torsdag 31. desember 2009

Måneformørkelse


Det var en partiell formørkelse som jeg bare måtte prøve å fotografere. Canon EOS 500D digital. ISO 100 og 1/1000 sec håndholdt. Tamron AF70-300mm F/4-5.6Di. Kl. ca 2025 eller sån nogenlunde. Uten stativ er det nesten umulig å holde kameraet helt stille. Fenomenalt heldig med været, men det er kaldt, minus 10 grader og det er kaldt på desse kanter av landet.

søndag 20. desember 2009

Obs. rapport, 18. desember 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Igjen kaldt, nesten -6 grader C, men vindstille. Grumsete forhold, men seeing OK. Observasjonene begynte kl. 21.30. Sigmund kom en stund etter.

NGC 2126, åpen hop i Auriga: Ved 120x var hopen en liten klynge av svake stjerner som lå tett sammen. De svakeste stjernene i hopen var nok ikke synlige grunnet den lyse himmelen. Anslagsvis 17-18 synlige stjerner ble telt, med noen åpne rom her og der. Potensielt ganske rik. Ingen sentral konsentrasjon. Lå kloss i en 6,5 mag. stjerne.

NGC 2165, åpen hop i Auriga: En amorf, spredt og fattigslig hop. En 9-10 stjerner med mye rom imellom. Moderat godt adskilt. 85x, 120x.

St 8, åpen hop i Auriga: Moderat godt adskilt, en oppkonsentrering av stjerner over et ruglete, avlangt område. Tildels lyssterke stjerner blant noen svakere. 120x.

NGC 1931, refleksjonståke i Auriga: Denne refleksjonståken hadde høy overflatelysstyrke og var grei å se ved 120x selv ved de labre rådende forholdene. 188x forstørrelse forbedret kontrasten. Tåken befant seg en liten triangel av stjerner, og avtok i intensitet utover mot en udefinert kant. Ville muligens ha hatt vesentlig større synlig utstrekning under mørke forhold.

Jeg og Sigmund så også på Messier-hopene i Auriga, samt M38 i Gemini. Eskimotåken i Gemini viste den sentrale ringen fint ved 250x filtrert. Kvelden ble avsluttet med Oriontåka før midnatt, rett før skyer kom drivende inn nordfra.

Obs. rapport, 17. desember 2009

Observasjoner ble gjort hjemmefra med 22-tommer f/4.1. Noe disig himmel reduserte kontrasten. Temperaturen var -5,8 grader C gjennom kvelden, for det meste vindstille eller laber bris. Seeingen til å begynne med dårlig, men bedret seg vesentlig etterhvert, spesielt høyt på himmelen. Termisk likevekt av speilet kan også ha spilt en rolle. Himmeltransparensen ble også litt bedre over tid. Observasjoner begynte kl. 22.25.

NGC 1778, åpen hop i Auriga: Greit adskilt, med 5-6 sterkere stjerner (to av disse i par), og med litt svakere stjerner fordelt imellom. Ingen konsentrasjon eller uthuling, moderat rikdom. 85x, 120x.

NGC 1896, åpen hop i Auriga: Fattigslig, svakere stjerner enn forrige hop, moderat godt adskilt. Kanskje et dusin stjerner spredt utover. 85x.

NGC 2192, åpen hop i Auriga: Ved 85x en for de rådende forhold ytterst svak tåkeflekk av meget svake stjerner. Ved 120x stod enkeltstjernene bedre frem, virket potensielt moderat rik til rik. Det dreide seg sannsynligvis ikke om en veldig rik hop. Spredt struktur. Bedre forhold ville ha avslørt hopens natur bedre. Ved 188x ble et par dusin svake stjerner sett.

Hadde så en matpause, kom ut igjen kl. 23.25.

NGC 1724, åpen hop i Auriga: Intet annet enn en trippelstjerne ble sett. Ingen svakere stjerner ble skimtet en gang. Samme synsinntrykk ved både 85x og 120x.

M42, Oriontåka, emisjons-/refleksjonståke i Orion: Tross den labre himmelkvaliteten såpass langt nede på himmelen, viste de sentrale områdene en storslagen kontrast ved 120x, både filtrert og ufiltrert. Det ufiltrerte synet var mest givende, grunnet den ekstra lysstyrken som tåken viste. Det ble utvetydeig sett en rødlig farge langs en utpreget rett front i kjerneområdet, hvor intensiteten avtar brått. Denne fargen ble sett jevnt og konsekvent, og superponeringen av den grønne fargen i tåken gav rødfargen et noe brunlig skjær. Variasjonene i lysstyrke i tåken var usansynnlig utpregede, det var også overflatelysstyrken. Da tåken ble besøkt senere på kvelden, nær kulminasjon, var seeingen bedre, og E og F-komponentene i trapeset ble sett. Det var først og fremst de utblåste ytre delene i tåken som forsvant i lysforurensningen. De sentrale områdene var fabelaktige. M43 også sett uten problemer. 120x, 188x. Oriontåka også fin i 10x70 søkekikkerten.

M37, åpen hop i Auriga: Et fabelaktig, tett mylder av klare stjerner, og med en oransje fremtredende stjerne i midten. Stor utstrekning ved 120x. Konsentrasjonen øker mot midten, hvor den når et høyt, dog undulerende platå. 3 til 4 åpne områder var å finne i kjernen. Også svakere stjerner i hopen er med på å bidra til den store rikdommen.

M36, åpen hop i Auriga: Dette var en mye grovere hop av lyssterkere enkeltstjerner. Hopen var godt adskilt, og rik. Det var godt med rom mellom stjernene i forhold til M37. 120x.

M38, åpen hop i Auriga: Denne hadde tilsynelatende den største utstrekningen av de tre Auriga-hopene. Mer spredt, kanskje uthult i midten. Ganske stor stjernerikdom av lyse stjerner, godt adskilt. 120x.

NGC 1907, åpen hop i Auriga: Denne ligger rett ved M38, og var en kompakt, konsentrert liten hop av mange svake stjerner. Mange var oppløst ved 120x. Godt adskilt, rik.

M35, åpen hop i Gemini: En svær, utstrakt åpen hop med uthuling i midten. Hadde stor rikdom av sterke stjerner.

NGC 2158, åpen hop i Gemini: En svak, liten, kornete og meget rik tåkedott av en hop. Mye svakere enn sin analogi NGC 1907 nær M38. Noen svake enkeltstjerner oppløst ved 120x. Bedre himmelkontrast ville hjulpet. Ved 250x ble de klareste stjernene godt oppløst, men svakere stjerner ble ikke sett godt, da mørkere himmel ville vært påkrevd.

M78, refleksjonståke i Orion: Denne ble riktignok sett som diffus tåke rundt to stjerner, men kontrasten var meget dårlig på dette objektet under rådende forhold.

NGC 2022, planetarisk tåke i Orion: Ble funnet ved 120x som en tydelig, liten rund, ujevnt lys flekk. Nokså høy overflatelysstyrke. Ved 250x ble svak annularitet sett. Tåken var marginalt sterkere noen steder langs randen, men det var mye lys i midten av den også. Filtrering økte ikke strukturenes kontrast noe særlig.

NGC 2392, Eskimotåken, planetarisk tåke i Gemini: Ved 250x og UHC-filter var denne en stor, lyssterk skive av høy kontrast. Den sentrale ringen var tydelig, og hadde 1/4 til 1/3 av diameteren til hovedskiven. Den stod frem med høy kontrast, var smal og ikke-sirkulær. Utenfor ringen hadde tåken også høy overflatelysstyrke. Den var noe spettete, med avtakende intensitet utover før den faller av brått ved kanten. Ved 500x ble det klarere på hvilken måte ringen var ikke-sirkulær, og det var mye synlig rom mellom ringen og sentrastjernen. Den var også asymmetrisk plassert i forhold til stjernen. Denne forstørrelsen begynte å utfordre seeingen.

NGC 2371 og -72, planetarisk tåke i Gemini: Denne planetariske tåken viste ekstrem grad av bipolaritet, med bare svak tåke å se mellom polene. De to klumpene var konsentrerte til små knuter av høy overflatelysstyrke. Især gjaldt dette den vestre polen, som var ekstremt kompakt og nesten stellar i midten. Den østre var mer utblåst. 250x, UHC-filter.

M97, planetarisk tåke i Ursa Major: Ved 120x og med OIII-filter fremstod denne tydelig mot bakgrunnen som en stor sirkulær tåke med lysvariasjoner. "Øynene" i Ugletåken ble sett, men er blitt observert ved høyere kontrast før.

Kvelden ble avsluttet med kjappe observasjoner av Mars og M82. Seeingen var ikke spesielt bra under Mars-observasjonen, men polkalotten ble sett, og et mørkere område skimtet. M82 hadde svært høy overflatelysstyrke, og mye synlig struktur av høy kontrast for en galakse, men er et flottere syn under mørk himmel.

fredag 23. oktober 2009

Obs. rapport, 22. oktober 2009

Deep-sky observasjoner ble gjort med 15-tommers dobson på Bratsberg. Det var til å begynne med tørr, klar luft med tydelig Melkevei. Seeingen var til dels svært dårlig, med synlig tykke stjerner alt ved rundt 60x forstørrelse, men det bedret seg litt over tid. Til stede: Eric Jensen, Birger Andresen, Jørn Dahl-Stamnes, Erlend Langsrud, Per Skalle (to sistnevnte kom senere). Undertegnede begynte ca. kl. 20.00.

