tirsdag 27. november 2007

Universets mørke sider

Per holder foredrag på UiS, rom C 101
torsdag 29. november kl. 14:15
Beskrivelse: Verden slik vi kjenner den, er sammensatt av atomer. Disse består igjen av lektrisk ladede partikler, elektroner og protoner. Denne materien vekselvirker med lys og annen elektromagnetisk stråling. Vi kan observere den i form av stjerner og gasskyer når vi skuer utover i rommet og bakover i tiden. Det finnes imidlertid et voksende antall astronomiske observasjoner som tyder på at den vanlige materien bare utgjør en liten del av den samlede massen i Universet. Det må finnes mengder av "mørk materie". Dette er altså stoff som bare gir seg tilkjenne ved sin gravitasjonsvirkning. I seminaret presenteres noen av de viktigste observasjonene som peker mot eksistensen av denne mørke materien. Man vil også komme inn på hvordan den kan passes inn i fysikken slik vi kjenner den fra laboratorier her på Jorden. Til nå ikke er funnet spor av den.

søndag 25. november 2007

NYTT LYSGLIMT MED SMELL

Var der noen som så og/eller hørte noe kl 02.31 i natt?
Jeg hadde akkurat lagt meg og lukket øynene da et kraftig lysglimt lyste opp rommet, etterfulgt av et smell. Det hørtes ut som en nyttårsbombe - med et drønn. Jeg stod opp for å se om der var røyk eller aktiviteter i området, om det kunne være naboen som hadde avfyrt en bombe, men nei.

Jeg bor i Sandal-/Lassa-området i Stavanger.

Terje

fredag 23. november 2007

17P Holmes

Den gode Holmes begynner nå virkelig å bli en utfordring med 10x70 - i alle fall i fullmåne. Hvor lenge hav vi glede av den, tro?

per amund

onsdag 21. november 2007

Astro-nytt: Ildkule over Sør-Norge (21.11.2007)

Mandag kveld, 19 november ca. kl. 20.56 for en svært kraftig ildkule over himmelen i Sør-Norge. Store områder ble helt opplyst og himmelen ble i et par sekunder blå selv om det var midt i nattemørket. En stund senere kunne deler av Vestlandet oppleve kraftig rumling eller dundring.

Hele saken kan leses her:
http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/ildkule_1107/

----------
Meldingen er sendt ut på epost-listen astro-info@astro.uio.no Du kan melde deg av listen eller gjøre endringer ved å gå inn på: http://astro-lists.uio.no/mailman/listinfo/astro-info@astro.uio.no

Hva rører seg i rommet?

Lenke til Stavanger Aftenblad, der Per svarte på spørsmål som leserne lurte på i går: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article549952.ece

tirsdag 20. november 2007

Kart til 17P/Holmes

Hubblesite.org publiserte endel bilder og informasjon på vedlagte lenke, så om du ikke har sett'n før, så spring ut og se om du får et gløtt på nattehimmelen: http://hubblesite.org/newscenter/archive/releases/2007/40/image/h/format/web/

Tur til Knaben / bolider

Hei ! Vi var en tur til Knaben i week-enden 9 til 11 november. Hadde med 16 tommeren. Nydelig Vær første kvelden, men dyrisk kaldt og mye vind. Kikket på komet 17P/Holmes med prismekikkert, 20x65. Den var fin å se på men vi utsatte riggingen av 16 tommeren til neste kveld, det skulle vi ikke ha gjort. Da var det overskya. Selv om vi ventet til kl 0400 neste morgen, var det tett med skyer. Var oppe kl 0930 neste dag og da var det nesten vindstille og klart ! SABOTASJE !
Mandag 19 nov. Styremøte i Stavanger. Et skarpt lysglimt ble observert ut vinduet. Da telefonen kimte ble det etterhvert klartat det dreide seg om en meteor/bolide. Bolidene er kraftigere enn vanlige meteorer. Når de treffer atmosfæren med stor fart lyser de kraftig opp og ofte eksploderer de i et kraftig lysglimt. På grunn av den store høyden dette skjer i kan de sees over store områder. I motsetning til hva enkelte hevder er dette ikke noe uvanlig forteelse. Fra Sverige hevdes det at det observeres et titalls bolider per år og til alle døgnets tider. De kraftigste kan sees om dagen, men det er mest spektakulært etter mørkets frembrudd. Vi har nettopp hatt en meteorskur. Den hadde sit maksimum på søndag 18 nov. men da var det overskya og regn, desverre.

