fredag 29. januar 2010

Mars fotografert fra Byhaugen

Jeg er nettopp kommet hjem etter å ha vært på Byhaugen for å fotografere Mars. Fra seks til ni, sånn omtrent. Det er klarvær, på slutten kom det noen få slørskyer. Brukte webkameraet på Henrietta. -5 grader, det var 55% luftfuktighet, og dugghetten ble ikke brukt. Det dugget ikke.

Vitenfabrikkens håndkontroller fungerte utmerket i hele kveld.

Det var helt i overkant med turbulens i lufta til at det gikk an å ta bilder i det hele tatt, jeg forsøkte å skru ned eksponeringstiden mest mulig for om mulig å 'fryse' turbulensen, dog uten at det ble for mye støy. Brukte histogrammet for å få passe eksponering. Tok 110 bilder, men jeg trenger nok litt tid for å prosessere disse. Windows pc en har fått et problem med en vifte, og nekter å starte. Da den er nokså gammel, tror jeg ikke at det lønner seg å reparere den, men jeg skal nå se på den selv en dag. Derfor trenger jeg stacking programvare for Linux, skal se hva jeg finner.

Fokusering og sentrering av objektet i kameraet går nå helt fint. Jeg har laget meg en parfokal løsning: Kameraet monteres i fokuser uten vinkelprisme, men med den korteste forlengeren. 40mm Pentax monteres med den korteste av Swan optics forlengerene, og det er nå enkelt å forskyve okularet i forlengeren sånn at fokus oppnås her også. For anledningen brukte jeg også trådkorset, og det viste seg at objektet var i bildet på kameraet etter at det var blitt sentrert i trådkorset.

Måtte bruke usb-hubben ute på søylen for å få nok ledning, og da viste det seg at strømforsyningen måtte brukes også, pc en klaget over at det gikk for mye strøm til usb hubben ( dette er sikkert gammelt nytt, men jeg tar det med likevel ).

Kommer tilbake med bilder så snart de foreligger. Jeg er ikke så optimistisk, råbildene er en grumset planetskive.

Brumle


3 februar:
Nå har jeg endelig fått prosessert bildet:


Her har det ganske enkelt vært for urolig luft. Jeg har stacka 110 bilder, men jeg har ikke darkframe og flatfield. Skal se om vi får til dette etterhvert. Bildet er ikke komprimert eller skalert, jeg har bare kutta vekk svart himmel til jeg fikk passe stort bilde.
Brumle

Observasjon av Mars, 28. januar 2010

Observasjoner av Mars ble utført hjemmefra med 22-tommer f/4,1 dobson. Det var nesten fullmåne. Seeingen var bra, og ble veldig bra utover, spesielt i korte øyeblikk.

Observasjoner ble hovedsakelig gjort ved 220x og 410x. Paracorr-komakorrektor ble ikke brukt, for å holde mengden glass nede til et minimum. 220x viste lyse og mørke områder med høyest kontrast. En forstørrelse imellom disse ville ha blitt brukt om det ikke var for at det aktuelle okularet trengte en rens. Alle detaljene beskrevet nedenfor ble identifisert vha. fotografisk kart.

Nordlige polkappe fremstod skarpt og stødig. Det mest fremtredende mørke området i kontakt med kappen var Niliacus Lacus sammen med Mare Acidalium. Kantene på området var ujevne og til dels krummet (Minnet om en høy ambolt). På sydsiden av planeten var det et stort mørkt område som i rolige stunder vistes med nokså høy kontrast og ujevn ruglete kant. Dette var i hovedsak Mare Erythraeum. Den mest påfallende strukturen var Sinus Meridiani, som fremstod som en rund klump i nord-vestre kant av planetskiven. En smal kant som gikk ned fra Mare Erythraeum krummet seg rundt S. Meridiani, og var adskilt fra denne av et lyst område. Dette skapte forvirring til å begynne med – Jeg trodde først at S. Meridiani med denne kanten som gikk runt var Solis Lacus, som skal være berømt for å fremstå som en rund flekk med en kant rundt. Kartet stadfestet til slutt hva jeg faktisk så. Solis Lacus var i stedet mot syd-øst-kanten, og fremstod ikke klart. Det siste som nevnes var synlig bare i kortere øyeblikk, og var oppløsningen av den ruglete kanten til M. Erythraeum, som viste små utstikkere som var vanskelige å holde over tid. Det var fine strukturer på Mars denne kvelden, det beste undertegnede har sett den. Dette til tross for en utstrekning på bare 14".

onsdag 27. januar 2010

Mars på sitt nærmeste

Etter kveldens årsmøte klarte himmelen plutselig opp, i alle fall nesten, og fra ca. kl 22 kunne vi beundre Mars i Henriette (14") på sitt nærmeste til Jorden for denne sesongen. Trass i alvorlig lufturo og variabel seing, kunne 6-7 stykker av oss i gode øyeblikk se en solid polkappe, med Mare Acidalium og spesielt Nilacus Lacus rett sønnenfor polkappen meget mørke i 250×. Henimot kl. 23 stabiliserte forholdene seg noe, og ytterligere detaljer kunne skimtes i gode øyeblikk, som de noe mørkere Mare Erythraum, Aurorae Sinus og/eller Solis Lacus i S. Det syntes også som det var et smalt lysere Ø-V bånd (dis?) rett S av Nilacus Lacus. Det må være 12 år siden sist jeg så såpass mange detaljer på Mars fra Stavanger.

per amund

onsdag 20. januar 2010

Obs. rapport, 19. januar 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Klar himmel, i alle fall mag. 5 nær senit, men dårlig seeing. Temperatur: -3 grader C. Observasjoner begynte rundt kl. 22.45.

