søndag 9. mai 2010

Vitensenteret

Det var øverskyet tidlig på dagen, men så klarnet det opp. Hadde med meg Bjarte. I kom litt seint igang, men det var da noen besøkende innom observasjonsterrassen, og vi fikk tatt noen bilder også. Det er fra observasjonsterrassen på Vitenfabrikken i Sandnes. Brukte Vitensenterets 4" Televue solteleskop på tysk montering med SAF sitt astro-webkamera.



Det viste seg at du får ikke overflate detaljer og protuberanser med på samme eksponering så lett. Her har jeg overeksponert soloverflaten for å få med protuberansen kl. 12. Den var der i går også, men da så den mer ut som en paraply.




Her har jeg eksponert litt mindre for å få med granulasjon og flekker, og ikke brydd meg om protuberansen. Her er noen støvringer, det er ikke noe som har med sola å gjøre, men kommer av støv i kameraet.




Her har jeg tatt 61 eksponeringer i en serie og dessuten et flat-field bilde. Når disse stakkes, så skal lufturo og støvringer forsvinne.


Bjarte hadde som ventet greie på hvordan man lager flat-field; Flytte teleskopet vekk fra sola, skru av Coronado-filteret og ta bilde av den lyse himmelen. Eksponeringstiden stilles inn sånn at histogrammet ligger midt på. H-alfa filteret tar en god del lys; Jeg måtte eksponere i 16s for å få et passe bilde.

lørdag 8. mai 2010

Vitensenteret

Svend & co hadde reparert RA akselen på solteleskopet, så i dag har det vært i drift hele dagen, og det har vore endel folk oppom observasjonsterrassen. Det ble endel positive tilbakemeldinger, både direkte til vi som hadde observasjonsterrassen og fra resepsjonen.

H-alfa fra Vitensenteret: Til å begynne med så vi en stor lysende flekk, som det sto en protuberans opp av. på venstre side sett gjennom okularet. Protuberansen steg høyere mens flekken avtok. Til slutt var flekken borte, mens protuberansen dels ble til en liten CME, dels ramla ned igjen. I morgen skal jeg ta med meg kameraet, så kan jeg bruke det når det er lite folk.

Fabrikkarbeiderne begynner å få taket på å bruke teleskopene, men de trenger endel veiledning enda, så det ble satt stor pris på at jeg var der i dag. Det er derfor viktig at folk fra SAF kan stille opp når været er så bra som det er nå.

Etter at noen plutselig fikk øye på Månen, fant vi ut at vi skulle bruke Vitensenterets Meade 14" til å se på Månen med. Ettersom håndkontrolleren ikke virker, så fulgte vi bare månen manuelt. Så lenge forstørrelsen er lav, så kan det gå greit lenge. Vi hadde ikke finfokus, da.

Da vi skulle pakke ned, og kuppelen skulle lukkes, så fikk vi ikke den nedre luka helt igjen.

fredag 7. mai 2010

Obs. rapport, 06. mai 2010

Vi tok sesongens siste tur til Arildsåsen (og denne gangen mener jeg det) for å røske med oss noen til galakser. Målet var å se en del som lå ved litt sydligere deklinasjon. Til stede var Per A. Amundsen, Sigmund Skjelnes og Eric. Vi hadde satt opp 22-tommeren, Williamina, kort før kl. 00.00. Det var imidlertid da litt for mye skumring for galaksene i Virgo, og vi observerte Katteøyetåken i Draco og Blinketåken i Cygnus en stund først.

Ca. 00.25 hadde forholdene forbedret seg. (Astronomisk midnatt i Stavanger-området er - med sommertid - kl. 01.40.) Første galakse var M104, Sombrero-galaksen i Virgo. Den var på dette tidspunktet forbi kulminasjon. Ved 120x var den lyssterk og tydelig, med det langstrakte støvbåndet lett synlig. Kjernepartiet var kompakt og intenst. 250x var en bedre forstørrelse, og himmelen ble også mørkere mens vi så på den. I sidesyn hadde den god utstrekning, og lys på motsatte side av kjernen kunne sees. Imidlertid ble ikke kontrasten så god som ønskelig grunnet at den var på vei ned mot sydvest. Det var akkurat for sent på sesongen for å se den virkelig bra.

