torsdag 24. februar 2011

Jupiter


Jupiter høsten 2010 en gang
Tatt av Jon Helge
8" Shmitt-Cassagrain, Nikon D60 i primærfokus
Redigert med Registax, ikke stakket.

Lagt inn for Jon Helge

mandag 21. februar 2011

Obs. rapport, 20. februar 2011

Sigmund og jeg dro til Arildsåsen med 22-tommeren og begynte observasjonene kl. 19.25. Forholdene var bra, med tørr luft, men ikke på høyde med det aller beste vi kan få der. Anslagsvis sedvanlige mag. 6 grensemagnitude. Seeingen var ganske god. Temperaturen krøp ned mot -9 i løpet av kvelden.

NGC 1664, åpen hop i Auriga: En hop av noe svakere stjerner, forholdsvis rik. Ikke veldig godt adskilt fra bakgrunnen. "Ruglete" utseende, litt mindre stjerner i midten. 85x.

PK 173-5.1, planetarisk tåke i Auriga: En hyggelig overraskelse blant PK-tåker – Var synlig umiddelbart ved 120x med OIII-filter som en utstrakt (men ikke stor) skive/boble. Relativt lav overflatelysstyrke, ujevn. Gikk opp i forstørrelse, antakelig til 188x, den hadde svakt høyere overflatelysstyrke mot ca. nord.

NGC 2371-72, planetarisk tåke i Gemini: En kontrastrik, veldig bipolar tåke av moderat utstrekning. Tåken strakte seg litt lenger ut fra de mest intense to knutene enn den gjorde sett hjemmefra, og begynte å gi den inntrykk av en slags skive, antydningsvis rugbyballformet. 250x og OIII-filter.

M97, Ugletåken, planetarisk tåke i Ursa Major: Stod frem stor og tydelig. Har et ordentlig bomullsdott-utseende, med diffuse kanter. De to mørkere områdene var greie å se. 120x, OIII-filter.

Oriontåken hadde nå kulminert, og vi så på den. Filteret var fortsatt i. Ved 85x strakte den seg fantastisk utover. Ytterranden av tåken var synlig helt rundt, rett innenfor synsfeltets kant. Kjerneområdet måtte da plasseres nær en rand av feltet. Uten filter var synet penere (bl.a. pga. alle stjernene som kom til syne), og det var fortsatt mulig å se ytterranden. De lyse delene var kontrastrike og svært detaljerte. Den rette fronten øst i kjernepartiet var påfallende rødlig. Et vakkert aspekt var å se hvordan lysstyrken gradvis avtok mot syd-vest, fra den intense kjernen og ut mot randen. Randen var ujevn og ruglete. Vi gikk ikke til høyere forstørrelse, og ganske enkelt nøt widefield-synet av tåken.

IC 342, galakse i Camelopardalis: Denne var blitt observert fra åsen ikke så lenge siden. Da jeg nå visste mer hva jeg skulle se etter, forsøkte vi om de større ytre delene var synlige. Det var de ikke – galaksen ble sett som en tydelig liten kjerne med lite halo rundt. Det var ikke mørkt nok.

NGC 6217, galakse i Ursa Minor: En nokså sterk galakse, og interessant – Ujevn ved 120x, tydelig ujevn ved 188x. Elliptisk i form, ikke av veldig stor utstrekning. Ujevnheter og mørkere deler gjorde at den så ut som en spiral. Best kontrast ved 250x, gav indirekte inntrykk av å være stavspiral. Hadde en sterk liten, stellar kjerne. Et par svake overlagrede stjerner ble skimtet. Et lite høydepunkt for kvelden. Bilder viste i ettertid at det faktisk var en stavspiral.

NGC 6251 og 6252, galakser i Ursa Minor: Dette var et tett par. Ved 250x var disse mindre og svakere enn forrige. 6251 var tydelig sterkere og hadde mest utpreget kjerne.

NGC 2218, åpen hop i Gemini: Var en meget liten knute av 6 eller 7 forholdsvis svake stjerner, så ut som en tilfeldig asterisme. 120x, 250x.

