lørdag 27. november 2010

Obs. rapport, 26. november 2010

Sigmund og jeg tok 22-tommeren til Arildsåsen igjen. Det hadde gått en stund siden sist (hovedsakelig grunnet været) så det var fint å kunne ta en tur igjen. Det var kaldt; fra -9 til -10 grader, og delvis med bris! Vi fikk komme inn og varme oss i gårdseierens hus når vi ville og fikk kjeks og te – svært hyggelig og vennlig av ham. Forholdene i kveld var noe disige. Det var like fullt stor forskjell mellom Arildsåsen og forholdene hjemmefra, og himmelen var fylt med stjerner. Vi begynte rundt kl. 19.30, noe som gav oss god tid før månen begynte å krype opp i øst.

NGC 6811, åpen hop i Cygnus: Denne hadde vi kikket på i det siste noen ganger hjemmefra, og ønsket å se den under mørkere forhold. Ved 120x hadde den mye den samme karakteren som før – En attraktiv, utstrakt hop, uthult og med en god mengde stjerner av moderat styrke.

NGC 6819, åpen hop i Cygnus: Denne derimot viste fordel av de mørkere forholdene. De sterkeste stjernene i den ugjorde "shotglass"-fasongen beskrevet i rapporten for den 25. november. Men i tillegg til disse var en sky av mye svakere stjerner i og rundt den som ble sett i sidesyn. Flere av disse kom frem med tid og forbedret mørketilpasning. I rikelig sidesyn kunne sees at haloen økte i konsentrasjon opp mot sentrum ut fra den øvrige bakgrunnen. En virkelig rik kornete liten ansamling som også hadde sterkere stjerner – men litt krevende. 120x.

NGC 7044, åpen hop i Cygnus: Denne var sett først ved 120x som en tåkeflekk som veldig gradvis økte opp fra bakgrunnen. Den var kornete og rik i sidesyn. 188x hjalp vesentlig på oppløsningen av de enkeltstjernene vi kunne skille ut. En krevende, svak, men rik hop.

Stephans Quintet, galaksegruppering i Pegasus: Grunnet dis var kontrasten dårligere enn det beste vi hadde sett dem, men tid og sidesyn hjalp, og de ble til slutt alle spaltet. NGC 7320 ble sett som størst og var oval. 7317 var nær en stjerne som forstyrret, men kjernen i denne kom frem ganske raskt. Paret 7318a og b ble til slutt delt, og 7319 var i motsatte kant av 7317. 250x forstørrelse.

De neste objektene var en liten trio av galakser i Pisces. NGC 315 var den sterkeste av disse. Den var avrund og lyssterk, med høy overflateintensitet. Utstrekningen ikke så stor. NGC 311 en kort vei syd-vest hadde også høy overflatelysstyrke, men mindre utstrekning, og var flatere. Nord-øst for 315 var NGC 318, som var den svakeste. Hadde også en kjerne, men den var virkelig liten. Grei å se. Alle tre passet akkurat inn i samme synsfelt ved 188x, og var på linje. NGC 315 dominerte helt.

Fortsatt i Pisces, men i et annet område, var NGC 524, som var lyssterk. Den var kompakt, rund og med kjerne av høy overflatelysstyrke. I samme synsfelt ved 120x var NGC 532, som var merkbart flatere, med lavere overflatelysstyrke og uten tydelig kjerneparti. Litt mot vest igjen var NGC 518, som dannet omtrent en likesidet trekant med de øvrige, og var minst, svakest og fremstod med dårlig kontrast.

NGC 772, galakse i Aries: Igjen en lyssterk og fremtredende galakse, med kraftig kjerne og en halo rundt. Avrund. Rett ved var 770 som var mye mindre og hadde meget liten halo. 188x eller 250x.

NGC 1245, åpen hop i Perseus: Dette var en flott, rik åpen hop bestående av svake stjerner ved 120x. Fremtredende i feltet, uthult og ujevn. Moderat utstrekning i feltet, men ikke liten. Noe gradvis avtakende rand, men dog godt adskilt. Kontrasten på den var god og stjernene var der umiddelbart – på denne var det virkelig forskjell mellom hagen og Arildsåsen.

Så, fra kl 20.25 til 20.50 var jeg inne i huset og fikk varmen tilbake, samt te og kjeks. Sigmund hadde gått inn før meg.

