjernen om kjernen, som var liten og lys. Ganske høy overflatelysstyrke. Ble antakelig observert ved 125x og 213x, som var de mest brukte forstørrelsene.

NGC 4261, galakse i Virgo: Denne befant seg i en lokal kondensering i Virgo-hopen, blant noen andre. Den var lys og rund, med fremtredende sentral konsentrasjon. Ikke optimale forhold nå, med dugg og dis, men en del galakser ble sett ikke så verst. Rett vest for 4261 var NGC 4264, som var vesentlig mindre, men også med sentral kons. Vest-syd-vest var NGC 4257, liten og vesentlig svakere enn 4261, men enkelt sett. Litt avlang, uten synlig sentral konsentrasjon. 213x.

Vi gikk så til M5 i Serpens, som var fabelaktig og gjerne kveldens høydepunkt. Den fremstod med stor kontrast. De lyse stjernene lot seg ikke påvirke av forholdene, og seeingen var kjempestabil. Hopen var konsentrert til en kraftig kjerne med lyssterke enkeltstjerner, som man kunne feste blikket på. Haloen var stor, og med de ytre, spredte stjernene fylte den mye av feltet ved 213x (Ethos). Ved 354x holdt stjernene seg punktformige, men mest estetisk var den ved 213x da objektet var bedre rammet inn. Stjernene viste fantastisk definisjon. Det var det beste synet både Rick og jeg hadde hatt av M5.

M13, kulehop i Hercules: Storartet som denne var, kom den estetisk ikke helt opp mot M5. M13 hadde bredere kjerne, med masse klare enkeltstjerner mot en veldig kornete bakgrunn.

M92, kulehop i Hercules: Hadde en kondensert liten kjerne, med klare, godt oppløste stjerner. Haloen rundt var av moderat størrelse. Begge sistnevnte ble antakelig sett ved 213x.

På sparket avsluttet vi med M101. Ved 163x var det først og fremst de lyse klumpene i armene som var fremtredende. Især én lå langt ute. Galaksen hadde stor utstrekning i feltet. Spiralen var synlig men vi hadde sett den med bedre kontrast.

Vi avsluttet kl. 00.30. GOTO-funksjonen var enkel å lære, og Rick var glad for at noen opererte teleskopet og skiftet okularer.