onsdag 29. desember 2010

Obs. rapport, 28. desember 2010

Jeg og Sigmund dro til Arildsåsen med 22-tommeren. Det var sære forhold. En skybanke lå over byen mot vest, og det var vind med retning omtrent langs kanten av fronten, så den lå omtrent stille – Bare krøp sakte men sikkert nærmere oss. Lys fra byen ble reflektert fra banken og mot oss. Men en times tid var den langt nok unna til å utføre givende observasjoner på det meste av himmelen, og grensemagnituden var kanskje 5,5. Melkeveien var synlig, men ikke av god kontrast. Seeingen var dårlig. Temperaturen var -6 grader C og det blåste! Vi begynte kl. 19.40.

NGC 821, galakse i Aries: Ble observert ved 250x. Stjernene rundt var tykke pga. seeingen. Galaksen hadde en kjerne med høy overflatelysstyrke og var litt avlang, hadde ikke stor utstrekning. Seeingen var av den ordenen hvor diffuse objekter som galakser begynte å lide!

NGC 877, galakse i Aries: Var rett ved en stjerne av ca. 8. magnitude. Galaksen var diffus, avlang, samt tykkere og større enn forrige. Kanskje ujevn? Uten klart kjerneparti. Økte mot et bredt intensitetsplatå. Stod greit frem ved 250x. Forstørrelsen hjalp også på å redusere bakgrunnslyset i disse mindre enn gode forholdene.

NGC 870 og 871, galakser i Aries: Disse var rett ved 877, mot vest. Begge var mindre. NGC 871 var den største av de to, men hadde lavest overflatelysstyrke (dog ikke direkte lav). NGC 870 var veldig liten, men hadde høyere overflatelysstyrke i det som må ha vært en liten intens kjerne. 250x.

(Kommentar, 29.12.2010: NGC 870 er for svak til at jeg kan ha sett den i kveld – mag. 15.5. Selv om denne oppførte magnituden kan være feil, var det nok en utsmurt stjerne jeg så.)

NGC 972, galakse i Aries: Var tydelig avlang, nokså lyssterk. Kjernepartiet hadde ikke veldig høy intensitet, men var sterkere enn resten, og dessuten avlangt. 250x, og seeingen fortsatt ille – Men galaksen var likevel diffus i forhold til stjernene rundt :-)

NGC 2146, galakse i Camelopardalis: Denne hadde vi observert nylig ved en av våre andre turer hit, og slo meg som en av de mer interessante. Kontrasten var dårligere i kveld, men ved 250x var fortsatt en støvsky synlig i sidesyn nær kjernen, hvor den stod frem tydeligst. Med sidesyn og tid hadde galaksen betydelig utstrekning. På bilder sees at den korte støvskyen ikke er parallell med galaksens store akse, og dette kunne også sees visuelt. Et flott objekt under gode forhold.

NGC 3183, galakse i Draco: En galakse av moderat størrelse, tykt avlang uten tydelig kjerneparti. 250x.

Skybanken hadde nå drevet litt lenger innover på vesthimmelen.

Vi gikk kjapt innom M81 og 82 ved 120x for å gå innom minst ett høydepunkt. De måtte sees separat ved den forstørrelsen. Forholdene til tross – M82 var vakker, kontrastrik og med nesten skarpt definerte strukturer. Både de lyse samt svakere delene utover ble sett godt. M81 var kraftig, stor, men strukturløs.

PK 164+31.1 (Jones-Emberson 1), planetarisk tåke i Lynx: Denne hadde jeg ønsket å se lenge og nå hadde jeg endelig fått den på observasjonslisten. Merk at dette ikke er det samme som Jones 1, som er i Pegasus. J.-E.-1 befant seg i den beste delen av himmelen, og med OIII-filter ble den sett greit i sidesyn da den drev inn i feltet. Det var en stor, diffus, utblåst boble av lav overflatelysstyrke. Hadde et mørkegrått utseende. Sigmund så den også etter kort tid. Så vidt jeg kunne huske var den mindre enn Jones 1, og hadde litt mer smultringkarakter (men av lav kontrast). 120x.

