tirsdag 29. mars 2011

Obs rap fra Vitenfabrikke av sola med Astroidene

Obs rap fra Vitenfabrikken 29. mars med ”Astroidene”

Observarsjon av sola (Helix) med Vitenfabrikkens telskop , TeleVue 102mm med 90mm H-alfa 0.7Å. Tilstede var Astrioidene , Bjarte , Terje , Per , Sigmund og meg.

Vi starta med solfilteret skrudd helt inn , så at solas midtpunkt var i fokus. Da kom det fram den apelsinstrukturen , som kalles Granulasjonsceller. I dag var sola kjempefin . Masse av solflekker , de hadde nr fra 1176 til 1183 . De største av disse var 1176 og en annen solflekk uten noen nr. Disse var kansje av størelse orden 3-5 JD (jorddiameter) , meget pene å se på . Med tydlige overganger fra granulasjnscellene, til solflekkene. En fin overgang. 1176 og den andre av de store solflekkene , var mellom senter og kl 3 på solskiva. Andre solflekker , som var i samme avstand fra sentrum av sola . Var 1178 , 1181 , 1180 , 1177. 1177 var den minste , kansje max 1 JD. Den lå mellom senter og ca kl 2 på solskiva. 1180 var helt rund , og kansje 1 JD. Den var mot kl 11. Litt lengere ut enn 1177, fra senter. 1178 , lå ned mot 7 på solskiva. Den var litt mindere enn 1180. 1183 , var den største av solflekkene. Det var samlet i hvert fall 8 stk flekker rundt selve hoved solflekken. Denne 1183 lå mot kanten av sola , sånn ca kl 9..

Når jeg stilte fokus mellom senter og solranden, kom det fram 2 veldig lange tynne ”solflekker” opp. Disse var kansje en sånn 8-10 JD lange. De var noe lysere enn solflekkene med nr . De gikk fra senter og mot kl 7-8 på solskiva . De var max ½ JD i bredde og meget lange.

Når solfiltret var skrudd helt ut , kom solranden i fokus. Det var masse av ”Spiculer” . De var mest konsentrert fra ca 3 på solskiva til ca 8. Men det var også mange små rundt resten av sola også. Så ingen prototubanser , bare spiculer på ca 3-7 JD ut fra sola. Sola gikk bak veggen kl 19.

Når jeg skriver at jeg ser ting kl, er det opptil observatøren hvor han/hun står og ser i teleskopet. Så kansje det er litt andreledes hos deg.

mandag 28. mars 2011

Obs. rapport, 26. mars 2011

Vi fikk også en klar kveld på lørdag, men forholdene var ikke riktig så gode som på fredagen. De bedret seg imidlertid etterhvert, og det ble en mørk, fin kveld med god seeing. Vi så på galakser til dels ved litt høyere forstørrelser denne gangen. Det refereres til forøvrig til forrige rapport. Observasjonene begynte kl. 21.30.

NGC 2537, "Bjørnelabb-galaksen", galakse i Lynx: Den ble sett i Tommys teleskop, og han bemerket at det så ut som en planetarisk tåke, hvilket andre også har sagt. Den var en sær rund liten skive med små ujevnheter eller flekker. 190x.

NGC 2903, galakse i Leo: Denne så vi også kvelden før, men da den var så flott så vi på den igjen. Forstørrelsen var nå økt til 190x, som hjalp. Galaksen var en stor, lyssterk, langstrakt oval med merkbare ujevnheter. Især en diffus klump ca. nord-nord-vest for kjernen skilte seg ut, men andre subtile strukturer ble også sett. Med rikelig sidesyn var den svær, og i ytterkanten ble en diffus spiralarm sett. Storartet galakse! Sett i Tommy sin kikkert.

I SAFs kikkert Annie var noen andre observatører samtidig på M35 og NGC 2158 i samme felt. M35 var som alltid rik og kraftig, men lille 2158 var også kontrastrik og fylt med svake stjerner.

M106, galakse i Canes Venatici: Denne galaksen var sett ved 200x i Annie, og var stor, lyssterk og avlang. Vakker, med glatt asymmetrisk struktur. En utblåst spiralarm var synlig nord-vest i galaksen. Den lille kjernen i midten var også avlang. Kan minne litt om Andromeda-galaksen grunnet sin store styrke og jevne, avlange utseende. Litt mot vest ble NGC 4248 sett; denne var liten og smal.