NGC 2186, åpen hop i Orion: Først og fremst skilte seg ut en sterk stjerne i midten samt et par litt svakere. I tillegg var en nokså kompakt gruppering av vesentlig svakere som utgjorde hoveddelen av hopen. 85x. Ved 120x 15 til 16 stjerner telt, en usystematisk fordelt anrikning av feltet. Hadde et spektrum av stjernestyrker.

NGC 2194, åpen hop i Orion: Ved 85x var hopen rik, liten og godt adskilt. Stjernene var svake, med en marginal konsentrasjon mot sentrum. Mange stjerner synlige i direktesyn, men virket rikest i sidesyn. 120x forbedret oppløsningen, hoveddelen av stjerner var konsentrert i en vinkel inne i hopen.

NGC 2254, åpen hop i Monoceros: Veldig liten ved 120x, bestående av nokså svake stjerner. Stjernene lå i en liten bue, i en "Corona Borealis"-fasong. Så ikke totalt sett mange stjerner, men de var tettpakket og godt adskilt fra bakgrunnen.

NGC 2261, "Hubbles variable tåke", refleksjonståke i Monoceros: Umiddelbart synlig (dog med moderat kontrast) i kveld. Kilefasongen påfallende, ble smalere mot et lite punkt hvor en stjerne befant seg. Merkbart ujevn ved 120x. Et mørkt bånd eller hakk rett ved nevnte stjerne skilte den fra resten av tåken.

NGC 2251, åpen hop i Monoceros: En pen, lyssterk hop, hvor stjernene befant seg i hovedsak langs en langstrakt, buktende linje. Noen stjerner var også ved siden av. Utstrakt hop. Telte rundt 20 stjerner. Godt adskilt. 85x.

NGC 2301, åpen hop i Monoceros: Kveldens hittil desidert flotteste hop. Meget rik og lyssterk hop med vesentlig utstrekning ved 85x. Stjernene lå i hovedsak på en linje som gikk nord-syd, og på midten av denne var det en vesentlig oppkonsentrering av stjerner over et rundt område. Mange kraftige stjerner, men hopen hadde et spekter av både svakere og sterkere. Forskjellige stjernefarger sett; kontrast mellom gule og blålige. En gren av stjerner gikk også ut et lite stykke mot øst, ut fra det rike området i midten. Burde ha vært et Messier-objekt.

M50, åpen hop i Monoceros: Det hadde gått flere år siden jeg sist så denne. Var synlig som en flekk i 10x70 søkekikkerten. Ved 85x var den meget rik, godt adskilt og lyssterk. Den hadde mange lyssterke stjerner, og enda flere svakere stjerner. Ved 85x var den godt innrammet i feltet. Den var rikest i sin nordre del. På sydsiden gikk det stjerner i en lukket bue; ned fra øst-siden av det rike området og opp til vest-siden (eller omvendt). Innenfor buen var det stjernefattig. Hopens sterkeste stjerne befant seg i buen og var oransje. Et pent syn, men NGC 2301 var litt flottere.

NGC 2302, åpen hop i Monoceros: Dette var en liten anrikning av feltet. Moderat til lav stjernerikdom, men greit nok adskilt. Hadde en liten butt trekant på nordsiden.

NGC 2841, galakse i Ursa Major: Ved 120x hadde den et intenst kjerneparti som var stellart. Var avlang langs aksen nord-vest til syd-øst.

M108, galakse i Ursa Major: Var en stor avlang glød med etter rådende forhold lav kontrast. Den hadde en overlagret stjerne. Stor total lysstyrke.

M47, åpen hop i Puppis: Stor, lyssterk hop med kraftige enkeltstjerner ved 85x. Lavere forstørrelse hadde vært ønskelig. Rik, godt adskilt. Ingen vesentlig konsentrasjon i noen bestemt retning, men hadde marginalt flere stjerner mot nord. Hadde flere åpne rom. Dårlig seeing så langt nede.

M46 og NGC 2438, henholdsvis åpen hop og planetarisk tåke i Puppis: Denne lå litt mot øst. Hopen hadde mindre utstrekning, og vesentlig større konsentrasjon av mye svakere stjerner. NGC 2438 var greit synlig overlagret med laber kontrast ufiltrert. Var en grå skive ved 85x. Med OIII-filter ved 120x ble hopen mye dårligere, men tåken mye bedre. Synlig med god kontrast, ringstruktur åpenbar. Strukturen var såvidt synlig i direktesyn, og den minste bruk av sidesyn gjorde ringen enkel. God utstrekning og lysstyrke på denne planetariske tåken.

lørdag 9. januar 2010

Obs. rapport, 8. januar 2010

Observasjoner fra Arildsåsen med 22-tommer f/4.1. Grunnet en umulig mengde snø på selve åsen, observerte vi fra gårdsplassen til Kjell Audun Seldal. Han var så vennlig å slå av lysene utenfor huset, så det ble veldig bra. Vi fikk også komme inn og varme oss når vi ville! Temperaturen var nede i -12,5 grader C i løpet av kvelden, men det var tørt og vindstille. Grensemagnituden var antakelig rundt 6, snø gjorde at himmelen ikke var riktig så mørk som den av og til kan bli. Imidlertid var Melkeveien tydelig, og himmelen fylt med stjerner. Seeingen var dårlig. Observasjonene begynte kl. 19.00. Til stede: Eric, Tommy, Sigmund og Hans. Kjell Audun var også med oss en del av tiden.