Ute igjen, var NGC 1528 i Perseus neste objekt. Mye observert både hjemmefra og på Byhaugen, ville vi se hvordan den tok seg ut her. Hopen var med sin bredde av stjernestyrker meget fin, og gav inntrykk av større rikdom og synlig utstrekning. Dens noe svakere stjerner ble sett med bedre kontrast, og de ytre delene var fremtredende i feltet. En stor hop som med ytterkantene var juletreformet. 85x.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Ved 250x og med OIII-filter var dette en klar, grå, rund skive av høy kontrast. En strukturert tåke med en ujevn overflate, noe av samme sjanger som Ugletåken M97. Randen var litt sterkere på en side av skiven.

NGC 1514, planetarisk tåke i Taurus: Ved 120x OIII-filter var denne stor og utblåst og med ganske god kontrast. Svakt grønn-blå. Tydelig ujevn og med lyssterk sentralstjerne. Ved 188x ble den vesentlig bedre. Et strukturert objekt med tydelig mørkere tåke rundt stjernen, og lysere klumpete rand utenfor der igjen. To klumper var på motstående sider av stjernen. De ytterste, diffuse delene kom godt frem i sidesyn. Et høydepunkt.

M76, "Den lille dumbjellen", planetarisk tåke i Perseus: Ved 250x med OIII-filter var denne virkelig flott! To bipolare fortetninger hadde høy overflatelysstyrke og synlig tåke imellom. Men i tillegg var to utstrakte armer av materie å se utenfor, som strakte seg rundt. Den ene av disse var lettere å se. Det minnet om en svært tydelig spiralgalakse med to kjerner – evt. et kolliderende galaksepar.

Dernest observerte vi en liten gruppe av galakser i Aries: NGC 678 og 680 var begge synlige i samme synsfelt ved 188x. NGC 680 var rundest og hadde klarest, nesten stellar kjerne. Den hadde liten halo. NGC 678 var litt mer avrund, med mindre intens kjerne, men hadde lignende utstrekning og størrelse. NGC 691 mot syd var blassere, hadde lavere overflatelysstyrke og litt større utstrekning. Var rett ved en dobbeltstjerne. Nord-øst igjen var NGC 694, mindre og svakere enn den forrige. En liten galakse uten kjerneparti, men sett greit med litt sidesyn. Videre nord var NGC 697, som hadde større utstrekning igjen og var avlang i forhold til de andre. Hadde gradvis økning mot et bredt platå, men uten kjerne. Lengst nord var NGC 695, som så vidt ble sett i samme synsfelt som 697 ved 188x. NGC 695 var mye mindre; bare en liten rund klump.

M33, galakse i Triangulum: Forholdene var ikke optimale i kveld for denne galaksen, men gode nok til å se spiralen og å fastslå retningen til armene greit. Armene bar preg av å være ujevne, veldig diffuse skyer. De forsvant ut i en litt for lys, disig bakgrunn. Emisjonståken NGC 604 i en ende var intens og fremtredende. 120x.

Vi avsluttet med M82 i Ursa Major og M35 i Gemini. M82 viste ved 250x sin sedvanlige strurktur av høy kontrast. M35 var ved lavere forstørrelse rik og kraftig, men lys fra månen var nå begynt å påvirke denne delen av himmelen.

Klokka var ved dette tidspunktet 21.50.

torsdag 25. november 2010

Obs. rapport, 25. november 2010

Observasjoner ble gjort hjemme med 22-tommeren. Tilstandene i alle fall en del av kvelden var ikke så verst, med en grensemagnitude litt forbi 5. Seeingen høyt på himmelen var moderat, og dårlig lenger nede hvor Jupiter var. Det var kaldt; det varierte fra -6 til nesten -9 grader C. Til stede: Eric Jensen og Sigmund Skjelnes. Observasjonene begynte ca. kl. 18.30.

NGC 6934 i Delphinus: Denne var på vei ned mot vest og kontrasten var ikke optimal. Likevel – Denne litt diffuse kulehopen stod tydelig frem og var kornete. Et par sterkere stjerner skilte seg ut. Liten. 188x forstørrelse. Dette var nok sesongens siste observasjoner av dette objektet.

M15, kulehop i Pegasus: M15 var en kulehop av et litt annet kaliber enn ovennevnte. Utførlig beskrevet ellers, og svært flott. Man skal ikke klage for mye på observasjonsforholdene hjemmefra når slike syn kan sees. 188x.