M3, kulehop i Canes Venatici: Var i Annie fint oppløst ved 200x, seeingen var god. Utførlig logget flere ganger før.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Denne ble sett i Tommys kikkert ved 140x. Den var veldig stor, utblåst og ujevn! Kontrasten var god, med diffuse spiralarmer synlige. I tillegg var noen kondenseringer sett her og der, samt flere overlagrede stjerner. Et flott syn – himmelen hadde nå også bedret seg.

Vi gikk så til en tett trio av galakser i Leo: Disse var M105, NGC 3384 og NGC 3389. Disse passet alle fint inn i feltet ved 200x i Annie, og dannet en likebeint trekant som var et spesielt syn. To av galaksene var kraftige, dette inkluderte M105, som var den vestre av dem. Den var rund med sterk sentral konsentrasjon. NGC 3384 var marginalt svakere, med mindre kjerneparti. NGC 3389 var vesensforskjellig, var avlang og uten synlig kjerneparti. Videre mot vest, et godt stykke utenfor feltet var M96, som var avlang med antydning til struktur og en vesentlig sentral konsentrasjon. Kjernepartiet var avlangt. M95 nær ved hadde en rund kjerne og halo, og var krevene mht. struktur. Den utstrakte haloen kunne i sidesyn sees å ha svake ujevnheter – forholdene var ikke riktig gode nok for dem.

Vi gikk kort til NGC 2903 igjen, ved 200x i Annie, for å vise den til noen som ikke hadde sett den. (Selvsagt var dette en god unnskyldning for undertegnede til å se den igjen)

NGC 4449, galakse i Canes Venatici: I Annie ved 200x var galaksen kompakt, kontrastrik, strukturert og hadde høy overflatelysstyrke! Denne dverggalaksen hadde to utpregede knuter nær midten, samt et par andre diffuse klumper lenger ut. Ujevn. En særegenhet verd et (eller flere) besøk.

M67, åpen hop i Cancer: Denne kom vi også denne kvelden innom, sett i Tommys kikkert ved 65x. Denne forstørrelsen gjorde den passende tett og rik på stjerner, og var et pent syn.

M51, galakse i Canes Venatici: Ble sett i Annie, og nå ved 200x, til forskjell fra kvelden før. Den økte forstørrelsen hadde merkbar effekt, og gjorde den visuelt bedre. Spiralstrukturen var fantastisk, og alle som så den lovpriste synet. Det var lett å følge spiralene med blikket ut fra kjernen og rundt. Sammen med satellittgalaksen fylte galaksen det meste av feltet. Stjerner var overlagret. Forholdene må ha vært gode på dette tidspunktet.

NGC 3338, galakse i Leo: For å gå litt utenfor allfarvei, ble dette mer anonyme objektet observert, tatt fra observasjonslisten. En utstrakt diffus klump, med svak sentral konsentrasjon. Middels overflatelysstyrke, men ikke svak totalt sett. Sett i Annie ved 150x.

Vi slet med dugg og frost på okularet nå, og avsluttet. Klokka var nå 23.20.

Turen til Knaben var storartet. Selskapet var hyggelig og vi hadde usedvanlig flaks med været.

Knaben 25-27.mars

Knaben 25-27.mars

Knaben 25-27.mars

søndag 27. mars 2011

Obs. rapport, 25. mars 2011

12 medlemmer fra SAF ble med på dette årets helgetur til Knaben. Foruten å være en hyggelig sosial sammenkomst, ble det også svært givende astronomiske observasjoner. Det ble full klaff med været både fredag og lørdag kveld. SAF sin 18-tommer Annie, Tommys 18-tommer samt Hans Levi sin 16-tommer var medbrakt. I hovedsak ble galakser observert, og spesielt fine strukturer ble sett. Fredag den 25. var himmelen best, med en grensemagnitude bedre enn 6. Det var kjølig, med bris og kuldegrader.

Denne kvelden ble observasjonene begynt rundt kl. 22.55. Til stede var undertegnede, Per, Sigmund, Terje, Hans, Tommy, Leif Magne, Anne-Berit, Gaute, Helge, Tom og Sigurd. Det var likevel ikke mye kø, grunnet nok kikkerter og fordi det var sjelden alle var ute samtidig.

