torsdag 30. september 2010

Forskningsdagene på Vitenfabr. 25.09.2010

Her er tre potensielle "Asteroider".

Her er en ivrig tilskuer for å se de to solflekkene.



Her er standen vår med utstilling av kikkerter, T-skjorter, planisfærer, bøker og tidskrifter.



Her er en stolt Tommy Jansen med sin nye 18" sammen med Hans og Sigmund.



onsdag 29. september 2010

Obs. rapport, 28. september 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Det var noe lysforurensning, samt en forstyrrende måne i øst. Dog var himmelen ganske tørr, og Melkeveien kunne så vidt sees. Seeingen varierte fra moderat til dårlig. Observasjonene begynte rett før kl. 23.00.

Komet 103P Hartley (i Cassiopeia): Kometen ble sett i feltet med en gang ved 120x, tross laber himmelkontrast. Den var en diffus, avlang glød av moderat utstrekning, og med tydelig konsentrasjon mot en liten, kanskje stellar kjerne. Kjernen hadde ikke høy overflatelysstyrke. Kometen sluttet helt diffust i feltet. Det så virkelig ut som en diffus galakse med sentral konsentrasjon! 188x var best, da det hjalp oppfattelsesevnen å få litt størrelse på den, og den lille kjernen kom bedre frem.

NGC 129, åpen hop i Cassiopeia: Virket under forholdene litt fattigslig, men var en rotete anrikning av stjerner i feltet. Tre sterkere stjerner dannet en likesidet trekant. 120x.

NGC 6910, åpen hop i Cygnus: Dette er en artig liten hop med to sterke stjerner og med forgreninger av noen svakere. Det kan minne om et dyr (f.eks. en hund) med de sterkeste stjernene ved "føttene", og med forgreningene som utgjør kropp bein og hale! 120x.

NGC 6811, åpen hop i Cygnus: En litt spredt, men nokså rik, uthult hop. En god del svakere stjerner. Godt adskilt. 120x, 85x. Sistnevnte forstørrelse best, da mer av himmelbakgrunnen vises. Strakk seg kanskje over 1/7 av feltet.

NGC 6866, åpen hop i Cygnus: Hadde tilsynelatende mindre utstrekning, med mer rotete romlig fordeling av stjerner. De sterkeste stjernene var i to parallelle buer bestående av hhv. 4 og 5 stjerner. Foruten disse var en del svakere stjerner å se til siden. 85x.

NGC 7160, åpen hop i Cepheus: Denne var liten, og hadde to kraftige enkeltstjerner. Godt adskilt, ikke rik. Grov fordeling av stjerner. 85x

NGC 7380, åpen hop i Cepheus: Utstrakt, middels god adskilt hop ved 85x. God stjernerikdom, men ikke tett. Både lysere og svakere stjerner å se. Inntrykket er at den virket rikest i sidesyn, men det er ikke sikkert at flere enkeltstjerner virkelig ble sett.

NGC 7510, åpen hop i Cepheus: En artig liten, veldig godt adskilt åpen hop. I absolutt antall stjerner ikke veldig rik, men godt konsentrert. 85x eller 120x.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Filtrert ved 120x fremstod den godt som en grå, rund skive mot bakgrunnen. Ved 188x ble den bedre. Til slutt observert ved 250x da seeingen da tålte det. Den viste svake ujevnheter som kunne minne om Ugletåken. Noen deler av randen virket sterkere; og de indre områdene syntes delvis mørkere, noe som med tid gav den et meget svakt ringlignende utseende. Fin!