IC 4996, åpen hop i Cygnus: Funnet ved 62x. Ved 120x var hopen liten, synlig formet som en smal, bøyd pilspiss av svake tettpakkede stjerner. En god del stjerner over dens utstrekning. Greit adskilt i et ellers stjernerikt felt i Melkeveien. Tre sterke overlagrede stjerner dannet en liten butt likebeint trekant midt i hopen.

NGC 6871, åpen hop i Cygnus: Kunne tolkes på to vis – Hvis hopen var de svake stjernene som var synlige, var den rik, men meget dårlig adskilt fra det rike stjernefeltet. Hvis det imidlertid dreide seg om de sterke synlige stjernene, hadde hopen 7 klare stjerner i en bue, hvor 4 av stjernene var i to par. Disse klare stjernene var spredt, og hopen i så fall fattigslig. Feltet som helhet var dog et pent syn. 62x.

NGC 6883, åpen hop i Cygnus: Rikt med svake stjerner, men ekstremt dårlig adskilt, muligens bare en svak lokal fortetning i Melkeveien. Ingenting spesielt hop-lignende. Den lokale fortetningen virket å befinne seg innenfor et omtrent trekantformig område. Muligens ingen ekte hop. 62x.

Be 50, åpen hop i Cygnus: Denne hopen er feilplottet i gamle U2000.0 og ikke plottet i det hele tatt i den nye utgaven. Imidlertid en tydelig (dog nokså svak), meget liten kornete flekk. Var godt adskilt, med noen svake stjerner sett i sidesyn ved 120x. En overlagret sterkere stjerne var i midten. Posisjonen bekreftet ved referanse til Palomar Sky Survey-bilde, samt et annet bilde hvor hopen navngis.

Slørskyer begynte å dannes, og observasjoner ble gitt opp litt før kl. 21.00. Imidlertid ble astrofotografering med 14-tommeren forsøksvis gjort frem mot kl. 22.30, da Birger og jeg dro.
Tillegg, 24. oktober 2009: Erlend Langsrud tok et meget bra bilde av NGC 7635, "Bobletåken" i Cassiopeia, etter at jeg og Birger var dratt.

torsdag 22. oktober 2009

Obs. rapport, 21. oktober 2009

Jeg og Birger Andresen dro til Bratsberg i går for å henholdsvis observere og fotografere. Jørn Dahl-Stamnes var allerede til stede på Dobsonåsen med sin 10-tommer. Erlend Rønnekleiv kom litt senere, og Albin Kristiansen kom på slutten. Forholdene for observasjon var gode. Luften var tørr og himmelen mørk, med mye synlig, strukturert Melkevei. Seeingen varierte. Temperaturen var et par plussgrader, med vekslende bris som for det meste ikke forstyrret observasjoner med 15-tommers dobson. Bare objekter sett i denne logges.

NGC 7044, åpen hop i Cygnus: Ved 62x var den en diffus, svakt kornete glød, med marginalt økende intensitet mot midten. Ved 210x var meget svake enkeltstjerner å se mot en uoppløst glød. Dette var en muligens meget rik hop, godt avgrenset. Hopen krever mørk himmel. Stjernene var mest punktformige ved 120x, grunnet seeingen ved dette tidspunktet. Randen var ujevn.

NGC 7039, åpen hop i Cygnus: Hopen var dårlig adskilt, med noen lyse overlagrede stjerner som kan ha vært forgrunnsstjerner. Hvis følgende stjerner faktisk hørte til i hopen, så hadde den tett med svake stjerner i et bredt bånd som gikk gjennom den. Disse gav den et rikt utseende, og krever god himmel for å synes bra. Vanskelig å avgjøre hvilke stjerner som hørte til hopen, grunnet den stjernerike bakgrunnen. 62x.

NGC 7067, åpen hop i Cygnus: Denne hadde meget liten utstrekning. To sterkere overlagrede stjerner forstyrret. Ved 120x ble noen svake stjerner oppløst i sidesyn, i et lite, avlangt område. En glød av svakere, uoppløste stjerner var muligens også til stede.

NGC 7082, åpen hop i Cygnus: Meget rik, et bredt, utstrakt bånd av spredte stjerner. Den var dårlig adskilt grunnet den stjernerike bakgrunnen. Pen ved 62x. Stjernene hadde varierende styrker. Det nevnes ellers at det var mye godt synlig mørk tåke i det omkringliggende feltet når dette ble sveipet over ved 62x.

NGC 7063, åpen hop i Cygnus: En nokså kompakt, litt grov hop av 9 til 10 klare stjerner, delvis i sikk-sakk mønster. Greit avgrenset, ikke rik eller tettpakket. Ingen sentral konsentrasjon. 62x.

NGC 6857, emisjonståke i Cygnus: Ved 62x og med OIII-filter var dette en liten tåkeflekk av nokså høy overflatelysstyrke. Ved denne forstørrelsen bidro et par overlagrede stjerner til lysintensiteten. Ved 210x var ikke filter tilgjengelig grunnet okulardiameteren, men tåken var lett synlig. Forstørrelsen gjorde det lett å skille lyset fra tåken fra de overlagrede stjernene. Blinking med filteret foran okularet også gjort, noe som svekket tåken noe, men også økte kontrasten. Intensiteten tiltok noe mot sentrum. En meget liten emisjonståke.

NGC 7127, åpen hop i Cygnus: En kompakt, 5-kantet hop med 2 stjerner innenfor den kantete randen. 7 stjerner telt. 62x og 120x.

NGC 7448, galakse i Pegasus: Ved 62x var galaksen en kompakt liten avlang glød av moderat til høy overflatelysstyrke. Ved 120x og 210x var den helt åpenbart avlang, med diffuse kanter. Til tider ble en liten, svak stellar kjerne antydet.

NGC 7454, galakse i Pegasus: Var nær 7448. NGC 7454 ble sett som en liten glød nær en stjerne ved 62x. Ved 120x og 210x var den for det meste rund med økende styrke mot midten. Utstrekningen var vesentlig mindre enn forrige galakse, men 7454 hadde en lignende overflatelysstyrke over mye av dens lille utstrekning.

Jones 1 (PK104-29.1), planetarisk tåke i Pegasus: Den ble sett med en gang ved 62x og med OIII-filter som en stor, lyssvak, utstrakt boble. Det var mørkt innenfor en smal, C-formet ring av tåke.

Tr 1, åpen hop i Cassiopeia: Denne fremstod spesielt fin i kveld, nærmest rik. Grunnet gode forhold, kunne ved 120x en kile av 4 til 5 tettpakkede, meget svake stjerner sees parallelt rett ved linjen av de 4 sterkeste stjernene. I sidesyn bidro denne kilen vesentlig til helhetsinntrykket av hopen. Videre var noen andre moderat svake stjerner spredt utover.

NGC 559, åpen hop i Cassiopeia: Denne hopen fremstod ved 62x som en potensielt stjernerik liten klynge. To sterkere stjerner utpreget seg. Ved 120x og litt tid ved okularet var den rik og vakker, med masse svake stjerner spredt utover et ruglete område med et par utstikkere av stjerner her og der. Stiller litt krav til himmel for å vises bra.

NGC 1175, galakse i Perseus: Ved 120x var den kompakt og avlang, og virket til tider nesten tynn. Hadde økende lysstyrke mot midten. Stellar kjerne vekselvis sett. 1177 plottet nesten på samme sted ble ikke sett.

IC 284, galakse i Perseus: Denne ble funnet, ikke planlagt, som en diffus glød ved 120x nær NGC 1175. Utstrekningen til IC 284 var større, og overflatelysstyrken vesentlig lavere. Intet kjerneparti var synlig. Var formet som en tykk "pølse" med noen stjerner nærmest overlagret. Den var grei å holde i sidesyn når den først var funnet.

NGC 1193, åpen hop i Perseus: Hopen ble sett som en liten tåkeflekk av lav overflatestyrke ved 62x, helt uoppløst. Ved 120x var den bare antydningsvis kornete, ikke oppløst. Først ved 210x ble noen få stjerner sett i sidesyn, mot en uoppløst rest. Kompakt og godt adskilt. Muligens meget rik, men vanskelig å se enkeltstjerner. Krever mørk himmel.

NGC 1220, åpen hop i Perseus: En godt adskilt, meget liten hop av svake stjerner. Funnet greit ved 62x. Ved 120x ble 5 til 6 enkeltstjerner telt, men inntrykket i sidesyn var at det var flere til stede.

