fredag 23. oktober 2009

Obs. rapport, 22. oktober 2009

Deep-sky observasjoner ble gjort med 15-tommers dobson på Bratsberg. Det var til å begynne med tørr, klar luft med tydelig Melkevei. Seeingen var til dels svært dårlig, med synlig tykke stjerner alt ved rundt 60x forstørrelse, men det bedret seg litt over tid. Til stede: Eric Jensen, Birger Andresen, Jørn Dahl-Stamnes, Erlend Langsrud, Per Skalle (to sistnevnte kom senere). Undertegnede begynte ca. kl. 20.00.

IC 4996, åpen hop i Cygnus: Funnet ved 62x. Ved 120x var hopen liten, synlig formet som en smal, bøyd pilspiss av svake tettpakkede stjerner. En god del stjerner over dens utstrekning. Greit adskilt i et ellers stjernerikt felt i Melkeveien. Tre sterke overlagrede stjerner dannet en liten butt likebeint trekant midt i hopen.

NGC 6871, åpen hop i Cygnus: Kunne tolkes på to vis – Hvis hopen var de svake stjernene som var synlige, var den rik, men meget dårlig adskilt fra det rike stjernefeltet. Hvis det imidlertid dreide seg om de sterke synlige stjernene, hadde hopen 7 klare stjerner i en bue, hvor 4 av stjernene var i to par. Disse klare stjernene var spredt, og hopen i så fall fattigslig. Feltet som helhet var dog et pent syn. 62x.

NGC 6883, åpen hop i Cygnus: Rikt med svake stjerner, men ekstremt dårlig adskilt, muligens bare en svak lokal fortetning i Melkeveien. Ingenting spesielt hop-lignende. Den lokale fortetningen virket å befinne seg innenfor et omtrent trekantformig område. Muligens ingen ekte hop. 62x.

Be 50, åpen hop i Cygnus: Denne hopen er feilplottet i gamle U2000.0 og ikke plottet i det hele tatt i den nye utgaven. Imidlertid en tydelig (dog nokså svak), meget liten kornete flekk. Var godt adskilt, med noen svake stjerner sett i sidesyn ved 120x. En overlagret sterkere stjerne var i midten. Posisjonen bekreftet ved referanse til Palomar Sky Survey-bilde, samt et annet bilde hvor hopen navngis.

Slørskyer begynte å dannes, og observasjoner ble gitt opp litt før kl. 21.00. Imidlertid ble astrofotografering med 14-tommeren forsøksvis gjort frem mot kl. 22.30, da Birger og jeg dro.
Tillegg, 24. oktober 2009: Erlend Langsrud tok et meget bra bilde av NGC 7635, "Bobletåken" i Cassiopeia, etter at jeg og Birger var dratt.

torsdag 22. oktober 2009

Obs. rapport, 21. oktober 2009

Jeg og Birger Andresen dro til Bratsberg i går for å henholdsvis observere og fotografere. Jørn Dahl-Stamnes var allerede til stede på Dobsonåsen med sin 10-tommer. Erlend Rønnekleiv kom litt senere, og Albin Kristiansen kom på slutten. Forholdene for observasjon var gode. Luften var tørr og himmelen mørk, med mye synlig, strukturert Melkevei. Seeingen varierte. Temperaturen var et par plussgrader, med vekslende bris som for det meste ikke forstyrret observasjoner med 15-tommers dobson. Bare objekter sett i denne logges.

NGC 7044, åpen hop i Cygnus: Ved 62x var den en diffus, svakt kornete glød, med marginalt økende intensitet mot midten. Ved 210x var meget svake enkeltstjerner å se mot en uoppløst glød. Dette var en muligens meget rik hop, godt avgrenset. Hopen krever mørk himmel. Stjernene var mest punktformige ved 120x, grunnet seeingen ved dette tidspunktet. Randen var ujevn.

NGC 7039, åpen hop i Cygnus: Hopen var dårlig adskilt, med noen lyse overlagrede stjerner som kan ha vært forgrunnsstjerner. Hvis følgende stjerner faktisk hørte til i hopen, så hadde den tett med svake stjerner i et bredt bånd som gikk gjennom den. Disse gav den et rikt utseende, og krever god himmel for å synes bra. Vanskelig å avgjøre hvilke stjerner som hørte til hopen, grunnet den stjernerike bakgrunnen. 62x.

NGC 7067, åpen hop i Cygnus: Denne hadde meget liten utstrekning. To sterkere overlagrede stjerner forstyrret. Ved 120x ble noen svake stjerner oppløst i sidesyn, i et lite, avlangt område. En glød av svakere, uoppløste stjerner var muligens også til stede.