Det ble i hovedsak konsentrert om svake, ofte ganske rike, åpne hoper som ikke tar seg godt ut fra bystrøk. Dette har vært en neglisjert kategori ved tidligere turer til Arildsåsen.

NGC 559, åpen hop i Cassiopeia: En nokså tettpakket ansamling av mange lyssvake stjerner med et par kraftigere overlagret. De svake går ut i grener. 120x.

NGC 1245, åpen hop i Perseus: Dette er en av de rikeste hopene i Perseus. Masse svake stjerner, uthult i midten. Ytterkantene til hopen ganske veldefinerte, så den er godt adskilt fra bakgrunnen, selv om stjernefeltet også ellers var rikt. Minnet litt om Caroline Herschels hop, men 1245 er svakere og ikke så rik, og dessuten mer uthult. Store mengder svake til meget svake stjerner. 120x.

M37, åpen hop i Auriga: Ved 120x svært rik på etter forholdene sterke stjerner. Stor og utstrakt, konsentrert til et bredt platå.

NGC 957, åpen hop i Perseus: Hadde en moderat rikdom av tydelige stjerner over et avlangt område, nærmest to krummede, parallelle linjer. 120x.

King 4, åpen hop i Cassiopeia: En kompakt liten hop, greit adskilt. Hadde ikke så stor stjernerikdom, men var konsentrert mot midten til en liten tettpakket linje av stjerner. Totalt sett lyssvak, og med svake stjerner. Hadde et par forgreninger av stjerner. 188x.

King 14, NGC 133, NGC 146, åpne hoper i Cassiopeia: Alle disse var i samme synsfelt ved 120x. De var i hvert sitt hjørne av en likesidet trekant. Alle var kompakte. NGC 133 hadde sterkest enkeltstjerner. NGC 146 og King 14 var begge oppkonsentreringer av moderat svake stjerner i et ellers rikt felt. King 14 var marginalt den største og hadde de svakeste stjernene.

NGC 1193, åpen hop i Perseus: Dette var en liten, veldefinert og tilsynelatende meget rik hop ved 120x. Synlig som en kornete tåkedott, hadde gradvis konsentrasjon mot et bredt kjerneområde. Ved 250x var stjerner oppløst mot en uoppløst tåkete bakgrunn.

NGC 1220, åpen hop i Perseus: Ved 120x meget godt adskilt hop av moderat svake til meget svake stjerner. Den var liten og virket kantete, hadde en brå oppkonsentrering helt ved midten. Også sett ved 188x.

NGC 1348, åpen hop i Perseus: En liten knute av nokså lyssvake stjerner, ikke spesielt rik, men godt adskilt. En 10 til 11 stjerner, en av dem var sterkere og muligens overlagret. Antakelig ved 120x.

NGC 1807 og 1817, åpne hoper i Taurus: Dette er den "andre Dobbelthopen", begge synlige i samme synsfelt ved 85x. De to hopene var ekstremt forskjellige. NGC 1807 var en grov ansamling av lyssterke stjerner med mye rom imellom. Hans telte en 16 til 17 stjerner. NGC 1817 var mye rikere med langt svakere stjerner. Den var litt uthult, og var avlang og ruglete. Den så ut til å ha flest stjerner mot vestkanten. Flere åpne rom innad var å se. God utstrekning på begge hopene.

NGC 188, åpen hop i Cepheus: Dette var en stor ansamling av moderat svake til svært svake stjerner, som kom best frem i sidesyn. Det var ganske mange svake, og svært mange meget svake stjerner å se. 120x.

King 10, åpen hop i Cepheus: En tåkeflekk av en hop, med en kile av ett dusin oppløste sterkere stjerner mot uoppløst glød. 120x.

King 18, åpen hop i Cepheus: Denne hopen lå litt lenger videre mot syd, og var en grovere, mindre rik hop en King 10. King 18 hadde klarere enkeltstjerner. 120x.

NGC 1931, åpen hop og refleksjonståke i Auriga: En fin kombinert hop og refleksjonståke med høy overflatelysstyrke. Ved 120x var en knute av tre stjerner i midten. Tåken var kompakt. Den var sterk nær midten, og avtok veldig jevnt og glatt ut mot kanten. Ved 250x ble noen flere stjerner sett, kanskje en 5 til 6 stk.

PK205+14.1, "Medusatåken", planetarisk tåke i Gemini: En stor, utblåst tåke. Meget lyssvak, hadde to avlange, parallelle klumper i sidesyn, forbundet med svakere tåke. 120x med OIII-filter. Den var ikke kommet så høyt over himmelen enda, og vi kunne med hell ha ventet litt med å se den.

M97, Ugletåken, planetarisk tåke i Ursa Major: Dette var en stor utblåst sirkulær tåke som vistes med god kontrast filtrert. De subtile, mørkere områdene var greie å se ved 120x og 188x. Kanten var veldefinert.