Lysglimt på himmelen 19. november 2007

Jaja, det kom vel som bestilt til styremøtet. Her er en lenke til Stavanger Aftenblad, der det står litt mer + debatt: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article549801.ece

søndag 18. november 2007

Obs. rapport, 17. november 2007

Bå Bratsberg med 15-tommers dobson. Grensemag. 5,5; Melkeveien klarere enn på den 13. november. Temperaturen var rundt frysepunktet og det var vindstille. Til stede: Birger Andresen og Eric A. Jensen.

Fra ca. kl. 22.10 observerte vi komet Holmes. Kometen hadde fått mer til hale. Den ble bredere i denne enden og forsvant diffust ut i bakgrunnen. Hodet var fortsatt veldefinert på forkanten. Bak fronten ble det mørkere, før det igjen lysnet nær kjernen og videre bak. Flere stjerner befant seg bakenfor kometen, Mirfak var dessuten rett ved. Ved 55x med 82-gradersokular spente kometen over ca. 1/3 av synsfeltet.

NGC 2126, åpen hop i Auriga: Denne lå kloss ved en ~6. mag. stjerne. Hopen var liten i utstrekning og godt avgrenset ved 55x. Den var ustrukturert og hadde middels stjernerikdom. Ved 120x ble ikke flere stjerner sett, men de ble bedre definert og separerte. To tette stjernepar ble sett i hopen.

IC 2149, planetarisk tåke i Auriga: Den ble funnet som stellar flekk ved 55x. Ved 160x hadde den en liten utstrekning, og var grønnlig i forhold til stjernene. Sentralstjerne sett med direktesyn, og tåkens utstrekning kom lettest til syne v/sidesyn.

NGC 1342, åpen hop i Perseus: Denne hopen viste ett spenn av stjernemagnituder, og var firkantet og avlang i øst-vest-retning. Den var uthult mot midten, godt avgrenset og hadde moderat stjernerikdom ved 55x.

M36, åpen hop i Auriga: Denne lyssterke hopen hadde flere lyse enkeltstjerne foruten en populasjon av svakere stjerner. Den var meget godt avgrenset og viste moderat konsentrasjon mot midten. Den hadde også 2-3 påfallende, stjernefattige hulrom som ble dannet av kantete kranser av lyse stjerner. 55x.

NGC 1931, refleksjonståke i Auriga: Tåken befant seg ca. 1 grad vest for M36. Ved 55x var den en liten tåke med høy overflatelysstyrke. Punktformig i midten, hvor det tydelig var en stjerne. Ved 120x viste det seg at dette var en gruppe av tre stjerner. I tillegg var svakere stjerner spredt utover tåken. Den avtok nokså jevnt i styrke mot kanten. Ved 160x var det tydelig flere enn de tre sentrale stjernene i tåken. De bidro til å gi den et kornete utseende. Den så ut til å være grovt sett mer langstrukket i øst-vest enn i nord-sør retning. UHC-filter gjorde bildet verre, lyset hadde tydeligvis liten emisjonskomponent.

NGC 2420, åpen hop i Gemini: Rik og godt avgrenset hop. Ved 120x var mange relativt svake stjerner å se. Noen armer av stjerner gikk ut fra den. Moderat sentral konsentrasjon. Nær sentrum var nesten utelukkende svake stjerner å se. En krans av lysere stjerner var lenger ute, især mot vest. Flest stjerner ble sett med sidesyn.

NGC 2392, planetarisk tåke i Gemini: Eskimotåken var strukturert ved 240x. Den hadde lys sentralstjerne og en ringlignende struktur var til stede i midten. Skiven som sådann var ujevn. Skiven avtok nokså jevnt mot kanten, der lysstyrken til slutt falt brått.
Rosettetåken i Monoceros: Denne ble observert ca. kl. 23.45. Den var blitt bedre siden et forsøk tidligere på kvelden. Tåken ble sett best ved 55x og med OIII-filter og fylte en stor del av feltet. Kantete og annulær i form, især nordre kant utgjorde et bredt, utblåst bånd som ble spesielt kraftig mot vest. Søndre, svakere del også sett. Tåken er imidlertid blitt observert vesentlig bedre med mørkere anledninger og høyere på himmelen.

Obs. rapport, 13. november 2007

På Bratsberg med 15-tommers dobson. Vi observerte fra ca. kl. 22.45, etter 25 minutter med snømåking. Temperaturen var -8 grader og det var vindstille. Det var disig og Melkeveien var marginal. Til stede: Eric A. Jensen, Birger Andresen, Brynjar Berg, Bjørn Willmann m. fl.

