onsdag 14. april 2010

Obs. rapport, 13. april 2010

På Arildsåsen med 22-tommer f/4,1. Seeingen var bare moderat, men det ble mørkt, mag. 6 grensemagnitude eller litt forbi i senit og sydover. Til stede: Eric Jensen og Tommy Jansen. Observasjonene begynte rundt kl. 23.30 etter å ha pratet litt med gårdseier Kjell Audun. Tommy ble også vist de nye lammene på fjøset!

Det eneste målet denne kvelden var Virgo hopen (strengt tatt Virgo-Coma-hopen da mange befant seg i Coma Berenices). Vi begynte nordfra, i Coma. Vi holdt oss hovedsakelig ved 250x forstørrelse for å få frem mest mulig detaljer og kontrast, og måtte derfor være litt forsiktige for ikke å rote oss bort. I beskrivelsene nedenfor kan dette antas å være forstørrelsen som ble brukt, med mindre noe annet sies. Forstørrelsen ble tidvis redusert når det var nødvendig for å finne frem. Denne delen av himmelen hadde ikke så god kontrast som ved senit, men det holdt fint.

Først ute var M100 i Coma Berenices, ved 250x. En fin spiralgalakse, med spiraler av noe lav kontrast. Veldig lys kjerne i forhold til resten av skiven. Stor og utblåst. Et lite stykke syd var NGC 4312, en tydelig avlang, linseformet galakse uten synlig kjerneparti. Diffus, med antydede ujevnheter. NGC 4328 var en diffus klump rett utenfor M100 på østsiden og var uten kjerneparti. Lett sett. Rett nord for M100 var NGC 4322, som var svakere og mindre enn 4328. Grei å holde i sidesyn når den først ble sett. Videre en halv grad øst var NGC 4379, som var en kompakt galakse med veldig kondensert, lyssterk kjerne. Hadde liten halo. Et lite stykke videre øst – NGC 4396, som var helt annerledes, avlang med lavere overflatelysstyrke. Kanskje svakt spettete. Under en kvart grad nord-nord-vest var IC 3313, som var svak, diffus og uten sentral konsentrasjon. 1/3 grad øst-syd-øst var NGC 4421, som var lyssterk i midten, avlang og lentikulær i utseende. Virket å slutte mer brått på vestsiden. Under 1/2 grad syd var 4419, som var sterkere enn 4421. Klart avlang, syntes også å slutte mer brått på en side – den syd-vestre. Hadde et avlangt kjerneparti, og avtok med smale forlengelser på hver sin side av kjernen. En lyssterk NGC-galakse. 1/2 grad øst var IC 3392, som slettes ikke var lyssvak for en IC-galakse. Den var avlang, men uten tydelig kjerneparti. Hadde en bred konsentrering mot sentrum, og et "tykt", heller glatt utseende av moderat overflatelysstyrke. I motsatte retning, en grad vest, var NGC 4377. Den var kompakt, med intens kjerne. Lignet således på 4379. Videre en grad vest var NGC 4302 og 4298. De stod tett sammen, med et mørkt område imellom. NGC 4302 var lang og diffus, strakte seg synlig gjennom ca. halve feltet ved 250x. Uten kjerneparti. Noe lav overflatelysstyrke. Virket litt ujevn, med antydning til noen mørke hakk. 4298 lå rett mot vest, og var mindre og rundere med høyere overflatelysstyrke. Hadde bred konsentrasjon mot midten. Rett mot nord-øst var UGC 7436, som var langt svakere, men dog ikke vanskelig. En diffus elliptisk dott, med kanskje en svak konsentrasjon mot midten. Liten utstrekning. M99 videre en grad vest var synlig en spiralgalakse. Galaksen hadde en bred konsentrering mot kjernen, relativt stor i utstrekning. Spesielt den vestre armen vest for kjernen var tydelig, med mørkt mellom armen og kjernen. Den andre armen flatet ut på nordsiden. Det var lettere å følge spiralarmene på M99 enn M100. Skiven var ikke sirkulær, og armene endte utblåst og diffust.