M2, kulehop i Aquarius: Denne har et vesensforskjellig utseende enn M15, mye glattere og mer gradvis profil opp mot kjernen, som er bred. Stjernene var forholdsvis svake, men de var godt oppløst og det var svært tett med dem. Meget flott tross heller lav beliggenhet over horisonten. 188x.

Sigmund var nå ankommet, og etter å ha sett på M2 sammen gikk vi kort tilbake til M15.

NGC 6811, åpen hop i Cygnus: Denne utstrakte og uthulte, men dog pene og fremtredende hopen var rik på stjerner av moderat styrke. 85x, 120x. Noen av enkeltstjernene dukket kanskje bedre frem ved 120x, men tok seg muligens bedre ut i feltet ved 85x.

NGC 6866, åpen hop i Cygnus: Lenger østover – Denne hopen hadde sterkere stjerner og dessuten større bredde av stjernestyrker over et mindre område enn forrige. En fremtredende liten ansamling. Tok seg godt ut ved 120x.

NGC 6819, åpen hop i Cygnus: Denne er syd for 6811. NGC 6819 er den svakeste av de tre, men også den mest tettpakkede (hvorvidt den i absolutt stjerneantall er rikest er vanskelig å si). Denne krever mest tid og sidesyn ved okularet for å sees optimalt, men er da den fineste av disse hopene. Er formet som et "shotglass", som var Sigmunds passende forslag til beskrivelse av den. 120x og 188x; sistnevnte forstørrelse var best.

De tre hopene ovenfor er foreløpig mine favoritter i Cygnus – M39 blir eksempelvis for stor for teleskopet.

M34, åpen hop i Perseus: Denne hadde ved 85x lyssterke stjerner, især i det sentrale området hvor mange av dem kom frem i par. De ytre delene var tynt fordelt og hopen stor.

NGC 7662, "Blue Snowball", planetarisk tåke i Andromeda: Denne var klar og intens, og ved 188x ble det sentrale hesteskoformede område sett. Seeingen var ikke så bra imidlertid, og tåken var mer utsmurt enn jeg ofte hadde sett den.

Vi gikk så inn og tok te- og bollepause fra kl. 19.30 til 20.00!

NGC 1528, åpen hop i Perseus: Denne gjengangeren i Perseus skuffet heller ikke i kveld – Mange stjerner av varierende styrke, og buer og åpne rom over et større område i feltet. 85x.

Vi gikk antakelig ved dette tidspunktet innom Dobbelthopen, som var i det samme generelle området av himmelen. Vi merket oss 4 til 5 utpreget oransje stjerner rundt og mellom de to hopene.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Ble sett ved 188x og med OIII-filter. En klart strukturert og ujevn tåke med klumper langs et buesegment. Viser storartet kontrast når det virkelig er mørkt.

NGC 7235, åpen hop i Cepheus: Denne var liten og klart adskilt i feltet, men ikke rik. Anslagsvis ca. et dusin klare stjerner over et lite ruglete område. En stjerne skilte seg ut som sterkere. 85x.

NGC 7380, åpen hop i Cepheus: Nokså dårlig adskilt, men skilte seg ut som en lokal opphopning av stjerner især når kikkerten ble beveget. Uthult, noe formet som en lite definert hestesko. Muligens 20 stjerner, avhengig av hvilke som skal inkluderes. Et ikke ufint syn, men heller ikke imponerende. 85x.

M38, åpen hop i Auriga: Denne var en rik, pen og nokså stor uthult hop uten sterke stjerner som skilte seg ut. Mange stjerner av lignende styrke var å se. 85x.

NGC 1907, åpen hop i Auriga: Rett i nærheten av M38 var denne lille klumpen som ble godt oppløst i enkeltstjerner ved 188x. Noen stjerner konsentrert i et lite område som skiller seg meget godt ut, men ikke veldig rik i absolutt forstand.

M52, åpen hop i Cassiopeia: Mange klare stjerner over et avlangt område ble sett i denne vakre, rike og godt adskilte hopen. Foruten disse var også mange svake stjerner spredt utover som kom best frem i sidesyn. 120x.