Komet 17/P Holmes: Kometen hadde utviklet seg videre. Kjernen var blitt mye svakere og kometen hadde fått mer hale. Den var mer diffus på baksiden. "Sjokkfronten" som buet seg rundt forkanten av hodet var blitt mer utpreget. Den tykke, lyse delen som gikk ut fra kjernen var blitt mer avlang, og pekte i samme retning som endene til fronten. Disse to endene, samt den lyse delen, gav sammen inntrykk av en gaffel med tre spisser. Ved 80x var kometen enorm og lyssterk. Nærmere inspeksjon av den kompakte, svake kjernen viste til og fra en smal utstikker av lav kontrast. Denne pekte også i haleretning. Kometen utgjorde imidlertid en lys bakgrunn som gjorde utstikkeren vanskelig å holde.

Ellers så vi M35 i Gemini og den kompakte hopen NGC 2158 rett ved siden av. Sistnevnte var bra oppløst ved (antakelig) 80x forstørrelse. Vi gikk også innom M37 i Auriga.

Mars varierte med seeingen, som var av moderat kvalitet. Ved 160x ble det sett et mørkt bånd på søndre del av skiven. Det var bredt og gikk i øst-vest-retning. Det var definitivt ikke Syrtis Major som ble sett.

fredag 16. november 2007

Nytt bilde av kometen


Da er det Jonny Ueland som har sendt inn et nytt bilde av kometen. Bilde er tatt med Olympus speilrefl. kamera eksponering 60 sek, med telelinse 150 mm. Takk skal du ha.

torsdag 15. november 2007

Observasjonskveld på Byhaugen 14.11.07

Så dukket det opp en onsdag med skikkelig klarvær. Både Annie og Henrietta ble tatt i bruk, pluss 10X70 til Per. Et selvfølgelig første-objekt var jo Komet Holmes som bare blir større og større i utstrekning. Den var faktisk finest i 10X70. Både M15, M57 og M82/M83 ble observert, de to første i både i Annie og i Henrietta. Så kom utfordringen - Uranus var synlig. Henrietta ble dirigert (GOTO fantastisk kjekt) mot planeten, og der var den nede i grøten i sørvest. I 330X oppviste den en fin blå skive, og flere av observatørene mente de kunne se Oberon og Titania. Uranus er i grunnen et sjeldent objekt å se på, så det var virkelig kjekt med et gjensyn med planeten. Deretter ble kikkerten dirigert mot Neptun, som lå enda lenger ned i grøten i sørvest. Vi fant den etter litt leting, og i 330X så oppviste den en skive, men det var dog det hele. Til slutt prøvde vi oss på Mars, som nå begynte å komme over tretoppene i øst. Den var lett å finne, men det var ingen overflatedetaljer å se kun en rødgul overflate. Litt skuffende. Men alt i alt var det en kjekk kveld med litt nye objekter å se på.

Thorbjørn

Bilder av komet 17p/Holmes

Det er Leif Magne Svendsen som deler 3 bilder med oss på nattestid, 200 mm, 18 mm og ca 80mm telezoom.


onsdag 14. november 2007

Husk Leonidene nå til helga

En viktig påminnelse fra Jonny:
Det er igjen den tiden på året der den viktigste meteor svermen er synlig (hvis været holder).
Natt til søndag og tidlig søndags morning vil denne svermen være på maksimum, men det kan også være litt aktivitet.
I dagene før og etter, men dere må vente til Leo står opp og det er etter 2300 tiden.

onsdag 7. november 2007

Obs. rapport, 04. november 2007

På Bratsberg med 15-tommers dobson. Himmelen noe disig, temperatur ca. 0 grader, lav bris. Til stede: Eric A. Jensen, Birger Andresen og senere Erlend Langsrud.

Komet 17/P Holmes: Ved 55x forstørrelse var det tydelig at kometen hadde vokst siden forrige observasjon (29. oktober) og skiven hadde i stor grad endret struktur. Der det før var en omtrent sirkelformet skive var nå østre kant veldig skarpt definert, mens den vestre var diffus og strukket utover. Det er tydeligvis denne diffuse delen som er i ferd med å utgjøre halen. Halen hadde altså samme synlige bredde som "hodet" eller skiven. Den var altså bred, men ikke lang sett fra vårt synspunkt. Kjernepartiet hadde avtatt betydelig i intensitet. Den lysere viften (innenfor skiven) som gikk ut fra kjernen pekte i samme retning som den diffuse utstrukne vestre delen, og hadde også avtatt i intensitet. Videre: I østre del innenfor skiven var et mørkt, krummet bånd - også sett ved tidligere anledninger - men tydeligere nå. Båndet krummet seg som en hestesko rundt kjernen og viftepartiet. Enda litt lenger øst for båndet ble det lysere igjen, helt ved den skarpe østre skivekanten. Kometen også observert ved 80x.