Observasjoner ble avsluttet rundt kl. 23.30.

onsdag 21. oktober 2009

Obs. rapport, 20. oktober 2009

Observasjoner ble gjort fra Bratsberg rett utenfor Trondheim med 15-tommers f/4,5 dobson og TAF sin 14-tommers SCT fra litt før kl. 20.00. Det var spesielt første halvdel av kvelden meget klar, tørr luft med grensemagnitude ned mot 6. Seeingen var bra. Det var vindstille og temperaturen var rett under frysepunktet. Bare objekter sett i 15-tommeren, med et par unntak, logges, da dette teleskopet ble brukt av undertegnede. Birger Andresen, Eric Jensen og Jørn Dahl-Stamnes (sistnevnte med en ekvatorialmontert 10-tommer) var der fra begynnelsen. Erlend Langsrud som kom senere på kvelden. Loggen er fra hukommelsen, da opptaker ikke var tilgjengelig. Den er antakelig ikke fullstendig, og kronologien kan være feilaktig.

Slørtåken: Ved 61x og filtrert ble objektet sett med god kontrast. Hele vestlige og østlige komponent passet hver for seg akkurat inn i feltet, med mye utpreget struktur. Også noen øvrige, svakere deler ble observert. Objektet er logget fyldigere ved andre anledninger.

NGC 7640, galakse i Andromeda: Denne befinner seg et par grader syd for den planetariske tåken NGC 7662 ("Blue Snowball"). Den var en lang, tynn, utstrakt linseformet galakse med moderat til lav overflatelysstyrke. Kjernepartiet var avlangt eller flattrykt, og hadde den høyeste overflatelysstyrken. Lysstyrken falt og galaksen ble mer utblåst bort fra kjernen. Den avlange kjernen virket asymmetrisk plassert. Funnet ved 61x, sett best ved 210x. Muligens også observert ved 120x.

NGC 7479, galakse i Pegasus: Den avlange, tynne staven til denne galaksen ble greit sett ved 120x, og minnet litt om forrige galakse. I sidesyn og med litt tid var det klart at galaksen hadde et øvrig, utblåst område på en side av denne staven, og syntes således å "vokse". Denne utblåste delen er forøvrig en av spiralarmene, som tidligere var blitt sett som en diffus krummet arm i undertegnedes 22-tommer under mørke forhold.

M33, galakse i Triangulum: Ved 61x ble den sett umiddelbart som en svær, avlang, diffus tåke med økende styrke mot en bred kjerne i midten. Ved bruk av tid og sidesyn åpenbarte flere strukturer seg, og spiralfasongen kom frem etterhvert. Den diffuse galaksen var subtilt mørkere imellom armene, og det var klart i hvilken retning de gikk, selv om de ikke var veldefinerte. I den ene armen, hvor emisjonståken NGC 604 (sett som en lys flekk) befinner seg, var en tykk stjernesky synlig. Skyen var som en avlang klump hvor armens overflatelysstyrke økte. Virkelig et flott objekt under slike gode forhold.

NGC 6888, emisjonståke i Cygnus: Dette store, utblåste området var spesielt tydelig langs én rett front ved 61x med OIII-filter. De øvrige svakere delene vistes med noe laber kontrast, men var synlige. Ujevn.

NGC 7789, "Caroline Herschels hop", åpen hop i Cassiopeia: De svake stjernene i denne meget rike hopen stod frem bra i kveld. Det brede kjernepartiet var svært tettpakket med stjerner ved 61x, men med noen åpnere rom her og der.

På ett tidspunkt i løpet av kvelden observerte vi komet Christensen i 14-tommeren. Den var en liten, tydelig avlang tåkeflekk med en stellar kjerne. Ingen hale ble sett.

NGC 657, åpen hop i Cassiopeia: Ved 62x virket dette som en muligens rik, meget kompakt liten kornete hop med en overlagret sterk stjerne. Høyere forstørrelse (120x eller 210x) viste imidlertid få stjerner - i underkant av et dusin - over dens lille utstrekning.

IC 166, åpen hop i Cassiopeia: Den stod ved 62x dårlig ut som en meget kompakt liten flekk, best synlig i sidesyn. Ved (antakelig) 210x forstørrelse ble noen svake enkeltstjerner sett, vanskelige å feste blikket på.

I løpet av kvelden gikk jeg til et område ved Cassiopeia/Cepheus grensen for å undersøke NGC 7635, "Bobletåken" i Cassiopeia, og den litt større NGC 7538 rett ved i Cepheus. Da bare 2-tommers filter var tilgjengelig, observerte jeg bare ved 61x i 28mm Williams-okularet. NGC 7635 var åpenbart som et tåkeområde, lysest rundt en stjerne. Fasongen var uggen å få greie på, boblen var ikke åpenbar og ville ha hatt godt av mer forstørrese. NGC 7538 var en avrund, ruglete grå flekk med større synlig utstrekning og som ikke hadde så høy maksimaloverflatelysstyrke som 7635. Men: Høydepunktet var da jeg beveget meg i dette området (med filter), muligens før jeg kom til ovennevnte tåker. Jeg kom da helt uventet over et påfallende, bredt og langt tåkebånd som strakk seg over 1/3-1/2 feltet ved 61x. Tåken var ikke plottet på kartet i den eldre utgaven av Uranometria 2000.0. Det var rett i nærheten av de to andre tåkene, og krummet seg over sin utstrekning. Overflatelysstyrken var forholdsvis lav, men den var ikke vanskelig å se, og lett i sidesyn. Konsultasjon med bilder viste at det dreide seg om et segment av emisjonståken Sharpless 2-157. En hyggelig overraskelse. Den kan anbefales for dem som ikke har vært klar over den. Tåken befinner seg rett ved den lille hopen Markarian 50 (som var plottet). Hopen var synlig som en liten halvsirkel tettpakket med stjerner - best sett ved 120x og selvsagt uten filter.

NGC 7209, åpen hop i Lacerta: Var ved 61x en spredt, utstrakt hop, nokså rik på svakere stjerner og moderat godt adskilt fra bakgrunnen.

NGC 7243, åpen hop i Lacerta: Denne hopen var spredt, og med sterkere enkeltstjerner, muligens også rikere. Et pent syn av mange stjerner av varierende lysstyrke. Så vidt jeg kan huske, var de fleste av stjernene nær randen og krummet seg rundt et fattigere område. 61x.

Siste del av kvelden ble det gjort astrofotografi med 14-tommeren. Målene var galaksehopen Abell 426 i Perseus og den sære galaksen UGC 1810 (=Arp 273). Bare et par minutters eksponering viste mange galakser i Abell 426 tydelig på skjermen. Likeledes, etter ca. 5 minutters eksponering kom de slyngende, krummede armene i UGC 1810 vakkert og kontrastrikt frem. Erlend og Birger skimtet UGC 1810 i okularet før den ble fotografert. Den er ikke én galakse, men et vekselvirkende par, selv om den bare har ett UGC-nummer. Vi avsluttet rundt kl. 01.00.

ADDENDUM 21. oktober 2009: Ang. observasjonen av NGC 657 – Det er mulig jeg så en tilfeldig hop-lignende asterisme i nærheten av 657 sin plottede posisjon og ikke selve 657, som muligvis ikke er en ekte hop i det hele tatt.

søndag 18. oktober 2009

Observasjoner fra Varhaug 17 og 18 okt

Hei, endelig en flott observasjons helg.
Fekk tatt noen bilder av Dumbbell tåken og Andromeda galaksen, og observerte noen flotte Meteorer alle med flott hale (kraftige) såg også en som var i horisonten ute i nordsjøen denne gjekk mykje seinere en de andre (flere sekunder før den var så langt nede at den ikke viste lenger)
Tipper denne passerte rett over Ekkofisk plattformen.
Lurer om det er noen som har tips om gode stacking program til astro bilder?

Helsing Jonny

torsdag 15. oktober 2009

Sterke og/eller fine objekter

Listen nedenfor inkluderer forslag til objekter å se på fra Byhaugen eller Vitensenteret. De bør være fine i en 14-tommer. Listen inkluderer foreløpig høstobjekter. Kom gjerne med tilleggsforslag. Sidetallene refererer til nye utgave av Uranometria 2000. "v" og "h" betyr hhv. venstre og høyre side.

Andromeda:

NGC 7662, "Blue Snowball", planetarisk tåke.

Auriga:

NGC 1857, åpen hop, s. 59v og 59h. Nær 05h20m, +39deg.

NGC 2281, åpen hop, s. 41v. Nær 06h48m, +41deg.

Camelopardalis:

NGC 1501, planetarisk tåke, s. 28v. Nær04h08m, +61deg.

NGC 1502, åpen hop, s. 16h. Nær 04h08m, +62 deg.

Cassiopeia:

NGC 129, åpen hop, s. 18v. Nær 00h32m, +60deg.

NGC 457, åpen hop, s. 29h. Nær 01h20m, +58deg.

NGC 663, åpen hop, s. 29h. Nær 01h44m, +61deg.

Cepheus:

NGC 40, planetarisk tåke, s. 8v. Nær 00h16m, +72deg.

NGC 7160, åpen hop, s. 19h. Nær 21h52m, +63deg.

NGC 7380, åpen hop, s. 19v. Nær 22h48m, +58deg.

NGC 7510, åpen hop, s. 18h. Nær 23h12m, +61deg.

Cygnus:

NGC 6811, åpen hop, s. 33v. 19h36m, +46deg.

NGC 6819, åpen hop, s. 48h. Nær 19h40m, +40deg.

NGC 6826, Blinketåken, planetarisk tåke, s. 33v.

NGC 6866, åpen hop, s. 32h. Nær 20h04m, +44deg.