NGC 457, åpen hop i Cassiopeia: Det siste objektet for kvelden; denne hadde mange sterke, og i tillegg svakere stjerner, analogt til M52. Den romlige fordelingen var imidlertid annerledes, da de sterkeste hovedsakelig var langs en ujevn linje langs hopens store akse. I tillegg var den meget sterke utpregede enkeltstjernen i en ende. Rik og vakker. 120x.

Avsluttet etter kl. 21.00. Temperaturen var da ned mot -9 grader. Det var heldigvis vindstille!

onsdag 24. november 2010

Obs. rapport, 24. november 2010

Vi var på Byhaugen på et av våre vanlige onsdagsmøter. Forhold: Avtakende, svulstig måne i øst. Noen steder tynne slørskyer, men andre steder ikke så aller verst. Dårlig seeing. Kaldt, -4 grader målt i observatoriet, andre ymtet om -6 grader.

Til stede: Eric, Per, Sigmund, Thorbjørn, Hans, Tommy samt en venn,

Bjarte og et par besøkende.

Objekter sett i Annie (28mm Williams brukt utelukkende):

NGC 6811 i Cygnus: Denne hopen var utstrakt og hadde svake stjerner, men ganske mange. Uthult, og fin, men ville hatt fordel av mørkere himmel.

NGC 6866 i Cygnus: Denne hadde sterkere stjerner og var mer kompakt enn 6811.

NGC 6819 i Cygnus: Dette var den minste og svakeste, men også mest konsentrerte, av denne trioen av hoper. En knute av svake stjerner som var best i sidesyn. Rikt utseende med tid.

M45 i Taurus (i søkekikkert): Vakker og lyssterk som alltid.

NGC 1528 i Perseus: Kanskje den nest fineste hopen i dette stjernebildet etter Dobbelthopen(e). Buer av klare stjerner og åpne rom karakteriserer denne utstrakte og ganske rike ansamlingen.

NGC 1245 i Perseus (skimtet): Ytterst marginal i kveld, en svak glød i sidesyn ved gjeldende forhold. Fin når det er mørk; inneholder mange meget svake stjerner.

M34 i Perseus: Dette var en kraftig hop med lyse stjerner. Utstrakt, men har et mer konsentrert senterparti enn ytterkantene. Flere par av stjerner i den.

M52 i Cassiopeia: Rik på både klare stjerner og svake som kom frem i sidesyn.

Dobbelthopen i Perseus: Denne gikk vi til ettersom himmelen var lys og det ikke var så fryktelig mye annet jeg kom på i farten. Den skuffer aldri!

Parallelt så folk på dobbeltstjernen Krüger 60 og prøvde å spalte den i 14-tommeren. Per hadde logget den med en gitt orientering for rundt 14-15 år siden. I løpet av denne tiden vil dette paret som går i bane rundt hverandre ha rotert merkbart. I korte øyeblikk klarte noen å spalte den såvidt, men ingen presis logging av orienteringen ble utført. Seeingen var for dårlig.

Vi gikk inn og ut av huset i løpet av kvelden og holdt varmen.

Foreningens 10-tommers ekvatorialmonterte Newton var også satt opp ute og pekte på månen. En koselig, men litt kjølig uforpliktende observasjonssesjon på et av møtene til SAF.

torsdag 18. november 2010

Obs. rapport, 16. november 2010

Observasjoner hjemmfra med 22-tommer f/4.1. Det var "svulstig", voksende måne, men luften var tørr og kontrasten var overraskende bra, med grensemagnitude nær 5. Seeingen var laber. Temperaturen var ved ett tidspunkt 3,5 grader C, og det var bris. Observasjonene kan ha begynt rundt kl. 20.00, men observasjoner ble gjort til og fra grunnet vekslende skydekke. Til slutt forsvant skyene helt.

Et av hovedmålene var å observere månen. Terminatoren var velplassert i et strukturert område. Rupes Recta (Straight Wall) ble sett som et tynt "hår". Clavius viste kontrastrike lys og skyggeområder med varierende kraterstørrelser innenfor. Den lange, flate Vallis Alpes ble sett. Isolerte fjellkjeder var å se mange steder. Det nordre området nær terminatoren hadde store lavasletter. Lenger syd var ekstremt kraterrike områder. Påfallende var tre parallelle "kloremerker" som gikk gjennom et ujevnt område nær terminatoren. Bare opp til 188x forstørrelse ble brukt. Jeg skulle ha hatt et nøytralt månefilter!

