På Arildsåsen med 22-tommer f/4,1. Litt forblåst, anslagsvis frisk bris første halvdel av kvelden, noe som forstyrret. Temperatur i overkant av frysepunktet. Luften var veldig tørr, med meget god transparens og mørk himmel. Melkeveien ble sett med høy kontrast. Grensemagnituden var forbi 6 i senit. Seeingen ble heller ikke verst uttover. Vi begynte kl. 21.10. Til stede: Eric Jensen, Tommy Jansen og Gaute Svela.
Vi begynte kvelden med noen lysere NGC-galakser i Pegasus (ikke galaksehoper):
NGC 7814 hadde en lyssterk, tykk oval kjerne med svake, brede utstikkere av lav overflatelysstyrke ovenfor og nedenfor kjernen - synlig i sidesyn - som gjorde den avlang i form. 85x, 188x.
NGC 7800 syd-vest for forrige galakse var betydelig svakere, synlig avlang ved 120x. Ved 250x var den klart tynn og langstrakt i form, moderat overflatelysstyrke.
NGC 7742 var en liten kompakt kule av meget høy overflatelysstyrke ved 85x. Ved 250x ble ikke mer sett. Kjernen var intens, stellaring sett. Vinden forstyrret ved bruk av høy forstørrelse på dette tidspunktet, noe som gjorde nøyaktige observasjoner vanskelig.
NGC 7743 en grad mot syd hadde lavere overflatelysstyrke, var mer utstrakt. Ved 120x ble det sett at den også hadde en stellar kjerne. Formen var oval, intensiteten avtok ut fra kjernen. Ved 188x og med bruk av tid, syntes galaksen å slutte mer brått på (tilnærmelsesvis) nord-vest-siden, noe som kunne antyde en skygate.
NGC 7479 var kveldens høydepunkt blant galaksene i Pegasus. Umiddelbart sett som ujevn ved 85x. Hadde moderat overflatelysstyrke og intet sterkt kjerneparti. et meget avlangt, tynt parti utgjorde den sterkeste delen. 250x viste strukturen meget godt (mellom vindkastene!). I sidesyn var en diffus, utblåst spiralarm synlig ut fra den ene enden av det avlange partiet, og som krummet seg rundt et stykke. Dette er en stavspiral, og det var staven og den ene armen vi så. Armen ut fra motsatte side ble ikke sett. Staven var ujevn, med et mørkt hakk (dog med moderat kontrast) i nærheten av kjernen, som skilte kjernen fra en annen lys del. Den mest åpenbare stavspiralen undertegnede hittil hadde sett.
NGC 7094, planetarisk tåke i Pegasus: Ved 85x og med OIII-filter ble den funnet ved 85x som en svak rund skive med moderat utstrekning og (pga. filter) sterkt svekket sentralstjerne. Ved 250x ble overflatelysstyrken vel lav, men den hadde klart ringpreg. Visse deler av randen var klart lysere en midten. Ringen var tynn og kunne ikke følges hele veien rundt.
PK 131-5.1, planetarisk tåke i Perseus: Med OIII-filter ble noe lite bare skimtet i nærheten av en stjerne ved 85x. Det var den lille utstrekningen som gjorde den uggen å se ved denne forstørrelsen. Ved 188x var den en tydelig oppløst grå skive. Ved 250x fortsatt en rund liten skive, lett å se og greiest i sidesyn. Eventuelle ujevnheter var vanskelige å definere.
NGC 7538, emisjonståke i Cepheus: Ved 85x og med OIII-filter var den en meget ujevn, lyssterk emisjonståke som viste detaljer med god kontrast. Kanten var meget ruglete. Det var mye variasjoner i overflatelysstyrke. Tåken var avlang på en uordnet måte. Et par stjerner var overlagret. Også sett ved 188x.
