lørdag 26. april 2008

Planetarium på Vitensenteret i Sandnes

Nå har vi vert ei uke + overtid i Sandnes for å lære å bruke det nye planetariet, som åpner 22 mai.

Noen av oss har vært i det gamle planetariet, det var meningen at vi skulle bruke det også, noen få fikk opplæring i å bruke det, men det ble aldri brukt av SAF. Det frista liksom ikke. Jeg skulle tro at det blir bedre denne gangen! Dette her kan måle seg med planetariet i Tromsø, bortsett fra at det drives av universitetet, og, hvis ryktene er sanne, så er det stengt på grunn av nedskjæringer.

La meg begynne på begynnelsen, her er det stoler! Og de går til og med an å vippe bakover, noe som er en stor fordel når du ser opp.

Det er ei hel-kule utvendig, men det er et dekk inni, sånn at det blir ei halvkule. Siden diameter nå er 8 meter, så blir det mye mer naturtro gjengivelse enn før, det er den virkelig store forskjellen.

Stjernehimmelen i et planetarium blir nok aldri som ute om natta med klar himmel, men gjengivelsen er likevel så god at jeg har ikke noe problem med å kjenne igjen stjernebildene nesten med det samme.

I tillegg til stjernehimmelen har vi "det vanlige", sola, månen og planetene. Disse objektene har hver sin prosjektor, sånn at f.eks. kan du vise at sola ikke bare beveger seg nordover og sydover, men også øst og vest i forhold til middelsola. Månen viser ansiktet sitt! Og fase, selvfølgelig, dessuten at månebanen heller noe på ekliptikken.
Her er prosjektorer for kompassretningene, Melkeveien, stjernebildene og himmel-koordinater både ekvator og ekliptikkens. Det er også bevegelige kvadranter som man kan måle posisjoner med.

Her er også videokanoner som er samkjørte så de dekker hele kula. Du kan vise planetariefilmer på hele kula, det er kjøpt inn noen sånne. Bilder og videoer kan også vises på kuleflaten, som regel som slideshow.

Både planetariumsprosjektoren og videosystemet er datastyrt. Videosystemet har 5 prosjektører og 7 datamaskiner, og det er ikke akkurat pentium vi snakker om her. Planetariums prosjektoren har en styrekonsoll og en dataskjerm. Dermed kan mange ting demonstreres fordi datamaskinen er med og styrer prosjektøren, f.eks kan du holde sola på meridianen for å vise hvordan den flytter seg sørover og nordover med årstidene. Du kan legge inn banekoordinatene, så kan du vise kometer og hva det skulle være. Planetariumsprosjektoren klarer ikke meteorer og satelitter, men vi kan bare gjøre sånn som vi gjorde før, så klarer vi det og.

Begge systemene kan samkjøres så videokanonen kan vise ting på kuppelen sammen med planetariumsprosjektøren! Videosystemet kan vise himmelekvator og ekliptikken, dette kan planetarieprosjektøren gjøre også, så det er ikke alltid nødvendig å bruke videosystemet til dette. Videosystemet kan også vise rutenett for ra/dec koordinatsystem og rutenett for ekliptikken, det klarer du ikke med en planetariumsprosjektor. Du får litt følelsen av å sitte inne i et bur, dog. Vi kan ta med oss egne bilder og sy sammen egne show, det er noe annet enn å bare kunne vise skreddersydde ting, for det skjer hele tiden nye ting, og vi har hele tiden nye ting vi ønsker å kunne vise, og da er det svært praktisk at vi kan snekre det sammen selv etter behov. Jeg har t.o.m klart å synkronisere bilder med stjernehimmelen, til og med vise at objektet beveger seg, ikke synkronisert med dato, men likevel skulle vi kunne demonstrere litt av hvert på denne måten.

Det er interessant å merke seg at vel kan videosystemet vise stjerner, men de er store og stygge og utflytende, så det er helt nødvendig med en planetariumsprosjektør for å vise stjernehimmelen på en kuppel. Oppløsningsevnen for videosystem må bli vesentlig bedre før det kan bli aktuelt med helt digitale planetarier.

En høyst interessant uke har det vært, det er bare å glede seg til at planetariet åpner og kan tas i bruk.
Brumle

tirsdag 15. april 2008

M3 med Meade ETX-70

I dag skulle studentene fra astronomikurset på UiS komme til Byhaugen for å få undervisning på teleskopene, og om mulig få se et par objekter også. Ved sånne anledninger pleier jeg gjerne å sette opp en Meade ETX-70 som SAF kjøpte på Lidl for et par år siden, det er jo et bra begynner teleskop. Da blir det ikke bare fokusert på store og kostbare teleskoper.