NGC 7082, åpen hop i Cygnus: Meget rik, et bredt, utstrakt bånd av spredte stjerner. Den var dårlig adskilt grunnet den stjernerike bakgrunnen. Pen ved 62x. Stjernene hadde varierende styrker. Det nevnes ellers at det var mye godt synlig mørk tåke i det omkringliggende feltet når dette ble sveipet over ved 62x.

NGC 7063, åpen hop i Cygnus: En nokså kompakt, litt grov hop av 9 til 10 klare stjerner, delvis i sikk-sakk mønster. Greit avgrenset, ikke rik eller tettpakket. Ingen sentral konsentrasjon. 62x.

NGC 6857, emisjonståke i Cygnus: Ved 62x og med OIII-filter var dette en liten tåkeflekk av nokså høy overflatelysstyrke. Ved denne forstørrelsen bidro et par overlagrede stjerner til lysintensiteten. Ved 210x var ikke filter tilgjengelig grunnet okulardiameteren, men tåken var lett synlig. Forstørrelsen gjorde det lett å skille lyset fra tåken fra de overlagrede stjernene. Blinking med filteret foran okularet også gjort, noe som svekket tåken noe, men også økte kontrasten. Intensiteten tiltok noe mot sentrum. En meget liten emisjonståke.

NGC 7127, åpen hop i Cygnus: En kompakt, 5-kantet hop med 2 stjerner innenfor den kantete randen. 7 stjerner telt. 62x og 120x.

NGC 7448, galakse i Pegasus: Ved 62x var galaksen en kompakt liten avlang glød av moderat til høy overflatelysstyrke. Ved 120x og 210x var den helt åpenbart avlang, med diffuse kanter. Til tider ble en liten, svak stellar kjerne antydet.

NGC 7454, galakse i Pegasus: Var nær 7448. NGC 7454 ble sett som en liten glød nær en stjerne ved 62x. Ved 120x og 210x var den for det meste rund med økende styrke mot midten. Utstrekningen var vesentlig mindre enn forrige galakse, men 7454 hadde en lignende overflatelysstyrke over mye av dens lille utstrekning.

Jones 1 (PK104-29.1), planetarisk tåke i Pegasus: Den ble sett med en gang ved 62x og med OIII-filter som en stor, lyssvak, utstrakt boble. Det var mørkt innenfor en smal, C-formet ring av tåke.

Tr 1, åpen hop i Cassiopeia: Denne fremstod spesielt fin i kveld, nærmest rik. Grunnet gode forhold, kunne ved 120x en kile av 4 til 5 tettpakkede, meget svake stjerner sees parallelt rett ved linjen av de 4 sterkeste stjernene. I sidesyn bidro denne kilen vesentlig til helhetsinntrykket av hopen. Videre var noen andre moderat svake stjerner spredt utover.

NGC 559, åpen hop i Cassiopeia: Denne hopen fremstod ved 62x som en potensielt stjernerik liten klynge. To sterkere stjerner utpreget seg. Ved 120x og litt tid ved okularet var den rik og vakker, med masse svake stjerner spredt utover et ruglete område med et par utstikkere av stjerner her og der. Stiller litt krav til himmel for å vises bra.

NGC 1175, galakse i Perseus: Ved 120x var den kompakt og avlang, og virket til tider nesten tynn. Hadde økende lysstyrke mot midten. Stellar kjerne vekselvis sett. 1177 plottet nesten på samme sted ble ikke sett.

IC 284, galakse i Perseus: Denne ble funnet, ikke planlagt, som en diffus glød ved 120x nær NGC 1175. Utstrekningen til IC 284 var større, og overflatelysstyrken vesentlig lavere. Intet kjerneparti var synlig. Var formet som en tykk "pølse" med noen stjerner nærmest overlagret. Den var grei å holde i sidesyn når den først var funnet.

NGC 1193, åpen hop i Perseus: Hopen ble sett som en liten tåkeflekk av lav overflatestyrke ved 62x, helt uoppløst. Ved 120x var den bare antydningsvis kornete, ikke oppløst. Først ved 210x ble noen få stjerner sett i sidesyn, mot en uoppløst rest. Kompakt og godt adskilt. Muligens meget rik, men vanskelig å se enkeltstjerner. Krever mørk himmel.

NGC 1220, åpen hop i Perseus: En godt adskilt, meget liten hop av svake stjerner. Funnet greit ved 62x. Ved 120x ble 5 til 6 enkeltstjerner telt, men inntrykket i sidesyn var at det var flere til stede.