Rosettetåken, emisjonståke i Monoceros: En svær, utblåst, diffus tåke rundt en åpen hop. Den ble observert ved 85x og med OIII-filter. Det tilgjengelige synsfeltet i teleskopet er litt for lite for objektet, så vi måtte sveipe over tåken. Især i nord-vestre hjørne var tåke tykk og hadde her høyest overflatelysstyrke. Den hadde også her en skarp knekk hvor tåkebåndet endret retning. Tåken er blitt sett før med høyere kontrast under litt bedre forhold.

NGC 7635, Bobletåken, emisjonståke i Cassiopeia: Tåken var tydelig ved 120x og 188x filtrert, der den befant seg rundt en stjerne. Imidlertid var ikke den krummede boblen så godt synlig som ved en tidligere anledning ved Arildsåsen. Snø var med på å gjøre himmelen lysere, og luften var urolig.

NGC 2403, galakse i Camelopardalis: Da den ble funnet ved 85x, gled den inn i synsfeltet som en stor, tydelig oval av høy integrert lysstyrke. Overflatelysstyrken gikk fra moderat i sentrum til lav nær kanten. Subtile ujevnheter å se ved den forstørrelsen. Ved 120x forbedret synet seg. Med tid og sidesyn var svakt lysere og mørkere områder synlige, som var galaksens spiralarmer. To knuter av emisjonståker var synlige ovenfor og nedenfor kjernen, som diffuse "stjerner". Gikk med hell til 188x; spiralstruktur begynte å vise seg.

NGC 2158, åpen hop i Gemini: Befinner seg rett ved M35. En tydelig, utstrakt tåkedott med gradvis konsentrasjon mot midten, men uten veldefinert kjerne. Den stod frem med god kontrast. En god del enkeltstjerner var å se mot en kontinuerlig, tett tåke ved 120x. Innenfor denne kategorien av åpne hoper (typen "kornete tåkedott"), var dette kveldens flotteste. Svært rik. Vi gikk også innom M35, med sin store mengde lyssterke stjerner.

NGC 2266, åpen hop i Gemini: Denne lille, konsentrerte hopen hadde kraftigere og færre enkeltstjerner enn 2158, og uten så mye uoppløst tåke. Dog rik, og veldig kompakt og godt adskilt. 120x.

NGC 2355, åpen hop i Gemini: Denne var enda litt grovere og hadde litt mer rom mellom stjernene enn forrige. Utstrekningen var større. Kompakt og godt adskilt 120x. Var litt asymmetrisk konsentrert, i nordlig retning, med grener av stjerner sydover.

M1, Krabbetåken, supernovarest i Taurus: En ganske jevn, avlang tåke av stor total lysstyrke. Mer diffus i endene av storeaksen enn i sidekantene. 120x.

M78, refleksjonståke i Orion. Stor, lyssterk refleksjonståke med to stjerner innenfor. Var formet som en vifte, med veldefinert, rett nordlig kant. På sydsiden var den krummet og utblåst, med mer gradvis avtakende lysstyrke.

Kveldens siste deep-sky objekt var Oriontåka, som var ved kulminasjon. Den må kunne sies å ha vært et høydepunkt. Vi observerte først ved 120x uten filter. Foruten den intense kjernen, var det de langstrakte ytre delene på hver side som var inntrykksfulle, De var svært skarpt definerte, og belysningen gav dem et tre-dimensjonalt utseende. M43 på nordsiden fremstod med høy kontrast og hadde skarpe kanter der mørk tåke gjorde innhugg. Den hadde tydelig Pacman-fasong. Ved 85x og med OIII-filter fikk vi inn nesten hele tåken i et synsfelt på litt under en grad. Kontrasten til de sydligere delene av tåken ble vesentlig forbedret, og vi så en stor krummet rand langt syd for kjernen som nesten fulgte randen av hele synsfeltet. Den utblåste delen av tåken hadde høyest intensitet syd-vest for kjernen. Det nevnes at seeingen imidlertid var dårlig, så stjernene var tykke.

Vi kastet et kjapt blikk på Mars før vi pakket sammen, men den viste ingenting grunnet lufturo. En høyst vellykket tur!

fredag 8. januar 2010

Obs. rapport, 06. januar 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Tørt og kaldt. Transparens grei, seeing laber. Temperatur -10 grader og kaldere, -12 målt ved ett tidspunkt. Observasjonene begynte kl. 17.55.

IC 1747, planetarisk tåke i Cassiopeia: Funnet som liten grå flekk ved 120x, uflitrert. Ved 250x, filtrert, en svak ujevnhet over skiven, svak annulær. Best ved 375x med UHC-filter. Tåken ender ikke ved den antydede ringen, men fortsetter et lite stykke utenfor.

NGC 559, åpen hop i Cassiopeia: En rik hop, mange svake stjerner spredt ruglete utover et avlangt område og iblandet noen sterke overlagrede stjerner. 188x, 250x.

NGC 1528, åpen hop i Perseus: En stor, rik og vakker hop med forskjellige stjernestyrker. Flere nokså sterke stjerner. Ikke veldig tettpakket, men det totale antallet av stjerner er høyt. Har flere buktniner av stjerner, samt åpne rom. To buer av stjerner som strekker seg over midten er påfallende. 85x.