Vi beveget oss så noen grader østover til M88, fortsatt i Coma Berenices. Dette var en stor, lyssterk avlang ellipse. Minnet om en spiralgalakse som sees fra et sted litt ovenfor galaksens plan (men uten at spiralstruktur ble sett). Hadde et lite kjerneparti, nesten kondensert til en stellar kjerne, men ikke veldig intens. Diffus elliptisk halo. Subtil ujevhet i den, kanskje noe støv involvert i vest-syd-vest-siden? 188x. Ca. en kvart grad syd-syd-øst var to IC-galakser; IC 3478 og IC 3476. De var marginale objekter. Ikke direkte vanskelige, krevde sidesyn. IC 3478 var litt rundere og mer kompakt, 3476 var større, med større total lysstyrke. 250x. Øst-nord-øst igjen for M88 var NGC 4516. Denne var heller ikke imponerende, men hadde høyere overflatelysstyrke enn de to IC-galaksene. Avrund, med svak konsentrasjon mot midten. Litt østover var M91, som var litt mer marginal i forhold til de forutgående Messier-galaksene. Hadde en punktformig kjerne av nokså høy overflatelysstyrke. Galaksen var hovedsakelig avrund. Hadde en avlang lysintensitetsfordeling innenfor skiven. Diffus. En halv grad mot syd-øst var NGC 4571, som hadde en ikke-uanseelig utstrekning. Var diffus, uten utpreget kjerne, men med en bred konsentrasjon mot midten. Forholdsvis jevnt lav overflatelysstyrke. Fortsatt 250x. Lenger syd var M90, nå over i stjernebildet Virgo. Denne var en svær avlang ellipse med diffus ytterkant. Det påfallende var en plutselig kondensering til en bitteliten, intens stellar kjerne i midten. 120x, 190x (?). En svakt varierende/undulerende intensitet var å se. Litt over 1/2 grad vest for M90 var NGC 4531. Ved 190x en oval dott uten konsentrasjon. Diffust, jevnt utseende med grei overflatelysstyrke. M89 mot syd var ved 190x uten detaljer, var kompakt og med høy overflatelysstyrke. Hadde en kondensering mot en liten, intens dog ikke stellar kjerne. Omtrent kulerund, med liten halo. Ca. 1/3 grad sydover var et par av galakser; NGC 4551 og 4550. Ved 250x var 4551 den mest kompakte, avrund med konsentrering mot midten, liten halo. NGC 4550 var større, og ganske avlang. Var konsentrert mot et avlangt kjerneområde. De utgjorde et fint par. Nokså høy overflatelysstyrke på begge. M58 mot syd-øst, syntes å ha et avlangt område i midten, med halo utenfor. Konsentrering mot en ganske kraftig kjerne med høy overflatelysstyrke. Litt over 1/2 grad syd-syd-vest var det berømte paret "De Siamesiske Tvillinger" – NGC 4567 og 4568. NGC 4567 var den minste og mest kompakt. 4568 var mer avlang. De dannet en påfallende vinkel med hverandre. Begge hadde sentral konsentrasjon. Gikk så til store og lyssterke M87 vestover i hopen. En stor, lyssterk avrund galakse med diffus halo og konsentrering mot midten. Et kort stykke syd-vest for M87 var NGC 4478 og 4476. Begge var kompakte og hadde høy overflatelysstyrke. 4478 var størst og kraftigst. 4476 var flatere. Et kort stykke nord-nord-øst for disse var NGC 4486B, som var en meget liten knute med høy overflatelysstyrke, diffus i forhold til omkringliggende stjerner. Var rett utenfor M87. Fortsatt 250x. Over 1/2 grad vestover var en trio av galakser som lå på en liten bue. Disse var NGC 4431, 4436 og 4440. NGC 4440 var den sterkeste, med høyest overflatelysstyrke og mest konsentrasjon. De to øvrige var mer diffuse. Alle tre var små i utstrekning. Den mest avlange var potensielt NGC 4431. Det begynte å bli sent, så vi hoppet over M84 og M86 i nærheten og avsluttet med paret NGC 4435 og 4438, kjent som "The Eyes". NGC 4435 var mest kompakt, hadde konsentrert, lyssterk kjerne og var avlang. NGC 4438 var bredere, lavere overflatelysstyrke og ikke så konsentrert kjerne.