Observasjoner ble avsluttet rundt kl. 23.30.

onsdag 21. oktober 2009

Obs. rapport, 20. oktober 2009

Observasjoner ble gjort fra Bratsberg rett utenfor Trondheim med 15-tommers f/4,5 dobson og TAF sin 14-tommers SCT fra litt før kl. 20.00. Det var spesielt første halvdel av kvelden meget klar, tørr luft med grensemagnitude ned mot 6. Seeingen var bra. Det var vindstille og temperaturen var rett under frysepunktet. Bare objekter sett i 15-tommeren, med et par unntak, logges, da dette teleskopet ble brukt av undertegnede. Birger Andresen, Eric Jensen og Jørn Dahl-Stamnes (sistnevnte med en ekvatorialmontert 10-tommer) var der fra begynnelsen. Erlend Langsrud som kom senere på kvelden. Loggen er fra hukommelsen, da opptaker ikke var tilgjengelig. Den er antakelig ikke fullstendig, og kronologien kan være feilaktig.

Slørtåken: Ved 61x og filtrert ble objektet sett med god kontrast. Hele vestlige og østlige komponent passet hver for seg akkurat inn i feltet, med mye utpreget struktur. Også noen øvrige, svakere deler ble observert. Objektet er logget fyldigere ved andre anledninger.

NGC 7640, galakse i Andromeda: Denne befinner seg et par grader syd for den planetariske tåken NGC 7662 ("Blue Snowball"). Den var en lang, tynn, utstrakt linseformet galakse med moderat til lav overflatelysstyrke. Kjernepartiet var avlangt eller flattrykt, og hadde den høyeste overflatelysstyrken. Lysstyrken falt og galaksen ble mer utblåst bort fra kjernen. Den avlange kjernen virket asymmetrisk plassert. Funnet ved 61x, sett best ved 210x. Muligens også observert ved 120x.

NGC 7479, galakse i Pegasus: Den avlange, tynne staven til denne galaksen ble greit sett ved 120x, og minnet litt om forrige galakse. I sidesyn og med litt tid var det klart at galaksen hadde et øvrig, utblåst område på en side av denne staven, og syntes således å "vokse". Denne utblåste delen er forøvrig en av spiralarmene, som tidligere var blitt sett som en diffus krummet arm i undertegnedes 22-tommer under mørke forhold.

M33, galakse i Triangulum: Ved 61x ble den sett umiddelbart som en svær, avlang, diffus tåke med økende styrke mot en bred kjerne i midten. Ved bruk av tid og sidesyn åpenbarte flere strukturer seg, og spiralfasongen kom frem etterhvert. Den diffuse galaksen var subtilt mørkere imellom armene, og det var klart i hvilken retning de gikk, selv om de ikke var veldefinerte. I den ene armen, hvor emisjonståken NGC 604 (sett som en lys flekk) befinner seg, var en tykk stjernesky synlig. Skyen var som en avlang klump hvor armens overflatelysstyrke økte. Virkelig et flott objekt under slike gode forhold.

NGC 6888, emisjonståke i Cygnus: Dette store, utblåste området var spesielt tydelig langs én rett front ved 61x med OIII-filter. De øvrige svakere delene vistes med noe laber kontrast, men var synlige. Ujevn.

NGC 7789, "Caroline Herschels hop", åpen hop i Cassiopeia: De svake stjernene i denne meget rike hopen stod frem bra i kveld. Det brede kjernepartiet var svært tettpakket med stjerner ved 61x, men med noen åpnere rom her og der.

På ett tidspunkt i løpet av kvelden observerte vi komet Christensen i 14-tommeren. Den var en liten, tydelig avlang tåkeflekk med en stellar kjerne. Ingen hale ble sett.

NGC 657, åpen hop i Cassiopeia: Ved 62x virket dette som en muligens rik, meget kompakt liten kornete hop med en overlagret sterk stjerne. Høyere forstørrelse (120x eller 210x) viste imidlertid få stjerner - i underkant av et dusin - over dens lille utstrekning.

IC 166, åpen hop i Cassiopeia: Den stod ved 62x dårlig ut som en meget kompakt liten flekk, best synlig i sidesyn. Ved (antakelig) 210x forstørrelse ble noen svake enkeltstjerner sett, vanskelige å feste blikket på.

I løpet av kvelden gikk jeg til et område ved Cassiopeia/Cepheus grensen for å undersøke NGC 7635, "Bobletåken" i Cassiopeia, og den litt større NGC 7538 rett ved i Cepheus. Da bare 2-tommers filter var tilgjengelig, observerte jeg bare ved 61x i 28mm Williams-okularet. NGC 7635 var åpenbart som et tåkeområde, lysest rundt en stjerne. Fasongen var uggen å få greie på, boblen var ikke åpenbar og ville ha hatt godt av mer forstørrese. NGC 7538 var en avrund, ruglete grå flekk med større synlig utstrekning og som ikke hadde så høy maksimaloverflatelysstyrke som 7635. Men: Høydepunktet var da jeg beveget meg i dette området (med filter), muligens før jeg kom til ovennevnte tåker. Jeg kom da helt uventet over et påfallende, bredt og langt tåkebånd som strakk seg over 1/3-1/2 feltet ved 61x. Tåken var ikke plottet på kartet i den eldre utgaven av Uranometria 2000.0. Det var rett i nærheten av de to andre tåkene, og krummet seg over sin utstrekning. Overflatelysstyrken var forholdsvis lav, men den var ikke vanskelig å se, og lett i sidesyn. Konsultasjon med bilder viste at det dreide seg om et segment av emisjonståken Sharpless 2-157. En hyggelig overraskelse. Den kan anbefales for dem som ikke har vært klar over den. Tåken befinner seg rett ved den lille hopen Markarian 50 (som var plottet). Hopen var synlig som en liten halvsirkel tettpakket med stjerner - best sett ved 120x og selvsagt uten filter.