NGC 6894, planetarisk tåke, s. 48v. Nær 20h16m, +31deg.

NGC 7062, åpen hop, s. 32v. Nær 21h24m, +46deg.

NGC 7082, åpen hop, s. 32v. Nær 21h28m, +47deg.

Gemini:

NGC 2371/72, planetarisk tåke, s. 57h. Nær 07h24m, +29deg.

NGC 2392, Eskimotåken, s. 75h. Nær 07h28m, +21deg.

Lacerta:

NGC 7209, åpen hop, s. 31h. Nær 22h04m, +46deg.

Perseus:

M76 (NGC 650-51), planetarisk tåke, s. 44v. Nær 01h44m, +52deg.

NGC 1513, åpen hop, s. 42h. Nær 04h08m, +49deg.

Tr 2, åpen hop, s. 29v. Nær 02h40m, +56deg.

onsdag 14. oktober 2009

Obs. rapport, 13. oktober 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Tørr, klar luft det meste av kvelden, god seeing. Observasjonene begynte kl. 20.40. Til stede: Eric Jensen og, senere på kvelden, Per A. Amundsen.

NGC 7226, åpen hop i Cepheus: Først ble intet sett ved 85x, dernest ble en liten glød skimtet. Ble bekreftet ved 188x som en kornete flekk av liten utstrekning, best synlig i sidesyn. Lyssvak med meget svake stjerner, men er godt avgrenset. En sterk stjerne var overlagret i kanten. Ble bedre oppløst ved 250x. Stjernene så hovedsakelig ut til å ligge i to krummede rader, eller alternativt en avlang løkke.

NGC 7423, åpen hop i Cepheus: Ved 188x ble i beste fall noen få ytterst svake stjerner sett i sidesyn. Kontrasten på denne hopen var for dårlig hjemmefra.

NGC 7762, åpen hop i Cepheus: En dårlig adskilt, meget spredt hop av stor utstrekning. Stjernene var forholdsvis svake, og kontrasten laber. Hopen var imidlertid en klar anrikning av stjerner i forhold til resten av feltet. Det mest utpregede i hopen var en tett linje av rundt 4 stjerner. 85x.

IC 3568, planetarisk tåke i Camelopardalis: Denne ble umiddelbart sett ufiltrert ved 85x som en liten grønnlig skive av høy overflatelysstyrke. Sentralstjernen ble også sett. Ved 188x og med OIII-filter ble tåken overraskende svak. Bruk av UHC-filter viste den derimot med bedre kontrast. Tåken var rund og med økende lysstyrke mot midten. Også sett ved 250x. En lyssvak stjerne befant seg ved kanten av den.

NGC 7635, Bobletåken, emisjonståke i Cassiopeia: Observert ved 250x og med OIII-filter. Kontrasten var mye dårligere enn fra Arildsåsen kvelden før, men den kommalignende, krumme segmentet involvert i en stjerne ble sett, især i sidesyn. Delen av tåken rett ved stjernen var lettest å se. Den svake, utblåste delen utenfor boblen ble ikke sett.

NGC 7538, emisjonståke i Cepheus: Denne viste virkelig dårligere kontrast enn fra Arildsåsen. Lett nok å se som en blass flekk, men alle de ujevne strukturene og den ruglete kanten var ikke lenger å se. Den synlige utstrekningen var også mindre. Antakelig 188x.

NGC 7127, åpen hop i Cygnus: En kompakt, forholdsvis grov hop bestående av moderat svake til sterkere stjerner. Femkantet i form, med to stjerner innenfor polygonet, samt noen utenfor. Greit adskilt, men ikke rik. 10-11 stjerner synlige. 85x, 120x.

NGC 7128, åpen hop i Cygnus: En grad sør for 7127. Også kompakt, godt adskilt. Stjernene i denne var litt mer tettpakket og litt svakere. En lys, rødlig (muligens overlagret) stjerne var i kanten. Stjernene var arrangert i en krans, samt med to-tre stykker utenfor kransen. 120x.

NGC 7209, åpen hop i Lacerta: Denne hopen var spredt, utstrakt og rik på stjerner, selv om disse ikke var tettpakket. Stjernene var lyse, og rotete spredt utover sin utstrekning. En fin åpen hop. Bedre observert ved 85x enn ved 120x grunnet sin utstrekning.

PK112-10.1 (=Abell 84), planetarisk tåke i Cassiopeia: Denne ble skimtet i sidesyn ved 188x med OIII-filter som en diffus glød av meget lav kontrast. En tydelig stjerne var i kanten av den. Undersøkelse av et bilde etterpå bekreftet observasjonen da det viste stjernen i kanten av tåken.

Per ankom kort etter dette. Ingen systematiske logger ble utført heretter. Vi så på flere objekter. NGC 7510 i Cepheus var en kompakt, rik liten avlang hop som kunne se ut som et telt når de svakere stjernene i utkanten ble inkludert. Den planetariske tåken NGC 6894 i Cygnus viste greit ringstruktur ved 250x. Vi undersøkte også multippelstjernen i midten av emisjonståken NGC 281, og bekreftet i rolige øyeblikk ved 250x at en av stjernene var en tett dobbel. NGC 457, ET-hopen i Cassiopeia, var svært lyssterk, rik og vakker. NGC 436 rett ved var en mye svakere, men rik liten ansamling stjerner med en asterisme som minnet om et spørsmålstegn. Stjernen i knekken til "spørsmålstegnet" var dobbel. M52 i Cassiopeia var rik, lyssterk og vakker. Den hadde flere åpne, stjernefattige rom i seg, samt en tydelig rødlig stjerne. NGC 6819 i Cygnus var en kompakt hop av en liten bue tettpakket med svakere stjerner. NGC 6866 i samme stjernebilde hadde litt sterkere stjerner og større utstrekning. NGC 7662, Blue Snowball, i Andromeda var kraftig blå-grønn med tydelig sentralstjerne, og viste sitt indre ringsegment tydelig ved 250x. NGC 7008, en planetarisk tåke i Cygnus, viste mange detaljer med overraskende stor kontrast ved forstørrelser opp til 375x (500x også forsøkt, men den ble ikke bedre). OIII-filter brukt. Især en lys klump i enden, synlig todelt, ble sett i tillegg til andre fortetninger.

tirsdag 13. oktober 2009

Obs. rapport, 12. oktober 2009

På Arildsåsen med 22-tommer f/4,1. Litt forblåst, anslagsvis frisk bris første halvdel av kvelden, noe som forstyrret. Temperatur i overkant av frysepunktet. Luften var veldig tørr, med meget god transparens og mørk himmel. Melkeveien ble sett med høy kontrast. Grensemagnituden var forbi 6 i senit. Seeingen ble heller ikke verst uttover. Vi begynte kl. 21.10. Til stede: Eric Jensen, Tommy Jansen og Gaute Svela.

Vi begynte kvelden med noen lysere NGC-galakser i Pegasus (ikke galaksehoper):

NGC 7814 hadde en lyssterk, tykk oval kjerne med svake, brede utstikkere av lav overflatelysstyrke ovenfor og nedenfor kjernen - synlig i sidesyn - som gjorde den avlang i form. 85x, 188x.

NGC 7800 syd-vest for forrige galakse var betydelig svakere, synlig avlang ved 120x. Ved 250x var den klart tynn og langstrakt i form, moderat overflatelysstyrke.

NGC 7742 var en liten kompakt kule av meget høy overflatelysstyrke ved 85x. Ved 250x ble ikke mer sett. Kjernen var intens, stellaring sett. Vinden forstyrret ved bruk av høy forstørrelse på dette tidspunktet, noe som gjorde nøyaktige observasjoner vanskelig.

NGC 7743 en grad mot syd hadde lavere overflatelysstyrke, var mer utstrakt. Ved 120x ble det sett at den også hadde en stellar kjerne. Formen var oval, intensiteten avtok ut fra kjernen. Ved 188x og med bruk av tid, syntes galaksen å slutte mer brått på (tilnærmelsesvis) nord-vest-siden, noe som kunne antyde en skygate.

NGC 7479 var kveldens høydepunkt blant galaksene i Pegasus. Umiddelbart sett som ujevn ved 85x. Hadde moderat overflatelysstyrke og intet sterkt kjerneparti. et meget avlangt, tynt parti utgjorde den sterkeste delen. 250x viste strukturen meget godt (mellom vindkastene!). I sidesyn var en diffus, utblåst spiralarm synlig ut fra den ene enden av det avlange partiet, og som krummet seg rundt et stykke. Dette er en stavspiral, og det var staven og den ene armen vi så. Armen ut fra motsatte side ble ikke sett. Staven var ujevn, med et mørkt hakk (dog med moderat kontrast) i nærheten av kjernen, som skilte kjernen fra en annen lys del. Den mest åpenbare stavspiralen undertegnede hittil hadde sett.

NGC 7094, planetarisk tåke i Pegasus: Ved 85x og med OIII-filter ble den funnet ved 85x som en svak rund skive med moderat utstrekning og (pga. filter) sterkt svekket sentralstjerne. Ved 250x ble overflatelysstyrken vel lav, men den hadde klart ringpreg. Visse deler av randen var klart lysere en midten. Ringen var tynn og kunne ikke følges hele veien rundt.

