onsdag 13. oktober 2010

Obs. rapport, 12. oktober 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Forholdene var gode til å være fra hagen. Eta Ursa Minoris (mag. 5) ble sett, og høyere på himmelen var forholdene litt bedre. Melkeveien ble sett med lav kontrast over en del av himmelen; kunne skimte den mørke, avlange skyen bak Deneb som deler Melkeveien på skrå. Begynte ca. kl. 20.40.

NGC 6891, planetarisk tåke i Delphinus: Ble funnet ved 85x som en uskarp "stjerne", tilsynelatende med sentralstjerne. Ved 250x med UHC-filter hadde den forholdsvis liten utstrekning, var en avrund skive med diffuse kanter og konsentrasjon mot midten. Hadde et avlangt, lyssterkere område innenfor.

NGC 6905, "Blue Flash", planetarisk tåke i Delphinus: Nær grensen til Sagitta. Sett fint ved 85x som en grå, rund tåkedott av større utstrekning enn forrige. Ujevnhet ble skimtet ved denne forstørrelsen. Var rett ved noen stjerner av varierende styrke. Ved 188x med UHC-filter var den en fin, strukturert tåke. Hadde to motstående halvsirkler av lokalt høyere overflatelysstyrke. Hver av disse hadde på sin side økende intensitet mot midtparten. Fin også ved 250x, som hjalp litt på den visuelle oppløsningen. Hadde antydningsvis en rugbyball-fasong.

NGC 6886, planetarisk tåke i Sagitta: En meget liten planetarisk tåke som bare ble funnet ved 85x da jeg så rett på den. Høy overflatelysstyrke, en sentralstjerne med en liten halo rundt. Ved 250x ble den greiere å se som skive. Var grå-blå og økte i intensitet mot sentrum.

NGC 6765, planetarisk tåke i Lyra: Denne var svakere, og ble ikke sett ved 85x. Den dukket opp filtrert ved 188x. Den ble observert ved 250x og var avlang og liten. Den nordre enden av det avlange området hadde en lysere klump, den søndre var svakere og smalere. Vanskelig å se om det var noen tåkeskive rundt dette.

M56, kulehop i Lyra: Denne var fin og i sidesyn nokså godt oppløst. Hadde noen enkeltstjerner som var sterkere og skilte seg ut. Liten i utstrekning (i allefall den synlige), var bare et bredt område med masse svake stjerner. Fin og "sær" i feltet. 188x.

M39, åpen hop i Cygnus: Denne ble bare observert i 10x70 søkekikkerten, da den ikke passer inn i teleskopets synsfelt. Den var en fin utpreget gruppe, trekantet i form. Bestod av lyse enkeltstjerner, 3 av disse skilte seg ut som lysere enn de øvrige. Hverken uthult eller med sentral konsentrasjon. Skilte seg godt ut i feltet. 18 til 19 stjerner telt.

NGC 6811, åpen hop i Cygnus: 85x var perfekt for denne hopen. Utstrekning på kanskje 1/5 av feltet. Den var utstrakt og rik på stjerner av forskjellige styrker, men hadde ingen veldig sterke stjerner. En pen hop, en av de finere i Cygnus, med varierende tetthet langs en ujevn kant, uthult i sentrum. Var lokalt rikest mot nord-nord-øst. Godt adskilt fra resten av feltet feltet.

PK 86-8.1, planetarisk tåke i Cygnus: Måtte rote litt i feltet før jeg fant den ved 85x, grunnet veldig liten størrelse. Sett som uskarp relativt til omkringliggende stjerner. Overflatelysstyrken var høy. Ved 250x var den oppløst i en liten ujevn skive, økende konsentrasjon mot midten. Var ikke helt rund. Kan ha vært litt større enn NGC 6886 beskrevet ovenfor.