NGC 7209, åpen hop i Lacerta: Var ved 61x en spredt, utstrakt hop, nokså rik på svakere stjerner og moderat godt adskilt fra bakgrunnen.

NGC 7243, åpen hop i Lacerta: Denne hopen var spredt, og med sterkere enkeltstjerner, muligens også rikere. Et pent syn av mange stjerner av varierende lysstyrke. Så vidt jeg kan huske, var de fleste av stjernene nær randen og krummet seg rundt et fattigere område. 61x.

Siste del av kvelden ble det gjort astrofotografi med 14-tommeren. Målene var galaksehopen Abell 426 i Perseus og den sære galaksen UGC 1810 (=Arp 273). Bare et par minutters eksponering viste mange galakser i Abell 426 tydelig på skjermen. Likeledes, etter ca. 5 minutters eksponering kom de slyngende, krummede armene i UGC 1810 vakkert og kontrastrikt frem. Erlend og Birger skimtet UGC 1810 i okularet før den ble fotografert. Den er ikke én galakse, men et vekselvirkende par, selv om den bare har ett UGC-nummer. Vi avsluttet rundt kl. 01.00.

ADDENDUM 21. oktober 2009: Ang. observasjonen av NGC 657 – Det er mulig jeg så en tilfeldig hop-lignende asterisme i nærheten av 657 sin plottede posisjon og ikke selve 657, som muligvis ikke er en ekte hop i det hele tatt.

søndag 18. oktober 2009

Observasjoner fra Varhaug 17 og 18 okt

Hei, endelig en flott observasjons helg.
Fekk tatt noen bilder av Dumbbell tåken og Andromeda galaksen, og observerte noen flotte Meteorer alle med flott hale (kraftige) såg også en som var i horisonten ute i nordsjøen denne gjekk mykje seinere en de andre (flere sekunder før den var så langt nede at den ikke viste lenger)
Tipper denne passerte rett over Ekkofisk plattformen.
Lurer om det er noen som har tips om gode stacking program til astro bilder?

Helsing Jonny

torsdag 15. oktober 2009

Sterke og/eller fine objekter

Listen nedenfor inkluderer forslag til objekter å se på fra Byhaugen eller Vitensenteret. De bør være fine i en 14-tommer. Listen inkluderer foreløpig høstobjekter. Kom gjerne med tilleggsforslag. Sidetallene refererer til nye utgave av Uranometria 2000. "v" og "h" betyr hhv. venstre og høyre side.

Andromeda:

NGC 7662, "Blue Snowball", planetarisk tåke.

Auriga:

NGC 1857, åpen hop, s. 59v og 59h. Nær 05h20m, +39deg.

NGC 2281, åpen hop, s. 41v. Nær 06h48m, +41deg.

Camelopardalis:

NGC 1501, planetarisk tåke, s. 28v. Nær04h08m, +61deg.

NGC 1502, åpen hop, s. 16h. Nær 04h08m, +62 deg.

Cassiopeia:

NGC 129, åpen hop, s. 18v. Nær 00h32m, +60deg.

NGC 457, åpen hop, s. 29h. Nær 01h20m, +58deg.

NGC 663, åpen hop, s. 29h. Nær 01h44m, +61deg.

Cepheus:

NGC 40, planetarisk tåke, s. 8v. Nær 00h16m, +72deg.

NGC 7160, åpen hop, s. 19h. Nær 21h52m, +63deg.

NGC 7380, åpen hop, s. 19v. Nær 22h48m, +58deg.

NGC 7510, åpen hop, s. 18h. Nær 23h12m, +61deg.

Cygnus:

NGC 6811, åpen hop, s. 33v. 19h36m, +46deg.

NGC 6819, åpen hop, s. 48h. Nær 19h40m, +40deg.

NGC 6826, Blinketåken, planetarisk tåke, s. 33v.

NGC 6866, åpen hop, s. 32h. Nær 20h04m, +44deg.

NGC 6894, planetarisk tåke, s. 48v. Nær 20h16m, +31deg.