Bare objekter sett i 18-tommerene er logget – Det ble tildels skytteltrafikk mellom disse kikkertene!

M109, galakse i Ursa Major: Denne hadde i sidesyn en utstrakt halo, med en liten kompakt kjerne. Kjernepartiet rundt var avlangt. Svakt lysere/mørkere områder utover tydet på spiraler. En overlagret stjerne var i en av disse armene. I det hele tatt strukturert. 140x i Tommys kikkert.

Vi så dernest "samtidig" på NGC 2903 i Tommys teleskop og M101 i Annie. Begge var flotte. NGC 2903 er en stor, strukturert galakse i Leo. Ved 65x var sistnevnte tykk og avlang, med skikkelig overflatelysstyrke og kjerne. Og ved 52x hadde M101 synlig spiralstruktur. Ved 75x strakte den seg svært utover, og man kunne følge de diffuse armene utover – virkelig flott og kontrastrik! Tilbake til 2903, dette var tydeligvis en spiral sett på skrå, med lysere og mørkere områder. Kjernen var avlang, og en utpreget klump var til siden for den. Forstørrelsen var blitt økt, muligens til 140x. Et høydepunkt blant NGC'er.

M51, galakse i Canes Venatici: Denne var så flott som vi forventet under forholdene. Veldig utpregede armer, den ene armen kunne følges rundt og ut til den ble bredere og forsvant ut til "intet" i sidesyn. Den andre gikk mot satellittgalaksen, og den mørke broen ble også sett i sidesyn. Spiralarmene hadde avlange, ujevne lysere og mørkere områder.

NGC 5474, galakse i Ursa Major: Denne var rett ved M101, som vi hadde sett på i Annie. Den var liten, rund og diffus, men utgjør en kuriositet - Den hadde jevnt over respektabel overflatelysstyrke, og en utpreget intensitetsøkning mot en kant, ca. mot nord, som gav den et spesielt utseende. I denne kanten hadde den en knute av høyere overflatelysstyrke. Ble fin og tydelig ved 150x i Annie. M101 ble også meget fin ved denne forstørrelsen.

M65, M66 og NGC 3628, "Trioen i Leo", galakser i Leo: Observert i Tommys teleskop. Dette var et virkelig høydepunkt! De var kontrastrike og kraftige, og især to av dem hadde tydelige strukturer. Den mørke himmelen gav den spesielt gode kontrasten. Ved 65x passet de vakkert inn i feltet til Nagleren. Støvbåndet i NGC 3628 var synlig også ved denne forstørrelsen. Galaksen var svært avlang. M65 og M66 var merkbart forskjellige. M66 var tykkere, og det lyse kjerneområdet var ikke parallelt med galaksens store akse; dette var staven i spiralen. M65 var lengre og tynnere.

Over i Annie, galaksene NGC 4485 og 4490 var lyssterke, kontrastrike og synlig vekselvirkende. Den store – 4490 – var avlang og tykkere på midten, og i en ende kunne den i sidesyn sees å krumme seg ned mot kompanjongen 4485. Forstørrelsen antakelig 150x.

Tilbake til M66 og co. i den andre kikkerten, nå ved 140x. M66 hadde synlig stavspiralstruktur, en av armene skilte seg ut i kanten som et lysere avlangt, diffust område.

M108, galakse i Ursa Major: I Tommys teleskop, ved 140x, viste denne fin, intrikat struktur bestående av små, mørkere og lysere områder. Minner om M82, men M108 sine detaljer var mindre utpregede, og mer finfordelt, som et nettverk. Vakker og kontrastrik; stor. En utpreget overlagret stjerne, samt noen mindre. Noe av det beste vi hadde sett den.

NGC 4565, galakse i Coma: Fantastisk i Annie ved 150x! Denne storartede kantspiralen hadde høy overflatelysstyrke i sin sentrale utbulning; den hadde her en kraftig sentral konsentrasjon. Støvskyen var av stor kontrast i dette området. De ytre delene kunne følges langt ut til siden og galaksen utgjorde en stor nål som fylte brorparten av feltet.