Høyere opp på himmelen var NGC 4697 i Virgo, ca. 6 grader nord-nord-øst for M104. Den var lyssterk, diffust avlang og med sentral konsentrasjon. 120x og 250x.

NGC 4699, galakse i Virgo: 3 grader lenger syd, var denne mer kompakt og rundere, og hadde høyere overflatelysstyrke. Intens kjerne. Den synlige haloen var ikke stor. 120x.

Vi beveget oss så til nordligere deler av Virgo, hvor forholdene var vesentlig bedre, og himmelen hadde fortsatt å bli mørkere. Melkeveien i Cygnus-området som var på vei opp var fint synlig.

M60, galakse i Virgo: Denne var ved 120x og 250x en lyssterk, utstrakt ellipse med sentral konsentrasjon. Den hadde en halo som "vokste" i sidesyn. Kloss ved den var NGC 4647, som var mindre, svakere, uten kjerneparti og med lavere overflatelysstyrke. Den var imidlertid totalt sett lyssterk, integrert over flaten.

M59, galakse i Virgo: M59 var et kort stykke vest for M60. M59 var totalt sett svakere, og mer avlang – spesielt i sidesyn. Kjernepartiet var konsentrert og hadde høy overflatelysstyrke. Minnet om en spiralgalakse som man ser litt utenfor planet, men uten at noe struktur ble sett. 120x, 250x.

NGC 4638, galakse i Virgo: Rett syd for forbindelseslinjen mellom M59 og M60, var NGC 4638. Ved 250x var denne kompakt, mye mindre enn de to Messier-galaksene. Den var smal og avlang. Overflatelysstyrken var høy, og konsentrasjonen økte mot et avlangt kjerneområde.

NGC 4526, galakse i Virgo: Noen få grader lenger syd lå denne tydelige galaksen. 4526 var rett mellom to mag. 6,5 stjerner. Den var avlang og med konsentrasjon mot kjernen. Hadde høy overflatelysstyrke. 120x, 250x

NGC 4535, galakse i Virgo: 1/2 grad nord for 4526. NGC 4535 var en betydelig større, utblåst rund skive. Den hadde vesentlig lavere overflatelysstyrke og ingen utpreget kjerne (kjernen var liten og meget svak). Det umiddelbare inntrykket var av en utstrakt dott, men med tid og sidesyn ble det klart at dette var en spiralgalakse. Ujevnhetene var synlige både ved 120x og 250x. Armer kunne ikke følges med blikket, men sidesyn avslørte subtile lysere og mørkere områder som var helt forenelige med spiraler. Er fristet til å betrakte dette som et mini-høydepunkt, da det alltid er morsomt å se flere spiralgalakser. Lav overflatelysstyrke, men stor styrke totalt sett.

NGC 4518, galakse i Virgo: Denne befant seg i nærheten av de to foregående. Sidesyn og bikking avslørte denne ved 120x og 250x som en svak grå lysning uten sentral konsentrasjon.

NGC 4157, galakse i Ursa Major: Denne var rett på grensen til Canes Venatici. 120x forstørrelse avslørte en fin, avlang kantspiral av respektabel overflatelysstyrke. Et smalt støvbånd ble sett etter kort tid ved denne forstørrelsen. 250x økte kontrasten og synligheten av båndet. Galaksen var lysere på ene siden (syd-vest-siden) av båndet, især i kjerneområdet som stakk ut mest på en side av støvskyen.

NGC 4100, galakse i Ursa Major: Dette var en langstrakt, men også tykkere, galakse uten tydelig kjerneparti, diffus i utseende. Stor og tydelig. 120x og 250x viste ujevnheter i overflaten. 250x avslørte en liten, svak kjerne i midten.