NGC 7062, åpen hop, s. 32v. Nær 21h24m, +46deg.

NGC 7082, åpen hop, s. 32v. Nær 21h28m, +47deg.

Gemini:

NGC 2371/72, planetarisk tåke, s. 57h. Nær 07h24m, +29deg.

NGC 2392, Eskimotåken, s. 75h. Nær 07h28m, +21deg.

Lacerta:

NGC 7209, åpen hop, s. 31h. Nær 22h04m, +46deg.

Perseus:

M76 (NGC 650-51), planetarisk tåke, s. 44v. Nær 01h44m, +52deg.

NGC 1513, åpen hop, s. 42h. Nær 04h08m, +49deg.

Tr 2, åpen hop, s. 29v. Nær 02h40m, +56deg.

onsdag 14. oktober 2009

Obs. rapport, 13. oktober 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Tørr, klar luft det meste av kvelden, god seeing. Observasjonene begynte kl. 20.40. Til stede: Eric Jensen og, senere på kvelden, Per A. Amundsen.

NGC 7226, åpen hop i Cepheus: Først ble intet sett ved 85x, dernest ble en liten glød skimtet. Ble bekreftet ved 188x som en kornete flekk av liten utstrekning, best synlig i sidesyn. Lyssvak med meget svake stjerner, men er godt avgrenset. En sterk stjerne var overlagret i kanten. Ble bedre oppløst ved 250x. Stjernene så hovedsakelig ut til å ligge i to krummede rader, eller alternativt en avlang løkke.

NGC 7423, åpen hop i Cepheus: Ved 188x ble i beste fall noen få ytterst svake stjerner sett i sidesyn. Kontrasten på denne hopen var for dårlig hjemmefra.

NGC 7762, åpen hop i Cepheus: En dårlig adskilt, meget spredt hop av stor utstrekning. Stjernene var forholdsvis svake, og kontrasten laber. Hopen var imidlertid en klar anrikning av stjerner i forhold til resten av feltet. Det mest utpregede i hopen var en tett linje av rundt 4 stjerner. 85x.

IC 3568, planetarisk tåke i Camelopardalis: Denne ble umiddelbart sett ufiltrert ved 85x som en liten grønnlig skive av høy overflatelysstyrke. Sentralstjernen ble også sett. Ved 188x og med OIII-filter ble tåken overraskende svak. Bruk av UHC-filter viste den derimot med bedre kontrast. Tåken var rund og med økende lysstyrke mot midten. Også sett ved 250x. En lyssvak stjerne befant seg ved kanten av den.

NGC 7635, Bobletåken, emisjonståke i Cassiopeia: Observert ved 250x og med OIII-filter. Kontrasten var mye dårligere enn fra Arildsåsen kvelden før, men den kommalignende, krumme segmentet involvert i en stjerne ble sett, især i sidesyn. Delen av tåken rett ved stjernen var lettest å se. Den svake, utblåste delen utenfor boblen ble ikke sett.

NGC 7538, emisjonståke i Cepheus: Denne viste virkelig dårligere kontrast enn fra Arildsåsen. Lett nok å se som en blass flekk, men alle de ujevne strukturene og den ruglete kanten var ikke lenger å se. Den synlige utstrekningen var også mindre. Antakelig 188x.

NGC 7127, åpen hop i Cygnus: En kompakt, forholdsvis grov hop bestående av moderat svake til sterkere stjerner. Femkantet i form, med to stjerner innenfor polygonet, samt noen utenfor. Greit adskilt, men ikke rik. 10-11 stjerner synlige. 85x, 120x.

NGC 7128, åpen hop i Cygnus: En grad sør for 7127. Også kompakt, godt adskilt. Stjernene i denne var litt mer tettpakket og litt svakere. En lys, rødlig (muligens overlagret) stjerne var i kanten. Stjernene var arrangert i en krans, samt med to-tre stykker utenfor kransen. 120x.

NGC 7209, åpen hop i Lacerta: Denne hopen var spredt, utstrakt og rik på stjerner, selv om disse ikke var tettpakket. Stjernene var lyse, og rotete spredt utover sin utstrekning. En fin åpen hop. Bedre observert ved 85x enn ved 120x grunnet sin utstrekning.

PK112-10.1 (=Abell 84), planetarisk tåke i Cassiopeia: Denne ble skimtet i sidesyn ved 188x med OIII-filter som en diffus glød av meget lav kontrast. En tydelig stjerne var i kanten av den. Undersøkelse av et bilde etterpå bekreftet observasjonen da det viste stjernen i kanten av tåken.