mandag 12. april 2010

Obs. rapport, 11. april 2010

Observasjoner fra Arildsåsen ble gjort med 22-tommers f/4,1 dobson. Det var tørt og mildt. Vi ankom litt for tidlig, og måtte vente en stund på at det skulle bli helt mørkt. Seeingen begynte moderat, men bedret seg etterhvert (kan også delvis ha vært speiltermikk). Grensemagnituden ble mag. 6 eller litt bedre. Observasjonene begynte rundt kl. 22.45. Til stede: Eric Jensen og Hans Levi Alnes.

Hovedformålet med turen var galaksene i Coma-hopen, Abell 1656, som vi aldri systematisk hadde logget før. Vi ville imidlertid vente til det ble helt mørkt, og begynte først på et par sporadiske galakser i vogn-partiet i Karlsvogna, som befant seg nær senit. Disse utgjorde en fortsettelse av observasjoner vi gjorde i dette området i vinter.

NGC 3674 og 3683, galakser i Ursa Major: Paret ble sett ved 120x. NGC 3683 var den største og lyseste av de to, den var langstrakt. Begge hadde synlig kjerneparti. Litt nord-øst var NGC 3683A, som var en ellipsoide uten kjerne, og med bred konsentrering mot midten.

Rundt 22.50 og utover var fint nordlys å se, med til dels lange grønne søyler som vekslet.

NGC 4725, galakse i Coma Berenices: Denne lyssterke, ganske store galaksen hadde konsentrert, nesten stellar, kjerne og ujevnheter. Så ut som en slags spiralgalakse. Fordelingen av lyse og mørke områder minnet om en stavspiral med en ring av armer rundt ved 120x. Rett ved var NGC 4712, som var liten, linseformet og uten synlig kjerne.

Abell 1656, Coma-hopen, i Coma Berenices: Ved 120x i kjerneområdet var det galaksene NGC 4874 og 4889 som først og fremst skilte seg ut. Rundt disse var i sidesyn var grå flekker å se, som til dels var meget små. Videre sveiping rundt viste ymse galakser av varierende vanskelighetsgrad, men flere av dem var greie. Inntrykket var ikke av et felt av ujevnheter som var vanskelig å feste blikket på, men av veldefinerte, godt separerte galakser (i alle fall de lysere av dem). NGC 4874 og 4889 var ellipser med økende konsentrasjon mot midten. Gikk til 188x for påfølgende logging. Kloss ved 4874 var tre veldig små satelitt- eller bakgrunnsgalakser. Disse var, fra nord mot syd, NGC 4873, 4871 og 4872. Disse var synlige som svært små utsmurte flekker, med utstrekning sammenlignet med stjerner. Overflatelysstyrkene var imidlertid ikke så lave over deres lille synlige utstrekning.Videre vest for 4874 var NGC 4867, 4864 og IC 3955, disse også veldig små. NGC 4864 var lysest. Rett mot syd var NGC 4869, som ble sett greit. Tilbake til den andre sterke, NGC 4889: Denne hadde rett i nord-kanten NGC 4886, sett som en diffus "stjerne". Rett øst-syd-øst for NGC 4889 var plottet på kartet det tette paret NGC 4894 og 4898. En av disse ble sett; antakelig 4898. Den var ikke så lyssvak som en del av de øvrige. Under 1/4 grad nord-øst for 4889 var en rad av 4 galakser på en nord-syd-linje. IC 4051, lå lengst syd. Videre nord var NGC 4908, så IC 4045 og lengst nord NGC 4907 som lå kloss i en stjerne. Rett vest for forbindelseslinjen gjennom de 4 galaksene ble også IC 4040 sett, og var vanskeligere. De fleste av disse 4-5 galaksene ble nesten sett i direktesyn, bare litt sidesyn skulle til for å se dem greit. Av de 4 på linjen var IC 4051 eller NGC 4907 sterkest, det var noe inkonsistens i loggen. Litt lenger mot syd-vest var NGC 4906, sett i sidesyn. Øst-syd-øst var NGC 4921, som var større og kraftigere en de forrige, elliptisk, utblåst og med kjerne. Rett ved var 4923, som var vesentlig svakere, men hadde grei overflatelysstyrke. NGC 4919 ørlitegrann mot syd-vest var veldig liten, men med høy overflatelysstyrke i sin lille kjerne. Videre vest var NGC 4911, som var vesentlig sterkere igjen; større, mer utblåst og minnet i utseende om 4921. Vi flyttet oss så lenger syd-vest for hopens kjerneområde. Her var NGC 4839, som var lyssterk til Abell 1656 å være. Den var noe avlang og med kjerneparti. Hvis kartet ble tolket riktig var det galaksen NGC 4840 som ble sett et kort stykke nord for 4839, og som var mye mindre i utstrekning. Rett øst for NGC 4839 var NGC 4842A eller 4842B, som nesten var plottet opp hverandre. Det kan også ha vært det samlede lyset fra de to som ble sett. Litt videre øst, omtrent halvveis mellom NGC 4839 og en stjerne, ble sett det som antakelig var MCG+5-31-37, som desidert var et sidesynsobjekt. Det siste paret av galakser vi valgte å gå til i Abell 1656 var mot syd-øst-delen av hopen igjen; NGC 4926 og 4926A. Den første var definitivt den letteste, hadde synlig kjerneparti og ble nesten tatt i direktesyn. 4926A var vesentlig svakere, og krevde generøs bruk av sidesyn. Bemerkning: Jeg har forsøkt å være grundig ved referanse til kartet, men utelukker ikke at en og annen feil kan ha forekommet - Galaksene var svake og de var mange!