PK 131-5.1, planetarisk tåke i Perseus: Med OIII-filter ble noe lite bare skimtet i nærheten av en stjerne ved 85x. Det var den lille utstrekningen som gjorde den uggen å se ved denne forstørrelsen. Ved 188x var den en tydelig oppløst grå skive. Ved 250x fortsatt en rund liten skive, lett å se og greiest i sidesyn. Eventuelle ujevnheter var vanskelige å definere.

NGC 7538, emisjonståke i Cepheus: Ved 85x og med OIII-filter var den en meget ujevn, lyssterk emisjonståke som viste detaljer med god kontrast. Kanten var meget ruglete. Det var mye variasjoner i overflatelysstyrke. Tåken var avlang på en uordnet måte. Et par stjerner var overlagret. Også sett ved 188x.

NGC 7635, "Bobletåken", emisjonståke i Cassiopeia: Denne var en grad øst for 7538, og rett over stjernebildegrensen. Storartet! Denne var blitt observert av undertegnede i diverse kikkerter og diverse steder før, men aldri før var så stor utstrekning og så mye detaljer åpenbare. Ved 85x og filtrert var den gjerne et hår mer subtil enn forrige tåke. Den berømte boblestrukturen ble antydet ved denne forstørrelsen. Ved 188x ble den tydelig sett, som et tydelig "komma", tykkest rundt en stjerne, og som ble smalere mot et spisst punkt der den krummet seg et kort stykke nedover. Boblesegmentet var lysere i randen enn innenfor. Videre var det større, utblåst tåke greit sett et kort stykke utenfor. Disse to sistnevnte objektene var høydepunkter.

Vinden hadde forøvrig begynt å løye, og observasjonene ble mye mer behagelige.

IC 1470, emisjonståke i Cepheus: Denne befant seg i nærheten, og vi sjekket den like godt ut. Den ble funnet ved 85x og OIII-filter som liten tåke av høy overflatelysstyrke nær en stjerne. Ved 250x ble den lettere oppløst, stjernen var i kanten av tåken.

NGC 7008, planetarisk tåke i Cygnus: Denne detaljerte planetariske tåken ble vist med aldeles bemerkelsesverdig kontrast i kveld (første gang fra Arildsåsen med 22-tommer). Den ene randen krummet seg på en litt kantete måte rundt den ene halvdelen av skiven, som var vesentlig mørkere innenfor. Overflatelysstyrken til randen var høy, og detaljer ble utmerket oppløst ved 250x. Filter ble brukt. Den lyseste klumpen i en ende av det krummede område var svært tydelig, og var delt av et mørkere, tynt lite bånd. Fra denne lyse delen ble randen fulgt og viste to videre fortetninger av lavere intensitet. Skiven som helhet var oval-lignende, men mer kantete. Nok et høydepunkt.

NGC 7048, planetarisk tåke i Cygnus: Denne tydelige grå skiven var tilnærmet sirkulær, med et nokså glatt utseende. Utstrekningen var mindre enn forrige. Randen var ikke i nevneverdig grad lysere enn midten. Overflatelysstyrken varierte subtilt over skivens flate, litt som hos Ugletåken (M97). 85x og 250x, filtrert.

Vi gikk så innom Slørtåken, som ikke adekvat lar seg beskrive. Det refereres ellers til tidligere rapport. Det skal nevnes at vi også observerte noen av de svakere delene utenom hovedkomponentene, i dette tilfellet segmenter nord-nord-øst for 52 Cygni. Disse delene fylte synsfeltet ved 120x og viste mange lokale fortetninger.

M76, "Lille Dumbbjellen", planetarisk tåke i Perseus: Ved 188x, filtrert, ble foruten de tydelige bipolare fortetningene også svakere tåke utenfor sett på begge sider av de sentrale områdene. Disse svake områdene var utblåste og "boblete". Især på én side var randen av boblen tydelig som en arm som krummet seg rundt.

NGC 7789, "Caroline Herschels hop", åpen hop i Cassiopeia: Hopen viste fantastisk stjernerikdom. Hopen hadde ikke et utpreget kjerneparti, men hadde stor tetthet av stjerner over det meste av sin utstrekning. Påfallende stjernefattigere områder var å se her og der innad i hopen. Godt adskilt, men siden den er i et allerede rikt område, har den litt preg av å være en ekstrem fortetning av stjernefordelingen i feltet. Flott ved 85x, men best og med mest veldefinerte stjerner ved 120x.

M31, Andromedagalaksen: Kveldens siste hovedattraksjon ble sett svært godt i kveld. Begge støvskyene var åpenbare. To tynne mørke og lange bånd ble sett, med lys fra galaksen greit sett utenfor det ytterste av båndene. I hver ende av galaksens ytre synlige deler ble en lokal stjernesky sett. Den ene var NGC 206.

Vi observerte også selvsagt satellittgalaksene M32 og M110.

Helt på tampen, og på impuls, gikk vi til NGC 404 rett ved Beta Andromeda, i et forsøk på å se om evt. detaljer kunne sees. Ved 250x ble det forsøkt å holde lyse Beta Andromeda rett utenfor synsfeltet. Den var avrund, og med kraftig kjerne. En svak ujevnhet ble skimtet i ett område kant, men intet som var klart å definere.

Vi pakket sammen etter kl. 00.00.

tirsdag 6. oktober 2009

Obs. rapport, 5. oktober 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Rett etter fullmåne, og dermed dårlig grensemagnitude. Det ble konsentrert om å observere lyse, kontrastrike objekter (for det meste) som er blitt sett før. Opptaker ble ikke brukt og ingen grundige beskrivelser gis. Loggen er bare nesten fullstendig, og har antakelig kronologifeil. Undertegnede begynte etter kl. 20.00. 120x ble brukt på alle hoper etter å ha blitt funnet ved 85x. I noen få tilfeller også 188x.

Hopen NGC 6811 i Cygnus var spredt med litt vel svake stjerner for fullmåneforhold. Nokså stor, og med uthuling. NGC 6819 var mye mindre og finere. En godt adskilt liten rik klynge, med 3 grener av stjerner. NGC 6866 var også kompakt og ganske rik, men større og åpnere enn 6819. NGC 6894, en planetarisk tåke, må være en av de mest kontrastrike i Cygnus (etter Blinketåken). Viste ringstruktur allerede ved 85x filtrert. Ved 250x og 188x var dette åpenbart og tydelig, og ringen var avrund. Gikk like greit til M57 i Lyra til sammenligning. Lysstyrken og kontrasten til M57 var i en annen klasse enn forrige NGC-tåke. Ringtåken har veldig høy overflatelysstyrke, og var grønnlig. Ringen er som kjent av svært høy kontrast, og er tykk. Ved endene av tåkens store akse stikker mer diffus tåke ut. Da filteret alt var skrudd i, dro jeg rett til M27 som foruten sine to store lyse poler også viste svakere tåke. Den krummede ytre randen utenfor de svake delene viste seg imidlertid ikke på langt nær så godt som fra Arildsåsen. Den rike hopen NGC 663 i Cassiopeia hadde et vakkert spekter av sterkere og svakere stjerner fordelt over et elliptisk område, med fortetninger her og der. NGC 457, "ET-hopen", hadde to veldig lyse stjerner, og en lang sikk-sakk-rad av forholdsvis lyssterke stjerner ut til en side. Svakere stjerner befant seg nær raden. Vakre M103 var fordelt over sin sedvanlige juletre-fasong, med oransje stjerne i midten. De fire stjernene i Trumpler 1 var alle godt separert (inkl. den doble) ved 120x. De er i sin helhet med på å gjøre hopen til en godt adskilt liten gruppe. Alle 4 åpne hoper beskrevet sist er innenfor samme område av syd-østre Cassiopeia. NGC 7160 i Cepheus var en "grovkornet" liten hop med to lyse stjerner og noen få svakere, og som står godt ut fra bakgrunnen. NGC 7380 hadde vesentlig større utstrekning, og flere stjerner, men kontrasten var ikke optimal i kveld. NGC 7510, var, som 7160, kompakt. Men da den er vesentlig rikere er den også vakrere, og var grunnet en spesielt utpreget kant av sterkere stjerner, skarpt avgrenset på denne siden. Et nokså tett mylder av svakere stjerner på den andre siden av kanten kompletterer hopen. Rett i nærheten (litt mot øst) fant jeg en påfallende, tett liten bue av stjerner som så "hopete" ut. Referanse til kartet viste at dette dreide seg om hopen Markarian 50 (Mrk 50), som jeg aldri hadde hørt om. Oppdagelsesreiser i okularet kan anbefales! Tilbake i Cassiopeia, var M52 en utstrakt og veldig rik åpen hop av moderat sterke stjerner som tok seg godt ut i månelyset. Den hadde noen påfallende fortetninger av stjerner her og der, samt fattigere områder. NGC 40, en planetarisk tåke i Cepheus, viste en veldig kraftig sentralstjerne med litt tåke rundt da den ble funnet ufiltrert ved 85x. Denne responderer bra på H-Beta-filter, en fordel når det er månelyst da dette filteret gjør bakgrunnen mye mørkere. Ved 250x med filteret var den som jeg husket – To ringsegmenter krummet mot hverandre uten å møtes i endene. Svakere tåke var innenfor. Trumpler 2 i Perseus var en grov, utstrakt hop på 5 til 6 kraftige stjerner nær en linje. Den var ikke rik eller tett, og skilte seg ut i kraft av stjernenes styrke. NGC 6543, Katteøyetåken, ble siste objekt, og sett omtrent så bra som er vanlig. Svært grønn ved lav forstørrelse; ved høyere forstørrelse var noen overlappende kanter synlige. Sentralstjernen var i et mørkere område av tåken.

onsdag 30. september 2009

Obs. rapport, 29. september 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Kjølig, tørr og (nesten) duggfri luft. En voksende, svulstig måne lå lavt over horisonten. Men tross dette, gikk grensemagnituden ned til 5 i senit, bekreftet ved referanse til kart. Bris ved begnynnelsen, men vinden løyet senere. Seeingen var ikke spesielt bra bort fra senit, men akseptabel rett opp. Observasjonene begynte rett etter kl. 21.00.