PK 80-6.1, "Egg-tåken", planetarisk tåke i Cygnus: Dette var en liten planetarisk tåke som ved rundt 188x og over viste en bipolar struktur. Observasjoner ble ellers gjort ved 250x og 375x (seeingen egentlig for dårlig for sistnevnte forstørrelse). Den bestod av to klumper; den ene var sterkest og hadde en konsentrasjon til et punkt med høyere overflatelysstyrke. De var separert av et mørkt område. Tåken som helhet var avlang langs aksen som forbinder polene. Interessant liten tåke av høy overflatelysstyrke. Absolutt best uten filter. Minner om Minkowski's Fotspor (Mi 1-92), men Egg-tåken var tydeligere og med mer eksplisitt struktur.

tirsdag 28. september 2010

Obs. rapport, 27. september 2010

Vi bestemte oss på sparket for å arrangere en liten "stjernefest" på Byhaugen i Stavanger. Jeg tok med 22-tommeren, og Tommy brakte sin 18-tommer. Vi hadde ringt rundt og fått folk til å komme opp. Til stede var Eric, Tommy, Per, Sigmund, Tommys venn Istvan samt 3 andre venner. En forbipasserende turgåer fikk også kikke. Hun var med oss en stund og ble både imponert og engasjert! Forholdene var ikke så verst, måne og lysforurensning tatt i betraktning. Luften var tørr og Melkeveien i senit (i Cygnus) kunne skimtes.

Jeg og Sigmund kom først og satte opp 22-tommeren. Vi begynte vel å kikke ca. kl. 21.30. Etterhvert kom de andre en etter en. Beskrivelsene nedenfor refererer til 22-tommeren med mindre annet nevnes, da det er denne jeg brukte. Kronologien i beskrivelsene er ikke alltid riktig. Noen ganger gikk vi også tilbake til samme objekt for å vise det frem til dem som som kom senere.

Vi begynte på M15, med sin veldig lyse, kompakte kjerne. De indre, sterke delene stod ut godt mot den noe lyse bakgrunnen. En god del halo rundt ble også sett. Luften her var stabil, og hopen var godt oppløst i masse små stjerner som i midten var svært tettpakket. Undertegnede fortalte litt om det vi så – At det dreide seg om en 17000 lysår fjern hop, bestående av noen hundretusen stjerner. 120x, 188x, 250x.

M13 var dessverre i ferd med å få lyset blokkert av et tre, men det var likevel klart at det her dreide seg om en mye større, enda bedre oppløst hop.

NGC 869 og 884, Dobbelthopen i Perseus: Dette synet gjorde inntrykk på alle, og var et takknemlig objekt med masse sterke stjerner. 85x.

NGC 6834, åpen hop i Cygnus: Av nysgjerrighet gikk jeg til denne da Per og jeg syntes den var fin da vi så den fra Østerrike. Kontrasten var laber nå, men det var en tydelig liten anrikning av stjerner i feltet som gjør seg godt det er litt mørkere. 120x.

M103, åpen hop i Cassiopeia: Hopen var i hovedsak trekantet og bestod av klare stjerner av varierende farger. Især en oransje stod ut. 120x.

M57, Ringtåken i Lyra: Fremstod etter forholdene kontrastrikt og umiddelbart ringformig ved 120x. Denne planetariske tåken har egentlig stor utstrekning. Vi så den sammen ved 188x, og jeg forklarte litt om denne typen objekter.

NGC 1528, åpen hop i Perseus: En av de finere i dette stjernebildet. Utstrekningen var stor, og hopen hadde ingen sentral konsentrasjon. Inntrykket er av buer av stjerner og åpne områder. 85x.

M11, Villandhopen i Scutum: Ved ett tidspunkt gikk vi innom denne, som da befant seg nede i grøten, men likevel var vakker og meget stjernerik. Store mengder nokså jevnsterke stjerner med en litt kantete fasong, og med et stjernetomt område. En kraftig stjerne var overlagret.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Dette er en av de mest strukturerte og interessante tåkene i Cygnus. Et OIII-filter hjalp godt på kontrasten. Et litt svakere objekt enn det vi hittil hadde sett på denne kvelden, men alle så den bra, og at den hadde tydelige ujevnheter. Objektet var som en hestesko med kluper langs randen.

NGC 7662, Blue Snowball, planetarisk tåke i Andromeda: Ufiltrert var denne lyssterk og blålig. Ved 188x hadde den et overlagret, mer intenst segment av en ring med en utstrekning på ca. 1/3 til 1/2 av hele skivens diameter. Sentralstjernen ble også sett.