M15, kulehop i Pegasus: Seeingen var god, så ved 250x var den godt og vakkert oppløst! Med de ytterste stjernene inkludert, dekket den kanskje 60% av feltet. Den virkelig stjernerike delen var imidlertid mye mindre. Den gjorde seg både i direktesyn og sidesyn. I direktesyn var flere av de sterkeste enkeltstjernene å skille fra hverandre helt i midten. I sidesyn kom de svakere stjernene frem, og gav inntrykk av stor stjernerikdom. Ved 500x begynte definisjonen å lide, men hele feltet var fylt med stjerner.

NGC 7235, åpen hop i Cepheus: Ved 120x hadde den liten utstrekning. Ikke rik, men skilte seg greit ut. Telte ca. 16 stjerner. En sterkere stjerne var på syd-øst-siden, i tillegg var en oransje stjerne i nærheten av den. Grovt sett parallellogramformet, og hadde ingen konsentrasjon i noen bestemt retning.

IC 5217, planetarisk tåke i Lacerta: Nok en knøttliten tåke, lett å se bare den først ble funnet ved 120x. Ved 250x var den en diffus, gråblå, meget liten flekk med det som antakelig var en sentralstjerne. Høy overflatelysstyrke.

M71, kulehop i Sagitta: Bra oppløst; noen sterkere stjerner skilte seg ut. I sidesyn ble den tåkete bakgrunnen bedre oppløst. En pen stjernerik ansamling ved 188x. Sammenlignet med M56 i Lyra hadde M71 større synlig utstrekning (i alle fall denne kvelden) og sterkere enkeltstjerner. Var kantete i fasongen. En pen, stjernerik ansamling. I midten var en tett dobbelstjerne, i utkantene var en bredere dobbel.

NGC 637, åpen hop i Cassiopeia: En godt adskilt, liten hop med 5 lyssterke enkeltstjerner, én dobbel. I tillegg var noen svakere som buktet seg over dens utstrekning. Ikke veldig rik, men telte en 15-16 stjerner av varierende styrke godt konsentrert. 120x.

Siste objekt var Dobbelthopen, NGC 869 og 884, som alltid skiller seg ut med den store mengden sterke stjerner, og varierende farger.

Avsluttet kl. 22.35.

tirsdag 12. oktober 2010

Obs. rapport, 11. oktober 2010

Vi hadde en fin tur til Arildsåsen med Tommys 18-tommer f/4,4 dobson. Det var ganske mørke forhold, og tørrere luft enn sist. For en gangs skyld var også luften rolig her. Klar og fin Melkevei på himmelen. Over nordhorisonten var til dels mye nordlys. Et bredt, grønt bånd strakte seg langt – tidvis var noen sølyer også å se. Nordlyset reduserte seg etter hvert, og forstyrret ikke der vi så. Til stede: Tommy Jansen, Eric Jensen, Istvan Nagy og en fra Vitensenteret på Sandnes (sistnevnte var ikke med oss hele kvelden). Vi begynte ca. kl. 21.20.

I hovedsak så vi på lyssterke objekter.

Vi begynte på Slørtåken i Cygnus og sveipet frem og tilbake mellom østre og vestre komponent. Vestre del var tydelig, skarp, smal og var delt i to parallelle filamenter. Østre del var strukturert og rotete. Også en tredje separat del ble vist bra. Vi sammenlignet Lumicons OIII-filter med Televue sin og kom frem til at Lumicon gav mørkere himmelbakgrunn. 95x.

Komet 103P Hartley 2 var nå kommet nær stjernen Mirfak i Perseus, og syntes å ha blitt enda sterkere. Tydelig dott i søkekikkerten; stor og utblåst i teleskopet. Kometen hadde økende konsentrasjon mot en liten kjerne. Som på den 08. oktober var lysfordelingen asymmetrisk. 95x.

Vi valgte så å gå løs på 7 kulehoper etter hverandre da dette gav godt inntrykk av de forskjellige utseender de kan ha, samt at de i det hele tatt er imponerende syn under gode forhold.

M13 i Hercules var nokså høyt på himmelen, men på vei mot vest, så vi begynte her. Ved 95x var den kraftig og kontrastrik, med stor halo av svakere stjerner og en bred kjerne. Forstørrelsen ble økt til 155x. I kjerneområdet var flere sterke enkeltstjerner (til kulehop å være) som gjorde den godt oppløst i direktesyn. "Bakenfor" disse var en kornete tåke av svakere.