Per ankom kort etter dette. Ingen systematiske logger ble utført heretter. Vi så på flere objekter. NGC 7510 i Cepheus var en kompakt, rik liten avlang hop som kunne se ut som et telt når de svakere stjernene i utkanten ble inkludert. Den planetariske tåken NGC 6894 i Cygnus viste greit ringstruktur ved 250x. Vi undersøkte også multippelstjernen i midten av emisjonståken NGC 281, og bekreftet i rolige øyeblikk ved 250x at en av stjernene var en tett dobbel. NGC 457, ET-hopen i Cassiopeia, var svært lyssterk, rik og vakker. NGC 436 rett ved var en mye svakere, men rik liten ansamling stjerner med en asterisme som minnet om et spørsmålstegn. Stjernen i knekken til "spørsmålstegnet" var dobbel. M52 i Cassiopeia var rik, lyssterk og vakker. Den hadde flere åpne, stjernefattige rom i seg, samt en tydelig rødlig stjerne. NGC 6819 i Cygnus var en kompakt hop av en liten bue tettpakket med svakere stjerner. NGC 6866 i samme stjernebilde hadde litt sterkere stjerner og større utstrekning. NGC 7662, Blue Snowball, i Andromeda var kraftig blå-grønn med tydelig sentralstjerne, og viste sitt indre ringsegment tydelig ved 250x. NGC 7008, en planetarisk tåke i Cygnus, viste mange detaljer med overraskende stor kontrast ved forstørrelser opp til 375x (500x også forsøkt, men den ble ikke bedre). OIII-filter brukt. Især en lys klump i enden, synlig todelt, ble sett i tillegg til andre fortetninger.

tirsdag 13. oktober 2009

Obs. rapport, 12. oktober 2009

På Arildsåsen med 22-tommer f/4,1. Litt forblåst, anslagsvis frisk bris første halvdel av kvelden, noe som forstyrret. Temperatur i overkant av frysepunktet. Luften var veldig tørr, med meget god transparens og mørk himmel. Melkeveien ble sett med høy kontrast. Grensemagnituden var forbi 6 i senit. Seeingen ble heller ikke verst uttover. Vi begynte kl. 21.10. Til stede: Eric Jensen, Tommy Jansen og Gaute Svela.

Vi begynte kvelden med noen lysere NGC-galakser i Pegasus (ikke galaksehoper):

NGC 7814 hadde en lyssterk, tykk oval kjerne med svake, brede utstikkere av lav overflatelysstyrke ovenfor og nedenfor kjernen - synlig i sidesyn - som gjorde den avlang i form. 85x, 188x.

NGC 7800 syd-vest for forrige galakse var betydelig svakere, synlig avlang ved 120x. Ved 250x var den klart tynn og langstrakt i form, moderat overflatelysstyrke.

NGC 7742 var en liten kompakt kule av meget høy overflatelysstyrke ved 85x. Ved 250x ble ikke mer sett. Kjernen var intens, stellaring sett. Vinden forstyrret ved bruk av høy forstørrelse på dette tidspunktet, noe som gjorde nøyaktige observasjoner vanskelig.

NGC 7743 en grad mot syd hadde lavere overflatelysstyrke, var mer utstrakt. Ved 120x ble det sett at den også hadde en stellar kjerne. Formen var oval, intensiteten avtok ut fra kjernen. Ved 188x og med bruk av tid, syntes galaksen å slutte mer brått på (tilnærmelsesvis) nord-vest-siden, noe som kunne antyde en skygate.

NGC 7479 var kveldens høydepunkt blant galaksene i Pegasus. Umiddelbart sett som ujevn ved 85x. Hadde moderat overflatelysstyrke og intet sterkt kjerneparti. et meget avlangt, tynt parti utgjorde den sterkeste delen. 250x viste strukturen meget godt (mellom vindkastene!). I sidesyn var en diffus, utblåst spiralarm synlig ut fra den ene enden av det avlange partiet, og som krummet seg rundt et stykke. Dette er en stavspiral, og det var staven og den ene armen vi så. Armen ut fra motsatte side ble ikke sett. Staven var ujevn, med et mørkt hakk (dog med moderat kontrast) i nærheten av kjernen, som skilte kjernen fra en annen lys del. Den mest åpenbare stavspiralen undertegnede hittil hadde sett.

NGC 7094, planetarisk tåke i Pegasus: Ved 85x og med OIII-filter ble den funnet ved 85x som en svak rund skive med moderat utstrekning og (pga. filter) sterkt svekket sentralstjerne. Ved 250x ble overflatelysstyrken vel lav, men den hadde klart ringpreg. Visse deler av randen var klart lysere en midten. Ringen var tynn og kunne ikke følges hele veien rundt.

PK 131-5.1, planetarisk tåke i Perseus: Med OIII-filter ble noe lite bare skimtet i nærheten av en stjerne ved 85x. Det var den lille utstrekningen som gjorde den uggen å se ved denne forstørrelsen. Ved 188x var den en tydelig oppløst grå skive. Ved 250x fortsatt en rund liten skive, lett å se og greiest i sidesyn. Eventuelle ujevnheter var vanskelige å definere.