NGC 2537, "Bjørnelabb-galaksen", galakse i Lynx: Denne var sær. Ved 120x en rund, ujevn liten skive av ganske høy overflatelysstyrke. Den så ut som en planetarisk tåke. 250x viste den godt, den hadde tydelig klumper og kontrastrike ujevnheter. I sidesyn og med litt observasjon skilte en av klumpene seg ut som sterkere. Kompakt og uten kjerneparti. Et interessant syn for kvelden.

NGC 2683, galakse i Lynx: En hyggelig overraskelse, og et høydepunkt. En lyssterk, meget stor galakse. Det var en tynn, langstrakt kanspiral som gradvis ble tykkere og sterkere på midten. Støvsky antydet ved 120x som bråere slutt langs en kant. Ved 250x var den flott og strakte seg over mye av feltet. Lysstyrken gikk opp mot et bredt platå nær senter, i sidesyn ble en liten kjerne sett. Galaksen syntes å slutte bråere på nord-vestsiden. Føyer seg inn i rekken av flere fine kantspiraler som vi etterhvert har fått se.

NGC 2237-39, 2246, Rosettetåken, emisjonståke i Monoceros: Ved 85x og med OIII-filter strakte den seg godt utenfor synsfeltet. Tåken hadde store, diffuse klumper, og i nord-vest økte intensiteten i et stort, litt kileformet område. I dette var variasjoner og mørkere områder (kanskje mørke tåker) å se. I midten var hopen NGC 2244, og her var ingen tåke. Interessant og stort tåkekompleks.

IC 434 og Barnard 33, Hestehodetåken i Orion: Ved 120x med H-Beta-filter var emisjonståken IC 434 stor i synsfeltet. Den strakte seg utenfor feltet og hadde lav overflatelysstyrke. Hestehodet ble sett som en kølsvart klump.

Sigmund ville kjapt se om vi fant Merope-tåken i M45. Den var i ferd med å bevege seg mot lys-domen fra byen, men tåken ble sett som ekstremt diffus, avlang halo opp fra Merope. Andre, sterkere stjerner i hopen hadde ikke en slik "sky".

Siste objekter var noen galakser i Cancer (Cancer-hopen). NGC 2562 og -63. Begge var nokså sterke eller hadde tydelig kjerneparti ved 250x. 2562 var minst. Begge hadde ganske høy overflatelysstyrke. NGC 2560 litt mot vest var nær en 8. mag. stjerne. Den var mindre og flatere i form enn de forrige. Hadde også kjerne. NGC 2556 var den hittil svakeste, var diffus og liten i utstrekning. Den var lettest å se i sidesyn, syntes å ha en liten kjerne. Mot nord var 2557, som var sterkere, avrund og hadde kjerne med liten halo rundt. Rett syd-øst for denne var IC 2293. Denne tok jeg ikke med en gang. Men i sidesyn og litt bikking ble den etterhvert grei som en veldig blass lysning av lav overflatelysstyrke. Til slutt, helt vest i hopen, var NGC 2545, som var tydelig og gjerne den sterkeste og største av hopens galakser. Avlang.

Avsluttet kl. 21.25.

lørdag 19. februar 2011

Solflekker fotografert

Da ... har skaffa oss et solfilter til Henrietta, og himmelen omsider var uten skyer, så ville jeg prøve å fotografere sola med ccd kameraet vårt. Dessuten var vi på Byhaugen uansett i forbindelse med en dugnad.

Det ble ikke helt enkelt å stille inn teleskopet, prøvde med skyggen, men det var ikke så enkelt. Trenger tydeligvis et sol-sikte.

Vi kunne se hele sola i feltet med 40mm Pentax wide field okular. Der var to ( egentlig tre ) grupper med tydelige solflekker ispedd endel mindre, en omtrent midt på sola, og en langt oppe mot høyre. Den midt i solskiva er iflg. spaceweather.com to grupper, 1162 og 1161 som driver og lager utbrudd om dagen, og som sikkert kommer til å lage flere. Den andre, 1158 ligger et stykke syd for ekvator, men siden vi ser dette opp-ned, og endel på skrå, så så det ut som den var nokså nær solens nordpol. Det er lenge siden jeg har sett så mange flekker på en gang.