Ellers ble diverse deep-sky-objekter sett etterpå. NGC 7008 i Cygnus er en planetarisk tåke som ble sett med overraskende god kontrast, og hadde ved 188x to klumper forbundet med et krummet diffust område. Den ene klumpen var kompakt, lys og i sidesyn todelt. Blinketåken NGC 6826 var en lyssterk, mye jevnere skive. Den tålte høy forstørrelse. Ved 400x var den stor og fortsatt sterk. Skyer kom en kort stund.

Deretter gikk jeg innom tre av mine favoritthoper i Cygnus: NGC 6866, 6811 og 6819. NGC 6866 hadde sterkest enkeltstjerner og det groveste utseendet. Den dekket synlig kanskje 1/4 eller 1/5 av feltet, men skilte seg mest ut på vestsiden, hvor det var to parallelle buer bestående av hopens sterkeste stjerner. NGC 6811 var den største, og var rik på svakere stjerner som dog fremstod med god kontrast. NGC 6819 var liten med ganske svake stjerner; her hjelper apertur. Men med tid ble en god del stjerner sett i denne ganske rike hopen. De ble sett ved 85x og 120x. På de to største var 85x best.

Så de tre Messier-hopene i Auriga: M36 var ved 85x var lyssterk, med kraftige enkeltstjerner. Den var godt adskilt, med en viss grad av sentral konsentrasjon. Nokså rik, men litt grov i strukturen. M38 er etter min mening finere, med en rikere fordeling av svakere stjerner hovedsakelig rundt en kantete rand. M37 var meget rik, med en jevnt økende sentral konsentrasjon. Hadde et visst spekter av stjerner, men ganske mange av lignende styrke. Tettpakket med klare stjerner. 85x.

M52 i Cassiopeia hadde foruten mange tydelige stjerner fordelt over et avlangt område, samt en lyssterk stjerne utenfor dette området, flere svakere stjerner som ble skimtet i sidesyn. Den ville vært rik selv bare med de sterke stjernene, men de svake bidrar ytterligere. Den sterke stjernen så ut til å ligge i syd-vest-kanten. 85x?

NGC 1778, en åpen hop i Auriga, var en ikke lyssvak, men litt grov åpen hop fordelt over et avlangt område. Lengde til bredde forhold på ca. 3. Hopens lysstyrke skyldes i hovedsak bidraget fra de 5 sterkeste stjernene; 2 av disse utgjorde en dobbel. I alt ble en 15 til 17 stjerner telt. Greit adskilt, men hadde mye åpent rom i seg.

NGC 1545 i Perseus var en grov, nokså dårlig adskilt hop med noen kraftigere stjerner som skilte seg ut. Utover dette var vesentlig svakere stjerner spredt utover ca. 1/3 av feltet ved 85x.

NGC 1528 rett nordafor derimot var direkte fin (og bør huskes som en av de fine i Perseus). Det er en utstrakt, godt adskilt hop med flere åpne rom og rik på stjerner av forskjellige lysstyrker. Dekket kanskje 1/3 av feltet ved 85x. Var synlig som en flekk i søkekikkerten.

NGC 1245 i Perseus var en rik hop, men mye svakere. Den hadde mange svake og meget svake stjerner som kom frem i sidesyn, og flere kom frem med tid. 188x forstørrelse løste den ganske godt opp (mye bedre enn 85x), men hopen er egnet for mørk og månefri himmel. Uthult from, kompakt i forhold til forrige hop.

NGC 637, åpen hop i Cassiopeia: Dette var en liten og godt adskilt hop med to karakteristiske populasjoner - én bestående av 6 sterkere og utpregede stjerner, og én vesentlig svakere. Til sammen ble ca. 15 stjerner telt. Ikke rik, men skilte seg ut i feltet. 85x, 120x?

M34, åpen hop i Perseus: Dette var en lyssterk, litt grov fordeling av sterke enkeltstjerner. Ikke tettpakket. Størrelsen til hopen begynte å utfordre teleskopets maksimale synsfelt, men akkurat nok felt rundt den passet inn til at den skilte seg fra bakgrunnen. Spredt, antydning til sentral konsentrasjon, men hadde i midten også mye åpent rom. Et pent skue av klare stjerner. 85x.