NGC 188, åpen hop i Cepheus: Denne befinner seg under 5 grader syd for den nordlige himmelpolen. Skybanken med sitt reflekterte lys hadde sakte kommet nærmere og forholdene led. Hopen var ganske stor, og hadde i sidesyn mange, ytterst svake stjerner, foruten noen sterkere som kan ha vært overlagret. Ved bevegelse av feltet skilte hopen seg ut som en utstrakt sky av stjerner, men ikke tettpakket.

Trumpler 1, åpen hop i Cassiopeia: Nå hadde noen tynne skyer utenfor skyfronten kommet nær dette området. Tr 1 var likevel en attraktiv hop med 4 sterke stjerner på en linje (en var dobbel), omringet av noen svakere som gav den moderat rikdom, og den var godt adskilt fra bakgrunnen. De svakeste stod frem dårlig nå.

Vi gikk så kjapt innom et par åpne hoper, mens det enda var mulig. M103 i Cassiopeia var vakker med flere lyse stjerner, samt en oransje, og stod frem pent mot bakgrunnen. Sigmund gikk så inn i huset og varmet seg. M35 og NGC 2158 i Gemini var vakre sammen ved 85x, og svært forskjellige. M35 var stor, med lyse stjerner og "åpen" karakter. NGC 2158 var en veldig kornete, kompakt sky med flere oppløste stjerner. NGC 2392, Eskimotåken, var en veldig lyssterk rund skive ved 85x. Seeingen var veldig dårlig her nede mot øst, så det var ikke mye vits i å gå opp i forstørrelse på den.

Vi avsluttet rundt kl. 20.45.

søndag 26. desember 2010

Obs. rapport, 26. desember 2010

Observasjoner fra Arildsåsen med 18-tommer f/4.4. Det var bikkjekaldt, rundt -12 grader C. På veien til stedet viste bilens termometer ved ett tidspunkt -19 grader. Snø reduserte forholdenes kvalitet, men luften var ikke så aller verst og bedre enn fryktet med all snøen. Melkeveien var klar om ikke kontrastrik, og det var mye stjerner på himmelen. Dårlig seeing til å begynne med (kan også ha vært speiltermikk), bedret seg noe utover. Begynte kl. 18.15.

NGC 1023, galakse i Perseus: Dette er en av de sterkeste galaksene i Perseus. Var en utstrakt, avlang galakse med lyssterk, liten kjerne. I sidesyn strakte galaksen seg ut diffust til hver side. 95x forstørrelse.

IC 239, galakse i Andromeda: Ble skimtet som en svak dott nær noen stjerner. Under en grad vest for NGC 1023. IC 239 hadde litt for lav overflatelysstyrke for disse forholdene. 95x.

NGC 7419, åpen hop i Cepheus: Tettpakket, meget liten hop med nokså svake stjerner, en sterkere overlagret. 95x, 143x. Godt adskilt. Tommy telte 17 stk., kan ha inkludert noen av de sterkere rundt (?).

NGC 1184, galakse i Cepheus: En flat galakse, i likhet med 1023, men mye mindre og svakere (dog ikke svak som sådan). Hadde et lite kjerneparti. Fremstod tydelig. 143x. Ved 190x ble bildet forbedret. Hadde en avlangt lysere del nær midten.

NGC 1055 og M77, galakser i Cetus: Kontrasten var meget dårlig her nede på himmelen, og 1055 ble bare sett som en avlang lysning. Skuffende – Den skulle ellers ha fremstått med synlig støvbånd ihht. det jeg har hørt. M77 derimot var veldig intens i kjernen og i et lite sirkulært område rett rundt. Dette området virket ujevnt, med antydning til noe ringformet mørkere.

M33, galakse i Triangulum: Denne var sett litt bedre den 30. november (se rapport). Imidlertid var den diffuse spiralen synlig i sidesyn, og galaksen stor og tydelig. 95x

NGC 246, planetarisk tåke i Cetus: Denne var enda lavere på himmelen enn M77 (-12 grader dek) og var litt forbi kulminasjon. Men denne var interessant og givende å se! Ved 95x og med OIII-filter (som må ha hjulpet godt her nede) var den stor og ujevn, lysere i kanten. Noen overlagrede stjerner gav den et sært utseende. 143x og UHC-filter var også bra. Et høydepunkt grunnet sin størrelse, og fordi den ble sett så bra såpass lavt.