NGC 2683, galakse i Lynx: Dette var en fin, avlang kantspiral, sett ved 140x i Tommy sin kikkert. Høy overflatelysstyrke. Ganske stor utstrekning, hadde et avlangt lyst kjerneparti. Kanskje støvbånd langs en kant. Den strakte seg lengre i en retning bort fra kjernen enn den andre retningen, dette var grovt sett nordover. En av de finere kantgalaksene.

Vi gikk så til de sentrale områdene i Virgo-hopen i Annie, forstørrelsen var høyst sannsynlig 75x (28mm Williams-okularet). Vi så hauger av lyssterke galakser, uten å bruke tid på dem. Vi logget ikke systematisk. Vi endte opp i Markarians-kjede ved tilfeldigvis å finne tre galakser som utgjorde en rett vinkel. Dette var nok galaksene NGC 4473, 4477 og 4479. De to første var sterke, sistnevnte vesentlig mindre og svakere. Dernest fulgte vi kjeden av galakser mot området rundt M84 og M86.

M61, galakse i Virgo: Ved 75x var denne ikke så stor for et Messier-objekt, men lyssterk. Det var klart ujevnheter i den, men litt vanskelig å definere ved denne forstørrelsen. Det var en rund skive av høy overflatelysstyrke og med liten kjerne i midten. Ved 150x ble den sett å ha en tett spiral over en liten skive. Armene var romlig vanskelige å oppløse. Skal ha en stav, men kunne ikke entydig se den. Den så i såfall ut til å ligge ca. nord-syd. Kjernen var nesten stellar.

Noen svake galakser ble sett ved M61. Øst for den ble det sett en svak dott av en galakse uten kjerne. Vest for M61 var det noen stjerner, samt en galakse som var litt mer kompakt, med høyere overflatelysstyrke. Den østre var NGC 4303A, den vestre var 4292. Videre litt nord, var NGC 4301, som var svak og diffus og bare synlig i sidesyn. Fortsatt 150x.

M64, "Blackeye-galaksen", galakse i Coma: Denne var fin ved 67x (tror det var i Annie), og især ved 150x. Galaksen hadde en stor utblåst halo, med et intenst kjerneparti, og et krummet godt oppløst støvbånd tett i kjernen. Dette gav båndet god kontrast.

M67, åpen hop i Cancer: Dette var kveldens siste objekt, sett i Tommys kikkert såvidt jeg husker. Ved moderat/lav forstørrelse var hopen rik og ujevn, uten direkte sterke stjerner, men med både klarere og svakere.

Vi avsluttet kl. 00.45.

søndag 20. mars 2011

Månen i 18" hjemme

Månen i 18" hjemme

Obs rap 19.mars av månen og Saturn

Obs rap 19. mars fra 21 til 00 3 grader meget tynne skyer og ingen vind, hjemme. Det var meg ,Geir og Kristin.

Dagens objekter var månen og Saturn. Vi begynte med månen . Tok de samme krater som i går + noen til. Jeg starta med 13mm – 177X Månen var meget klar . Noe klarer enn i går. Jeg viste Geir og Kristin de samme krater som de andre i går.Krater Kepler,Copernicus og Tycho. Geir påpekte at Krater Tycho, var det krateret som ga han et kick. Han hadde aldri sett hvor klare og lange de utkastrillene var ut fra krateret i alle retninger. Dette krateret ble Geir imponert av. Han brukte ord , som at krateret ”strålte”. Av de enormt lange og fete utkastrillene fra krater Tycho. Geir syntes at krater Copernicus var noen hakk over ,av detaljer på ”strålene”, enn krater Tycho. Jeg tok å bytta okular til 10mm – 231X Bare for å følge kantene rundt havene(Marene). De kom så bra fram i Mare Nubium , Mare Humorum og Mare Tranqulitatis. Så jeg tok også en kikk langs ytter kanten på månen. Der var der mange fete krater med tydlige skygger nede i kraterbassenga. Fant ingen navn på disse nå. Med denne 10mm – 231X kom det fram mange , veldig mange ganske like krater rundt overalt. Disse kraterne hadde så å si samme form/struktur , farge og var overalt. De lignet på hvite ”smulteringer”. Jeg har brukt litt tid nå i natt med å finne noen av navna på disse fete små kratera. På en eller annen måte så de så like ut i størelse og mønster. Jeg fant nvnet på noen av dem nå . De heter krater Proclus(28km), krater Menelaus(26km) , krater Hill(16km) , Krater Brewster(10km) , Krater Suess(8km). Alle disse kraterne her noe til felles. De er meget hvite , de er lignende pupiller. Et lite sort omeråde i midten og så meget hvit , som fader ut kjapt . Som en pupil. Disse var det hundre vis av. Dere må jo også ha sett disse. De var spredt gjevnt rundt. Fant ikke så mye info om disse små hvite kratera på nett, elle i noen av mine månekart eller bøker. Så også på Saturn . Måtte bare det, i 10mm – 231X. Saturn kom tydlig fram og ringene var nå litt tilta. Så ikke så mye , siden månen ikke var så langt unna planeten. Så også noen måner på Saturn . Tok også bilder med Sony CyberShot gjennom okularet , bare håndholdt. Ligger på Saf sin Blogg http://www.ux.uis.no/saf/ Det er av månen – 13mm – 177X, og Saturn.