Siste objekt var Pleiadene, M45, i 10x70 søkekikkerten. Var et rikt, vakkert skue av varierende stjernestyrker. Et instrument viser mange stjerner utover dem sett med det blotte øye! Dekket 1/3 av feltet i søkeren. Hadde rotete fasong.

Avsluttet før kl. 22.30.

onsdag 3. november 2010

Obs. rapport, 01. november 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommeren. Seeingen var nokså dårlig. Grensemagnituden rundt 5. Observasjonene begynte ca. kl 19.10.

NGC 6934, kulehop i Delphinus: Denne lille kulehopen var løst opp i noen svake stjerner som viste seg med sidesyn og tid. Kjernepartiet var bredt og hadde ganske høy overflatelysstyrke. Finere enn f.eks. NGC 7006 i samme stjernebilde. 188x.

NGC 6885, åpen hop i Vulpecula: En 6. magnitude stjerne var i kanten av denne spredte, litt uthulte hopen som hadde moderat rikdom. Ved 85x var den greit adskilt i feltet, især når den ble sveipet over. ~1/3 Ved nordenden var den rikest og hadde her de svakeste stjernene. Totalt sett en lyssterk hop. Det viste seg ved referanse til kartet at den rikeste delen av hopen, mot nord, har eget katalognummer – Collinder 416.

NGC 6940, åpen hop i Vulpecula: En hyggelig overraskelse. En utstrakt åpen hop, 85x i Nagleren gir akkurat nok synsfelt til at den passer inn sammen med en del omkringliggende felt. Hopen er rik på svake og ganske svake stjerner, og er godt adskilt. Hadde ujevnt økende konsentrasjon mot sentrum. Stjernene var ikke tettpakket, men den totale mengden over utstrekningen var stor og gav et pent utseende.

NGC 6743, åpen hop i Lyra: En marginal oppkonsentrering av bakgrunnsstjerner omkring en lyssterk stjerne. Fattig, ganske dårlig adskilt. Det mest utpregede var 4 stjerner som sammen dannet en bred kile vest-nord-vest for den lyse stjernen. 188x. Var usikker på om mer ville vist seg under mørkere himmel, men konsultasjon av bilde i ettertid viste ikke mer.

NGC 189, åpen hop i Cassiopeia: Greit adskilt, men noe lyssvak ansamling av ca. 20 stjerner. Ingen konsentrasjon mot midten. Liten utstrekning. 120x.

NGC 225, åpen hop i Cassiopeia: Denne hadde mye større utstrekning og vesentlig kraftigere stjerner, men også her ble rundt 20 telt. Hopen var således grovere og løsere. 85x. Irregulær form. Slørskyer hadde dannet seg, og kontrasten var dårlig.

St 24, åpen hop i Cassiopeia: Mot vest var denne marginale fortetningen av stjerner over et lite område. Forskjellige stjernestyrker. Det mest utpregede var en liten klump av 4 svake stjerner mot nord-enden. Kunne sees som hop, men ikke bra adskilt.

Etter å ha vært inne en stund fortsatte observasjonene – slørskyene var nå forsvunnet.

NGC 1245, åpen hop i Perseus: Denne var lyssvak for forholdene, men i sidesyn var mange svake enkeltsjerner sett, og den var tydelig en rik hop som ikke fremstod med høy kontrast i kveld. Noen virkelig svake stjerner kom og gikk. 120x og 188x ble brukt. Sistnevnte forstørrelse gav best kontrast og gjorde den til et givende syn. En uthult hop.

M76, planetarisk tåke i Perseus: Ved 188x og med OIII-filter var den et tydelig og kontrastrikt objekt bestående av to tåkeklumper av høy overflatelysstyrke (den østre var sterkest), og med svakere tåke mellom. Disse stod ikke sentrert på forbindelseslinjen mellom dem, men var forskjøvet slik at tåken som helhet var svakt S-formet, eller minnet om en stavspiral. En svak hale av tåke som går rundt de sterkere delene ble ikke sett i kveld, men sees under mørke forhold.

Jupiter ble kort kikket på, men dette ble gitt opp grunnet seeingen i den delen av himmelen.

NGC 7789, åpen hop i Cassiopeia: Kontrasten gjorde objektet dårligere enn den kan være, men med tid og sidesyn ble flere og flere svake stjerner sett. Den var et fint skue. 120x.