NGC 869 og 884, Dobbelthopen i Perseus: Et forsøk på å beskrive disse med en grad av presisjon – Foruten å være både konsentrerte og ekstremt rike, er hopene også utstrakte. Ytterkantene er lite definerte i og med at de går over i et allerede rikt stjernefelt. De sentrale områdene står likevel ut svært bra fra bakgrunnen. 869 har en utpreget lys stjerne i sentrum, foruten en tett bue av 4 stjerne som ser ut som et smil. Et stort spekter av forskjellige stjernestyrker med forskjellige fargenyanser. Flere oransje stjerner er å se i området. NGC 884 har ikke den samme konsentrasjonen av sterke stjerner i sentrum, men har likevel vesentlig sentral konsentrasjon. Videre, ved bruk av sidesyn på disse sterke hopene, kommer en populasjon av vesentlig svakere stjerner til syne. Det som oppsummert karakteriserer Dobbelthopen er: Ekstrem rikdom av stjerner, såvel som et bredt spektrum av stjernestyrker og farger. 85x.

M34, åpen hop i Perseus: En meget kraftig, litt grov hop av sterke enkeltstjerner. De var ikke tett samlet. Har også en populasjon av svakere stjerner, men ikke jevn overgang fra de sterkeste til de svakeste. Godt adskilt, litt spredt, med en viss økning av konsentrasjon mot midten. Utstrakt. 85x.

NGC 7789, åpen hop i Cassiopeia: Denne ble selvsagt ikke vist med kontrasten man får fra et mørkt sted, men svært mange svake stjerner var fortsatt å se i sidesyn ved 120x. Logget mer utførlig før.

Hadde så ett kvarters matpause, og dro til Byhaugen en tur (det var onsdag). Fortsatte observasjoner hjemme kl. 21.45.

NGC 1907, åpen hop i Auriga: En lite, rik, konsentrert knute av moderat svake stjerner. Det mest utpregede er at den hadde 3 grener av stjerner som går ut som en "busk". Hopen var mest konsentrert i området grenene gikk ut fra (omtrent den vestre delen). Godt adskilt, asymmetrisk konsentrert. 20 enkeltstjerner telt, men flere kan ha vist seg i sidesyn. 188x.

NGC 1857, åpen hop i Auriga: En liten oppkonsentrering av stjerner ved 85x, i form av noen forgreninger (især en forgrening) av svake stjerner. En kraftig gul-oransje stjerne i midten. Greit adskilt, hadde en viss konsentrasjon mot midten.

NGC 2266, åpen hop i Gemini: Var ved 85x en liten, rik kornete dott. Veldefinert og godt adskilt, men lyssvak. Det var vesentlig lettere å se enkeltstjernene ved 120x. Ved 188x ble den godt oppløst i svake enkeltstjerner. Utstrekningen var meget liten. Rundt 25 enkeltstjerner telt ved 188x. En kraftigere stjerne var overlagret nær vest-syd-vestre kant.

NGC 2129, åpen hop: En liten hop med to sterke stjerner overlagret. Spredt i strukturen, men kompakt i utstrekning. Stjernene var moderat svake til svake. Greit adskilt fra bakgrunnen, ikke veldig rik; 14-16 stjerner telt. 85x.

NGC 2371/72, planetarisk tåke i Gemini: Bipolar planetarisk tåke, minner litt om Dumbjelletåken. Hadde to konsentrerte knuter, især den vestre var intens og liten. 250x med UHC-filter.

NGC 2169, åpen hop i Orion: En eksepsjonell, kompakt hop i og med at den har så kraftige stjerner. Disse er arrangert i et parallellogram, det var helt stjernetomt innenfor. Den lyseste var i ett av hjørnene. Hadde et spektrum av litt svakere stjerner også, men alle var lyssterke. To av de motstående sidene var nesten blottet for stjerner, så det kan sies at hopen i hovedsak bestod av to parallelle linjer av stjerner. Godt adskilt. Farger synlige. 85x.

IC 418, planetarisk tåke i Lepus: Denne var synlig som en liten skive med veldig høy overflatelysstyrke ved 120x, ufiltrert. Svakt grønnlig i midten, svakt rødlig mot kanten. Tydelig sentralstjerne. Seeingen var dårlig så langt nede. Ved 250x med UHC-filter ble ikke mye struktur oppløst, den var litt avlang og hadde økende lysstyrke mot sentrum.

Observasjoner avsluttet rundt kl. 23.10.

onsdag 6. januar 2010

Fortsatt problem med Henrietta

Henrietta ( Vår 14" Meade LX200gps ) har fortsatt problemer med at håndkontrolleren låser seg, dvs. nå virker den ikke i det hele tatt. Vi holder på å finne ut hva som er galt, det har ikke vært enkelt, for vi snakker om en periodisk feil, den kommer og går.

Henrietta er grei å ha når vi skal ha en skoleklasse gjennom observatoriet, men når teleskopet låser seg så kan det skjære seg helt. Fant ut at det er like greit å unngå å bruke motoren, fremfor å prøve å bruke den, og så låser det seg midt under forestillingen.

Jeg har funnet på en måte som gjør at jeg kan tracke teleskopet for hånd, samtidig som elevene får se i teleskopet hele tiden.



Jeg har festet et Galileoskop i piggyback-monteringen, og så har jeg satt kameraet vårt i det. Kameraet er koplet til pc-en, som står på sokkelen. Galileoskopet er rettet mot samme punkt som hoved-teleskopet, dermed kan jeg følge med på skjermen, og dreie på RA når feltet driver utav.

