torsdag 31. desember 2009

Måneformørkelse


Det var en partiell formørkelse som jeg bare måtte prøve å fotografere. Canon EOS 500D digital. ISO 100 og 1/1000 sec håndholdt. Tamron AF70-300mm F/4-5.6Di. Kl. ca 2025 eller sån nogenlunde. Uten stativ er det nesten umulig å holde kameraet helt stille. Fenomenalt heldig med været, men det er kaldt, minus 10 grader og det er kaldt på desse kanter av landet.

søndag 20. desember 2009

Obs. rapport, 18. desember 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Igjen kaldt, nesten -6 grader C, men vindstille. Grumsete forhold, men seeing OK. Observasjonene begynte kl. 21.30. Sigmund kom en stund etter.

NGC 2126, åpen hop i Auriga: Ved 120x var hopen en liten klynge av svake stjerner som lå tett sammen. De svakeste stjernene i hopen var nok ikke synlige grunnet den lyse himmelen. Anslagsvis 17-18 synlige stjerner ble telt, med noen åpne rom her og der. Potensielt ganske rik. Ingen sentral konsentrasjon. Lå kloss i en 6,5 mag. stjerne.

NGC 2165, åpen hop i Auriga: En amorf, spredt og fattigslig hop. En 9-10 stjerner med mye rom imellom. Moderat godt adskilt. 85x, 120x.

St 8, åpen hop i Auriga: Moderat godt adskilt, en oppkonsentrering av stjerner over et ruglete, avlangt område. Tildels lyssterke stjerner blant noen svakere. 120x.

NGC 1931, refleksjonståke i Auriga: Denne refleksjonståken hadde høy overflatelysstyrke og var grei å se ved 120x selv ved de labre rådende forholdene. 188x forstørrelse forbedret kontrasten. Tåken befant seg en liten triangel av stjerner, og avtok i intensitet utover mot en udefinert kant. Ville muligens ha hatt vesentlig større synlig utstrekning under mørke forhold.

Jeg og Sigmund så også på Messier-hopene i Auriga, samt M38 i Gemini. Eskimotåken i Gemini viste den sentrale ringen fint ved 250x filtrert. Kvelden ble avsluttet med Oriontåka før midnatt, rett før skyer kom drivende inn nordfra.

Obs. rapport, 17. desember 2009

Observasjoner ble gjort hjemmefra med 22-tommer f/4.1. Noe disig himmel reduserte kontrasten. Temperaturen var -5,8 grader C gjennom kvelden, for det meste vindstille eller laber bris. Seeingen til å begynne med dårlig, men bedret seg vesentlig etterhvert, spesielt høyt på himmelen. Termisk likevekt av speilet kan også ha spilt en rolle. Himmeltransparensen ble også litt bedre over tid. Observasjoner begynte kl. 22.25.

NGC 1778, åpen hop i Auriga: Greit adskilt, med 5-6 sterkere stjerner (to av disse i par), og med litt svakere stjerner fordelt imellom. Ingen konsentrasjon eller uthuling, moderat rikdom. 85x, 120x.

NGC 1896, åpen hop i Auriga: Fattigslig, svakere stjerner enn forrige hop, moderat godt adskilt. Kanskje et dusin stjerner spredt utover. 85x.

NGC 2192, åpen hop i Auriga: Ved 85x en for de rådende forhold ytterst svak tåkeflekk av meget svake stjerner. Ved 120x stod enkeltstjernene bedre frem, virket potensielt moderat rik til rik. Det dreide seg sannsynligvis ikke om en veldig rik hop. Spredt struktur. Bedre forhold ville ha avslørt hopens natur bedre. Ved 188x ble et par dusin svake stjerner sett.

Hadde så en matpause, kom ut igjen kl. 23.25.

NGC 1724, åpen hop i Auriga: Intet annet enn en trippelstjerne ble sett. Ingen svakere stjerner ble skimtet en gang. Samme synsinntrykk ved både 85x og 120x.