Vi holdt oss ved 155x gjennom resten av kulehopturneen.

M92 mot nord-øst hadde mindre halo, og mer en kompakt kjerne som hadde høyere intensitet og var løst opp i noen sterkere stjerner. Det totale inntrykket blekner litt i forhold til M13, men M92 er en flott kulehop. 155x.

M71 i Sagitta var en stjernerik klump av liten utstrekning og lavere intensitet, fortsatt godt oppløst i mange svakere stjerner mot en tåkete bakgrunn. Den hadde intet kjerneparti, men en gradvis økende konsentrasjon fra kanten mot et bredt platå. En attraktiv ansamling i et felt fylt med stjerner. Minnet om en svært rik, kompakt åpen hop. 155x.

M15 i Pegasus, hadde en utstrakt halo som økte opp mot en liten knute av en kjerne. Intensiteten økte ganske glatt, og hopen var ikke så ujevn som de andre. Stjernerik overalt; en lyssterk, vakker ansamling. 155x.

M2 i Aquarius hadde mindre halo (i rapport av 8. oktober beskrives utstrekningen som "lignende", men den var den kvelden blitt observert en god stund etter M15). M2 hadde svakere enkeltstjerner og mindre bratt økning mot en bredere kjerne. Oppløst i mange svake stjerner, men mer tåkete enn de andre Messier-kulehopene og virket således glattere. Likevel lyssterk og kontrastrik. Ikke høyt over horisonten, men nær kulminasjon. 155x.

NGC 7006 i Delphinus var en meget liten kulehop som riktignok fremstod tydelig, men bare med litt oppløsning ute i kanten. Jevnt økende konsentrasjon mot midten av en ellers tåkeaktig dott. 155x.

M56, kulehop i Lyra: Denne var ganske godt oppløst i en kornete ansamling av stjerner, og var uten kjerneparti. Av lav intensitet i forhold til mange Messier-hoper. Liten halo. 155x.

Vi tok så for oss noen andre objekter, og observerte Ringtåken i Lyra, som var i nærheten av M56. Den fremstod lyssterkt og med en bred, tydelig og ujevn ring ufiltrert ved 155x. Tåke av lavere intensitet var i sentrum.

Vi flyttet så ned til nærheten av huset igjen, da gårdseier skulle se til kyrne i fjøset og måtte ha på lys der en stund! Kikkerten kunne bæres i fullt oppsatt tilstand av 2 personer, med en tredje til å stabilisere.

M31, Andromeda-galaksen, var et flott syn i 10x70 søkekikkerten, og støvsky var antydet i den som et mer brått fall i lysstyrke langs en kant. I teleskopet var den svær og lyssterk, med to påfallende lange støvbånd. En lokal stjernesky ble også sett. Satellittgalaksen M32 var en intens liten kule, M110 stor og utblåst. 95x.

NGC 663, åpen hop i Cassiopeia: Vi stoppet på denne en stund mens vi så gjennom hva vi skulle gå til etterpå. 663 var rik og godt adskilt. Den hadde et rotete utseende som er vanskelig å beskrive. Et par doble stjerner skilte seg ut i den, samt et lokalt rikere område av svakere stjerner. 95x.

NGC 744, åpen hop i Perseus: Ved 95x en løs liten gruppering av stjerner, i overkant av et dusin stykker. Arrangert grovt sett rektangulært, med noen få stjerner innenfor. Tydelig nok som hop, men ikke rik.

Berkeley 94, åpen hop i Cepheus: En tydelig liten knute av klare stjerner, kanskje 9-10 stk. Ikke rik, men kompakt nok gruppert til at de skilte seg ut i feltet. Nær en gul-oransje stjerne.