Jeg testet dette for første gang i kveld, og det fungerte godt. Vi hadde en videregående skole, og de fikk se Jupiter alle sammen, Jupiter kom sterkt fram på skjermen. Vi måtte skynde oss litt, for Jupiter holdt på å forsvinne bak veggen, så det ble litt tid til overs. M15 sto lagelig til, et stykke over og vestover for Jupiter, så vi kjørte hele klassen gjennom en gang til. Nå var det verre å følge med, for M15 viste ikke på skjermen. Ved å øke lukkertiden ( færre fps ), så kom det fram et par stjerner som var greie å guide etter. I og med den økede lukkertiden, så ble det en forsinkelse av bevegelsen, sånn at jeg måtte være ganske lett på hånden når jeg skulle flytte RA, ellers gikk jeg forbi.

Ellers hadde jeg ikke motorfokuseren, og det var litt dumt da jeg ikke får finstilt fokus. Det er mulig håndkontrolleren virker såpass at den kan ta seg av finfokus, i det minste.

Brumle

tirsdag 5. januar 2010

Obs. rapport, 04. januar 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Tørr, ganske klar himmel. Greie forhold før månen kom opp, og også en stund etter. God seeing etterhvert som kvelden skred frem, noe som ble utnyttet til observasjoner av Mars. Observasjonene begynte kl. 22.35.

NGC 2266, åpen hop i Gemini: En tettpakket, kompakt, rik ansamling av svake stjerner. Kom best frem i sidesyn og med tid ved 120x. Hvis man inkluderer noen sterkere - muligens overlagrede - stjerner, var den trekantet i form. Hopen hadde en gradvis økning av konsentrasjon mot midten, hvor den nådde et bredt platå.

NGC 2420, åpen hop i Gemini: Ved 120x nokså liten, med relativt svake stjerner. Ved denne forstørrelsen var stjernene var hovedsakelig fordelt over to buktninger som lå ved siden av hverandre. Ved økning til 188x ble en svakere populasjon av stjerner avdekket, flere av disse var innenfor nevnte buktninger. Godt adskilt hop, men inntrykket var ikke at den var veldig tettpakket ved sistnevnte forstørrelse.

NGC 2355, åpen hop i Gemini: Ved 120x var hopen var liten og godt adskilt. Den hadde grener av stjerner i forskjellige retninger og konsentrasjon mot midten. Et spekter av varierende stjernestyrker var å se; fra svake til middels. I sentrum, hvor konsentrasjonen var høyest, var også den sterkeste stjernen. Den hadde irregulær kant. Moderat rikdom, men kompaktheten bidro til å gjøre den veldefinert. Rundt 30 enkeltstjerner telt ved 188x.

PK190-17.1 (J320), planetarisk tåke i Orion: Ved 375x (med og uten filter) fremstod den som en liten flekk. Kantene var diffuse, lysstyrken økte mot midten.

PK194+2.1 (J900), planetarisk tåke i Gemini: Ble sett som en liten utsmurt stjerne ved 120x. Hadde høyere overflatelysstyrke enn forrige. Det lyseste området i den var asymmetrisk plassert, i retning omtrent i syd-vest. 375x, med UHC-filter.

NGC 1513, åpen hop i Perseus: Observert ved 85x og 120x. En middels kompakt hop. Stjernene var fordelt i to separate avrunde områder forbundet med en liten streng av stjerner. 17-18 stjerner telt.

NGC 2311, åpen hop i Monoceros: En liten, moderat adskilt åpen hop. En 10 til 11 stjerner ble sett, arrangert langs en rett vinkel og med en gren ut fra denne. Irregulært spredt utover. Det var tydelig tettere med stjerner hvor hopen var i forhold til det omkringliggende område, men ikke imponerende.

NGC 2346, planetarisk tåke i Monoceros: Ved 120x ufiltrert ble den sett som en tydelig sentralstjerne med litt diffus tåke rundt sett med laber kontrast. Ved 250x med UHC-filter var synet mye bedre. Skiven hadde middels-lav overflatelysstyrke og diffuse kanter. Intensiteten avtok veldig gradvis ut mot kanten, høyest nær stjernen. Oval i form. Området med høyest lysstyrke var avlangt.

IC 2149, planetarisk tåke i Auriga: Funnet ved 120x som en liten flekk av høy overflatelysstyrke og med sterk sentralstjerne. Hadde grønnlig farge. Ved 250x med UHC-filter var den en flattrykt liten skive. Båndet av høyest overflatelysstyrke som gikk gjennom den, langs storeaksen, var ganske så smalt. Gikk med hell til 500x, uflitrert. Hadde et intenst sentrum (sentralstjernen bidro til dette). Tåken virket rugbyball-formet. Den smale, mest intense delen gjennom den fikk den til å minne om Saturn-tåken, men uten sistnevntes utstikkere.