NGC 4631, galakse i Canes Venatici: Vi avsluttet med denne svære, flotte irregulære kantspiralen. 120x viste tydelige ujevnheter, med et par kompakte kondenseringer av ganske høy overflatelysstyrke. Ved 250x strakte den seg nesten fra kant til kant i feltet. Vi kunne følge de enkelte ujevhnetene med blikket fra sted til sted. Især en kondensering, øst for midten var utpreget. Ellers var lyse områder og støvskyer fordelt på en uordnet måte. NGC 4627 var synlig som en diffus, utstrakt lysning utenfor nordkanten.

Kontrasten i kveld var ikke så bra som ved nærmere midten av sesongen, men det var likevel mulig å utføre givende observasjoner med mye detaljer sett. En respektabel avslutning.

tirsdag 4. mai 2010

Obs. rapport, 03. mai 2010

Jeg og Sigmund Skjelnes observerte med 22-tommeren hjemme fra hagen på Sola, fra litt før kl. 00.00. Seeingen ble etterhvert ganske stabil, med små stjerner ved høy forstørrelse. Luften var tørr, og grensemagnituden var kanskje nær 5 ved senit. Det var 3 til 4 grader, men vind gjorde at det føltes bikkjekaldt.

Mens det enda var svak skumring, begynte vi på M3 i Canes Venatici. Et vakkert, godt oppløst stjernerikt skue ved 120x og 250x. Se ellers rapport for 01. mai.

Jeg hadde bestemt meg for å gjøre et forsøk på M104, Sombrero-galaksen, i Virgo. Det hadde gått flere år siden jeg hadde sett den, og da fra Arildsåsen hvor det var minst en magnitude mørkere. Videre er den under -11 grader deklinasjon, og følgelig nær horisonten.

M104 var overraskende kontrastrik for forholdene da den ble funnet ved 120x. Vi gikk rett til 250x. Kjernen og området rett ved hadde høy overflatelysstyrke. Galaksen var avlang og strakte seg diffust med avtakende intensitet på hver sin side av kjernen. Videre var støvbåndet påfallende. Lysstyrken sluttet brått langs den ene kanten, og i sidesyn kunne svakt lys skimtes på motsatte side av støvbåndet, nær senterområdet.

Mens Sigmund varmet seg inne, skannet jeg område rundt Virgo-hopen ved 120x. Det var mye galakser å se, men kontrasten var laber og kunne ikke sammenlignes med turen til Åsen den 13. april.

Vi besøkte så M13 igjen, og denne skuffet ikke. Synlig med høy kontrast høyt på himmelen, og god seeing gjorde at vi gikk til 500x. Se rapport for 01. mai for beskrivelsen. Det nevnes også at i tillegg til de sterke utpregede stjernene, er det de svakere av dem som gir inntrykket av fantastisk stjernerikdom, siden det er disse det er flest av. Alltid storartet.

Noen flere galakser, fortrinnsvis høyt på himmelen, ble sett. M94 i Canes Venatici hadde en kompakt kjerne som var svært lyssterk, samt en indre sirkulær skive også med høy overflatelysstyrke. En større, diffus halo rundt denne skiven ble også sett. Best ved 250x.

NGC 4631, også i Canes V., hadde lavere overflatelysstyrke, og egner seg bedre til observasjon fra et mørkt sted. Dog: Ved 250x var den et svært, langt bånd som krysset det meste av synsfeltet på tvers, i sidesyn. Den hadde også ujevn lysintensitetsfordeling, og var lettest å se på et par steder der den var lysest. Lille NGC 4627 rett ved ble også sett i sidesyn. NGC 4631 er fabelaktig fra Arildsåsen, se eksempelvis rapport for 11. april 2010. Men det var likevel morsomt å kunne se den så stor hjemmefra, og den skuffet således ikke. (Lysforurensningen på Sola er imidlertid ikke veldig tung. Det er ingen "Oslo-gryte".)

M57, Ringtåken i Lyra, var nå kommet tålig høyt opp og var lyssterk, stor og kontrastrik ved 250x, ufiltrert. Vi gikk rett til 500x. Det er et imponerende syn ved slike forstørrelser, som en svær, utstrakt og tykk ring hvor intensitetsvariasjonene er enkle å følge med blikket. Med litt tid ble også sentralstjernen sett med jevne mellomrom, til tider var den sågar grei. Den økte forstørrelsen var en avgjørende faktor, da den tynner ut "lysforurensningen" fra tåken. Den 01. mai så jeg ikke stjernen ved 375x, seeingen kan også ha vært lokalt verre da.

