fredag 21. desember 2007

Obs. rapport Byhaugen 20 des 2007

Etter et par dager med skyet vær, klarnet det opp, og da benyttet jeg anledningen til å teste kameraet mitt på Månen og Mars, samt å prøve å finne ut hvor svake objekter jeg kan ta bilde av.

Lagde en serie av Månen, og dark frame og flat field uten å endre innstillinger. Lagde flat field ved å lyse opp et hvitt papir med ei sol vi hadde liggende. Ettersom objektet var månen, måtte jeg bruke såpass mye lys.







Månen fra Byhaugen 20 des 2007 17:28 UT. Meade 14" LX200, webkamera i primærfokus. Bildet er sånn omtrent midt i Mare Tranquilitatis. Stakket 20 bilder med Registax4. Klikk på bildet for stor versjon.



Månen er såpass lyssterk at jeg måtte finne et kartongark jeg hadde, og blende av omtrent halvparten av åpningen.

Prøvde meg på Andromeda galaksen, men den er for svak, det skal litt lys til før dette kameraet klarer det. HD4727 klarte den ikke, ikke Mirak heller. Mirfak ( alfa Persei ) klarte den heller ikke.

Fant ut at programmet hadde hengt, fikk inn Deneb etter fokusering, den var skikkelig ute også. Nå klarer den Mirfak og Mirak fint. Ikke HD4727, passet på fokusering og sentrering. Ser ut som om grensa går mellom mag 3 og 4 et sted. Castor tok jeg bilde av mandag.












StjerneVisuell mag.synlig
Deneb1,25X
Castor1,58X
Mirfak1,82X
Mirak2,06X
Castor B3,7X
HD47274,54


Det var litt problemer med at det dugget i dag. Hartmann masken måtte brukes ofte, så det ble ikke til at jeg satte på dugghetta. Når dugghetta skal av eller på, så må det brukes såpass krefter at teleskopet kommer ut av stilling, så det blir problemer med goto etterpå. Måtte polar-aligne på nytt. Måtte bare sjekke korrektorplata for dugg ofte, og få det vekk med føneren.



Det ble litt bale å finne objektene når jeg ikke kunne bruke vinkelprisme, men jeg fant ut at jeg kunne sette astro-kameraet i vinkelprisme, da kunne jeg fint veksle mellom det og 40 mm okularet, fokuserer bare med å flytte okularet ut og inn i vinkelprisme. Uansett, hvis kameraet må ut og inn av holderen, så må fokus sjekkes etterpå, tror ikke det er nødvendig med Hartmann maska da. Skulle hatt en søkekikkert som ga såpass forstørrelse at kameraet treffer objektet, kanskje når 10x70 dukker opp?

Prosessering



Lurer på om jeg har skjønt hva et flat field bilde er. Månen ble ganske rar da jeg brukte det flatfield bildet jeg hadde tatt, det kan hende jeg har fått et flatt felt, men med feil farge. Prøver å ta et bilde av en skumringshimmel neste gang. Når jeg ikke bruker flatfield bildet jeg laget, så går det bedre, råbilder virker kornete, og de har noen svarte flekker, som kommer fra kameraet. Resultatet er langt mindre kornet, og flekkene er stort sett borte.

Lagde en serie med bilder av Mars, og en video av Mars også. Da disse ble stacket ( uten darkframe/flatfield ) så virket det som om det som var laget av bildeserien ga et bedre resultat, de var jo dobbelt så store.
Det er ikke så veldig samsvar mellom den tutorialen jeg fant på nettet og Registax, kanskje jeg har en nyere versjon, men prosedyren grovt sett er jo den samme.







Mars fra Byhaugen 20 des 2007 21:05 UT Meade 14" LX200, webkamera i primærfokus. Stakket 100 bilder med Registax4


Brumle

onsdag 19. desember 2007

Observasjonsrapport fra Byhaugen 17/12

Teste nytt astrokamera

Kom på Byhaugen mandag 17 omtrent 23:30, det hadde vert klar himmel hele kvelden, men straks taket var åpnet så skyet det over. Lett kommer, lett går, tenkte jeg, og litt over midnatt, så åpnet det seg såpass at det gikk an å rette inn Henrietta og sette i gang. Innrettingen gikk helt greit, bortsett fra at hun ville bruke Betelgeuse til å rettes inn etter, og den var da bakom taket. Pil opp nederst på håndkontrolleren fikk henne til å forsøke Aldebaran i stedet, og den var fremme. Henrietta fant nå Mars og andre objekter i nærheten med god nøyaktighet, objektet var stort sett innafor feltet til 40mm okularet.

Kameraet brukes i primærfokus. Fokus skal havne noe lenger inne i kameraet enn det som er vanlig med okularer, derfor tok jeg vekk vinkelspeilet.

Ledningen var lang nok, jeg satte et bord helt inn til søyla, sånn at det skulle bli kortest mulig. Vær obs på at ledningen kan strekkes når du går til et nytt objekt med goto.