Tok noen bilder av 1161/1162 med ccd kameraet i primærfokus på Henrietta, og solfilter. Tok 80 bilder, sletta de dårligste og satt igjen med 55, som så ble stacka med Registax5. Lukkertid 1/2000 s. Live bilde viste at det kokte endel, så det skulle brukes så kort eksponeringstid som mulig. Flatfield bilde ble laget ved å rette teleskopet mot en vilkårlig del av himmelen og ta vekk solfilteret, samt justere eksponeringstiden til histogrammet var midt på. På rå-bildene ser man endel støvringer, så det er tydelig at flatfield virker. Registax tar ikke mer enn ett flatfield bilde, og det ser ikke ut som det er vits i å stacke flere til ett bilde for å eliminere støy. En merkelig ting er at ccd kameraet insisterte på at darkframe og flatfield bildene skulle være i bmp format, men ok, det var det formatet Registax hadde bruk for også.



Observasjonsraport 18. februar 2011

Vi ankom Byhaugen fra kl 19 til 1930. Tommy,Eric, Sigmund og Per

Det var -2 og vindstille, noe dis som ble tettere utover kvelden.Men den var ikke plagsom.

Vi brukte min 18” og 14” Meade. Vi hadde ikke noe andre mål enn månen og kansje SN 2011B i Camelopardalis.

Prøvde først å se SN2011B i 18” , men det var ikke lett å surfe i det omeråde rett opp i zenit med meget få og svake stjerner . Nå det var fullmåne også. Så vi hjalp Sigmund med å få av taket ,og bruke 14” Meade med goto. Da kunne vi skimte NGC 2655 Cameloparalis som bare en liten knute . Og det var nok galaksesenter vi så, og ikke SN2011B. I kveld må fullmånen ta skylda for det.

Så tok vi Orion , siden den var på sitt beste før den begynte å” gå ned”. Vi brukte da 18” og 13mm Ethos 154,6X. Siden det var fullmåne tok vi bare Oriontåka/M42-M43. Siden vi hadde den fullmånen så vi faktisk en del detaljer i tåkene. I trapeset så både jeg og Eric e-theta orionis , og Eric var sikker på at han så f-theta orionis. Det er altså den 5 og 6 stjerna i Trapezium.

Vi så tydlige de buene som går ut fra senter av M42 ved Trapezium, og folder seg bakover. Med tydlig struktur i buene og de bakenforliggende tynnere ”tåkearmer”. Vi brukte kjapt 30-40 min bare på M42 –M43.

Så tok vi kjapt også Eskimotåken /NGC2392 i Gemini. Tok også den med 13mm Ethos 154,6X. Tåken kom kjapt i fokus i okularet. Og der var den et lite lys i en knute , med en mørkere ring ganske jevn. Utenfor dette lyse partiet rundt denne mørke ringen, var det en tydlig tåkedått som avtok ganske brått. Etter at alle hadde sett Eskimotaken gikk vi på månen.

Månen hadde komet seg såpass opp nå at jeg satt i 21mm Ethos 95,7X. Det holdt med det okularet hele tiden. Vi starta først uten filter. Det var så bra/fet seeing . I dag kom det fram mange og diverse utkastriller fra kraterene. Et av disse som vi kikka på og studerte var den tynne lyse utkastrilla som starta ved krater Daniell ,gikk over hele Mare Serentatis ,og traff i et krater som heter Menelaus. Mye av kraterveggen mot senter av månen var skikkelig opplyst . Vi så centralpeaken også, opplyst . Den var vist ca 2000 m høy, og krateret hadde en diameter på 26 km. Vi så også krater Li`nne. Lo litt av historier vi har hørt om dette krater. Krater Li`nne er en lite hvit flekk uten synlige kraterkanter.

Krater Aristarchus , var helt hvitt. Det utrolige utkastrillene var et komplisert mønster, kansje kaotisk. Men de var helt hvite og nydlige å følge over Oceanus Porcellarum. Kepler og Copernicius kratara var kansje det råeste. Ufatlige anntall og mønster i utkastsrillene, og for noen lengder det er på dem. Jeg tok også å kikka litt på Jansen krater i Mare Tranquillitatis + noen av de andre mindere Jansen kratrene og Rima Jansen. Det siste jeg tok var i et omeråde vi i foreningen har en tomt, Campanus Krater, det ligger mellom Mare Humorum og Mare Nubium.