King 9 og NGC 7245 i Lacerta: Disse lå tett ved hverandre. Disse var to små anrikninger i et stjernerikt felt. Kornete og grå ved 95x. Ved 155x var King 9 klart mest tåkete, med bare et fåtall stjerner oppløst. NGC 7245 hadde klarere stjerner og var bedre oppløst.

Vårt siste objekt for kvelden var kantspiralgalaksen NGC 891 i Andromeda. Kontrasten var god ved 155x, og galaksen var et givende syn. I sidesyn strakte den seg langt, med avtakende styrke ut i endene. Støvskyen ble sett fint i de sentrale områdene og kunne følges et stykke. Sidesyn gav best kontrast, da overflatelysstyrken var moderat til lav.

Vi avsluttet før kl. 23.30.

Tillegg: Glemte å nevne at Jupiter faktisk var det siste som ble observert. Den røde flekken var rett i midten av det svake søndre båndet. Mange delinger, ujevnheter og svakere bånd ble sett. Jupiter var flott i den rolige luften.

lørdag 9. oktober 2010

Obs. rapport, 08. oktober 2010

På Arildsåsen med 22-tommeren. Sigmund og jeg var der først, Per kom kanskje 40 minutter senere. Melkeveien høyt på himmelen var kontrastrik, og forholdene lenger nede mot horisonten dårligere. Rimelig å anta at grensemag. var rundt 6. Seeingen var ofte dårlig, men temperaturen behagelig. Observasjonene begynte rett etter kl. 21.00.

Vi begynte på kometen 103P Hartley 2, som nå så vesentlig bedre ut. Vi hadde tidligere ikke sett den fra et mørkt sted, pluss at den kan ha vokst litt. Mørk himmel hadde nok mest å si. Dette er en av de finere sammenlignet med visse vi har sett - Kometen hadde en stor diffus halo som forsvant ut i bakgrunnen. Intensiteten økte inn mot kjerneområdet, den var synlig med ganske høy kontrast. Kjernen kondenserte til en liten utsmurt (ikke stellar) knute. Lysprofilen var asymmetrisk, og vi kunne fastslå halens retning i den forstand at det var "mer komet" å se på en side av kjernen enn den andre. Videre var lysprofilen på den sterkere siden vifteformet. Utover dette kunne vi ikke se halen direkte, da kometen som helhet bare var avrund. På den andre siden sluttet haloen mer brått. Vi kikket på objektet to ganger – En gang før Per kom, og så etter. Den var klart best ved sistnevnte anledning, da vi hadde fått mer nattesyn og himmelen kan ha blitt mørkere. 85x og 120x forstørrelse brukt.

NGC 6503, galakse i Draco: Ved 120x var dette en litt tykk, lyssterk kantgalakse med jevnt over høy overflatelysstyrke. Ingen kjerne var å se. Overflatelysstyrken økte fra de diffuse endene opp mot et ganske jevnt intensitetsplatå. Sluttet mest brått langs sin nordre kant. Ved 188x var meget svake variasjoner å se i den. Et eller annet sted nær midten så den lyseste klumpen ut til å ligge, men var ikke utpreget. Et takknemlig objekt som galakse da den står ut bra fra bakgrunnen.

NGC 5907, galakse i Draco: En lang, meget tynn kantspiral! Ved 120x hadde den ujevn intensitet, med antydning til støvsky nærmest en av sidekantene. Kjernen stakk ut mest fra en side. Kontrasten kunne vært bedre her – Vi så svakt i retning nord-vest, mot byen. 250x var kanskje litt i meste laget, støvskyen kom og gikk. Galaksen strakk seg gjennom det meste av feltet.

NGC 5866 (M102), galakse i Draco: Ved 120x hadde denne galaksen høy overflatelysstyrke og kraftig, bred utbulning om kjernen. Den minner om en flygende tallerken fra en 50-talls sci-fi-film! Gikk til 250x for å se det sentrale støvbåndet midt i kjernen. Dette så undertegnede bare tidvis, med passe mengde sidesyn. Seeingen var hovedproblemet, da støvbåndsegmentet i midten er smalt og lite. Så det bedre fra Østerrike under bedre seeing og med 4,5 tommer mindre lysåpning!