M3, kulehop i Canes Venatici: Denne flotte kulehopen skuffet ikke ved 188x. Svært vakkert, glitrende oppløst i stjerner som mange fremstod godt enkeltvis. Seeingen var ikke verst ved dette tidspunktet.

NGC 5466, kulehop i Boötes: Denne klasse 11 eller 12 kulehopen var en mørk klump totalt uten sentral konsentrasjon som likevel var rimelig godt oppløst i meget svake stjerner. Kompakt, heller lyssvak. 120x. Ved 188x var den bedre, anslagsvis ble 2 til 3 dusin stjerner oppløst mot en tåke av uoppløste stjerner.

M53, kulehop i Coma Berenices: En nokså kompakt Messier-kulehop. Godt oppløst, men enkeltstjernene var svakere enn for eksempel i M3, så den fremstod som litt mer smørjete. Den hadde nesten ikke halo utenfor kjerneområdet, og sluttet brått. 120x.

NGC 5053, kulehop i Coma Berenices: Denne var bare en grad øst-syd-øst for M53. Dette er en av de visuelt beryktede klasse 11 og 12 kulehopene. Den var en svak dott med en del oppløste, meget svake stjerner. Den var betydelig svakere og mindre oppløst enn 5466. Imidlertid var vi fornøyd med å se så mye stjerner som vi faktisk gjorde – Den var bedre oppløst enn bare "kornete", fordi de sterkeste enkeltstjernene ble sett greit. Kontrasten som dette objektet hadde mot bakgrunnen var ikke så bra. Ikke vanskelig.

NGC 4565, galakse i Coma Berenices: Da forholdene var gode og den stod så godt plassert, ville vi ta en kikk på denne flotte kantspiralen. Ved 120x strakte den seg langt i feltet i Nagleren, over halvparten av feltet i sidesyn. Støvskyen var banal, kjernen bulet ut og var lys. Subtile variasjoner langs lengden. Ved 250x oppløste vi romlig bedre detaljene nær kjernen, der den sluttet brått mot skyen. Galaksen ble også sett greit på motsatte side av støvskyen.

NGC 4559, galakse i Coma Berenices: Dette var en ganske stor, tykk "pølse" av jevn overlfatelysstyrke og diffuse kanter, uten sentral konsentrasjon. Stor integrert lysstyrke. Hadde overlagrede kjerner. 120x.