NGC 7538, emisjonståke i Cepheus: Ved 85x og med OIII-filter var den en meget ujevn, lyssterk emisjonståke som viste detaljer med god kontrast. Kanten var meget ruglete. Det var mye variasjoner i overflatelysstyrke. Tåken var avlang på en uordnet måte. Et par stjerner var overlagret. Også sett ved 188x.

NGC 7635, "Bobletåken", emisjonståke i Cassiopeia: Denne var en grad øst for 7538, og rett over stjernebildegrensen. Storartet! Denne var blitt observert av undertegnede i diverse kikkerter og diverse steder før, men aldri før var så stor utstrekning og så mye detaljer åpenbare. Ved 85x og filtrert var den gjerne et hår mer subtil enn forrige tåke. Den berømte boblestrukturen ble antydet ved denne forstørrelsen. Ved 188x ble den tydelig sett, som et tydelig "komma", tykkest rundt en stjerne, og som ble smalere mot et spisst punkt der den krummet seg et kort stykke nedover. Boblesegmentet var lysere i randen enn innenfor. Videre var det større, utblåst tåke greit sett et kort stykke utenfor. Disse to sistnevnte objektene var høydepunkter.

Vinden hadde forøvrig begynt å løye, og observasjonene ble mye mer behagelige.

IC 1470, emisjonståke i Cepheus: Denne befant seg i nærheten, og vi sjekket den like godt ut. Den ble funnet ved 85x og OIII-filter som liten tåke av høy overflatelysstyrke nær en stjerne. Ved 250x ble den lettere oppløst, stjernen var i kanten av tåken.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Denne detaljerte planetariske tåken ble vist med aldeles bemerkelsesverdig kontrast i kveld (første gang fra Arildsåsen med 22-tommer). Den ene randen krummet seg på en litt kantete måte rundt den ene halvdelen av skiven, som var vesentlig mørkere innenfor. Overflatelysstyrken til randen var høy, og detaljer ble utmerket oppløst ved 250x. Filter ble brukt. Den lyseste klumpen i en ende av det krummede område var svært tydelig, og var delt av et mørkere, tynt lite bånd. Fra denne lyse delen ble randen fulgt og viste to videre fortetninger av lavere intensitet. Skiven som helhet var oval-lignende, men mer kantete. Nok et høydepunkt.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Denne tydelige grå skiven var tilnærmet sirkulær, med et nokså glatt utseende. Utstrekningen var mindre enn forrige. Randen var ikke i nevneverdig grad lysere enn midten. Overflatelysstyrken varierte subtilt over skivens flate, litt som hos Ugletåken (M97). 85x og 250x, filtrert.

Vi gikk så innom Slørtåken, som ikke adekvat lar seg beskrive. Det refereres ellers til tidligere rapport. Det skal nevnes at vi også observerte noen av de svakere delene utenom hovedkomponentene, i dette tilfellet segmenter nord-nord-øst for 52 Cygni. Disse delene fylte synsfeltet ved 120x og viste mange lokale fortetninger.

M76, "Lille Dumbbjellen", planetarisk tåke i Perseus: Ved 188x, filtrert, ble foruten de tydelige bipolare fortetningene også svakere tåke utenfor sett på begge sider av de sentrale områdene. Disse svake områdene var utblåste og "boblete". Især på én side var randen av boblen tydelig som en arm som krummet seg rundt.

NGC 7789, "Caroline Herschels hop", åpen hop i Cassiopeia: Hopen viste fantastisk stjernerikdom. Hopen hadde ikke et utpreget kjerneparti, men hadde stor tetthet av stjerner over det meste av sin utstrekning. Påfallende stjernefattigere områder var å se her og der innad i hopen. Godt adskilt, men siden den er i et allerede rikt område, har den litt preg av å være en ekstrem fortetning av stjernefordelingen i feltet. Flott ved 85x, men best og med mest veldefinerte stjerner ved 120x.

M31, Andromedagalaksen: Kveldens siste hovedattraksjon ble sett svært godt i kveld. Begge støvskyene var åpenbare. To tynne mørke og lange bånd ble sett, med lys fra galaksen greit sett utenfor det ytterste av båndene. I hver ende av galaksens ytre synlige deler ble en lokal stjernesky sett. Den ene var NGC 206.

Vi observerte også selvsagt satellittgalaksene M32 og M110.

Helt på tampen, og på impuls, gikk vi til NGC 404 rett ved Beta Andromeda, i et forsøk på å se om evt. detaljer kunne sees. Ved 250x ble det forsøkt å holde lyse Beta Andromeda rett utenfor synsfeltet. Den var avrund, og med kraftig kjerne. En svak ujevnhet ble skimtet i ett område kant, men intet som var klart å definere.