PK 103+0.1, planetarisk tåke i Cepheus: Denne ble sett ved 95x og m/OIII-filter som en grå flekk/skive, noe svak, men ikke vanskelig. Ved (antakelig) 190x og UHC-filter var den tydeligere, kanskje ujevn, men ikke definerbart. Liten, grå og rund.

IC 1454, planetarisk tåke i Cepheus: Synlig som en liten grå flekk ved 95x og m/OIII-filter. Ved 190x og UHC-filter var denne en klar rund skive, lett å se og med god overflatelysstyrke. Svak antydning til ringstruktur i sidesyn. Nær en ca. 7. mag stjerne.

NGC 2336, galakse i Camelopardalis: Ved 90x diffus og elliptisk med et diffust lysere kjerneparti. I midten av dette partiet var et relativt svakt (ikke helt) stellart punkt. Ved 143x og 190x var kontrasten bedre. Den lille kjernen var tydeligere Nokså god utstrekning på galaksen, ytterkantene led under forholdene.

Vi ble kalde, og jeg hadde brukt litt tid på å finne et par av objektene, så vi avsluttet med et par høydepunkter.

M81 og 82 i Ursa Major: Som alltid vakre sammen. De passet ved 95x inn i samme synsfelt, i hver sin ende. M81 hadde meget kraftig kjerne og stor utstrekning. I sidesyn "vokste" ytterkantene av dens elliptiske form og gav inntrykk av størrelsen. M82 var lang og smal, og synlig med stor kontrast mot bakgrunnen. Struktur tydelig ved denne forstørrelsen. De viste sammen vakker og interessant forskjell mellom sine former.

M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: Kontrastrik og lys "potet" av en tåke. Ujevn, med glatte sterkere og svakere deler.

Interessant nok gjorde M42 seg godt i 10x70 søkekikkerten idet den befant seg bak noen grener. De tynne grenene laget en fin bildekomposisjon av tåken og stjernene rundt. Oriontåken hadde stor synlig utstrekning.

Vi avsluttet kl. 20.10.

søndag 12. desember 2010

Test av platekameraet til Harald

Harald har et platekamera han var interessert i å prøve på astrofoto. Her en kveld så satte vi det på Henrietta og fotograferte i primærfokus. Merk at istedet for en chip på 5x5mm så har vi en film som måler 12 x 9,5 cm! Feltet blir mer enn 8 grader!

Vi ville se om vi fikk dette til, derfor valgte vi bare et objekt ukritisk, det ble Brumle 1. Hvis du prøver å finne M15, og så teller du feil når du skal telle stjerner fra firkanten i Pegasus, da kommer du til en åpen hop som ikke er merket på kartet. Klikk på bildet for å få opp bildet scannet med 300dpi, det er et negativ, derfor blir stjernene svarte prikker på en lys bunn.



  • Brumle1 sentrert rundt 22 37 +20 49
  • Tatt fra Byhaugen 2/12-2010 ca. 18:30 med Henrietta
  • Harald sitt platekamera
  • Primærfokus
  • Eksponering 1 min.



Søkekart laget med xephem. Brumle 1 er sånn omtrent inni den røde sirkelen.

torsdag 2. desember 2010

Obs. rapport, 30. november 2010

Sigmund og jeg dro til Arildsåsen igjen med 22-tommeren. Forholdene var til å begynne litt disige, som på den 26. nov. Men klarheten bedret seg over tid, og det gjorde seeingen også. Grensemagnituden var antakelig rundt 6, og det var i underkant av -9 grader C. Heldigvis var det nesten utelukkende vindstille. Galakser, bl. a. i Pisces og Pegasus, var kveldens hovedobjekter. Kvelden ble meget vellykket. Vi begynte ca. kl. 19.15.

Vi gikk kort innom M2 i Aquarius først, og Sigmund så på den mens jeg lette opp objekter på listen og kartet. Her nede i syd-vest var seeingen dårlig, og oppløsningen ikke så bra som den ofte er på dette objektet. Vi gikk raskt videre.