Trym og Gaute var også med, og Trym stilte med en 10" på tysk montering. Det ble litt data problemer, så det ble ikke så mye det teleskopet ble brukt. Etter det jeg hører, så var det Vista som lagde problemer igjen.

Nå var det meldt bra vær, men det var overskyet til å begynne med, så det så dårlig ut. Det var dog gløtt av klar himmel uti havet, så det ble til at vi så det an utover kvelden. Det ble gliper i skydekket så vi fikk sett litt på Månen, Mars og Saturn. Utpå kvelden klarnet det opp, så vi hadde så og si klar himmel, det var dog endel skydotter og slørskyer igjen, så optimale forhold var det ikke, men vi fikk da gjort jobben. Det er halvmåne, og det er noen skyer som reflekterer gatelysene, så det blir litt mye bakgrunnslys, men dette kunne vært litt enklere hadde himmelen vert helt mørk. Det går fint an å se M3 med ETX-70 en, men teleskopet er nok for lite til at vi klaer å løse den opp.

Mens vi sto og ventet på at Per skulle stille teleskopet på et objekt, kom det en ganske kraftig satelitt over, så klassen fikk med seg nesten alle typer himmelobjekter denne kvelden, og spesielt skille satelitter fra "stella norwegian", "fenomenet" er ganske vanlig her.

Mens Per, Henning og studentene holder på med sitt, så vil jeg finne ut om ETX-70 en vår klarer å finne M3. Det er en på NAS lista som sliter litt med sin ETX-70, så jeg ville prøve å finne et heller svakt objekt med vår ETX-70. Jeg kjører den vanlige oppstillings prosedyren. For om mulig å stabilisere stativet litt, leter jeg etter noe tungt å belaste det med, og låner skrustikka fra observatoriet. Når jeg så skal vatre opp stativet, så blir tauet slakt, men jeg bruker en liten strekkfisk, så da kan jeg stramme tauet akkurat som jeg vil. Bruker ikke noe vater utenom bløra på stativet. Monterer så teleskopet. Jeg bruker 20mm okularet, retter teleskopet mot Polaris, fokuserer og låser az-aksen. Sikter teleskopet sånn noenlunde i vater og låser elevasjon. Setter på teleskopet og angir dato og klokke, Arcturus og Capella blir så brukt for alignment.

Før jeg begynner å leite etter M3, så vil jeg teste goto med å finne Cor Caroli. Den kommer i feltet, men ikke helt i senter, så jeg holder inne enter i tre sekunder, sentrerer stjernen og trykker enter igjen. Dette finstiller goto, så det blir bedre presisjon for å finne objekter i nærheten.

Jeg prøver så M3, jeg har fortsatt 20mm okularet i, og jeg finner M3 i feltet etter å ha sett noen minutter, den er som en svak liten utydelig flekk, her hjelper det nok at jeg har endel observasjonserfaring fra før, sidesynet var nok til god hjelp. Jeg skifter til 12,5 mm okularet, og jeg ser ingen ting. Flytter meg litt rundt med knappene, og ser fort at her er jeg ute av fokus, okularene er ikke særlig parfokale. Det er ikke noe særlig å forsøke å fokusere på M3, så jeg går tilbake til Cor Caroli og fokuserer der. Bruker 20 mm når jeg flytter tilbake, men nå rører jeg ikke fokus, jeg vil jo at det skal passe til 12,5 okularer. Når M3 er sentrert, så setter jeg i 12,5 okularet, og M3 ser nå ut som en liten diffus flekk.

Prøver å gå enda lenger med forstørrelsen ved å skifte til 9,7 mm okularet, men det også må fokuseres. Folk begynner å dra hjem nå, så jeg må bare prøve å fokusere det så best jeg kan,
men jeg ser ikke noe. Måtte nok opp igjen til Cor Caroli en gang til, men nå er det på tide å ta kveld.

Goto på ETX-70 er ikke borte vekk

Brumle

søndag 6. april 2008

Dugnad




Vi var på Byhaugen på lørdag. Vi skal gjøre noen endringer på skyvetaket. "Alt" skal nordover slik at sørhimmelen blir mer synlig. Terje, Gaute, Bjarte, Reidar. Sigmund og Hans. Også Tommy kom innom og strøk beis på noen veggbord som manglet behandling. Vi støpte fundament til stolpene som skal holde skinnene der løpehjulene skal gå. Under faglig ledelse av Reidar kom vi igang med sement og stein. Sigmund stod for sementblandingen mens de andre stod for "faglig" rettledning og kommentarer. En vellykket seanse.