NGC 7635, "Bobletåken", emisjonståke i Cassiopeia: Denne var en grad øst for 7538, og rett over stjernebildegrensen. Storartet! Denne var blitt observert av undertegnede i diverse kikkerter og diverse steder før, men aldri før var så stor utstrekning og så mye detaljer åpenbare. Ved 85x og filtrert var den gjerne et hår mer subtil enn forrige tåke. Den berømte boblestrukturen ble antydet ved denne forstørrelsen. Ved 188x ble den tydelig sett, som et tydelig "komma", tykkest rundt en stjerne, og som ble smalere mot et spisst punkt der den krummet seg et kort stykke nedover. Boblesegmentet var lysere i randen enn innenfor. Videre var det større, utblåst tåke greit sett et kort stykke utenfor. Disse to sistnevnte objektene var høydepunkter.
Vinden hadde forøvrig begynt å løye, og observasjonene ble mye mer behagelige.
IC 1470, emisjonståke i Cepheus: Denne befant seg i nærheten, og vi sjekket den like godt ut. Den ble funnet ved 85x og OIII-filter som liten tåke av høy overflatelysstyrke nær en stjerne. Ved 250x ble den lettere oppløst, stjernen var i kanten av tåken.
NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Denne detaljerte planetariske tåken ble vist med aldeles bemerkelsesverdig kontrast i kveld (første gang fra Arildsåsen med 22-tommer). Den ene randen krummet seg på en litt kantete måte rundt den ene halvdelen av skiven, som var vesentlig mørkere innenfor. Overflatelysstyrken til randen var høy, og detaljer ble utmerket oppløst ved 250x. Filter ble brukt. Den lyseste klumpen i en ende av det krummede område var svært tydelig, og var delt av et mørkere, tynt lite bånd. Fra denne lyse delen ble randen fulgt og viste to videre fortetninger av lavere intensitet. Skiven som helhet var oval-lignende, men mer kantete. Nok et høydepunkt.
NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Denne tydelige grå skiven var tilnærmet sirkulær, med et nokså glatt utseende. Utstrekningen var mindre enn forrige. Randen var ikke i nevneverdig grad lysere enn midten. Overflatelysstyrken varierte subtilt over skivens flate, litt som hos Ugletåken (M97). 85x og 250x, filtrert.
Vi gikk så innom Slørtåken, som ikke adekvat lar seg beskrive. Det refereres ellers til tidligere rapport. Det skal nevnes at vi også observerte noen av de svakere delene utenom hovedkomponentene, i dette tilfellet segmenter nord-nord-øst for 52 Cygni. Disse delene fylte synsfeltet ved 120x og viste mange lokale fortetninger.
M76, "Lille Dumbbjellen", planetarisk tåke i Perseus: Ved 188x, filtrert, ble foruten de tydelige bipolare fortetningene også svakere tåke utenfor sett på begge sider av de sentrale områdene. Disse svake områdene var utblåste og "boblete". Især på én side var randen av boblen tydelig som en arm som krummet seg rundt.
NGC 7789, "Caroline Herschels hop", åpen hop i Cassiopeia: Hopen viste fantastisk stjernerikdom. Hopen hadde ikke et utpreget kjerneparti, men hadde stor tetthet av stjerner over det meste av sin utstrekning. Påfallende stjernefattigere områder var å se her og der innad i hopen. Godt adskilt, men siden den er i et allerede rikt område, har den litt preg av å være en ekstrem fortetning av stjernefordelingen i feltet. Flott ved 85x, men best og med mest veldefinerte stjerner ved 120x.
M31, Andromedagalaksen: Kveldens siste hovedattraksjon ble sett svært godt i kveld. Begge støvskyene var åpenbare. To tynne mørke og lange bånd ble sett, med lys fra galaksen greit sett utenfor det ytterste av båndene. I hver ende av galaksens ytre synlige deler ble en lokal stjernesky sett. Den ene var NGC 206.
Vi observerte også selvsagt satellittgalaksene M32 og M110.
Helt på tampen, og på impuls, gikk vi til NGC 404 rett ved Beta Andromeda, i et forsøk på å se om evt. detaljer kunne sees. Ved 250x ble det forsøkt å holde lyse Beta Andromeda rett utenfor synsfeltet. Den var avrund, og med kraftig kjerne. En svak ujevnhet ble skimtet i ett område kant, men intet som var klart å definere.
Vi pakket sammen etter kl. 00.00.