NGC 7457, galakse i Pegasus: Åpenbar ved 120x forstørrelse, konsentrert kjerneområde, avlang halo i sidesyn. Dis reduserte kontrast. Ved 188x ble kontrasten bedre, delen vi så hadde høy overflatelysstyrke og økte mot en liten ikke-stellar kjerne. Antydning til å slutte bråere mot syd enn nord.

NGC 7217, galakse i Pegasus: Også en lyssterk galakse, rundere i form. Diffus halo utover. Økte også mot en liten kjerne. Høy overflatelysstyrke som forrige, kanskje litt mer. 120x, 188x.

NGC 7817, galakse i Pegasus: Hadde ved 120x mye mindre overflatelysstyrke enn de andre, dog ikke direkte lav. Var flat og lang, avtok mot ytterkantene. Ingen kjerne, men svakt økende intensitet mot et sentralt platå. Ved 188x med tid og sidesyn var kanskje en ytterst svak kjerne å se i midten. Fin grunnet avlang fasong.

NGC 7332 og 7339, galaksepar i Pegasus: Disse var et fint lite par! Var ganske nær hverandre, avstanden mellom dem under 1/3 av feltet ved 188x. Ikke så store, men begge var langstrakte og veldig flate. De hadde samtidig tydelig forskjellig karakter – 7332 hadde en lys liten nesten punktformig kjerne hvor overflatelysstyrken var høy. Den andre var svakere og uten kjerne, men hadde lignende størrelse. Vinkelen mellom de to galaksenes store akser var gjerne 70 grader. Fine og tydelige sammen, og et høydepunkt for kvelden.

NGC 7177, galakse i Pegasus: Denne var lenger mot vest og nærmere lyset fra byen, følgelig var kontrasten dårligere. Virket å ha en litt avlang halo. Kjernepartiet var kraftig, opp til et diffust ikke-punkt. 188x.

NGC 57, galakse i Pisces: Så et lite kjerneparti med høy overflatelysstyrke over sin utstrekning. Omtrent ingenting mer. En liten klump av nokså høy intensitet. 120x.

NGC 100, galakse i Pisces: Ikke planlagt, men så den på kartet et par grader unna og gikk innom den. Ved 120x dukket den opp som en blass, avlang lysning. Ved 250x ble kontrasten forbedret tydelig. Lav overflatelysstyrke, uten kjerne, men ble sett greit i sidesyn. Strakk seg kanskje 1/3 gjennom feltet ved denne forstørrelsen. Spesielt bikking gjorde den tydelig. Uten kjerne, direkte flat i form.

NGC 660, galakse i Pisces: Ved 120x ganske stor, heller blass og diffus. Ved 250x hadde den gradvis økende konsentrasjon uten sterkt kjerneparti. Tykt avlang. Virket asymmetrisk, mer av galaksen sett mot en side (i lengderetningen) enn den andre. Med tid og sidesyn ble en liten svak kjerne sett, samt vanskelig definerbare ujevnheter.

NGC 266, galakse på Pisces/Andromeda-grensen: Sett fint ved 120x, ikke stor, og gikk veldig diffust utover i bakgrunnen. Hadde en veldig liten kjerne med nokså høy overflatelysstyrke. Galaksen oval i form. Ved 250x syntes kjernen nesten å være stellar. Overflatelysstyrken falt veldig brått utenfor kjernen, og ble deretter mye mer gradvis redusert utover.

NGC 2715 og 2655 galakser i Camelopardalis: Litt om og men å lete her oppe på himmelen, men fant disse til slutt. De var ikke i samme felt, men nær på kartet. NGC 2715 var en stor, utblåst galakse med et tykt diffust kjerneparti som ikke endte opp i noen lys knute eller punkt. Avlang. 120x. Ved 188x strakk den seg kanskje opp til 1/3 av feltet. NGC 2655 vestover var langt mer kompakt, med mye høyere overflatelysstyrke i et intenst kjerneparti. Avrund og med halo, men med dominerende kjerne.

NGC 2146, galakse i Camelopardalis: Denne var stor og fin, og et av høydepunktene blant kveldens galakser. Avlang, ikke flat men heller tykk, hadde et lite kjerneparti av moderat intensitet. Var også strukturert – rett ved kjernen var en støvsky grei å se i sidesyn, og befant seg i den diffuse haloen. Strakk seg kanskje gjennom 1/5 til 1/4 av feltet ved 188x. God kontrast.