NGC 6833, planetarisk tåke i Cygnus: Sett som en stjerne ved 85x. Det så ut som den hadde en sentralstjerne. Den forble en liten strukturløs prikk ved 375x. Bekreftet ved å blinke med OIII-filter foran okularet. En nærliggende stjerne, sterkere enn tåken før "blinking", ble svakere enn tåken gjennom filteret.

NGC 189, åpen hop i Cassiopeia: Ved 120x var hopen kompakt og godt adskilt. Den hadde et spekter av svakere til nokså sterke stjerner (ca. 13-14 synlige) fordelt over et 5-kantet område. Innenfor dette område var en kile av 5 svakere stjerner. Lav til moderat stjernerikdom.

King 12, åpen hop i Cassiopeia: Lå ved en 7,5 mag. stjerne. Den var godt adskilt og bestod av forholdsvis svake stjerner, men en sterk dobbel i midten skilte seg ut, samt stjerne en lenger mot øst. Ved 85x avlang i fordelingen, dog med noen stjerner spredt utover her og der. Ved 120x forbedret bildet seg betraktelig. Den viste seg ganske tettpakket med den svakere populasjonen av stjerner. Over et dusin stjerner telt i alt. Ikke samlet sett rik, men tett over sin utstrekning.

Ha 21, åpen hop i Cassiopeia: Lå 1/4 til 1/3 grad syd-øst for K12, var en spredt liten klynge av 7 stjerner, ikke veldig godt adskilt ved 120x.

Fr1, åpen hop i Cassiopeia: Befant seg videre 1/3 grad mot øst. Den var en annen liten klynge på 6 til 7 stjerner av varierende lysstyrke. 120x.

NGC 7788, åpen hop i Cassiopeia: Litt videre mot øst befant seg denne kompakte, nokså tettpakkede, godt adskilte hopen. En sterk stjerne befant seg i kanten av hopen av svake stjerner, og styrken til stjernene avtok i retning bort fra denne stjernen. Tilnærmelsesvis trekantet i form. Ved 250x viste seg ytterligere noen svakere stjerner utenfor det trekantede området, som ikke ble sett ved 120x. Stjerner kom best frem i sidesyn, i underkant av 20 stk. telt i hopen. Nokså rik over sin lille utstrekning.

NGC 7790, åpen hop i Cassiopeia: Rett ved 7790, var dette en lignende hop, godt adskilt. Fraværet av den sterke stjerne som den forrige hadde gjorde imidlertid at helhetsinntrykket av den ble annerledes. Den virket rikere ved 120x, muligens større i utstrekning. Syntes å "vokse" i sidesyn. Svake stjerner, især i ytterkanten. Virket også grovt sett trekantet i form. I kjerneområdet lå tre stjerner tett og dannet en butt vinkel. Med ytterstjernerne, var hopen langstrakt. Tre grener av stjerner gikk ut fra midten, med tomrom imellom. Østligste gren lengst. Siste observasjon ved 250x.

NGC 7510, åpen hop i Cepheus: En utmerket, vakker liten hop med bredt spekter av både lyssterke og svakere stjerner. Kompakt, godt adskilt og rik ved 85x. De sterkeste stjernene var langs en linje. Nord-vest for linjen var mange svakere stjerner fordelt over et trekantet område, dog med noen også spredt utenfor. Hopens sterkeste stjerne lå nord-øst i området. I sidesyn fremstod hopen som helhet som et kompakt, stjernerikt mylder. Ved 120x ble det enkelt å feste blikket på de svakere stjernene. Ved 188x ble 25 – 26 stjerner telt. En tett, svak dobbel ble sett.

NGC 7708, åpen hop i Cepheus: Ved 85x en utstrakt, spredt åpen hop med en sterk stjerne i sin (cirka) vestre kant. Hadde mye åpent rom, med tydelige stjerner. Ikke veldig bra adskilt, ingen sentral konsentrasjon. Kontrasten var ikke på sitt beste grunnet måne, men v/bruk av sidesyn var det ikke antydet noen ytterligere, svake stjerner ville bidratt i nevneverdig grad til hopens rikdom.

NGC 7380, åpen hop i Cepheus: Ved 85x, relativt utstrakt. Litt spredt, men nokså rik på stjerner, både sterkere og svakere. Færre stjerner i midten. Greit adskilt, hadde litt karakter av å være en lokal fortetning av stjernefeltet, som f.eks. NGC 7082 i Cygnus, men fortetningen av 7380 virket bråere. Pen med sin fordeling av stjernelysstyrker.

King 18, åpen hop i Cepheus: Ved 120x fremstod hopen som en kompakt, lokal fortetning av forholdsvis svake stjerner (dog lette i direktesyn). Stjernene var spredt utover hovedsakelig i tre grener. Ikke veldig godt adskilt, total stjernerikdom var heller lav. Også sett ved 188x.

King 10, åpen hop i Cepheus: Kontrasten i kveld var ikke optimal for denne svake hopen. Den hadde svake enkeltstjerner. Den virket som en muligens rik ansamling i sidesyn ved 120x. 14 til 15 enkeltstjerner forsøksvis telt ved 188x. Hopen var tidligere blitt sett i 15-tommer fra Arildsåsen, hvor den fremstod som en rik, tett kornete klynge. Den så under de mørke forholdene klart rikere ut enn i kveld, tross mindre lyssamling.

NGC 7429, åpen hop i Cepheus: Hopen var spredt og fattigslig, med mye åpent rom mellom stjernene. Moderat godt adskilt. 120x.

IC 1747, planetarisk tåke i Cassiopeia: Så ut som en uskarp "stjerne" ved 85x, men var ved 250x en greit oppløst liten skive med noen ujevnheter. Ved 500x ble ringstruktur av lav kontrast sett. At den var lysest i kanten var klart. Med filter ble tåken mørkere, men kontrasten var høyere. En ringform kom inn og ut av syne hele tiden.

St 23, åpen hop på Camelopardalis/Cassiopeia-grensen: Dette var ved 85x en utstrakt hop med lyssterke stjerner arrangert langs en kantete rand. Innenfor var ingen stjerner. Stjernetettheten varierte til dels brått langs randen. Moderat sjernerikdom, fint adskilt.

IC 289, planetarisk tåke i Cassiopeia: Hopen viste seg ved 120x med OIII-filter som en (etter rådende forhold) lyssvak, utstrakt skive. Den var enkel å se og holde når den var funnet. Den ble sett som ujevn. Ved 250x og samme filter var den sirkulær med diffuse kanter, noen mørkere områder av lav kontrast var å se innenfor.

NGC 1502, åpen hop i Camelopardalis: En meget fin hop, bestående av lyssterke stjerner, især et par i midten. Blant de svakere sjernene ble et tett par sett. God størrelse på hopen, gjerne visuelt 1/5 av synsfeltet ved 85x. Utmerket adskilt, ganske rik. Stjernene var hovedsakelig fordelt i linjer og grener. De to lyssterke stjernene befant seg i den mest stjernerike av linjene. Ut fra denne linjen gikk en bue på 4 svakere stjerner.

NGC 1501, planetarisk tåke i Camelopardalis: Var åpenbar som en rund, utstrakt flekk ved 85x ufiltrert, selv i månelyset. Ved 250x og UHC-filter var tåken stor, tydelig og ringformet. Minnet om Ringtåken slik den ville fremstått i et mindre teleskop, men 1501 var ikke så oval, og kontrasten mellom ringen og det mørke sentrale området var ikke fullt så stor. Med OIII-filter var kontrasten marginalt større. Ujevnheter innenfor. Ved 375x var ringen stadfestet som tynn, forsatt vanskelig definerbare ujevnheter på innsiden.

NGC 637, åpen hop i Cassiopeia: En godt adskilt hop, som så ut til å ha to karakteristiske populasjoner av stjernestyrker, en med lyssterke og en med svake uten mye overgang imellom. Var kompakt, og hadde konsentrasjon mot kjernen. 3 lyssterke stjerner var i utkanten, og i midten var et sterkt par som lå på en bue av svake stjerner. Buen nokså tettpakket med stjerner. 120x.