M27, Dumbjelletåken, planetarisk tåke i Vulpecula: Igjen hjalp et OIII-filter godt. Ved 120x var det klart at kontrasten var blitt sett bedre fra et mørkt sted (selvfølgelig), men de ytre svakere delene ble likevel sett, og det var mye struktur i denne svære tåken.

I løpet av kvelden hadde vi også sett på Jupiter og Uranus. Seeingen var ikke på sitt beste, men Jupiter viste med tid ujevnheter og foruten det nordlige båndet flere svakere bånd ved 188x (?). Uranus var tydelig blågrønn i fargen, og var ved 188x en liten rund skive.

Tommys sitt teleskop var pekt på månen det meste av tiden. Alle så de fine kraterne og fjellformasjonene langs terminatoren. Det var litt urolig luft, da månen ikke kom høyt opp mens vi var der. Jupiter og Uranus ble også observert gjennom 18-tommeren. Dessverre strevde Per og Sigmund det meste av tiden inne i observatoriet mens vi andre kikket ute: 14-tommeren der skulle polarjusteres på nytt grunnet en modifikasjon på søylen.

Alt i alt var dette en meget vellykket kveld hvor vi fikk vist frem mye fint på stjernehimmelen. Se bildene i innlegget nedenfor for bilder tatt av månen gjennom 18-tommerern, samt bilder av teleskopene i bruk denne kvelden.

Kveldskos

Kveldskos

Kveldskos

Kveldskos

Kveldskos

Kveldskos

Kveldskos

mandag 27. september 2010

Solflekker


Bilde av sola 26 Sept.

Sender inn et bilde av Sola, det er en del aktivitet med solflekker nå, og det er mulighet for nordlys de neste dagene.


Jonny

fredag 24. september 2010

tirsdag 21. september 2010

tirsdag 7. september 2010

SAF-siden: biblotek vil ikke samarbeide

Hei!
I dag har jeg laget brukergrensesnittet til mer sanntidsinfo om sol og måne på hjemmsiden vår, men det er et tredjeparts-biblotek som ikke vil virke som det skal. Jeg har brukt mye av dagen til å feilsøke, men ser meg nødt til å sende en mail til han som har laget bibloteket ( com.mhuss.astrolib ). Får bare vente og se om han svarer.

Brumle

16 sept. 2010
Fortsatt intet svar fra mhuss, men jeg har klart, ved hjelp av prøve og feile metoden, å finne ut hva som var problemet. Jeg har nå skrevet ferdig appleten, og det ser ut som alle data er riktige. Jeg skal følge godt med den en tid fremover. Data er testet mot Xephem.


23 sept 2010
Oppgitte tidspunkter for sol syd og måne syd kan avvike endel.

søndag 5. september 2010

Obs. rapport, 04. september 2010

På Arildsåsen med 22-tommer f/4,1. Til stede: Per A. Amundsen, Eric Jensen, Tommy Jansen og hans venn István fra Ungarn. Forholdene var disige, og grensemagnituden ikke så bra som den kan bli. Vi merket dette især i retning Stavanger, som gav opphav til en større "lyskuppel" enn vanlig. Dog: Melkeveien var godt nok synlig, og spesielt Cygnus-skyen skilte seg ut i senit. Kanskje grensemag. 5,5 eller i alle fall noe dårligere enn 6? Observasjonene begynte kl. 23.50.

NGC 6960, 6992 og 6995, Slørtåken i Cygnus: Ufiltrert strakte den vestre komponenten seg smalt og langt gjennom feltet ved 125x. Okularet var Tommy sin nye 21mm Ethos, hvis 100-graders synsfelt var svært velegnet til dette objektet! Det var mye stjerner i feltet. Per gjorde oppmerksom på en oransje stjerne overlagret et sted på tåken; denne skilte seg ut. OIII-filter bedret kontrasten vesentlig på tåken. Den østre delen var utblåst og meget strukturert, og mot syd hadde den et nettverk av klumper, med struktur innad i mange av klumpene.