NGC 5907, galakse i Draco: Dette er en annen av de flotte kantspiralene, lang og tynn. Utstrekningen var imidlertid vesentlig mindre enn 4565. NGC 5907 hadde en subtil støvsky i lengderetning som var synlig i sidesyn ved 120x. Endekantene var diffuse, og galaksen syntes å bli bredere og mer utblåst i endene. 188x bedret kontrasten, støvskyen var lettere å se. En fin, tynn stavspiral som bør regnes til en av høydepunktene blant galakser.

NGC 4631 og 4656, galakser i Canes Venatici: To av de flotteste galaksene i Canes, og som vi med hell hadde besøkt tidligere i år. Observert ved 120x og 188x, beskrivelsen gjelder 188x: NGC 4631 var desidert den største, lang og stor, ble asymmetrisk tykkere i et område. Masse av usystematiske lysvariasjoner fordelt over seg, lysere knuter og mørkere støvete områder. En rotete, detaljrik kantspiral. Satelittgalaksen 4627 ble sett kloss ved. NGC 4656 var vesentlig mindre (i allefall den lyssterke delen av den), og hadde en veldig utpreget krok i en ende (denne kroken har separat NGC-nummer 4657). Galaksen hadde lokalt høyere overflatelysstyrke i "krok"-området, og i et sted bort fra dette området. Videre bort mot syd-vest falt lysintensiteten brått og dramatisk, og en svak stripe av lav overflatelysstyrke kunne følges et stykke i sidesyn.

Vi gikk så for å logge et fåtall galakser i Virgo-hopen, som ikke var i dens kjerneområde nær M84 og 86. M100 tilhører hopen, men befinner seg i Coma. Den var ved 120x nesten sirkulær, med synlig, subtil spiralstruktur. Kjernen var kompakt og intens. Ved 188x ble kontrasten bedret. Et fint, strukturert syn. Rett syd for M100 var NGC 4312, som var avlang og med svak ujevnhet. Muligens ble en skygate sett (?) i den ved 188x. Videre rett øst utenfor M100 ble NGC 4328 sett som en lyssvak grå klump. Vi gikk til syd-østover i hopen, nå over i Virgo. M58 var en rund (eller avrund?), kompakt galakse med veldig lyssterk kjerne. 2/3 grad syd-syd-vest var paret NGC 4567 og 4568, "De siamesiske tvillingene". Disse to avlange galaksene dannet en kile-form sammen. Galaksene var tydelige og lyssterke, hadde konsentrasjon mot midten og var ovale/avlange. NGC 4568 så ut til å ha den største utstrekningen av dem. Et stykke videre nord, mellom disse og M58, var NGC 4564, som hadde sterkere kjerneparti og var mer kompakt. Hele området i Virgohopen var fullt av galakser som fremstod med stor lysstyrke i teleskopet.

M51, galakse i Ursa Major: Denne var nå omtrent i senit, og fremstod kanskje bedre enn jeg hadde sett den før – i alle fall på høyde med det beste. Det hjalp at snøen i distriktet nå hadde smeltet. To fantastiske, eksplisitte spiralarmer som kunne følges individuelt ut fra kjernen og rundt, og var banale å feste blikket på. Disse hadde varierende lysstyrke utover, med avlange lysere områder. Den mørke utblåste broen mellom M51 og satellitten var grei i sidesyn, samt det mørke hakket i satellitten. 188x.

M13, kulehop i Hercules: Denne ble observert ved 120x, 188x, og 250x. Svært flott oppløst i til dels lyssterke enkeltstjerner, vel separerte. 250x økte oppløsningen, men det var dugg på det aktuelle okularet. Galaksen NGC 6207 rett ved ble også observert.

M92, kulehop i Hercules: Dette ble kveldens siste objekt, og var mye mer kompakt enn M13. Kjernen var liten og intens, og bestod av en tett, utpreget gruppe av spesielt sterke enkeltstjerner til kulehop å være. 188x.

Vi avsluttet ca. kl. 00.55.

torsdag 1. april 2010

Venus og Merkur fra Byhaugen

Det var meldt et gløtt av klar himmel i kveld, og det slo til også. Venus og Merkur står fint til på kveldshimmelen nå, vi så begge med blotte øyet ca. 21:15. Merkur skal vise mye fase nå, men vi gadd ikke rigge opp noe teleskop for å se dette.

Brumle