Vi avslutta ca kl 22

Tommy

lørdag 12. februar 2011

Obs. rapport, 11. februar 2011

Sigmund og jeg observerte fra hagen med 22-tommeren på fredag. Vi ville se supernova SN 2011B i Camelopardalis, og fikk med oss litt annet i tillegg. Vi begynte litt før kl. 19.45, og det var et par kuldegrader. Det var omtrent halvmåne, men den forstyrret ikke så mye grunnet tørr luft. Seeingen var middels, og grensemagnituden nær 5.

Supernovaen i NGC 2655 var første objekt. Galaksen hadde en tydelig, lys liten kjerne (hele galaksen fremstår større og meget kraftig fra Arildsåsen). Supernovaen kom greit frem til siden for kjernen, men var blitt svakere siden min forrige observasjon den 29. januar.

Andre ting vi så – NGC 2169 i Orion (høyt oppe, nær "klubben"): Denne tok seg godt ut ved 85x. Et kompakt parallelogram av både sterkere og svakere stjerner med forskjellige farger. Er pen også når det ikke er så mørkt. Den sterkeste stjernen fremstod som tett dobbel ved denne forstørrelsen. M35 var som alltid vakker. Den tørre luften gjorde at den litt svakere populasjonen av hopens stjerner vistes godt. Lille, fjerne NGC 2158 rett ved fremstod som en tydelig kornete dott, men ikke av høy kontrast i kveld. 85x. NGC 2392, Eskimotåken, ved 85x var en rund skive nær en annen stjerne og hadde økende intensitet mot midten. Den hadde en grad av blinkekarakter: Fint sett i direktesyn, men i sidesyn økte den tilsynelatende styrken påfallende. Ved 250x ble den sentrale ringstrukturen sett. Seeingen var imidlertid vesentlig dårligere enn sist, da jeg kunne gå til 500x. Vi så på Oriontåken først med OIII-filter og så H-Beta filter. I OIII var kjernens strukturer kontrastrike, og de to vingene av støv kunne følges et godt stykke ut til hver side. I H-Beta ble tåken svak, men hadde merkbart forskjellige strukturer – Især en rett, lang front i tåkens vestkant. M43 vistes også bedre i H-Beta. I søkekikkerten var tåken vakkert arrangert med stjernene i sverdet. 120x. M97, Ugletåken i Ursa Major, var en stor, litt blass skive ved 120x med OIII-filter. Ujevnheter ble sett av begge – jeg kunne kjenne dem igjen som "øynene", men kontrast manglet definitivt sammenlignet med Arildsåsen. NGC 1514 befant seg i nærheten av Månen i kveld, men strølyset var ikke så ille som fryktet og den bød ikke på problemer filtrert ved 120x. Mindre enn Ugletåken, litt blass, men viste mørkere område nær sentralstjernen. Denne er flott når det er mørkt, og er en av mine favoritter. Enda en planetarisk tåke var bipolare NGC 2371 og -72 (hver pol har eget nummer). Disse er påfallende separerte, kompakte klumper. Især den vestre var liten og hadde høy overflateintensitet. Den ble nesten stellar i midten. Østre komponent var bredere. Imellom dem var det mørkt. 250x og OIII-filter. Hopen NGC 2301 i Monoceros var en stor lyssterk hop ved 85x. Med sine grener av lyse stjerner strakte den seg over en vesentlig del av feltet. I midten, som grenene går ut fra, var den rikest og hadde her også sine svakeste (dog klare) stjerner. Dette er en attraksjon i dette stjernebildet. Siste deep-sky objekt var M82 ved 250x. Det siste vi så på var månen (ved 188x). Her ble det klart at luften kokte en del, men terminatoren var velplassert nær midten. Det var påfallende kontrast mellom den veldig kraterrike søndre delen og den mer lavafylte nordre. Den mest utpregede strukturen i kveld var Rupes Recta – Straight Wall, som var nær terminatoren og viste en bredere skygge en det som ofte er normalt. Den gunstige fasevinkelen gjorde også ujevnheter i lavaslettene godt synlige. Fjellene i vestkanten av Platon kastet også fine skygger innover den flate kraterbunnen. Vallis Alpes ble sett blant noen fjellformasjoner (rimelig ut fra navnet). Vi avsluttet antakelig rundt kl. 21.30, og gikk inn og spiste vafler og drakk te før vi pakket sammen!