Kvelden ble avsluttet med Mars, observasjonene ble i hovedsak gjort ved 250x. For det meste var seeingen bra. Den hvite, nordlige polkalotten hadde veldefinert skarp rand. Videre syd, i kontakt med polkappen var et mørkt langstrakt område nær Utopia (eller som var Utopia?). Syrtis Major i syd var utpreget og mørk. Videre gikk det i en rett vinkel ut fra Syrtis Major det mørke området Mare Tyrrhenum. Til tider ble det også sett et par diffuse mørke flekker av lav kontrast mellom de nordlige og sydlige mørke delene.

mandag 4. januar 2010

Obs. rapport, 03. januar 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Nokså tørr luft, men med litt dis i himmelen, samt refleksjon fra bakken som var dekket av snø. Dette har vært et problem denne vinteren. Temperaturen var på noen få kuldegrader. Observasjonene begynte kl 21.30. Dette var før speilet var ordentlig i likevekt. Det ble likevel valgt å observere grunnet noen truende skyer, samt at månen ville forverre forholdene etterhvert som den steg.

NGC 1807, åpen hop i Taurus: En grov, spredt, irregulær hop som strakte seg over en betydelig del av feltet ved 120x. Den hadde lyssterke stjerner, ca. 14 stk., som strakte seg avlangt over rundt 2/3 av feltet. Det var god avstand mellom stjernene, noe som gav hopen et noe fattigslig utseende.

NGC 1817, åpen hop i Taurus: Denne befant seg 1/3 til 1/2 grad øst for 1807. NGC 1817 var vesentlig rikere og bestod av mye svakere stjerner. Var uthult i midten. En godt adskilt, rik hop av svake stjerner ved 120x. Kontrasten mot himmelen kunne vært bedre. Sterkere stjerner ble også sett, men de var antakelig overlagret.

NGC 1664, åpen hop i Auriga: En nokså rik hop som var godt definert. Den bestod av svake til moderat sterke stjerner. De var fordelt hovedsakelig over en kantete periferi. I tillegg gikk et par grener av stjerner utfra denne delen. Noen færre stjerner befant seg også nær midten av hopen. 120x.

NGC 2281, åpen hop i Auriga: Hopen var lyssterk og godt adskilt. Stjernene var sterke og samlet i en kompakt gruppering over et ellers stjernetomt område. Stjernene var fordelt over en likebeint trekant med spiss vinkel. En oppkonsentrering av stjerner var å se i spissen av trekanten; det var her 6 stk. Det totale antallet stjerner var 15 til 16 stk. 120x.

NGC 1857, åpen hop i Auriga: Denne var en liten knute av svake stjerner rundt en kraftig gul-oransje stjerne. NGC 1857 var i henhold til kartet overlagret kanten av hopen Cz 20, som var for stor til å få ordentlig plass i teleskopets synsfelt. 1857 var kompakt og greit adskilt, kanskje et par dusin stjerner sett disse var svake. En gren av disse stjernene gikk ut i omtrent vestlig retning. Hopen var tettest nær den oransje stjernen. Moderat stjernerikdom. 120x. Potensielt fin ved mørke forhold.

NGC 2186, åpen hop i Orion: En meget liten hop bestående hovedsakelig av svake stjerner, dog med en sterkere (overlagret?). Det mest utpregede var en trekantet asterisme av 5 stjerner, hvor de 4 kraftigste var langs en av kantene. I tillegg var noen andre, meget svake stjerner spredt litt utenfor asterismen, greit adskilt, men ikke rik såvidt det kunne fastslås ved rådende forhold (månen var oppe). 250x.

Obs. rapport, 02. januar 2010

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Kaldt, -9 grader C. Tørr luft, lite dugg/frostdannelse. Månen hadde enda ikke gått opp, noe som hjalp. Moderat/dårlig seeing. Observasjonene begynte kl. 17.30.

Sigma Cassiopeia: Nokså tett dobbel for rådende seeing, spaltet ved 250x. Viste noe spredt lys mellom komponentene grunnet seeingen. To blåhvite stjerner.

NGC 957, åpen hop i Perseus: Ved 120x moderat godt adskilt, i og for seg veldefinert. To sterke stjerner (overlagret?) mot den ene kanten. Spredt, med moderat svake stjerner over et ovalt område. Ingen konsentrasjon av stjerner å se i noen bestemt retning i hopen. Kanskje 16 til 18 stjerner, men ikke tett konsentrert.

NGC 1245, åpen hop i Perseus: Hopen bestod av mange lyssvake stjerner som vistes med dårlig kontrast mot himmelen. Hjalp med tid og sidesyn. En viss oppkonsentrering av stjerner mot periferien. En rik og godt adskilt hop av moderat utstrekning i feltet ved 120x i en Nagler. Antakelig flott under ordentlig mørk himmel.

NGC 457, åpen hop i Cassiopeia: ET-hopen i Cassiopeia var som vanlig flott, rik og lyssterk. Mange svake stjerner forekom i tillegg til de sterkere. En del av stjernene forekom i utpregede tette par. 120x.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Denne var på vei ned mot drivhuslyset i vest, men befant seg fortsatt høyt nok på himmelen. Ved 250x og filtrert var kontrasten dårligere enn ved enkelte tidligere anledninger. Tid og skjerming rundt ansiktet med hender hjalp dog, og viste utpregede lysvariasjoner rundt randen av tåken.

NGC 129, åpen hop i Cassiopeia: En godt adskilt, ganske kompakt hop med spredt stjernefordeling. Tre sterke stjerner i periferien, foruten svakere stjerner fordelt nær en ruglete rand. Moderat rik. 120x.