M42, Oriontåka, emisjons-/refleksjonståke i Orion: Tross den labre himmelkvaliteten såpass langt nede på himmelen, viste de sentrale områdene en storslagen kontrast ved 120x, både filtrert og ufiltrert. Det ufiltrerte synet var mest givende, grunnet den ekstra lysstyrken som tåken viste. Det ble utvetydeig sett en rødlig farge langs en utpreget rett front i kjerneområdet, hvor intensiteten avtar brått. Denne fargen ble sett jevnt og konsekvent, og superponeringen av den grønne fargen i tåken gav rødfargen et noe brunlig skjær. Variasjonene i lysstyrke i tåken var usansynnlig utpregede, det var også overflatelysstyrken. Da tåken ble besøkt senere på kvelden, nær kulminasjon, var seeingen bedre, og E og F-komponentene i trapeset ble sett. Det var først og fremst de utblåste ytre delene i tåken som forsvant i lysforurensningen. De sentrale områdene var fabelaktige. M43 også sett uten problemer. 120x, 188x. Oriontåka også fin i 10x70 søkekikkerten.

M37, åpen hop i Auriga: Et fabelaktig, tett mylder av klare stjerner, og med en oransje fremtredende stjerne i midten. Stor utstrekning ved 120x. Konsentrasjonen øker mot midten, hvor den når et høyt, dog undulerende platå. 3 til 4 åpne områder var å finne i kjernen. Også svakere stjerner i hopen er med på å bidra til den store rikdommen.

M36, åpen hop i Auriga: Dette var en mye grovere hop av lyssterkere enkeltstjerner. Hopen var godt adskilt, og rik. Det var godt med rom mellom stjernene i forhold til M37. 120x.

M38, åpen hop i Auriga: Denne hadde tilsynelatende den største utstrekningen av de tre Auriga-hopene. Mer spredt, kanskje uthult i midten. Ganske stor stjernerikdom av lyse stjerner, godt adskilt. 120x.

NGC 1907, åpen hop i Auriga: Denne ligger rett ved M38, og var en kompakt, konsentrert liten hop av mange svake stjerner. Mange var oppløst ved 120x. Godt adskilt, rik.

M35, åpen hop i Gemini: En svær, utstrakt åpen hop med uthuling i midten. Hadde stor rikdom av sterke stjerner.

NGC 2158, åpen hop i Gemini: En svak, liten, kornete og meget rik tåkedott av en hop. Mye svakere enn sin analogi NGC 1907 nær M38. Noen svake enkeltstjerner oppløst ved 120x. Bedre himmelkontrast ville hjulpet. Ved 250x ble de klareste stjernene godt oppløst, men svakere stjerner ble ikke sett godt, da mørkere himmel ville vært påkrevd.

M78, refleksjonståke i Orion: Denne ble riktignok sett som diffus tåke rundt to stjerner, men kontrasten var meget dårlig på dette objektet under rådende forhold.

NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Ble funnet ved 120x som en tydelig, liten rund, ujevnt lys flekk. Nokså høy overflatelysstyrke. Ved 250x ble svak annularitet sett. Tåken var marginalt sterkere noen steder langs randen, men det var mye lys i midten av den også. Filtrering økte ikke strukturenes kontrast noe særlig.

NGC 2392, Eskimotåken, planetarisk tåke i Gemini: Ved 250x og UHC-filter var denne en stor, lyssterk skive av høy kontrast. Den sentrale ringen var tydelig, og hadde 1/4 til 1/3 av diameteren til hovedskiven. Den stod frem med høy kontrast, var smal og ikke-sirkulær. Utenfor ringen hadde tåken også høy overflatelysstyrke. Den var noe spettete, med avtakende intensitet utover før den faller av brått ved kanten. Ved 500x ble det klarere på hvilken måte ringen var ikke-sirkulær, og det var mye synlig rom mellom ringen og sentrastjernen. Den var også asymmetrisk plassert i forhold til stjernen. Denne forstørrelsen begynte å utfordre seeingen.

NGC 2371 og -72, planetarisk tåke i Gemini: Denne planetariske tåken viste ekstrem grad av bipolaritet, med bare svak tåke å se mellom polene. De to klumpene var konsentrerte til små knuter av høy overflatelysstyrke. Især gjaldt dette den vestre polen, som var ekstremt kompakt og nesten stellar i midten. Den østre var mer utblåst. 250x, UHC-filter.

M97, planetarisk tåke i Ursa Major: Ved 120x og med OIII-filter fremstod denne tydelig mot bakgrunnen som en stor sirkulær tåke med lysvariasjoner. "Øynene" i Ugletåken ble sett, men er blitt observert ved høyere kontrast før.

Kvelden ble avsluttet med kjappe observasjoner av Mars og M82. Seeingen var ikke spesielt bra under Mars-observasjonen, men polkalotten ble sett, og et mørkere område skimtet. M82 hadde svært høy overflatelysstyrke, og mye synlig struktur av høy kontrast for en galakse, men er et flottere syn under mørk himmel.