IC 1310 (Berkeley 50), åpen hop i Cygnus: Denne var ved 120x en liten, kondensert knute av stjerner i et ellers veldig stjernerikt felt. Økende konsentrasjon mot midten. Ved 250x var den i absolutt antall ikke så stjernerik, men de var veldig konsentrerte, så den skilte seg ut. En stjerne i midten var sterkere. I sidesyn gav den inntrykk av å ha en meget liten halo.

Per ankom da vi gikk til neste objekt.

NGC 6857, emisjonståke i Cygnus: Funnet som et lite, diffust glødende område med noen stjerner ved 120x. 188x og med UHC-filter økte kontrasten og objektets definisjon betraktelig. Det var kantete, avlangt og ujevnt med høy overflatelysstyrke.

NGC 7044, åpen hop i Cygnus: Denne var flott. Den var en lyssvak (mht. "overflate"-lysstyrke), men utstrakt og meget stjernerik åpen hop med halo av avtakende tetthet. Den var bredt konsentrert mot sentrum, mot et platå av et mylder av svake til meget svake stjerner. Minnet om en kulehop uten kjerneparti. Sidesyn gav god utstrekning på haloen. Krever mørk himmel. 120x, 188x. God oppløsning ved 188x, med ujevnheter i tettheten.

NGC 7026, planetarisk tåke i Cygnus: Denne var liten, med høy overflatelysstyrke i kjerneområdet. Gikk rett til 250x. Den hadde svake, diffuse utstikkere som kom best frem filtrert. Det lyse området hadde bipolaritet, men led under seeingen.

Vi besøkte så kometen for andre gang denne kvelden; se beskrivelse ovenfor.

NGC 7354, planetarisk tåke i Cepheus: Ved 120x fremstod den som en tydelig liten, sirkulær grå-blå skive. Svak ujevnhet var å se ved denne forstørrelsen. Ved 250x kom detaljene bedre frem med litt tid. Det ble etterhvert klart at den var mørkest i midten med en bred, diffus ring av lav kontrast rundt. Kontrasten ble bedret med UHC-filter.

IC 10, galakse i Cassiopeia: Dette var en veldig blass, helt diffus glød i feltet ved 120x. Den var ikke vanskelig, grunnet god utstrekning samt mørke nok forhold (til tross for sub-obtimal luft). Bevegelse av kikkerten gjorde den påfallende. Overlagrede stjerner gjorde at man fikk et falskt inntrykk av ujevnheter i galaksen.

PK 80-6.1, "Egg-tåken", planetarisk tåke i Cygnus: Ved 120x kom den til syne som en liten avlang, ujevn flekk. Ved 250x var den klart lysest i en ende. Denne var separert fra motsatte ende av et mørkt bånd. Bedre seeing og høyere forstørrelse ville ha hjulpet.

PK 104-29.1 (Jones 1), planetarisk tåke i Pegasus: Ved ett tidspunkt observerte vi Jones 1; kronologien er usikker da opptak for objektet mangler. Ved 120x og med OIII-filter var den ganske kontrastrik mot en meget mørk, filtrert bakgrunn. Tåken var en stor, urund boble. I to separate segmenter langs randen var overflatelysstyrken høyest. Disse var forbundet via et nord-vestre segment av lav overflatelysstyrke, synlig i sidesyn. Mot syd-øst var kretsen brutt, så tåken var hestesko-lignende.

NGC 7062, åpen hop i Cygnus: Dette var en kompakt liten gruppe av ganske jevnsterke stjerner, godt adskilt fra bagrunnen. Stjernetettheten økte brått på kanten, var uten sentral konsentrasjon eller uthuling, og avtok like brått på motsatte side. Hvis jeg husker riktig var den plassert i en ramme av 4 sterkere stjerner på randen. 120x.