Sigmund dro så hjem. Det ble et par til objekter på meg. NGC 7027, en planetarisk tåke i Cygnus, var ved 120x en kompakt, avlang flekk av høy intensitet og sterk grønnfarge. Ved 500x var den parallellogram-lignende, med to områder av lokalt høyere overflatelysstyrke separert av et smalt, svakere område. Ett av hjørnene hadde meget høy intensitet, nesten kondensert til et punkt.

NGC 7026 er en annen planetarisk tåke i samme stjernebilde. Den var tydelig ved 120x, ikke langt unna en stjerne. Ved 500x ble denne lille tåken godt oppløst i to meget små, avlange parallelle bånd separert av et smalt mørkt bånd. Dette var synlig med høy kontrast. Sidesyn viste at tåken fortsatte diffust ut til hver side et stykke, i forlengelse av båndene. Dette ville antakelig blitt sett bedre med et UHC-filter.

NGC 6210 var kveldens siste objekt, en planetarisk tåke i Hercules. Denne var også liten, og med høy overflatelysstyrke. 500x var igjen en egnet forstørrelse, men denne tåken viste ingen utpregede detaljer. Den var oval, med økende lysstyrke mot midten. Kanten var diffus.

søndag 2. mai 2010

Solfotografering på Vitensenteret


Eric, Sigmund og Tommy var på Vitenfabrikken for å se på sola med solteleskopet, dessuten se om vi klarte å fotografere litt. Dessuten er vitensenteret åpent, og det var endel som ville se.








Jeg har plukket ut det beste bildet, jeg har ikke gjort stort annet enn å gjøre det om fra .bmp til .jpg format. Det er tatt med Vitenfabrikkens 6" Vixen refraktor, med Coronado H-alfa filtersettet. Brukte SAF sitt webkamera, samme oppstilling som i går. Lukkertider etc. ble det endel prøving og feiling, men det ser ut som 1/370s er et bra utgangspunkt. Som dere ser, så er ikke hele sola inne i feltet, trenger en focal reducer. Dessuten er her endel støvringer på bildet. Trenger tydeligvis et flatfield bilde for å få dem vekk, men kjenner ingen måte å lage et flatfield bilde for solbilder pr. i dag.




Laget et utsnitt av det store bildet som viser en protuberans ved den lyse flekken. Per har brukt endel kontrast og lysstyrke for å få løkken fram.




Brumle

Obs. rapport, 01. mai 2010

Jeg observerte med 22-tommeren hjemme fra hagen sent i går, i utgangspunktet for å se Saturn. Det ble imidlertid givende syn av noen lyse deep-sky objekter også. Astronomisk mørke kom anslagsvis rundt kl. 00.00. Det var for mye gatelys fra omkringliggende bebyggelse til å utføre givende galakseobservasjoner.

Saturn befinner seg ikke så høyt på himmelen lenger, og luftturbulens forstyrrer mer enn noen år tidligere. Noe ble da imidlertid sett ved 250x. Ringen var svært smal. En smal, svart skygge fra ringen ble også kastet på planetskiven, rett utenfor ringplanet. Det mørke området mellom planetskiven og ringen var meget tynt. Et subtilt bånd ble sett på planeten, samt 4 måner, en av dem vesentlig svakere enn de 3 øvrige.

Mens det enda var noe skumring, gikk jeg til NGC 6826, "Blinketåken" i Cygnus, som var kommet et godt stykke over horisonten i øst-nord-øst. Den ble sett med overraskende stor kontrast da den ble funnet ved 120x. Seeingen var heller ikke så verst, og ved 500x var den en utstrakt, lyssterk og ujevn skive med sentralstjerne.

NGC 6543, "Katteøyetåken", i Draco: Denne befant seg høyt på himmelen, og oppløsningen var god ved 500x. Tåkens helhetsfasong var oval, og med ujevn intensitetsfordeling. En oval ring av moderat-lav kontrast var overlagret skiven og omsluttet sentralstjernen.