NGC 1027, åpen hop i Cassiopeia: Utstrakt hop ved 120x, spredt/irregulær struktur. Kraftig stjerne i midten. Hopen hadde et spekter av forskjellige stjernestyrker. En oppkonsentrering av stjerner var å se i et lite buet område nær den sterke stjernen. Greit adskilt, moderat rikdom.

Obs. rapport, 31. desember 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4.1. Dobbeltstjerner ble observert denne gang, grunnet fullmåne som gjorde deep-sky lite givende. Dobbelthopen ble imidlertid sett på vei til en av stjernene, og var i og for seg flott tross forholdene. Det var rundt -6 grader og fullmåne. Observasjonene begynte kl. 17.50 for å unngå den verste nyttårsfeiringen. Seeingen var bra høyt på himmelen, merkbart dårligere lenger nede, i allefall mot slutten.

Theta Persei: En bred dobbel med mye rom mellom. Kraftig hvit hovedkomponent, med mye svakere sekundær som var svakt rødlig. 120x.

Struve 268 i Perseus: Spaltet greit ved 188x, to hvite stjerner nokså tett sammen, men med mørkt imellom. Hovedkomponenten minst dobbelt så sterk som sekundæren.

Struve 270 i Perseus: Rett ved Struve 268. 270 var en mye videre dobbel. Sterkere hvit hovedkomponent med en svakere sekundær som var litt varmere i fargen. 120x.

Alfa Cassiopeiae: Bred dobbel ved 120x. Gulhvit, kraftig hovedkomponent. Den sekundære var langt svakere, hovedsakelig hvit, men et hår varm i fargen.

Eta Cassiopeiae: Nokså vid dobbel, men mye smalere enn Alfa Cass., ved 120x. Fin fargekontrast. En hvit, lyssterk hovedkomponent, og en rød-oransje svakere.

14 Aurigae: Så ut til å være trippel: Hvit sterkeste komponent, den nest svakeste også hvit, men tenderte mot blålig. Den tredje meget svak, uten bestembar farge. De dannet en trekant med meget butt største vinkel. 120x.

Struve 698 i Auriga: Enda en vid dobbel, spaltet ved 120x. En gulhvit hovedkomponent, den svakere kjøligere i fargen.

26 Aurigae: Spaltet ved 120x. Hvite stjerner med forskjellig lysstyrke.

Struve 872 i Auriga: Spaltet ved 120x. Hvit dobbeltstjerne, den ene litt svakere. Den sterkeste litt varmere i fargen.

Auriga var på dette tidspunktet ikke veldig høyt over horisonten, og seeingen var dårligere.

41 Aurigae: Greit spaltet ved 120x, hvite stjerner, merkbar forskjell i lysstyrke.

Obs. rapport, 29. desember 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Kjølig, snøskare på bakken. Stor måne, dårlig kontrast på himmelen. Nokså dårlig seeing. Observasjoner fra kl. 23.05.

NGC 1528, åpen hop i Perseus: Hopen hadde flere klare stjerner som stod frem godt tross den dårlige himmelen. Godt adskilt hop som dekket ca. 1/4 av synsfeltet ved 85x i Nagleren. Spredt fordeling av stjerner, nokså rik. Pent syn med et spekter av stjernelysstyrker. Stjernene buktet seg i diverse krummede kanter med åpne hulrom innenfor. Ved 120x kom de svakeste stjernene bedre frem, men hopen hadde godt av det større synsfeltet ved 85x.

NGC 1545, åpen hop i Perseus: Ved 85x en vesentlig fattigere hop enn 1528. Hadde en påfallende trekant av lyssterke stjerner i midten, foruten en sterk stjerne lenger nord-vest. Utover dette var vesentlig svakere stjerner å se spredt utover, kanskje over 1/3 av synsfeltet. Dårlig adskilt hop, mye rom mellom stjernene.

NGC 1582, åpen hop i Perseus: Ved 85x stor og utstrakt; ca. 1/2 feltet. Spredt struktur, moderat godt adskilt. Bestod hovedsakelig av åpent rom. Det mest utpregede var to buer av sterke stjerner, som befant seg innenfor et avlangt område. Fattigslig.

NGC 1662, åpen hop i Orion: Bestod av en liten tett gruppering av 7 lyssterke stjerner i midten, i et sikk-sakk-mønster. Forskjellige fargenyanser ble sett blant stjernene. Et par av disse lå tett sammen ved 85x. Videre var det to sterke stjerner "ovenfor" denne grupperingen og en "nedenfor". En godt adskilt, grov ansamling.

M42, Oriontåken, emisjons-/refleksjonståke i Orion: Denne hadde kulminert, og ble observert før den forsvant bak en busk. Kontrasten på himmelen var dårlig, men ved 85x ble foruten det intense kjerneområdet også mer utstrakt tåke antydet.

NGC 2301, åpen hop i Monoceros: Var en etter forholdene rik, godt adskilt åpen hop. Ved 85x ble lyssterke stjerner sett å gå langs et sikksakk-mønster gjennom hopens utstrekning (1/3 til 1/2 synsfeltet). På et sted langs denne "linjen" var det en vesentlig oppkonsentrering av stjerner i en liten, rik knute. I denne klumpen var det stjerner av varierende styrke og fargenyanser, de fleste var blålige. Også noen svakere stjerner var å se på hver sin side av den utstrakte linjen. Også sett ved 120x.