NGC 7000 (Nordamerika tåken), emisjonståke i Cygnus: Det har noe for seg å observere denne i større kikkerter. Det var definitivt brede, klumpete strukturer å se samt mørk tåke ved 55x og med OIII-filter. Forholdene var ikke optimale i den delen av himmelen, og tåken ville med fordel ha kunnet bli observert på en mørkere kveld.

tirsdag 6. november 2007

Obs. rapport, 26.10.2007

Obs. rapport, 26. oktober 2007

På Bratsberg med 15-tommer dobson. Forhold: Lyst pga. fullmåne. Det var mildt (10 grader), men med vind. Til stede: Birger Andresen, Eric A. Jensen, Per Jonny Bremseth, Brynjar Berg, Anne Berg, Karianne Berg. Observasjoner av komet 17/P Holmes fra litt etter kl. 21.00.

Kometen var ved 55x et bemerkelsesverdig syn. Den så ut som en ekstremt lyssterk og stor planetarisk tåke, men med gal farge: Den hadde gulskjær. Det lyse punktet av en kjerne var i midten, ut fra denne gik en lys, vifteformet tåkeklump mot vest. Ovennevnte befant seg innenfor en større sirkulær skive. Kometen hadde en overflatelysstyrke som ikke lignet noen ting. Videre var den (skiven) veldig skarpt definert mot bakgrunnen. Selve skiven, med unntak av kjerne og vifte, hadde relativt jevn overflatelysstyrke før den avtok brått mot bakgrunnen. Selve kanten var diffus, men diffusiviteten var over et -smalt- område. Etterhvert ble vi oppmerksomme på en mørkere ringformig struktur innenfor skiven. Denne var klar spesielt ved 80x forstørrelse. Ved nærmere ettersyn så vi også en ytre halo ca. 2,5x diameteren til kometskiven. Vi var nokså sikre på at denne var en del av kometen og ikke bare lysspredning fra teleskopet. Haloen er siden blitt bekreftet på bilder.

I alt, med unntak av at det strukturelt minnet om en planetarisk tåke, var ikke objektet som noe vi hadde sett før.

søndag 4. november 2007

Søkekikkert til Henriette

Vi gjorde et forsøk på å feste 5" refraktoren til Henriette, og vi fikk et solid og stødig feste, men Henriette ble for fremtung, hvis du ikke passer godt på, så detter den rett ned.
Jeg har tenkt ut et forslag til hvordan dette kan løses, så kan vi diskutere dette her, på Byhaugen og på Styremøtene.
Jeg tenker med at Akromaten er montert på sin egen søyle, med sin egen gaffel, og har sin egen styreboks. Når man så har fått riktig felt i Akromaten, så trykker man på en knapp, og Henriette går til samme posisjonen. Dette blir rene ildledningssystemet...
Vi vet pr. i dag ikke om Henriette kan fjernstyres på denne måten, men det går rykter om at det skal la seg gjøre, Xephem skal visstnok ha en sånn funksjon.
Ser for meg at vi kan bruke mange av komponentene til Titommeren, hva som skal skje med den er ikke avklart, men det later til at den kommer til å bli donert en eller annen institusjon som kan ha nytte av den, om ikke annet enn for å vise frem hva folk kan klare å snekre sammen selv. Dermed må vi lage en ny styreboks, men her har vi tegningene av Titommerens styresystem, og vi har gjort oss endel erfaringer med denne, sånn at neste versjon kommer til å bli bedre.
Vi trenger en ekvatorialmontering til Akromaten, og denne må kvalitetsmessig svare til Henriettes for at vi skal treffe skikkelig, regner jeg med. Kan den gamle oransje tyske monteringen brukes til dette? Jeg har et par likestrømsmotorer, men da må vi begynne på nytt igjen med styringen. Har vi råd til et par gode steppermotorer?
Deretter trenger vi å montere den et sted, det er ikke plass inne, så det må bli ute et sted. Da trenger vi bygge et eller annet slags tak over den, sånn at Akromaten kan stå på monteringen hele tiden. Hvis vi skal bære dette ut og inn blir den ikke brukt, for det kommer til å gå for mye tid med poloppstilling.
Ser fram til å diskutere dette med dere.
Vennlig hilsen
Brumle Postmann

torsdag 1. november 2007

Har vi vært heldige?

I et innlegg på NAS-epostlisten 31/10 skriver Ståle Kildahl at Meade har suspendert produksjonen av 14" (og 16") LX200R til slutten av 2008. Dette skal henge sammen med flytting av produksjonen ut av USA.

Når det gjelder bl. a. RCX-modellene, er produksjonen av disse suspendert på ubestemt tid på grunn av "ingeniørmessige og desigmessige svakheter".

Har vi vært heldige, eller ...?

per amund