Avsluttet ca. kl. 00.45.

søndag 27. september 2009

Observasjonsrapport, 26. september 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Begynte kl 20.55, svak skumring ved dette tidspunktet. Moderat bra seeing. Grensemagnitude bedret seg mot sedvanlige 4,5 til 5 utover. Temperatur rundt 10 grader C.

NGC 7024, åpen hop i Cygnus: Kompakt ved 188x, en sterkere stjerne skilte seg ut i midten. Greit adskilt, ikke rik. En noe stusselig ansamling av stjerner spredt utover i noen grener. Hadde et åpent område og var tettest i nærheten av den sterkeste stjernen.

NGC 7058, åpen hop i Cygnus: Moderat godt adskilt og med sterke stjerner, ca. 7 av disse sterke ble telt enkeltvis. Ved 120x ingen konsentrert eller rik hop. Ganske mye åpent rom i denne hopen. En bred optisk dobbel sett i den. Ingen svakere stjerner som kunne sies å tilhøre hopen ble sett i sidesyn.

NGC 7093, åpen hop i Cygnus: Foruten en sterkere stjerne i kanten (muligens overlagret) hadde denne hopen v/120x svakere stjerne enn forrige, og litt flere av dem. I overkant av ett dusin enkeltstjerner sett, fordelt i en hestesko-form rundt et åpent område, men også med noen korte utstikkere ut fra denne randen. Moderat godt adskilt, ikke rik. Kompakt.

NGC 7082, åpen hop i Cygnus: Ved 85x hadde hopen god utstrekning, i alle fall 1/4 av synsfeltet. En spredt hop, var en klar økning av stjernerikdom i forhold til resten av feltet. En god del svakere og middels svake stjerner spredt usystematisk over hopens område, med noen hulrom. Noen sterkere stjerner i kanten skilte seg ut. Ikke godt adskilt, men en pen og i alle fall middels rik ansamling av stjerner. Enkeltstjerner stod bedre ut ved 120x, men hopen var bedre rammet inn i feltet ved 85x.

NGC 7086, åpen hop i Cygnus: Funnet som nokså kompakt og med svake stjerner ved 85x. Ved 120x var den klart avgrenset, forholdsvis rik og med noe konsentrasjon mot midten. Hadde et spekter av moderat svake til ganske svake stjerner. Et par skilte seg noe ut i styrke. Mye av hopen var formet som en "U". Enden av denne formen var nær sentrum og var her rikest. Pen i kraft av sin relative rikdom og gode definisjon.

NGC 7062, åpen hop i Cygnus: En kornete, kompakt, og godt adskilt kornete flekk ved 85X. Hadde svake stjerner. I en ende var en klar stjerne, i diametralt motsatte ende var også én, dog noe svakere. Flest stjerner kom frem i sidesyn. Ved 120x ble ~20 til 25 enkeltstjerner forsøksvis telt. Litt uthult, dog med noen svake stjerner i midten også. Igjen fin grunnet rikdom på svake stjerner.

NGC 7031, åpen hop i Cygnus: Ved 85x og 120x en kompakt liten klynge av noen klare stjerner. 9-10 stjerner kan ha tilhørt denne hopen, den sterkeste svakt rødlig. De krummer seg rundt et tomt område. På kartet hadde hopen større utstrekning enn det som var synlig; svakere stjerner ville kanskje ha vist seg fra mørkt sted.

NGC 129, åpen hop i Cassiopeia: Ved 85x en utstrakt hop, middels rik til rik på stjerner. Moderat svake stjerner, samt tre sterkere nær midten. En pen, godt avgrenset hop med litt sentral uthuling.

NGC 103, åpen hop i Cassiopeia: 85x forstørrelse avdekket en tilsynelatende rik, kornete, avlang flekk. Godt avgrenset. Stjerner var konsentrert i en smal rad, som ble bredere og rikere i én ende, som en smal kile. Ved 120x syntes stjernene fortsatt best i sidesyn. En del også sett i direktesyn, men hopens rikdom syntes å øke i sidesyn. Ved 188x ble stjerner best oppløst. Ingen veldig rik hop, men stjerner var tettpakket over dens lille utstrekning.

NGC 136, åpen hop i Cassiopeia: Hopen var en svak, meget kompakt flekk i sidesyn ved 85x, og ville hatt godt av mørkere himmel. Ved 188x ble noen få enkeltstjerner sett mot en glød av svakere. Vanskelig å stadfeste hvor rik hopen var. Godt adskilt. 7-8 enkeltstjerner oppløst ved 250x.

NGC 225, åpen hop i Cassiopeia: Ved 85x en spredt, godt adskilt og moderat rik hop. Den hadde lyssterke enkeltstjerner og en del tomrom med få stjerner. God utstrekning, ~1/4 av synsfeltet ved denne forstørrelsen.

Siste samling av objekter var tre hoper i Cassiopeia innenfor et lite område, rett ved Kappa Cassiopeiae. Alle passet godt inn i feltet ved 120x. Etter tur: King 14 var forholdsvis kompakt, greit adskilt og noe spredt med stjerner, samt noen tomrom. Middels sterke stjerner, samt litt sterkere. King 14 hadde moderat rikdom. NGC 133 var en utpreget liten klynge på 4-5 sterke stjerner, samt noen øvrige svakere. Kompakt og fattig. NGC 146 lignet mer på King 14, hadde svakere stjerner enn denne og ikke riktig så mange. Var moderat godt adskilt, spredt.

Observasjoner ble avsluttet rundt kl. 23.00 da skyer kom.

søndag 20. september 2009

Obs. rapport, 18. september 2009

Observasjoner hjemmefra med 22-tommer f/4,1. Grensemagnitude rundt 5 i senit, noe fuktig luft. God seeing. Temperatur nær 10 grader, vindstille. Observasjonene begynte litt før kl. 22.00.

NGC 7160, åpen hop i Cepheus: Hopen hadde moderat sterke stjerner, samt et par lysere. Hovedinntrykket var stjernene lå i et mer eller mindre flattrykt område. De to sterkere stjernene lå på tvers av dette flate området. Godt adskilt, moderat stjernerikdom, men fin.

Relativt kompakt. 85x.

NGC 7235, åpen hop i Cepheus: Ved 85x kompakt. Svakere stjerner en 7160, men litt rikere. En av de tre sterkeste stjernene var ganske dypt rødlig, dette hadde vært enda klarere om stjernen ikke var såpass svak. Godt adskilt hop med moderat stjernerikdom og ujevn ytre rand. Ingen sentral konsentrasjon. 120x gjorde svake enkeltstjerner mer veldefinert.

NGC 7234, åpen hop i Cepheus: Ble funnet 1/4 til 1/3 grad syd for 7235. Ble sett først ved 120x, meget svak kornete glød av en hop for disse forholdene, mye mindre og med mye svakere stjerner enn forrige. Ved 250x ble stjernene greit oppløst, men var ytterst svake. Det viste seg ikke å være en rik hop, syv enkeltstjerner ble oppløst. Kunne ikke stadfeste om det var en videre bakgrunnsglød av enda svakere stjerner som ville vist seg v/mørkere forhold.

NGC 7281, åpen hop i Cepheus: 1,5 til 2 grader øst-nord-øst for forrige hop ble funnet ved 85x. Moderat godt adskilt, merkbar økning av stjernerikdom i forhold til feltet, men ikke utpreget avgrenset. Amorf fordeling, med noen linjer av stjerner og en god del svakere her og der. En utpreget linje av tre stjerner på nordsiden; disse kunne være forgrunnsstjerner. Hopens stjerner hadde i stor grad samme lysstyrke som mange av bakgrunnsstjernene.

NGC 7261, åpen hop i Cepheus: ~2/3 grad videre vest-nord vest. Moderat adskilt, gjerne noe stjernefattigere enn forrige. Hadde et uthult område formet som trapes; nord for dette området var noen flere, svake stjerner. Rundt 15 enkeltstjerner telt. Ingen sentral konsentrasjon, stjerner bare spredt utover et relativt kompakt område.

NGC 7245, åpen hop i Lacerta: Kompakt rik hop, funnet som svak kornete tåkedott. Ved 85x best i sidesyn. Ved 188x var den godt oppløst i svake stjerner, fortsatt best synlig i sidesyn, dog også en del med direktesyn. Godt adskilt fra bakgrunnen. Den fremstod med begrenset kontrast mot himmelen hjemmefra. Ingen utpreget sentral konsentrasjon ble sett, slutter ganske brått. Noe kile-formet.

NGC 7296, åpen hop i Lacerta: Greit adskilt liten hop, med en sterkere og noe rødlig stjerne mot nordsiden. Ingen sentral konsentrasjon. Tre par av stjerner pekte utover fra et sted nær hopens sentrum. Moderat stjernerikdom, nær et dusin stjerner. Stjernene hadde, foruten den sterkeste, lignende lysstyrker.

NGC 7142, åpen hop i Cepheus: En spredt, greit adskilt hop fordelt over et litt triangulært område. For himmelforholdene var stjernene svake - dog godt oppløst - og fremstod med dårlig kontrast ved 85x. Har noen åpne (stjernefattige) områder.