Tommy

lørdag 19. mars 2011

18"hjemme med Tord, på månen

Månen 18 mars

Obs rap 18. mars fra kl 20 til ca 21.15, 5 grader ,hjemme(Stavanger) med 18” og besøk fra Haugesund ,Tord. Rune og Istvan var også med.

Månen: Eneste objekt for kvelden. Starta med 21mm - 110X månen kom rett i teleskopet, trengte ikke å bruke søkekikkerten. Med en gang var månen tydlig , og det var mye å se . Tord og Rune ville ha på 21mm litt på , for å ta noen bilder gjennom okularet. Månen dekket nå ca halvparten av okularet . Krater Kepler , Krater Copernicus og Krater Tycho var de som markerte seg . Uten om havene (Mare) Fra de 3 kraftige kratera , var det tydlige utkastriller som gikk langt utover både ”havene” og div høyland.

Etter litt tid kasta jeg i 10mm – 231X Nå var månen i hele okularet, bare en liten tynn ring rundt. Nå kom kraterne mye bedere fram . Krater Copernicus , hadde en tydlig ”centralpeak” midt i bassenget nede i krateret. De meget høye kraterveggene (3800m) , hadde div struktur opp mot toppen/midten. Utkastrillene var et vakkert mønster ut fra krateret. Det var en del små krater som var i disse lyse utkastrillene. Krater Kepler som er noe mindere i høyde (2000m).Tok igjen det høydetaptet , med det lyse mønstret i utkastrillene . Det er så veldig kraftig og lys struktur. Noen små krater også der. Vet ikke hvor lange disse utkastrillene er. Skal finne det ut. Krater Tycho(4300m) , som ligger på den sørlige delen av måneekvator. Og i høylandet . Hadde en tydlig skygge nedi krateret. Kansje , fordi at det er så høyt?Utkastrillene til Tycho er kansje det mest imponerende på månen. De strekker seg i alle mulige retninger. Her er det store og små krater i utkastrillene. Hundrevis av krater. Kompisene mine tok også nå en del bilder gjennom okularet.

Så tok jeg 13mm (177X) med 2XBig Barlow – 355X . Bare for å komme oss noe nærmere.Alle objekter som er beskrevet ble bare bedere. De tok også noen bilder av dette. Besøkende blir alltid glade for å se månen. Så avslutta vi etter 1 t og 15 min.

Tommy SAF

torsdag 17. mars 2011

Sammenstilling av Merkur og Jupiter

På onsdagen den 16. mars møtte flere av foreningens medlemmer på Byhaugen. Henning Knutsens foredrag om Edwin Hubble var på programmet.

Men før det, en stund etter kl. 19.00, så vi på en vakker sammenstilling av Merkur og Jupiter over vesthorisonten. Vi kikket fra plattingen utenfor huset. Været var tørt og klart, og planetene var vakre i den rødlige himmelen over horisonten. Det som slo noen av oss, var hvor relativt liten magnitudeforskjell det var mellom dem - i forhold til det vi var vant til (dog Jupiter var klart den sterkeste). Separasjonen var et par grader, og Jupiter lå syd for Merkur - "ned mot venstre".

Studenter fra Universitetets astronomikurs var også til stede, så vi var heldige med været. Etter foredraget ble de blant annet vist månen gjennom 14-tommeren.