M57, Ringtåken i Lyra: Nå kommet et godt stykke over horisonten, ble den funnet ved 120x mens det var en rest av skumring igjen. Ved 375x var den stor og tydelig. Ringen hadde lokalt økt krumningsgrad i motsatte ender, og avtakende lysintensitet ved kanten. Sentralstjernen ble ikke sett grunnet fortsatt svak skumring, samt at den enda ikke var kommet høyt opp.

Alle tåkene ble observert ufiltrert.

Så til et par av kulehopene: M3 i Canes Venatici ble sett ved diverse tidspunkter mot mørkets frembrudd. Da det var astronomisk mørkt, var den rik og godt oppløst med enkeltsjerner av moderat styrke. Haloen rundt kjerneområdet var mindre enn til eksempel M13.

M13 i Hercules var fabelaktig, godt hjulpet av stabil luft. Jeg gikk til både 375x og 500x forstørrelse med hell. Ved sistnevnte forstørrelse fylte den, inkludert halo, hele synsfeltet. Kjernen fylte anslagsvis 1/4 av feltet. Kjerneområdet bestod av merkbart sterkere enkeltstjerner enn hos M3. Det påfallende var den gode plassen mellom M13 sine stjerner ved 500x. Det var mulig å stjernehoppe med blikket fra en stjerne til den neste, og å se asterismer innad i kjernen. Hopen ble bokstavelig talt revet i stykker ved denne forstørrelsen – fantastisk oppløsning.

M92 i samme stjernebilde var mye mer kompakt, og hadde en liten, tett kjerne av ganske kraftige stjerner til kulehop å være.

Pakket sammen en stund før kl. 01.00.

lørdag 1. mai 2010

Solfotografering på Vitensenteret

Bildet viser solteleskopet på Vitenfabrikken med SAF sitt webkamera tilkoplet laptop rett innenfor luka i kuppelen.

Per, Sigmund og Eric bestemte seg for å se litt på Sola med solteleskopet på Vitenfabrikken i dag, og om det går an å ta bilder av sola med det utstyret som er tilgjengelig.

Sola var heller kjedelig i dag, men det var da noe å se; Et par protuberanser, granulasjon og antydnig til flekker. Brukte Coronado filteret og H-alfa filteret, måtte bruke 1 1/4" vinkelprisme for å finne fokus. Vi har Pentax okularer som skal ha veldig god eye-relief, men her må du finne akkurat riktig sted, eller så ser du ingenting. Kronisk brillebruker som jeg er, vanligvis går det helt greit med briller på alt som heter Pentax, men dette her gikk heller dårlig. Det er bra det er bare å ta brillene av, og justere litt på fokus.

Først trodde vi at batteriene til teleskop-styringa var oppbrukt, men så viste det seg at det var RA akselen som hadde bøyd seg igjen. Hva er det som skjer? I og med at akselen er så skjev som den er, så klarer ikke motoren å dra den rundt. Og godt er det at motoren tåler dette her, normalt brenner motorer når de blir stående fast sånn.

Når jeg skulle rigge opp pc for kameraet, så oppdaget jeg noe som alltid har vært et problem, du ser ingenting på skjermen i solsteiken. Måtte flytte pc-en inn i kuppelen, men da var det helt greit å se. Ettersom teleskopstyringa ikke virket og vi ikke har motorfokus, så måtte jeg ha en kar som sto ved teleskopet og justerte etter mine anvisninger, når jeg fulgte med på dataskjermen. Kabelen vi har er litt kort, men det skulle ikke være vanskelig å få fatt i en som er lengre. Fant ikke fokus med en gang her heller, men det gikk greit, det er bare å finne den riktige kombinasjonen av deler.

Vi tok endel bilder, men da vi skulle finne dem frem etterpå, så var det ingen bilder der. Vi brukte SAF sitt webkamera, når du tar et bilde, så må du lagre det, kameraet sier ikke ifra hvis du ikke gjør det. Javel, vi tar tabben til eteretning, kanskje det blir bilder i morgen.

Brumle