Vi pakket sammen etter kl. 00.00.

tirsdag 6. oktober 2009

Obs. rapport, 5. oktober 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Rett etter fullmåne, og dermed dårlig grensemagnitude. Det ble konsentrert om å observere lyse, kontrastrike objekter (for det meste) som er blitt sett før. Opptaker ble ikke brukt og ingen grundige beskrivelser gis. Loggen er bare nesten fullstendig, og har antakelig kronologifeil. Undertegnede begynte etter kl. 20.00. 120x ble brukt på alle hoper etter å ha blitt funnet ved 85x. I noen få tilfeller også 188x.

Hopen NGC 6811 i Cygnus var spredt med litt vel svake stjerner for fullmåneforhold. Nokså stor, og med uthuling. NGC 6819 var mye mindre og finere. En godt adskilt liten rik klynge, med 3 grener av stjerner. NGC 6866 var også kompakt og ganske rik, men større og åpnere enn 6819. NGC 6894, en planetarisk tåke, må være en av de mest kontrastrike i Cygnus (etter Blinketåken). Viste ringstruktur allerede ved 85x filtrert. Ved 250x og 188x var dette åpenbart og tydelig, og ringen var avrund. Gikk like greit til M57 i Lyra til sammenligning. Lysstyrken og kontrasten til M57 var i en annen klasse enn forrige NGC-tåke. Ringtåken har veldig høy overflatelysstyrke, og var grønnlig. Ringen er som kjent av svært høy kontrast, og er tykk. Ved endene av tåkens store akse stikker mer diffus tåke ut. Da filteret alt var skrudd i, dro jeg rett til M27 som foruten sine to store lyse poler også viste svakere tåke. Den krummede ytre randen utenfor de svake delene viste seg imidlertid ikke på langt nær så godt som fra Arildsåsen. Den rike hopen NGC 663 i Cassiopeia hadde et vakkert spekter av sterkere og svakere stjerner fordelt over et elliptisk område, med fortetninger her og der. NGC 457, "ET-hopen", hadde to veldig lyse stjerner, og en lang sikk-sakk-rad av forholdsvis lyssterke stjerner ut til en side. Svakere stjerner befant seg nær raden. Vakre M103 var fordelt over sin sedvanlige juletre-fasong, med oransje stjerne i midten. De fire stjernene i Trumpler 1 var alle godt separert (inkl. den doble) ved 120x. De er i sin helhet med på å gjøre hopen til en godt adskilt liten gruppe. Alle 4 åpne hoper beskrevet sist er innenfor samme område av syd-østre Cassiopeia. NGC 7160 i Cepheus var en "grovkornet" liten hop med to lyse stjerner og noen få svakere, og som står godt ut fra bakgrunnen. NGC 7380 hadde vesentlig større utstrekning, og flere stjerner, men kontrasten var ikke optimal i kveld. NGC 7510, var, som 7160, kompakt. Men da den er vesentlig rikere er den også vakrere, og var grunnet en spesielt utpreget kant av sterkere stjerner, skarpt avgrenset på denne siden. Et nokså tett mylder av svakere stjerner på den andre siden av kanten kompletterer hopen. Rett i nærheten (litt mot øst) fant jeg en påfallende, tett liten bue av stjerner som så "hopete" ut. Referanse til kartet viste at dette dreide seg om hopen Markarian 50 (Mrk 50), som jeg aldri hadde hørt om. Oppdagelsesreiser i okularet kan anbefales! Tilbake i Cassiopeia, var M52 en utstrakt og veldig rik åpen hop av moderat sterke stjerner som tok seg godt ut i månelyset. Den hadde noen påfallende fortetninger av stjerner her og der, samt fattigere områder. NGC 40, en planetarisk tåke i Cepheus, viste en veldig kraftig sentralstjerne med litt tåke rundt da den ble funnet ufiltrert ved 85x. Denne responderer bra på H-Beta-filter, en fordel når det er månelyst da dette filteret gjør bakgrunnen mye mørkere. Ved 250x med filteret var den som jeg husket – To ringsegmenter krummet mot hverandre uten å møtes i endene. Svakere tåke var innenfor. Trumpler 2 i Perseus var en grov, utstrakt hop på 5 til 6 kraftige stjerner nær en linje. Den var ikke rik eller tett, og skilte seg ut i kraft av stjernenes styrke. NGC 6543, Katteøyetåken, ble siste objekt, og sett omtrent så bra som er vanlig. Svært grønn ved lav forstørrelse; ved høyere forstørrelse var noen overlappende kanter synlige. Sentralstjernen var i et mørkere område av tåken.