NGC 2146A, galakse i Camelopardalis: Rett i nærheten av forrige, og nær en stjerne, ble denne sett greit – var mye mindre, hadde lavere overflatelysstyrke og var diffus. En viss grad av konsentrasjon mot midten. 188x.

Merket meg kl. 21.00 at himmelen var blitt bedre.

NGC 1560, galakse i Camelopardalis: En stor, avlang og veldig diffus galakse med lav overflatelysstyrke. En tynn lysning på himmelen, og i sidesyn ved 120x hadde den stor utstrekning. Ingen kjerne, men med veldig gradvis økning fra endene, opp mot et platå. Sidekantene mer veldefinert enn "endestykkene". Hadde forgrunnsstjerner overlagret.

NGC 7640, galakse i Andromeda: Da ovennevnte galakse minnet om den, observerte vi også 7640 i Andromeda en stund. Også lang, diffus og tynn med god utstrekning i sidesyn. Hadde lav overflatelysstyrke over mye av seg, men hadde høyere intensitet i kjernen. Viste også overlagrede stjerner. 188x.

NGC 7789, Caroline Herschel's hop, åpen hop i Cassiopeia: Vi brøt opp "galaksemønsteret" med denne flotte hopen, ekstremt rik på svake stjerner. Hopen hadde god utstrekning ved 120x, ganske godt adskilt. Økte opp fra bakgrunnen mot et varierende tetthetsplatå av stjerner. Hadde åpne rom. Masse, masse svake punkter. 120x. Velkjent objekt med god grunn, men stiller krav til himmelen.

M37, åpen hop i Auriga: Denne er vi vant til å tenke på som rik, og vi gikk rett til denne fra 7789 til sammenligning. M37 var en direkte grov ansamling stjerner sammenlignet med Herschels hop! Mange vesentlig sterkere enkeltstjerner, men ved samme forstørrelse var det mer rom mellom dem (stjernene) i sistnevnte hop. Likevel flott selvsagt. 120x, 85x. Hadde også noen spredte stjerner rundt kjernen.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Denne ble beskrevet i forrige rapport. Da den var så flott, ønsket vi å se den igjen i kveld. 120x og 188x med OIII-filter. Best ved 188x, og gjerne noe bedre kontrast i kveld (subjektivt inntrykk). Mye struktur, ganske stor og kontrastrik.

NGC 1156, galakse i Aries: Var tykt avlang, diffus og hadde ikke kjerne. Hadde dog respektabel overflatelysstyrke. Intensiteten økte svakt mot sentrum. 188x.

M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: Var stor og kontrastrik, med høy overflatelysstyrke over mye av sin utstrekning. Var ujevn, og hadde nær endekantene noe som så ut som brede, diffuse, krummede hakk som gikk inn. Flott ved 120x.

M33, galakse i Triangulum: Så denne også på den 26., men nå var forholdene bedre og dermed også kontrasten. Et høydepunkt. Svær i feltet ved 120x, og ved å sveipe over med øyet var mange store diffuse klumper å se. Helt greit observert spiralstruktur, som var diffus og formet som en veldig utstrukket "S". Dette var imponerende å se. Kjernen hadde høyere intensitet. Det var glød i himmelbakgrunnen og dette må ha redusert kontrasten i forhold til virkelig mørke forhold – Men det var bra nok til at galaksen og detaljer kom frem. Vi kunne konsentrere oss om klumpene, eller med rikelig sidesyn sveipe over den og ta inn spiralen som helhet. NGC 604 så ut til å være litt utenfor den synlige enden av en av armene.

NGC 2158, åpen hop i Gemini: Kveldens siste objekt. Dette er den NGC-hopen som ligger rett ved M35, og som faktisk er mye mer tettpakket med stjerner. Ved 188x kompakt, kornete, og de sterkeste enkeltstjernene var romlig fordelt langs kanter. Stjernene var mot en uoppløst bakgrunn. Meget rik, godt adskilt. Vi sveipet også over til kraftige M35, men forstørrelsen var litt for høy.