Det var en rød skygge på bildet, det sto en LED inne i kameraet og SKINTE SOM EN SOL! Den lysdioden må vekk! Vurderer å kappe en print-bane, da dette nok er enklere enn å lodde ut en overflatemontert lysdiode.

Tirsdag: Kappet en bane som så ut som den kom fra lysdioden. Bildet ble svart, mens lysdioden lyste videre. Kappa en bane til, lysdioden lyser fortsatt. Kappa en tredje bane på motsatt side av lysdioden, nå slukna den endelig, men skjermen er like svart. Lodda over de to første bruddene med en ledning, nå kom det heldigvis liv i bildet igjen. Dette er ikke noe for svake sjeler.

Sleit litt med å finne fokus. Tok av vinkelprisme og sett 40mm okular på finfokuser, slik at det sporet som er dreid inn er noen millimeter utenfor finfokuser. Sett alltid finfokuser sånn omtrent på midten når du stiller fokus på teleskopet. Det er mulig jeg ikke fant fokus skikkelig, trenger en Hartmann-maske.
Onsdag: Laget en Hartmann-maske nå i kveld.
Det var ikke helt enkelt å finne objektet, det hjalp å justere siktekikkert, men kameraet måtte vekk, og objektet stilles midt i okularet. Når jeg brukte søkekikkert så kjørte jeg gjerne med speed=16x, når jeg skulle sentrere objektet i 40mm okularet brukte jeg speed=8x og når jeg skulle sentrere objektet i senter på bildet fra kameraet brukte jeg speed=2x. Retningene ble riktig når jeg snudde håndkontrolleren opp ned.

Mars ble endel overeksponert til jeg klikket “advanced” og øverst var det valg “50Hz”, “60Hz” og “outdoor”, det kom seg straks jeg valgte “outdoor”. Hvis det sto kryss i auto for eksponering, så ble det overeksponert.

Sveivetaket går nå fint, men vinsjen sliter litt da den er litt skeiv.

Å sette opp teleskopet går nå greit. Regner med at når Polaris skal sentreres, så mener den at Polaris skal sentreres. Brukte justeringsskruene for RA og DEC til å sentrere Polaris, kanskje det var piltastene på håndkontrolleren som skulle vært brukt. Det virket ikke som det var gjort feil noe sted, objektene ble funnet med god nøyaktighet.

Brukte Mars som test-objekt, fordi den er så lyssterk, månen var dekket av skyer. Castor fordi jeg ville teste oppløsninga ved å se om den klarte å splitte Castor, det var god klaring mellom komponentene.

De som hadde brukt Henrietta sist, hadde glemt å ta av dugg-hetta og sette på dekselet foran, det ser ut som korrektorplata har blitt litt støvete.

Brumle



To av bildene som ble tatt den kvelden, de er ikke prosessert på noen måte.






Mars Klikk på bildet for større bilde





Castor Klikk på bildet for større bilde.

onsdag 12. desember 2007

Julemøtet














Det ble fullt hus på Byhaugen i kveld, med massevis av stearinlys og julepynt. Og grøt var det et lass av og det som hørte til. Tor Anton holdt tale og spilte gitar. Han fikk oss til å synge Musevisa, så vi kom riktig i god julestemning. Foredragsholderen hadde et meget langt akademisk kvarter før han kom, da ble det klappet og han konkluderte at nå kunne det bli jul i år også. Som vanlig med Per var det vel verdt å vente på hans ankomst med det 'Det trettende tegnet i dyrekretsen'. Vi skulle da få se at det ikke var 12 stjernetegn, men enda ett, nemlig Ophiochus, helbredelsen Gud. Tegnet var plassert mellom Skorpionen og Skytten. Per tok oss gjennom en serie med bilder av stjernehimmelen slik de nå engang så ut 'ovenfra' og ned og vi fikk se mange tegn som ikke lenger er å finne i dag eller som hadde endret seg i tidens løp. Tusen takk for en fin kveld!
God Jul & Godt Nytt År!

mandag 3. desember 2007

Astro-Nytt: Lenge ettersøkte tenåringsgalakser endelig funnet (30.11.2007)

Forskerne har lett i snart 30 år etter galaksenes byggesteiner, og nå er de sannsynligvis blitt oppdaget.

Oppdagelsen er gjort med ESO's 8 meter store Very Large Telescope i Chile. Teleskopet har stirret på samme sted på himmelen i en periode tilsvarende like lenge som hver natt i to uker, og dermed oppdaget ekstremt svakt lys fra unge tenåringsgalakser milliarder av lysår unna. Forskerne tror at dette er byggesteinene til vanlige galakser som vårt eget Melkeveisystem.

Hele saken kan leses her:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/galakser_1107/

----------
Meldingen er sendt ut på epost-listen astro-info@astro.uio.no
Du kan melde deg av listen eller gjøre endringer ved å gå inn på:
http://astro-lists.uio.no/mailman/listinfo/astro-info@astro.uio.no