M15, kulehop i Pegasus: Ved 120x var den svært flott og stod ut kjempefint fra bakgrunnen! Den hadde en stor halo, hvis ytterdeler kom ut best fra sidesyn. Lysprofilen til M15 er vakker. Den avtok fra et svært kondensert, lite sentrum, jevnt utover og utover til den ytre haloen av spredte stjerner. Hopen var ved denne forstørrelsen godt oppløst i et mylder av stjerner, men lysprofilen gav den samtidig inntrykk av en (riktignok svært kornete) kontinuitet. 188x gikk fint, og løste opp sentrum bedre. Noen utpregede stjerner var her å se.

Per dro så hjem.

IC 1434, åpen hop i Lacerta: Denne hopen befant seg i et fabelaktig stjernerikt felt i Melkeveien. Hopen var utstrakt og fremstod som en enda rikere del av feltet. Den var følgelig meget rik og vakker, og hadde sentral konsentrasjon. Det var det store antallet øvrige stjerner som var med på å dempe den litt som hop betraktet. En lang gren av stjerner gikk ut til en side for hopen, mot vest. 120x, 85x. Sistnevnte forstørrelse var å foretrekke.

Vi gikk så innom noen av de lysere NGC-hopene i Cassiopeia. Disse hadde også fordel av mørk himmel siden de stod frem mer estetisk fra bakgrunnen og de svakere stjernepopulasjonene kom frem klarere. De var alle nokså nær hverandre, noe som lot oss sammenligne forskjellige (og flotte!) hop-utseender over kort tid.

NGC 663, åpen hop i Cassiopeia: Synlig som en flekk i søkekikkerten. I teleskopet ved 85x hadde hopen en god del kraftigere stjerner og mange svakere fordelt over et avlangt område. Et par hulrom i hopen var å se. Fordelingen var romlig rotete. Den var en rik, lyssterk og godt adskilt hop som stod frem godt fra den mørke bakgrunnen. Etter min mening en finere hop enn M103, som også er i området.

NGC 659, åpen hop i Cassiopeia: Denne befant seg rett i nærheten av 663, og kunne faktisk få plass i synsfeltet sammen med den (i hver sin ende ved randen). 659 var mye mindre, og mindre rik. Den var likevel en klar liten utpreget ansamling av forskjellige stjernestyrker. 85x.

NGC 654, åpen hop i Cassiopeia: Denne var nord for 663, og kunne i likhet med forrige hop også såvidt sees sammen med 663. NGC 654 var som 659 kompakt, men rikere og med mer jevnsterke stjerner. En lyssterk stjerne var overlagret. En pen liten, godt adskilt ansamling. 85x.

NGC 457, åpen hop i Cassiopeia: Dette er ET-hopen, som var av lignende utstrekning og rikdom som NGC 663, men hadde en annen romlig stjernefordeling. Den var synlig i søkekikkerten. I teleskopet ved 85x hadde den to lyse stjerner (en av dem kraftig) i en ende, og ellers mange klare stjerner fordelt over sin avlange utstrekning. Den var enda rikere på stjerner av en svakere populasjon. Hadde grener av stjerner ut fra seg. Vakker og godt adskilt fra bakgrunnen.

M2, kulehop i Aquarius: Vårt siste objekt for kvelden var denne lyssterke kulehopen. Den var et godt stykke forbi kulminasjon og ikke høyt på himmelen, men høy overflatelysstyrke kompenserte. Utstrekningen var tilsynelatende lignende M15, men den hadde en helt annen type kjerne - bred og ikke så utpreget sterke stjerner. Den var ved 120x og 188x dårligere oppløst enn M15, antakelig grunnet lavere plassering på himmelen og kanskje også svakere stjerner.

En fin avslutning på stjernekikkingen, som endte kl. 00.20.

lørdag 2. oktober 2010

Forskningsdagene Domkirkepl 02.10.2010

Forskningstorget 2010. Standen vår nærmest til venstre.

Standen vår. Sigmund og Tommy inni teltet, og Leif Magne utforbi.


Thorbjørn får de med seg.



Bjarte og Leif Magne prøver å få oppmerksomheten, men jeg tok de der!

Arild Saasen og Tommy Jansen.