M31, Andromeda-galaksen: Ved 125x var den enorm i feltet, bare området omkring kjernen var svært. (Igjen var Ethosen et flott okular til objektet.) Etter forholdene var galaksen også kontrastrik, begge støvskyene synlige, spesielt den indre. Stjerneskyen NGC 206 i en ende ble sett som et område av høyere overflatelysstyrke. Satellittgalaksen M110 var elliptisk, utblåst og med noe sentral konsentrasjon.

NGC 185, galakse i Cassiopeia: Dette er en satellittgalakse til M31. Den var avrund, og hadde ikke så lav overflatelysstyrke, som økte mot midten. Stod frem godt i feltet, men i det hele tatt diffus. 85x.

NGC 147, galakse i Cassiopeia: Enda en satellitt til M31, denne var av vesentlig lavere overflatelysstyrke enn NGC 185 (men var visuelt større) og enda mer diffus. Den var elliptisk i form og hadde en uhyre gradvis økning i intensitet mot midten, opp til et bredt platå. Totalt udefinerte kanter. Ganske god utstrekning på den i feltet. Hadde en overlagret stjerne. 125x. Det som slo undertegnede var hvor godt denne galaksen faktisk var synlig, gitt disen i lufta.

NGC 6946, galakse i Cygnus/Cepheus (ligger midt på grensen): Ved 125x var dette en fin spiralgalakse! Diffust utseende, med en liten kjerne av høyere overflatelysstyrke enn resten av galaksen, men uten sterk konsentrasjon. To utblåste armer var greit synlige, især en av dem kunne sees å strekke seg ut mot nord fra galaksen og krumme seg litt rundt ca. mot øst. Den hadde også en diffus klump i seg.

NGC 6939, åpen hop i Cepheus: Rett ved NGC 6946, var dette en rik, nokså brå oppkonsentrering av stjerner. Bar preg av å ha et par rette kanter, og et eller flere stjernetomme rom (avh. av hvor man "setter grensen" for hopen). I en kikkert med litt større synsfelt er den et pent syn sammen med ovennevnte galakse. 125x.

NGC 6503, galakse i Draco: Ved 125x en fin, lyssterk, avlang ikke-helt-kantspiral. Den fremstod med høy kontrast, og hadde jevnt over nokså høy overflatelysstyrke. Ingen utpreget kjerne. Sluttet mest brått langs den søndre kanten.

Det passet Tommy og István å dra ved dette tidspunktet, og videre begynte det å dannes dugg på sekundærspeilet. Vi avsluttet med Dobbelthopen i Perseus (NGC 869 og 884) og Jupiter.

Hopene er flotte også fra strøk med mer lysforurensning, men den mørkere himmelen hjalp også på disse objektene. De var flotte, lyssterke fordelinger av stjerner over det svære synsfeltet ved 125x. Flere farger var å se blant stjernene, og hopene viste et vakkert spekter av både sterkere og svakere stjerner.

Jupiter var ikke høyt over horisonten, og seeingen kunne vært bedre (duggen gjorde også sitt til å redusere kontrasten). Dog: Ved 125x var det tydelig at det søndre ekvatorialbåndet fortsatt er borte – Bare striper av svak kontrast var å se der. Det nordre båndet hadde imidlertid en utpreget detalj: En spesielt mørk, brun avlang flekk, omkranset av en tynn, lysere periferi.
Et par dagers slit og frustrasjoner med å banke rust av gamle Java applet programmerings kunster har båret frukter; På SAF sine sider er der nå en liten applet som viser månefasen i det øyeblikket siden åpnes. Da denne teknologien tidligere har vist seg å være litt lunefull, så vil jeg at alle som kan se månefasen, og ivertfall de som ikke kan se den, skriver en mail til meg: skjelnes @ robin . no ( ta vekk mellomrommene ).


Brumle


5/9: Det var litt problem i starten, men det var en fillefeil som nå er rettet. Det ser ut som om en applet som vises ok på en maskin ( les plattform ), ikke nødvendigvis blir helt som ventet. Jeg har kun en Linux maskin med Firefox webleser for tiden, så jeg må ha litt hjelp av dere for å få testet skikkelig.