NGC 7139, planetarisk tåke i Cepheus: Uten filter helt usynlig v/85x ved disse forholdene. Med filter var den en ytterst svak liten rund glød som var enkel å holde når den var funnet. Dårlig kontrast. Ved 188x med stacket UHC+OIII-filter ble kontrasten bedre, og økt forstørrelse hjalp. Tåken var rund, svak og hovedsakelig jevn med litt diffuse kanter.

NGC 7076, planetarisk tåke i Cepheus: Ikke funnet umiddelbart ved 85x og med OIII-filter, men sett etter å ha søkt rundt i feltet. En liten flekk med meget lav kontrast mot bakgrunnen, og lav overflatelysstyrke. 188x og stacket UHC+OIII-filter, hjalp igjen. Ble lettere å holde den, men tåken var verre enn 7139. Egentlig av samme kategori som 7139, men med lavere overflatelysstyrke.

NGC 457, åpen hop i Cassiopeia: En meget hyggelig overraskelse. Hadde ikke observert den på årevis, og det i en antakeligvis betydelig mindre kikkert. Fordelingen av stjerner var langstrakt. En meget utpreget sterk stjerne var anslagsvis i østkanten, ved siden av en annen sterk stjerne. På én side av den langstrakte stjernefordelingen var en tydelig rød stjerne. Flere forholdsvis sterke stjerner lå i nærheten av en linje omtrent langs hopens lengderetning, mange av disse kom i par. Foruten disse var en svakere populasjon av mange stjerner fordelt over hopen. Rik, lyssterk og godt adskilt hop uten sentral konsentrasjon. 85x, 120x.

Cr 421, åpen hop i Cygnus: Var spredt, moderat godt adskilt og hadde stjerner av lignende lysstyrker. Ingen sentral konsentrasjon, ikke rik. 85x

NGC 6866, åpen hop i Cygnus: Denne ble funnet ved å lete tilfeldig i området, og ble senere bekreftet å være 6866. Godt adskilt og nokså rik. En noe sterkere stjerne skilte seg ut i en ende av hopen. To krummede, parallelle bånd, hver på 4-5 stjerner, strakte seg over hopens hovedområde. Et fint lite mylder av stjerner. 85x.

NGC 6884, planetarisk tåke i Cygnus: Funnet som en litt diffus stjerne ved 85x. Ved 375x var den en liten rund skive av nokså høy overflatelysstyrke, og med litt diffusivitet i kantene.

IC 1369, åpen hop i : Var ved 85x en liten kornete flekk med noen oppløste stjerner, flere med sidesyn. Kompakt. Ved 188x var den greit oppløst i stjerner, men ikke spesielt rik. Klart adskilt. Til dels meget svake stjerner.

NGC 7026, planetarisk tåke i Cygnus: Ved 375x og med UHC-filter stod denne lille tåken ut med god kontrast. Bipolariteten var tydelig, med to små parallelle lyssterke bånd. Med sidesyn kunne sees at tåke spredte seg ut litt videre fra kjerneområdet, i retning med disse båndene.

Avsluttet rundt kl. 00.30.

lørdag 19. september 2009

Obs. rapport, 17. september 2009

På Arildsåsen med 22-tommer f/4,1. Til stede: Eric Jensen, Sigmund Skjelnes, Per A. Amundsen. Klar, tørr luft med unntak av noen slørskyer mot nord. Lett bris, behagelig temperatur. Mag. ~6 himmel i senit og mot syd. God seeing. Observasjonene begynte rundt kl. 22.10.

 

B142 og B143, mørke tåker i Aquila: Disse var kollektivt synlige som tre parallelle stjernetomme områder i et ellers stjernerikt Melkeveiområde. B142 og sydenden av B143 var to brede mørke bånd, nordenden av B143 var et smalt, nokså veldefinert bånd. De to båndene i B143 var forbundet med et større utblåst område av mørk tåke, noe som gav B143 en U-fasong. 74x (komakorrektor var enda ikke satt i på disse to objektene).

 

NGC 869 og 884, Dobbelthopen i Perseus: Disse var lett synlige med det blotte øyet. De ble observert i teleskopet ved 85x. Grunnet den mørke himmelen ble den noe svakere populasjonen av stjerner veldig fremtredende, i tillegg til de sterkeste stjernene.

 

Abell 262, galaksehop i Andromeda (grenser mot Triangulum): Begynte med 85x til søkeformål, gikk opp til 188x og 250x. Utforskningen og loggingen av hopen ble gjort ved sistnevnte forstørrelse. Kjerneområdet bestod av NGC 708, samt 703, 704 og 705 som lå kloss ved på vestsiden, i en bue. NGC 708 var klart størst og elliptisk og hadde moderat lyskonsentrasjon mot midten. 705 lå mellom 703 og 704. Disse tre hadde lignende lysstyrke, og hadde alle svake små kjernepartier. 705 virket muligens mer avlang. 709 litt nord for nevnte gruppe hadde mindre utstrekning. 710 på den motsatte siden av gruppen var en mer utblåst glød uten kjernepari. NGC 700, vest for 704, var en meget svak rund glød, som kom og gikk. Svake stjerner i nærheten forstyrret, men rikelig bruk av sidesyn stadfestet den. Intet synlig kjerneparti. Rett ved, nord-vest for 700 befant MCG +6-5-24 seg. Med sidesyn og bikking synes undertegnede i øyeblikk å ha sett en ytterst svak glød som forflyttet seg over feltet, totalt uten sentral konsentrasjon. NGC 714, øst-nord-øst for 708, hadde en lysere kjerne enn noen av de øvrige var langstrakt og flat (lentikulær). Den ble faktisk funnet tilfeldig da vi rotet i feltet. NGC 717 litt videre øst var også grei å se, og noe avlang, men hadde ikke kjernepartiet til 714. Beveget oss så til vestsiden av hopen: IC 1732 var avlang, nærmest flat. Den virket å ha to klumper eller ujevnheter, men dette kan ha vært overlagrede stjerner. UGC 1319 litt øst-nord-øst for IC 1732 var en avlang tåkeflekk uten noen konsentrasjon. Til slutt; NGC 679 helt i vest-sydvestkanten av Abell 262 var en etter forholdene sterk, rund (eller avrund) galakse med veldig kompakt, stellar kjerne. Den avtok ut mot kanten. Den synlige utstrekningen lignet utstrekningen til galaksene i hopens kjerneparti.

 

NGC 6781, planetarisk tåke i Aquila: Ved 188x og med UHC filter var den formet som et tykt komethode med antydning til begynnende hale. Aksen til denne strukturen var grovt sett nord-syd. Ringform antydet, hvor ringen gikk som en halvsirkel langs sørsiden. Det var en god del ujevnheter innenfor tåkens rand. Nordranden var diffus.

 

M27, Dumbjelletåken, planetarisk tåke i Vulpecula: Ved 120x og med OIII-filter var den svær, lyssterk, kontrastrik og strukturert. Utenom de store, utstrakte klumpene hvor lysintensiteten var høyest, var også de svakere ytre delene langs den andre aksen meget fremtredende. Randen til disse delene var lysere enn innsiden, som gav inntrykk av to bobler med lavere innvendig overflatelysstyrke. Dette var tydeligst på sydsiden. Videre var det på vest-nord-vest siden av tåken et lite mørkt "hakk" som gikk inn fra utsiden. Uten filter, ble også hele rugbyball-formen sett fint, men de indre variasjonene i lysstyrke var mer dempet, og tåken hadde et jevnere utseende. Selvsagt var langt flere stjerner å se, inkludert tåkens sentralstjerne - eller i det minste sentrale den blå stjernen som sees på bilder, enten den er den ekte sentralstjernen eller ikke.

 

NGC 6905, planetarisk tåke i Delphinus: Denne runde skiven var ujevn, med lysere og mørkere områder. Var lysest i randen, og hadde to diametralt motsatte lysere klumper. 250x, med UHC-filter.

 

Vi avsluttet rundt 00.15 da skyer kom drivende nordfra.

torsdag 17. september 2009

Nå er vi igang


Dette kommer vel lit sent, men nå er vi igang med sesongen. Den første september kom asteroidene i gang, lit forsiktig, det er lit for lyst så tidlig på kvelden ennå. De fikk imidlertid en forsmak på hvordan gallileoskopet virker og de forsøkte ivrig å forkusere på gjenstander og hus. "Men bildet er da opp ned " var kommentarene til enkelte.
Forøvrig var vi igang med observasjoner på Byhaugen i går kveld 16 sept. Været spiller ikke på lag, desverre, men det er en begynnelse. Etter at jeg kom hjem kl. 23:45 MÅTTE jeg bare prøve min 16 tommer. Himmelen var klar dog med en god del dis, i periopder. Peilet meg først inn på M13 i herkules Den ser da ut som en krabbe eller kansje restene av en liten galakse? Jeg kunne lett se enkeltstjerner, men det var lit for mye dis i atmosfæren. M33 var nesten usynlig, den var bare en svak grå dis. Heller ikke M15 eller M92 var særlig imponerende. M81 og M82 var godt synlig en stund, men noe struktur var det ikke mulig å se. Det var for mye strølys fra Stavanger og Bryne.
Etter hvert ble det for mye dis og enkelte skyer drev også inn fra nordvest. Det virket så lovende til å begynne med, men ak, det er bare slik det er her. Jeg pakket sammen kl. 00:40.